Helge Mohn Skåtun

 

Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg!

 

Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber.

 

Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene.

 

Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube.

 

Jepp! 9km rett til værs er over toppen på Mt Everest. Ganske mye interessant vær mellom havflaten og 9km!

 

Kube er for øvrig en forenkling av hvordan modellen representerer den fysiske verden. Men å forklare sfæriske grid i denne typen artikkel krever helt eksepsjonelt pedagogiske evner. Oppløsningen tilsvarer ca 9 km, så da er det like greit å kalle det (flatklemt) boks med grunnflate 9x9 km.

 

Å strekke et grid med kvadrater av fast størrelse fra ekvator til polene går for øvrig ikke opp... det blir som å brette ut en rund globus på et flatt bord. Derfor må man finne på andre konstruksjoner, som f.eks. et sfæriske grid.

Det er nok bedre vertikal oppløsning enn 9 km, ja, dette er en "glipp" fra journalisten antar jeg. Jeg vet ikke hva den vertikale oppløsningen er i dag, og dom de bruker høyde eller trykk som vertikalkoordinat, men jeg vil tippe de har mellom 30 og 100 lag på de nederste 10 km.