Ventril

Det er lett å løse. La de drive med sauedrift vestpå og så kan ulven fare rundt østpå.

Et scenario er at trådstarter ikke er en slik "svekling" alt ettersom hvilket syn man har på slike, i det hele tatt.

 

Kanskje han er av disse skrullingene som er for dødsstraff på unyttet arbeidskraft. Han er relativt ny på forumet for å si det slik. Og ingen kjenner hans fulle intensjoner så langt med brukeren sin tipper jeg. Selvsagt kan jeg godt skivebomme totalt med forslag til type skrulling her og nå. Dere får rapportere dette innlegg dersom dere ikke tåler slik lever-ventilering.

Det beste er jo å spørre meg, fremfor å konstruere stråmenn og komme med ville konspirasjonsteorier. Du har jo allerede feiltolket meg.

Han er åpenbart fornøyd med å motta penger fra staten uten å gjøre en dritt og føler ikke noe skyldfølelse for dette.

 

Det at han får sitt levebrød fra samfunnet og gjentatte ganger klarer å snakke nedlatende om de som faktisk jobber og gir han disse pengene. Jeg tror ikke denne personen har vært takknemlig for noe hele sitt liv.

 

Men slik er det nå at slemme folk kan utnytte det gode i andre. Du må høre på nissene, "Vi låner og gir noe tilbake".

Er alle skattebetalere snille mennesker?

Det har jeg aldri sagt noe om.

 

Du har skrevet du ikke ønsker å ta noe ansvar for eget liv siden det ikke var din beslutning å bli født.  Jeg poengterer bare at det er din beslutning å fortsette å leve og velger du å fortsette å leve bør du naturligvis ta det ansvaret der følger av den beslutningen.

Nei, jeg har ikke skrevet at jeg ikke vil ta ansvar for eget liv, bare at jeg ikke skylder samfunnet noe. Det ville vært dumt å ikke ta ansvar for sitt eget liv, det er jo alt man har.

Ok, leste din post #112 før jeg gir meg.

 

Nei det er ikke autoritært. Det er like god ytringsfrihet å fortelle at man er sterkt i mot noens måte å opptre på, som det du bedriver med forherligelse av selvmord. Og å lokke folk på limpinnen med slike diskusjonstråder som dette. Så selv om du kanskje mener alt du har skrevet, så virker det mer som at du er ute etter å få til provokasjoner. Gratulerer du lyktes med det selvmordvåset og du begynte jo litt forsiktigere med at det ikke var din skyld at foreldrene dine fikk gitt deg livet.

 

Likevle så klarer du å lire av deg at du er så fornøyd at du hjalp en kompis og greier. Rimer jo ingen plass det du forteller. Utakknemlig på det fine landet du har havnet i er det du framstår som!

Tror du bør lese innlegget en gang til. Jeg argumenterer mot selvmord som en fornuftig løsning.

Alvorlig talt, nå bare leker du med folks tid. Dette er bortkastede forumspalter!

 

Det er ikke interessant. Det er absurde tanker fra deg. Tror du blir den første forumbruker jeg kommer til å sette på ignorere. Jeg har nesten 24 tusen skrevne innlegg på kappen, og du blir den første. Gratulerer. Melder meg ut av denne tråden nå.

For deg, nei. Og du er jo selvsagt fri til å ignorere meg frem til jordens undergang. Men ikke fortell andre hvilke temaer de skal interessere seg for eller ikke. Det er litt vel autoritært. 

Men du har fortsatt valget at fortsette å leve.  

Det er et interessant poeng. Bør alle som ikke vil jobbe, ta livet sitt?

Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv tror jeg ikke det nødvendigvis lønnsomt. Det er feks. mange i livet mitt som ville blitt veldig lei seg om jeg skøyt meg selv. Det er lett å se for at enkelte, nær familie, aldri ville klart å komme seg ut i full arbeid. De offentlige utgiftene til sykemelding, psykolog, kunne fort matchet, om ikke overgått, besparelsene, spesielt hvis man tar innover seg hvor mye disse menneskene gjerne bidrar til felleskapet utover skatten.

 

1) Det har jeg fatisk også svart på, lær deg å lese. Første tegn på fjortismodenhet (eller noe yngre) 

2) Det er ikke dine begrensinger du beskriver her, i hvert fall ikke for annet enn din tiltakslyst. Andre tegn på fjortismodenhet... 

3) Å la dette forbli status quo: Tredje tegn på fjorts.-modenhet. 

