jkey67

går ikke å lime inn youtube lenker her. se etter Bill Gates: The next outbreak? We’re not ready

TU redaktøren burde vurdere å begrense sine synspunkter til temaer han faktisk har kompetanse, og overlate til andre å dekke resten. Vi ser gjerne at TU engasjerer seg i utfordringer innen helsesektoren nasjonalt og internasjonalt.

Her er et innlegg fra Bill Gates på Ted i 2014. Bill Gates har gjennom mange år engasjert seg i en rekke globale helseutfordringer. Et litt annet perspektiv enn bekymringen for hvor mye dette vil koste norsk økonomi.

"Men vi kan ikke løse dette som Italia, som nærmest har gitt opp. De med «størst sjanser for å overleve» prioriteres når det gjelder intensivbehandling, heter det i nye retningslinjer. Slik man gjerne prioriterer på et åsted for en gigantisk ulykke, der det står om sekunder og minutter for å redde flest mulig liv."

Dette er direkte feil. Jeg er bosatt i Italia, og her er det ingen som har gitt opp. Tiltakene nytter, og folk innser at dette er et riktig valg. Det er helt stille i alle gater og på alle torg, og tallene taler sitt klare språk.

Feil debatt å ta på dette tidspunktet, Pedersen. Konsekvensene av å handle som Boris kan bli fatale. Konkurransesituasjonen internasjonalt blir nå uansett endret dramatisk, og vi kan ikke lenger la børsene og markedskreftene regulere økonomien. Dette er en unntakstilstand, og vi må bare bli vant til tanken på at den kan vare en stund.

Europa må nå stå sammen og velge en ensartet strategi. Det handler ikke lenger om inn og utreise. Det har det ikke gjort på lenge. Smittetallene du hører er allerede helt på jordet: De tester rett og slett ikke andre enn de som trenger intensivhjelp i Norge.

Det er også en myte at norsk helsevesen har kapasitet til å håndtere dette uten tiltak. Det har de ikke, og derfor må tiltakene virke. Følger folk oppfordringene om å holde seg hjemme, vil det få ganske øyeblikkelig effekt, men dette blir uansett langsiktig. Vi er ikke ute av dette på mange måneder. Vi må rett og slett slutte å tenke økonomi på tradisjonelt vis og akseptere at vi er i en unntakstilstand.

Vi må også skjerpe tiltakene drastisk: alle essensielle funksjoner i samfunnet (helse og forsyning) må få alle som har kontakt med publikum testet regelmessig. En apoteker eller butikkansatt med smitten kan ha store konsekvenser.

Å vurdere samfunnsøkonomisk analyse på tap og vinning ved å lå folk leve eller dø av dette er direkte usmakelig. Å ikke handle er nå blitt et aktivt, moralsk valg.

Takk for gode råd! Har arbeidet fra hjemmekontor stort sett i 20 år, og kan attestere at dette er riktig. Vil ikke passe alle, og er en stor omstilling for noen. Hadde vært fantastisk å kunne løsrive måloppnåelse fra timelister og å kunne legge gamle normer for hvordan arbeidslivet skal reguleres bak oss. Kanskje vil dette viruset også lære oss nye nytt..

Mercedes GLE 350 de burde i det minste være et bidrag i debatten om hva som egentlig er fremtidens drivlinje. Takk for langt bidrag. Da kan vi glemme den saken. Håper du fikk godt betalt for reklamen.

iflg SSB 2019: https://www.ssb.no/statbank/sq/10033016

Hva er prosentandelen kvinnelige båtførere i dag, og hvordan vet man egntlig at kvinnelige båtførere er flinkere til å tenke sikkerhet?

Ved å øke prosentandelen kvinner: vil det også senker antallet menn som kjører båt, eller vil økt båttrafikk totalt redusere ulykkesfrekvensen?

Har noen sett på sammenhengen mellom vær/klima og variasjoner i ulykkesfrekvens?

Er nye lover alltid svaret på alle samfunnsproblemer?

jokvalvaag: Det er fult mulig rent teknisk. Problemet er økonomisk. Det koster veldig mye å bygge sånne ballonger med vinsj som tåler marint miljø. Driftskostnadene i form av vedlikehold kan også bli ganske dyrt.

