Jeg jobber selv som psykolog for Onlinepsykologene, og jobber mye med panikkangst. Bruker som regel en kognitiv atferdsterapeutisk tilgang.
Jeg jobber systematisk med å ta vekk det vi kaller sikkerhetsatferd - den atferden som er myntet på å dempe eller kontrollere angsten.
Utgangspunktet for panikkangst er nemlig at det er en feiltolkning av normale kroppslige reaksjoner (feks pustebesvær, press i brystet, hyperventilering, svimmelhet, kvalme, osv). Disse feiltolkningene (feks "jeg kommer til å dø", "jeg kommer til å besvime", "jeg kommer til å miste kontroll") setter igjen i gang kroppens "alarmsystem", som gjør at de reaksjonene man i utgangspunktet er redd for, blir enda sterke. Veien til panikk blir kort.
Utfordringen fra et kognitiv atferdsterapeutisk ståsted feks ved å kontrollere pusten er:
Den forhindrer deg i å finne ut av hva som skjer dersom du ikke gjør det (altså at noe farlig vil skje, feks besvimelse, død, etc). Slik blir antagelsen om at angst er farlig, opprettholdt. Og når normale kroppslige reaksjoner igjen trigges, vil den samme tolkningen tre frem.
Hva hjelper?
Å systematisk "lene seg inn i" angsten, heller enn å rømme fra den eller forsøke å kontrollere den. Da kan man få de erfaringene man trenger for å være trygg. Når man kan møte angsten uten å "trygge seg" ved hjelp av sikkerhetsatferd, da er man i mål. Dette er ikke enkelt, og det er alltid hjelpsomt med god støtte fra dem man har rundt seg, og en erfaren behandler.
Jeg vil tro du kan få god hjelp av behandlere, og dersom du ikke har jobbet systematisk med å eliminere sikkerhetsatferd, vil jeg anbefale deg å prøve dette.
Holde pusten mot angst
i Helse
Skrevet
Hei,
Jeg jobber selv som psykolog for Onlinepsykologene, og jobber mye med panikkangst. Bruker som regel en kognitiv atferdsterapeutisk tilgang.
Jeg jobber systematisk med å ta vekk det vi kaller sikkerhetsatferd - den atferden som er myntet på å dempe eller kontrollere angsten.
Utgangspunktet for panikkangst er nemlig at det er en feiltolkning av normale kroppslige reaksjoner (feks pustebesvær, press i brystet, hyperventilering, svimmelhet, kvalme, osv). Disse feiltolkningene (feks "jeg kommer til å dø", "jeg kommer til å besvime", "jeg kommer til å miste kontroll") setter igjen i gang kroppens "alarmsystem", som gjør at de reaksjonene man i utgangspunktet er redd for, blir enda sterke. Veien til panikk blir kort.
Utfordringen fra et kognitiv atferdsterapeutisk ståsted feks ved å kontrollere pusten er:
Den forhindrer deg i å finne ut av hva som skjer dersom du ikke gjør det (altså at noe farlig vil skje, feks besvimelse, død, etc). Slik blir antagelsen om at angst er farlig, opprettholdt. Og når normale kroppslige reaksjoner igjen trigges, vil den samme tolkningen tre frem.
Hva hjelper?
Å systematisk "lene seg inn i" angsten, heller enn å rømme fra den eller forsøke å kontrollere den. Da kan man få de erfaringene man trenger for å være trygg. Når man kan møte angsten uten å "trygge seg" ved hjelp av sikkerhetsatferd, da er man i mål. Dette er ikke enkelt, og det er alltid hjelpsomt med god støtte fra dem man har rundt seg, og en erfaren behandler.
Jeg vil tro du kan få god hjelp av behandlere, og dersom du ikke har jobbet systematisk med å eliminere sikkerhetsatferd, vil jeg anbefale deg å prøve dette.
Lykke til!