4) Det er ikke din motivasjon jeg dømmer, det er den modenheten slik motivasjon avslører jeg omtaler. Du later til å ha en medfødt rett til å ikke være motivert for å gjøre en innsats med formål å brødfø deg selv og fortsette unendret på samme kurs - og da er vi rett over i modenhet. Straks man har nådd “manns modenhet” oppfører man seg nemlig ikke slik. Fjerde tegn på fjortis-modenhet. 

5) Femte tegn på fjortismodenhet

6) Innlegg #88, pkt 6), 2. setning. Sjette tegn på fjortismodenhet (eller noe yngre, se 1. 

 

Jeg avslutter med dette inntil du har gjort sannsynlig manglende modenhet hos deg ikke er årsaken til spørsmålet du stilte i #1. 

 

1) Du sier gjentatte ganger at du har svart på dette, men ettersom jeg ikke åpenbart ikke evner å finne dette svaret, kan du ikke være så høflig å gjenta det?

2) Hva vet du om mine begrensninger som bilmekaniker? Jeg har ikke lappen, har aldri hatt interesse for biler og annen tung mekanikk. Ville du levert den ødelagte bilen din til en slik person?

3) Motivasjon og pliktfølelse, kommer fra moral, fra verdenssyn og verdier, og har egentlig ingenting med latskap å gjøre. Feilen du begår er å tre din egen moral, over på andre, og så dømmer du dem. Meget umodent.

4) Du tar feil. Jeg er mer enn villig til å brødfø meg selv, dessverre er jeg ikke villig til å gjøre det som en lønnslave i en intetsigende jobb. Jeg dømmer ikke deg, hvis du er villig til det. Likevel dømmer du meg. Merkelig?

5) Igjen kommer du ikke med argumenter, men ubegrunnede påstander. Det var slik man "diskuterte" i kantina på ungdomsskolen. Hvis noen skal ta et så hårreisende argumentet seriøst, må du begrunne dem. For jo, det er hårreisende og hevde at å vite sine begrensninger er et tegn på modenhet.

Verdens største regissører, vet at de ikke er best i alt, og delegerer derfor store oppgaver til cinematografer, klippere og andre eksperter i sine respektive felt. Det samme gjør en god statsleder. Eller en bedriftsleder.

 

1) Det spørsmålet svare jeg på ti minutter før du la ut ditt innlegg. Det kan godt være unnskyldelig at du ikke fikk det med deg siden jeg korrigerte utydelighet etter at posten var lagt ut, men svaret ligger altså i #85. 

 

2) Og det er for all fremtid nødt til å forbli status quo? 

 

3) Neida, å være kasserer i en butikk er et helt respektabelt yrke. Det er likevel statistisk mest sannsynlig at kompetansenivået til hovedtyngden av søkerne tilhører det middelmådige, og det sier du da også selv: “Å jobbe i Rema 1000 krever nemlig få eller ingen usedvanlige ferdigheter” 

 

4) Overhodet ikke enig, det er bedre du tar litt nakketak på deg selv og gjør noe med motivasjonen din. Mangel på motivasjon til å gjøre et arbeid er et av de tydeligste fjortis- og umodenhetssignalene som finnes. "Orker ikke, gidder ikke, passer mæ'kke, raker ræ'kke, vi'kke, ha'kke, må'kke, ska'kke, få'kke, bø'kke, ta'kke, tø'kke...." (https://www.letssingit.com/trond-viggo-torgersen-lyrics-orker-ikke-gidder-ikke-4pqh9f7) 

 

5) Nei, nettopp derfor bør du gjøre noe med motivasjonen i stedet for å legge skyld over på alle andre. 

 

6) For det første var dette fem mens jeg bad om ti, for det andre ser jeg ikke helt for meg hvordan du vil etablere din egen earbeidsplass innen tre av disse fem disse yrkene. Utdyper du - dersom du har noe å utdype.  

 

1) Ja, og jeg ser at du skriver at arbeid gir livet verdi, men ikke legger til noe mer enn det. Betyr det at arbeid er det eneste som gir livet verdi?

2) Ikke nødvendigvis, men det er viktig å kjenne sine begrensninger. Hadde jeg dedikert de neste ti årene til å studere biler kunne jeg sikkert blitt en bilmekaniker, men neppe en spesielt god en. For samfunnets del er det derfor best at de med et naturlig anlegg og interesse for bilmekanikk, blir bilmekanikere. På den måten får man optimalisert arbeidsstokken.

