LtGlahn

> Heldigvis finnes det teknologi som sørger for at informasjon ikke kan endres og som

> krypterer den slik at den er uforståelig for uvedkommende.

Du trenger IKKE blockchain for å kryptere informasjon ("uforståelig for uvedkommende") før du f.eks. lagrer og deler den i skytjenester.

Blokkkjede KAN være en grei løsning for brukscaset "sikre at ingen tukler med transaksjonskjeden", men jeg vil tro det er minst like greit å løse dette problemet med sjekksummer og kryptering.

Som Spoki0 sier, det er ingen som hindrer deg i å tukle med din egen blokkjede. Og den eneste måten jeg kan hindre min svikefulle skytjeneste-leverandør fra å tukle med blokkjeden min er enten ved at jeg har lokalt lagret en ekstra kopi jeg kan sjekke mot, eller med krypotografisk signering av kjeden. Hvorfor skal kryptografisk signering av en blokkjede være et magisk mye bedre middel enn for eksempel sjekksum + kryptografisk signering? Såfremt dette med "kjede" og "rekkefølge" er utrolig viktig for deg så KAN DET HENDE at blockchain har et fortrinn, men det slettes ikke opplagt. For de fleste tilfeller vil jeg tro blokkjeder kun tilfører forvirring og økt kompleksitet uten at ting blir løst bedre.

Dette stemmer vel ikkje:

"De kjøres alle fra samme starttilstand, men man endrer litt på betingelser man er usikre på hvordan vil utvikle seg." ?

 

Usikkerheita i modellen og observasjonane er og teke med i analysen (starttilstand) og difor finnast det fleire starttilstand. Tidlegare var det kun ein starttilstand (singulære vektorer), men med den nye EDA, så er det ikkje slik lengre.

 

OPPDATERING: Kikka i Newsletter til ECMWF som det er oversett frå i artikkelen: https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2019/18821-newsletter-no-158-winter-201819.pdf og ser at det faktisk enno er brukt litt av Singulære vektorer i høgoppløyst varselet.

 

ECMWF gjør vel begge deler.

Den aller, aller mest høyoppløselige varselet som en singulær vektor, dvs en og kun en modellberegning med ett og kun ett fasitsvar.

Klynge-varselet består av 50 singulære vektorer hvor utgangstilstanden - evt tidsutviklingen de første par døgnene - pertuberes. Vi er hele tiden innafor usikkerheten til observasjonene. Når disse singulære vektorene får regna ferdig får vi 50 ulike svar. Oppløsningen er typisk det som var operasjonell "mest høyoppløselig" for et par år siden. (Det sier veldig mye om utvikling av regnekraft: Det vi klarte å kjøre som en - 1 - modell for noen år siden kjører nå som 50 parallelle modeller).

Dermed har du to helt ulike produkter:

- Den mest presise modellen gir deg værutvikling med svært høy presisjon, men dette varselet har ingen informasjon om usikkerhet. Verdien er størst de nærmeste dagene, deretter blir det mer og mer sannsynlig at andre løsninger kan dominere.

- Klyngevarselet tilfører liten verdi de nærmeste dagene - da har du sjelden noen spredning av betydning mellom modellene; forskjellene må få vokse seg litt større først. Men etter noen dager gir spredningen i klynge-varselet god informasjon om hvordan ulike løsninger fordeler seg. Dermed kan du finne ut slike ting som at joda, det er stor spredning på løsningene, men for Norges del så innebærer de fleste løsningene at vi har østlige vinder med tilførsel av varmluft neste helg. Eller motsatt, her er lavtrykk og høytrykk spredt i alle retninger, så nå kan vi snakke om 30% sannsynligheter for ditt og datt tirsdag i neste uke.

Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg!

 

Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber.

 

Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene.

Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube.

 

Jepp! 9km rett til værs er over toppen på Mt Everest. Ganske mye interessant vær mellom havflaten og 9km!

Kube er for øvrig en forenkling av hvordan modellen representerer den fysiske verden. Men å forklare sfæriske grid i denne typen artikkel krever helt eksepsjonelt pedagogiske evner. Oppløsningen tilsvarer ca 9 km, så da er det like greit å kalle det (flatklemt) boks med grunnflate 9x9 km.

