Oleg10

https://energiogklima.no/nyhet/tizir-sikter-pa-gront-hydrogen/

Sverige kan redusere sine CO2 utslipp med 10% ved å benytte hydrogen/elektrolyse i sin stålindustri

https://energiteknikk.net/2019/10/hybrit-satser-200-millioner-kroner-pa-pilotanlegg-fossilfri-vatgass

Kjetil Lund er utdannet samfunnsøkonom og bakgrunn fra Finansdepartementet.

Direktøren i NVE (Energidirektoratet) har tilsynelatende mangelfull kompetanse ettersom han ikke skjønner hva som skal til for å omstille fra et fossil dominert samfunn, til et klimanøytralt samfunn. Det må fremskaffes enormt mye ny kraft og det må energi-effektiviseres for å kunne produsere:

Elektrokatalytisk jet-fuel

Erstatte kull og koks med hydrogen som reduksjonsmiddel i metallurgisk industri

Erstatte fossil metanol med metanol fra elektrisk oppvarmet pyrolyse av biomasse som ellers råtner.

Produsere «enkle industrikjemikalier» som maursyre, etanol og så videre med relativt høy virkningsgrad, ved hjelp av elektrokatalytiske prosesser i fra CO2 utslippskilder (kutt ut dødfødt CO2 lagring).

Det forekommer relativt ofte vindstille i hele Nord-Europa samtidig. Effektsikker vannkraft fra norske vannmagasiner er svært viktig tiltak for å redusere utslippene i den nord-europeiske regionen. Da må en unngå at magasinene tappes ned sommerstid. Nettopp ved å implementere solkraft og vindkraft vil en ha mer tilgjengelig i magasinene når effektbehovet er som størst. For å kunne ha noe kraft til eksport på de kaldeste og varmeste dagene er det viktig å prioritere effektsikker varme og kjøling i den norske bygningsmassen. Dette lar seg best gjøre ved å storstilt implementere varmepumper og frikjøling fra borehull og sjøvann, gjerne supplert med termiske lagre. NVE-direktøren og politikerne hadde fått en bedre forståelse av problemstillingen hvis de hadde inkludert energileveransene fra slike effektsikre varmepumper og frikjøling inn i energistatistikken og da også koblet mot utetemperatur. Energidirektoratet har enda ikke maktet å synliggjøre dette. I statistikken fremkommer fremdeles varmepumper som energiforbrukere heller enn som energi-produsenter. Dette medfører at potensialet for effektsikre varmepumper og frikjøling ikke blir implementert tilstrekkelig hurtig. Politikerne får også gjøre en bedre forhandlingsjobb der eksport av utslippsfri vannkraft til våre naboland får «riktig klimauttelling» heller enn å fokusere på «dødfødte klimautslipps-kvoter»

Bygningssektoren krever ca 40% av energibehovet.

Borehullsbaserte varmepumper kutter typisk 60% av energibehovet i en vanlig bygning. Kjøling kan leveres i form av frikjøling kun med neglisjerbar energiforbruk knyttet til sirkulasjonspumper og eventuelle vifter. Borehullsbaserte løsninger leverer som mest på årets kaldeste og varmeste dager. Løsningen er effektsikker. Det vil si at den garantert leverer så lenge det er strøm til å drive kompressorer og sirkulasjonspumper. Netttapene reduseres typisk med 80% sammenliknet med panelovner. Frigjort kraft kan benyttes til elektrokjemisk / elektrokatalytisk reformering av CO2 fra sement og avfallsforbrenning. Da kan vi produsere elektrodiesel /elektro-jetfuel og enkle industrikjemikalier som metanol, etanol og maursyre. Storstilt implementering av borehullsbaserte løsninger gjør det mulig å satse på sol og vindkraft med lav risiko. Hver gang strømmen er dyr skrur en av katalysatorne og slipper CO2 ut som før. Hver gang det er "billig strøm" omvandles CO2 til nødvendige flytende produkter som kan benytte eksisterende tank-infrastruktur.

Kjernekraft er for farlig til at det lar seg forsikre. Kun nasjonalstater er i stand til å ta slik risiko. Ønsker man klimaomstilling bør en sørge for at private huseiere får tilskudd til effektsikre energieffektive løsninger. Til sammenlikning er investeringer i ny forurensende og miljøbelastende energiutbygging og kraftnett i skatteposisjon i motsetning til private distribuerte løsninger. Politikerne må få informasjon om dette ,og ikke la seg overkjøre av energiselskapenes uendelig store lobbymuligheter.

CCS er gått ut på dato.

Mongstad lokalisert lengst i vest er klassifisert som Norges største punktutslipp. Norsk olje og gass fremstiller seg som Norges viktigste industri. De makter ikke å gjennomføre fangst og lagring på Mongstad. Hvordan kan det ha seg at skattebetalerne skal finansiere CCS på avfallsforbrenning, sementfabrikk og kunstgjødselproduksjon når petroleumsnæringens som er "rikest" ikke makter dette? De små punktutslippene er endatil i Oslo-området med betydelig lengre transportvei enn fra Mongstad. Andre land har forlatt ideen om CO2 lagring og bruker FOU-midlene på å utvikle elektrokatalytiske prosesser der CO2 reformeres til industrikjemikalier og drivstoff for fly/langtransport. Fremtiden er elektrisk og katalysatorinvesteringene er små i forhold til kostnadene til elektrisiteten som skal til. Hver gang kraftprisene er lave starter katalysatorne opp på de mindre punktutslippene, hver gang kraften er dyr stenger katalysatorne ned. Her må det investeres i PV, vindkraft og rehab av vannkraften samtidig med at det installeres effektsikre varmepumper og nye vinduer. Fortsatt satsing på CCS synes bortkastet.