3) Og der befinner jeg meg: i middelmådighetens landskap. Men jeg mangler motivasjonen og pliktfølelsen, og ville derfor vært en dårligere Rema-ansatt enn de fleste andre middelmådigheter.

4) Igjen begynner du med denne fjortis-stemplingen, som for meg er et tegn på umodenhet. Du må huske på at vi mennesker er forskjellige og drives av forskjellige ting. Du er kanskje motivert for lønnsarbeid, jeg er motivert for helt andre aspekter ved livet. Hvorfor dømmer du min motivasjon, når jeg ikke dømmer din?

5) Nei, jeg innser mine begrensninger, og sparer således samfunnet for kostnader. I stedet bidrar jeg til samfunnet på andre måter.

6) Hva om jeg bare har fem?

Det du egentlig sier er at de du mottar penger fra er ubrukelige.

Nei, det jeg sier er at jeg mottar penger fra hele spekteret: fra de svært kompetente og bidragsgivende til de fullstendig ubrukelige og destruktive.

Hadde ikke disse folkene jobbet hadde ikke du fått noen penger. Synes du det er greit at andre sliter, mens du får alt gratis? Samfunnet hadde ikke fungert hvis folk ikke tok disse jobbene.

 

Hva hadde du gjort hvis du gikk på butikken og det plutselig ikke var brød å kjøpe, eller at det ikke var noen som kunne selge deg dette brødet?

Hadde ikke samfunnet eksistert uten telefonselgere, gateververe, konsulenter? Selvsagt hadde samfunnet det. Feilen du begår er at du sammenligner viktige yrker, som bønder og ingeniører, med uviktige yrker.

Du og jeg bør ikke tvinges til å begå meningsløst arbeid, når vi kan gjøre noe mer meningsfylt utenfor det lønnede arbeidet sine rammer.

Hvis alle lyver og skryter går det vel opp i opp?

 

Til å ha så lite utdannelse og arbeidserfaring har du ganske bastante meninger. Hvis du tror et jobbintervju ikke sier mye om en person er det tydelig at du aldri har vært i en posisjon hvor du skal ansette noen. Det funker, ellers hadde man ikke gjort det.

Nei, alle lyver eller skryter ikke. Og selv om alle skulle gjort det, vil ikke alle være like flinke til å lyve eller skryte. Selv det er en ferdighet.

Det er også svært tvilsomt om jobbintervjuer i det hele tatt fungerer, og om det i noen tilfeller faktisk kan gjøre ting verre for å finne den beste kandidaten. Så hvorfor driver vi med jobbintervjuer? Vel, fordi alle andre driver med det, mest sannsynlig, og det er blitt en del av kulturen.

Mange vil si at så lenge de får lønn og kan fø familien sin så er det en god og givende jobb. De fleste synes at å gå på nav er lite givende. Er det derfor du kompansere så ved å være lite på pcen og styrer med å hjelpe venner? Det er mange som er ute etter omtenksomme mennesker som deg i arbeid.

 

Du kan begynne med å utdanning da, hvis du kunne tenkt deg å være skuespiller, som ofte kan være like givende som å jobbe.

Eneste forskjellen er da at du ikke får betalt for det.

Vel, det mange i så fall mener er at resultatet av jobben er god og givende, fordi de da kan fø menneskene de er glad i. Selve jobben kan jo være dørgende kjedelig. Jeg mener mange av disse menneskene blir svindlet, fordi de har blitt lurt til å tro at den eneste måten de kan være anstendige samfunnsborgere er ved å slave bort livet sitt i en meningsløs jobb. Men så dypt sitter propagandaen...

Jeg er dog helt enig i at det å gå på NAV er lite givende. Men hvis man er smart, gjør man noe ved siden av det å gå på NAV. På den måten kan livet bli ganske så givende, vil jeg tro.

Så bort med tryggheten om at taushetsplikten ivaretas. Godt fyllstoff til å spe på med til sladderbørsen på bygda denne løsningen din.

Jeg tror du misforstår, kanskje med vilje.

Alternativet er at det kommer et godt menneske ut i arbeid som er godhjertet og snill med sine kolleger, som hjelper til at mange andre har det bra i stedenfor å begrense seg selv til sin nærmeste vennegjeng.

 

Har du vurdert teater? Her kan du spre masse glede.

Vel, hvis et godt menneske kommer seg i en kjedelig og monoton og lite givende jobb, vil jeg påstå at dette gode mennesket mest sannsynlig blir et dårligere menneske over tid. Og vice versa, så klart, hvis vedkommende kommer seg ut i en god og givende jobb.