 <p>En annen ting er at 700m dyp gjør vedlikeholdet av vinsjen mye dyrere enn hvis det var

 

Takk for innspill, Simen.

Jeg har litt vanskelig for å se for meg hva som vil være spesielt dyrt med et slik system: De eneste delene i berøring med vann vil være "ballongen" (som kanskje aller helst burde være laget av stål eller betong); stålwiren som vinsjen drar "ballongen" ned med, og; bunnfestet som stålwiren vil løpe gjennom (et løpehjul ankret i betong).

Selve vinsjen og generatoren (som spinner ved at oppdriften drar stålwiren ut igjen via bunnfestet når man skal hente energien tilbake) vil aller helst være montert på land, eller kanskje unntaksvis ombord i en lekter.

Sammenlignet med bruk av batterier høres ikke det spesielt dyrt ut.

I følge Arkimedes prinsipper er oppdriften den samme og alltid rettet oppover uansett dybde. Kraften på stålwiren burde vel således være konstant uansett hvor dypt "ballongen" trekkes og kun være avhengig av ballongens volum. Stivheten på ballongens vegger samt størrelse må tilpasses mengden energi som skal lagres. Man kan øke oppdriften ved å øke antall ballonger i systemet.

Det finnes en rekke landbaserte mekaniske metoder for lagring av energi (fra å spinne store svinghjul til å slepe togvogner oppover bakke, eller ved å pumpe vann opp i høyereliggende magasiner) som fungerer helt utmerket og har vært i kommersiell bruk lenge, Jeg har aldri sett noen gjøre dette i vann og med oppdrift. Fordelen vil være at slik magasinering vil kunne gjøres hvor som helst der man har tilgang til vann med en viss dybde. Det hadde vært morro å lese hva som skjedde med det prosjektet i Tyskland du nevner.

Det kan jo tenkes at et slik system vil gi uhensiktsmessig mye "energitap" til omgivelsene (i form av friksjon) relativt til f, eks. bruk av vannmagasiner og pumper, men det har jeg litt vanskelig for å se for meg.... Det dreier seg uansett om energi som ikke lar seg utnytte fordi den produseres og leveres på ugunstig tidspunkt: Energitapet bør derfor egentlig ikke spille noen rolle så lenge ikke andre lagringsmetoder (som kjemisk lagring) er både mer kostnadseffektiv, energieffektiv, og plassbesparende.

 

Det forutsetter jo at man har både fjell og vannledninger, men det var ikke spørsmålet.

Men vi har både fjell og vannledninger, og dersom vi lagrer energi ved pumping av vann kan vi få mye mer ut på generatoren enn det vi bruker for å pumpe vannet opp i bassenget.

Dersom du tviler og kan matematikk og formlene som brukes, så kan du bruke Gjendin og Tyin i regneeksempelet.

Ved å pumpe vann fra Gjendin til Tyin, og tappe samme vannet i kraftsatsjonen i Årdal, bruker vi 1 kWh og får 50 kWh i Årdal.

Problemet er at alle kraftstasjonene ned gjennom Gudbrandsdalen og i Glomma mister dette vannet, så dersom en skal oppnå gevinst må en bruke vann som ikke allerede brukes.

Takk for et langt bedre svar, og beklager min nysgjerrighet.

Det er jo en svært norsk løsning du beskriver, som vil være lite anvendbar i f. eks. Danmark eller Saudi Arabia. Og som du sier: Det vil ikke være spesielt lurt å bruke sjøvann eller grunnvann til et slik formål, heller.

Forslaget eller spørsmålet var altså hvorfor man ikke heller kan utnytte oppdriften i sjøen i stedet for å benytte batterier; bygge store kuler på 700 meters dyp; eller om du vil: å grave nye vannmagasiner og legge nye rørgater slik vi tradisjonelt har gjort.

Svaret om at dette er det nok mange som har tenkt på før er ikke spesielt opplysende.

Siden du nå har erklært deg selv som ekspert på området: Kanskje du heller kan forklare hvorfor det er mindre effekttap ved å pumpe vann opp et fjell for å la det renne ned igjen, enn det vil være om man dro et flytende legeme til bunns for å utnytte dets oppdrift, da?