Å strekke et grid med kvadrater av fast størrelse fra ekvator til polene går for øvrig ikke opp... det blir som å brette ut en rund globus på et flatt bord. Derfor må man finne på andre konstruksjoner, som f.eks. et sfæriske grid.

Jeg er imponert over hvor små, spissfindige fliser du gidder spikke for å opprettholde skillet mellom microsoft og fri programvare.

Github.com er trolig den største samlingen av åpen kildekode i universet. Men neida,

Det er _misvisende_ å kalle et kjøp av GitHub et kjøp av verdens største friprog-lagringstjeneste.

 

Fordi...

De har ikke kjøpt samlingen

 

Nei, men de kjøpte tjenesten der samlingen ligger og nå drifter de denne tjenesten. Microsoft drifter altså infrastrukturen og tjenesten for den største samlingen av åpen kildekode i universet. Det er altså ikke feil å si at microsoft har kjøpt verdens største friprog-tjeneste.

For the record, så jeg slipper stråmenn: Jeg tiltror ikke microsoft et fnugg av idealisme, kun rene kommersielle hensyn. Akkurat nå tilsier kommersielle hensyn at det er lurt med en blanding av åpen og lukket kildekode i deres forretningsmodell og økosystem.

De store teknologigigantene anvender open source på nye og interessante måter i sine økosystem og forretningsmodeller. Spesielt når vi snakker om nye, kule måter for å spinne opp ting i skyen, eller utnytte skyen på andre måter. Det klassiske, nesten religiøst begrunnede skillet mellom fri programvare og "fysj-kommersielt" passer rett og slett ikke i 2019, men hører til den gang M$oft fremdeles kalte Linux for djevelens verk.

On-topic: I dette perspektivet virker det helt hinsidig bakstreversk å terge CERN med krav om 1000 prosent økte lisenskostnader. En ting er at CERN har økonomi til å betale. Men hvis det var noen kunde som var troendes til å kaste M$oft på dør og sette opp sitt eget basert på FOSS så var det jo CERN.

 

Der kan jeg med sikkerhet si at du ikke kjenner Microsoft rett. Microsoft har hatt et stort fokus på open source i lang tid (og senest i fjor kjøpte opp den største open source lagringstjenesten i verden; GitHub). De har også snakket om å gjøre selveste Windows open source, men har ikke lyktes i å løse utfordringen som den tapte inntekten fra windows-lisensen vil gi dem.

GitHub er ikke fri programvare. Det er du som ikke kjenner Simen1 rett.

Ikke vet du forskjellen på fri programvare og freeware heller.

Velg stråmennene dine med større omhu, han påstår ikke at koden til github-systemet er open source. (Selv om grunnteknologien git er det).

Men jeg blir overrasket om det finnes en større _*samling*_ av open source kildekode enn innholdet på github. Helt riktig å kalle det "verdens største open source lagringstjeneste". Så vidt jeg vet.

Ville noen av dere lånt ut bilen din i 30 minutter til en kis utenfor Rema-1000 for en hundrelapp?

 

Dersom det ikke var min bil, men jeg kunne få en bil "on demand" ; da snakker vi framtidens kollektivløsning. Volvo prater litt i de baner. Da er det ett firma som eier bilen, og sørger for vedlikehold, reparasjoner, vask, etc.

 

Men bil-deling av privatbiler tror jeg er svært lite sannsynlig.

 

Bildeling av privatbiler finnes allerede. F.eks. nabobil.no

Google har (i hvert fall tidligere) satset relativt tungt på "google apps for education". GAFE tilbyr lettvint administrasjon av konto, pluss en del spesialfunksjoner som innlevering av oppgaver, elev-lærer dialog etc. Mesteparten av GAFE er helt vanlige googletjenester (docs, sheets, slides, gmail ....), men med visse restriksjoner. Epost er f.eks begrenset til intern bruk i skolen.

Trondheim kommune bruker denne tungt i grunnskolen, og det har vel også en viss utbredelse i USA.