Så spørsmålet blir da; er det flest gode og givende jobber der ute, eller det dårlige og meningsløse? Et kjapt søk på Finn hinter om det siste (les: telefonselger, kassearbeider, gateverver). 

Og takk for tipset, men det lokale teateret ville neppe ansatt en så dårlig skuespiller som meg.

Synes du det er greit å motta penger fra disse onde menneskene da så du slipper å jobbe?

Ja. Det er bedre enn alternativet.

Vil du si at menneskene du mottar penger fra i form av stønad er gode mennesker? I så fall vil det være de aller fleste som jobber i Norge.

Jeg kan dessverre ikke si noe om disse menneskenes godhet utifra så lite informasjon. Mest sannsynlig er det både gode og onde mennesker som betaler skatt.

Per definisjon så er jo det en psykolog gjør? Vil du vi skal ha færre av disse gode menneskene?

Jeg vil ha flere mennesker som er gode uten å ta betalt for det, så vi slipper å betale psykologer for å gjøre jobben. Det er bra for samfunnet.

 

1) Det er arbeid som gir livet verdi. Det skjønner man straks man har modenhet over en fjortis på en dårlig dag. Skjønner man det ikke har man ennå ikke nådd modenhet over en fjortis på en dårlig dag. Skulle det siste gjelde deg overlater jeg deg selv til å fortsette å være umoden inntil plaskedammene tørker bak ørene - for jeg er ikke faren din med ansvar for å oppdra deg. 

 

2A) Jeg kan nevne en mengde yrker jeg selv ville se på som interessante: Gårdbruker, arkitekt, ingeniør innenfor mange (ikke alle)områder, lærer (i en skole hvor man IKKE hadde selvskrevet rett til å være og derfor var motivert både for å få og beholde plassen!), reiseansvarlig (altså ansvaret for å pakke og lede gruppereiser), bilmekaniker, bilkonstruktør (da blir det neppe i Norge...), skipsoffiseer, bare for å ta noen. Faktisk vil jeg påstå tilnærmet alle yrker (kanskje alle) har noe interessant med seg, spørsmålet er om hvor hver enkelt av oss med ulike legniner og holdninger SER noe interessant. Ser du ingenting selv vil jeg be deg våkne og koble surstoff til hjernen. Når det kommer av at noen yrker aldri utlyes skyldes det to ting. 1) Det er ikke etterspørsel i det yrket. 2) Det yrket ahr så mange som i hvert fall noenlunde tilsfredsstilelr kravene i romanen jeg linket til at arbeidsgiver ikke trenger utlyse - noe en privat arbeidsgiver bare gjør om ikke lettere måter å rekruttere på fører frem. 

 

2B) Modenheten hos andre bedømmer jeg på hva ser av resultater, ikke på hva store munner selv hevder.  Letejobben vurderer jeg på bakgrunn av resultatene du (ikke) viser frem, sammenholdt mine egne erfaringer. 

 

3) Og det er nettopp der jeg vil hevde du tar feil, det er IKKE “mest sannsynlig” at disse søkerne har ulik bakgrunngrunn og kompetansenivå. Statistisk er det mest sannsynlig at det både svært likt mht bakgrunn og kompetansenivå, likeså klart mest av enten det middelmådie eller det dårlige, deretter motsatt og til slutt (kanskje) 1-2 stk som vil utgjøre en forskjell i forhold til å taue inn en tilfeldig fra gaten. 

 

4) Dersom du ikke har noe å tilby en butikksjef i REMA 1000 så er din modenhet lavere enn den jeg forventer hos en oppegående 14-åring... 

 

5) Jeg gjentar meg selv: “Tallet på antall jobber en arbeidsgiver kan tilby er nemlig ikke statisk, det utvikles positvt ved å ha gode ansatte, mens dårlige tar livet av sin egen arbeidsplass.” 

 

6) Gi meg 10 forslag først, så skal jeg fylle på med 30 til. Kan du ikke gi meg 10 forslag selv er din modenhet for lav til at du pr dato vil ha noe å bidra med som gjør en forskjell i en slik jobb, enn si for umoden til å etablere din egen arbeisplass.

 

1) Personlig synes jeg det er veldig umodent å kalle andre umodne og fjortis, fremfor å argumentere for sine synspunkter. Du skriver: arbeid er det som gir livet verdi. Da spør jeg deg: er arbeid det eneste som gir livet verdi?

2) Takk for lang liste. Alle disse yrkene krever dessverre ferdigheter, utdannelse eller evner jeg ikke besitter.

3) Det virker som om du har et nesten litt nedlatende syn på folk som sitter i kassa på Rema. Mest sannsynlig er dette studenter, innvandrere, voksne uten utdannelse, unge som har et friår fra skole, sikkert en eller annen slappfisk i bønsjen, så klart, men stort sett mennesker med OK ferdigheter.

4) Jeg sier ikke at jeg ikke har noe å tilby, jeg sier bare at jeg mest sannsynlig har mindre å tilby enn mange andre søkere. Å jobbe i Rema 1000 krever nemlig få eller ingen usedvanlige ferdigheter. Ergo handler det å gjøre en god jobb i Rema 1000, først og fremst om motivasjon. Siden jeg har svært lav motivasjon for å jobbe i Rema 1000, er det bedre for Rema 1000 å ansatte noen med høy motivasjon. Enig?

5) Nettopp derfor bør ikke Rema 1000 ansette umotiverte arbeidere, som meg.

6) Jeg kan gi deg fem: postmann, rydde søppel i parker og gater, kunstmaler, tilsynsvakt, lokomotivfører.

Hva er et godt menneske da? Er ikke det litt individuelt hva folk synes basert på interesse og egne syn?

Et godt menneske er et menneske som bidrar til at andre får det bedre.

Og færre psykologer bidrar til den løsningen?

 

Can't argue with that logic.

Hm? Nei. Bedre mennesker fører til færre psykologer.

Det at du hjelper vennen din frarøver jo arbeidet til en som har tatt en lang utdanning og jobber med slike folk til vanlig. Synes du det er greit?

Absolutt. Vi vil jo helst at psykologer ikke skal ha noe å gjøre, fordi det betyr jo at folk har det godt med seg selv.

Når du skriver at du tar jobben fremfor disse 39 andre, så legger jeg selvfølgelig til grunn at arbeidsgiver da har valgt den som er best egnet for stillingen av det utvalget han har å velge blant. Nå kommer du med nye opplysninger som tilsier at arbeidsgiver ved å velge deg har blitt lurt eller valgt feil? Da blir selvfølgelig saken en helt annen.

Hvordan kan en arbeidsgiver vite at han eller hun har valgt den beste? Jeg kan jo bare lyve og skryte i et forsøk på å få jobben. Et jobbintervju sier svært lite om et menneskes arbeidsevne og vilje.

I et fritt marked vil ressurser omfordeles dit hvor de utnyttes på en slik måte at de er til størst mulig nytte for individene i samfunnet.  Hvorvidt det er ønskelig eller ei med flere arbeidsplasser, og eventuelt hvilke arbeidsplasser som er ønskelig, slipper du å tenke på. Med mindre du ønsker planøkonomi.

Og det er best for individene i samfunnet at de mest motiverte til enhver tid jobber. Det var en av de fine tingene med å avvikle verneplikten. Man slapp alle slappfiskene som ikke ville være i Forsvaret, og tar nå inn kun de mest motiverte.

Du er også et primeksempel på hvorfor jeg flytter ut av Norge. Du er definitivt ikke alene om din mentalitet, og sånne ubrukelige mennesker som deg er nøyaktig en av grunnen til at jeg ikke tolererer og betale skatt på det nivået vi har i Norge og heller da vil bo i et annet land for å slippe.

Du må gjerne forklare meg hvorfor det er bedre for samfunnet at en umotivert arbeidstaker (meg) tar jobben til en motivert arbeidstaker (en av de 39). Det har du enda ikke klart.

SSB må jo måle noe. Du uttrykker jo kun det kriterie SSB har målt opp i mot. Man kan presentere og måle statistikk på utrolig mange måter. Dette vet politikere svært godt.

 

Statistikken sier ingenting om potensiale gitt at noen av disse arbeidsløse ble til bedriftsgründere. Det er kanskje ikke like enkelt å måle / spå. Men noe effekt må det jo ha i prakis, dersom man tør satse på det.

 

Mao. antall arbeidsplasser kan fort vokse. De kan minke også pga. avgjørelser tatt av ledelsen. F.eks. vil kanskje aksjonærene at det å ligge å flyte med nesten ingenting i overskudd inntil krisen er avblåst er en dårlig løsning, også velges oppsigelser, omstrukturering og kanskje annen satsning istedetfor. På tross av at daglig leder for virksomheten var svært glad i sine ansatte og heller skulle ha ønsket at bedriften jobbet med nulloverskudd en periode.

Dette er bare roing. SSB måler arbeidsledigheten i landet. Akkurat nå er det flere som søker arbeid enn det er tilgjengelige arbeidsplasser. Så viser ikke tallene alt, så klart, og ting kan endre seg, men i de aller fleste land, inkludert Norge, vil det i overskuelig fremtid være en viss ledighet. Dette er selvsagt delvist bevisst fra politikernes side, fordi litt arbeidsledighet er godt for økonomien. 

38 av disse kommer jo også til å føle det slik uansett. Og gitt at de hadde ansatt deg, går jo arbeidsplassen glipp av den beste kandidaten. 

 

Dessuten går samfunnet glipp av verdiskapningen ved at en som kunne ha jobbet, ikke jobber. Jo flere som jobber, jo flere arbeidsplasser skapes det. Du kan således sørge for enda lavere arbeidsledighet ved nettopp å jobbe.

Poenget er at så lenge det er arbeidsledighet i et samfunn, er det lurt at de som helst vil jobbe, får jobbene først. Da får arbeidsgiver den mest motiverte arbeidstakeren, og den minst motiverte, slipper således å jobbe. Alle vinner.

Og la oss si at ditt andre premiss er korrekt, flere arbeidsplasser er ikke automatisk en god ting. Det spørs jo helt på hva disse arbeidsplassene innebærer.

I innlegg #36 sier du: “Jeg er veldig glad i livet! Det er nettopp derfor jeg lurer på hvorfor jeg må kaste så mye bort av det på å jobbe!” Dersom du ser på arbeid som å kaste bort livet er du enten umoden så det er plaskedam bak ørene dine eller så har du feil fokus på “jobbe”:

På hvilken måte?

Hva gjelder det første forundrer det meg at du ikke ser alle stillingene verden har hvor en arbeidstaker som bryr seg om noe annet enn lønnsposen kan bidra til en positiv forskjell likeså på at du ikke tenker tanken på å utvirke (“skape”) din egen arbeidsplass. 

 

 

Hvis du har noen forslag på slikt arbeid, tar jeg hjertelig i mot!

Man tar ikke jobben fra noen andre ved å "okkupere" en jobb.

For de trettini stakkarene som var på jobbintervju er jeg ganske sikker på at det føltes som om de mistet jobben jeg tok.

Man dør sjeldent av et angstanfall. Vennen din har vel en fastlege å få hjelp fra som alle andre.

Angst er kroppens respons for å hjelpe seg selv. Det kan være vanskelig å se der og da det positive med angsten når man opplever den. Men angst er utenfor tema til tråden vil jeg si.

Selvsagt dør man ikke. Men for min venn var det bedre at jeg var tilstede enn ikke tilstede. Enig?

 

Hva jeg måtte men om det, og hva staten måtte mene om det gjennom NAV er jo to helt forskjellige ting. Men så har jeg jo heller ikke alle verktøyene som NAV stiller med for å tilrettelegge for forskjellige mennesker.

 

Så du velger å mene ingenting?

Vi kjenner deg jo ikke. Men er det da noe helt forferdelig rundt din personlighet som gjør at du er ufordragelig å jobbe sammen med, eller?

La oss for argumentets skyld si at det stemmer: jeg er en ufordragelig person å jobbe med. Vil du fremdeles at jeg skal jobbe?

1) Selvfølgelig men vennen din trengte vel ikke hjelp 24timer i døgnet.

2) Nei det plager meg ikke. Du er sikkert ikke klar over det men du støtter på en måte den virksomheten allerede, av at du eier pc, mobil, tv osv. De kjøper elektrokomponenter fra samme produsent/er

1) Vennen min fikk et angstanfall og trengte hjelp på dagen. Hadde jeg hatt jobb, ville jeg ikke kunne stilt opp for han når han trengte det. For min venn var det viktig. For deg som ikke kjenner han, selvfølgelig helt uviktig.  Men hvis du ville vært i samme situasjon, ville du foretrukket at jeg var på jobb eller at jeg var tilstede når du trengte hjelp?

2) Ok. Så det å bidra til at uskyldige barn i Yemen dør, er greit. Finnes det noen nedre grense for hva du mener er akseptabelt? Var det feks. positivt om man solgte ved til nazistene som opererte ovnene i Auschwitz? Det bidro jo også til felleskapet, hvis man ser på det rent økonomisk.