TrineStudent

Har en fremtidig hypotetisk scenario jeg leker litt med om dagen. Saken er slik: Jeg er ung og ferdigutdannet neste sommer. Da har jeg ca 1 mill i oppsparte midler (en del av det er arv), pluss omtrent 200 000 på BSU (som skal bli stående siden jeg enda er ung). Forventer startlønn rundt 550 000, med en del økning i fremtiden (til kanskje 700 000). 

Jeg har en samboer som ikke har noe oppsparte midler, kun rundt 50 000 på BSU. Vi er ferdig utdannet samtidig, han med startlønn på rundt 400-450 000. Her blir det liten økning i fremtiden, kanskje til 550 000 maks. 

Vi er altså ganske skjevfordelt i økonomien, men vi ønsker å kjøpe bolig når vi har fått landet jobb. Jeg er den som er mest ivrig, og har sett en del på boliger allerede. Målet er å kunne kjøpe seg noe større her i byen, noe som er dyrt. Derfor ønsker jeg en førstegangsbolig som kan være et springbrett til dyrere og større bolig, altså en god investering. Jeg har funnet en andelsleilighet med en liten utleiedel, pris ca. 2 300 000, slipper dokumentavgift (altså nesten ikke omkostninger). Utleieinntekten dekker felleskostnader (felleslån, tv, internett, varmtvann, strøm) og gir kanskje en tusenlapp ekstra i inntekt utover felleskostnadene. To scenarioer:

1. Jeg kjøper sammen med samboer, men fordeler med ulik eierandel. Siden jeg har så mye i egenkapital, må vi ha 70/30-fordeling for å betale ca likt på lån. Eventuelt kan vi ha lik fordeling, men da betaler jeg nesten ingenting i lån men sparer istedet. Vi sparer samtidig det vi kan utenom for å skaffe mer egenkapital til å kjøpe noe større.

2. Jeg kjøper leiligheten alene. Vi leier ut utleiedelen, samboer betaler en symbolsk strøm for å dekke strøm og litt for å bo (kanskje 2000 til sammen eller noe rundt der). Både han og jeg sparer det vi kan utenom for å bygge EK til ny bolig.

Jeg lurer på om det kunne vært lurt å forsøke å beholde denne leiligheten fremfor å selge den ved kjøp av ny bolig. Da kan jeg/vi leie ut både utleiedelen og hoveddelen, dette gir netto inntekt på ca. 1500 i måneden (etter at både boliglån og fellesutgifter er betalt, og 22 % av inntektene er skattet). Den store inntekten er jo selvsagt å beholde leiligheten, ettersom den er i et attraktivt område. Men: kan man i det hele tatt leie ut to enheter i en andelsleilighet? Styret må vel godkjenne det, men er det slikt som godkjennes? Da har vi bodd der i minst ett år. Jeg har også sett at man kan leie ut andelsleiligheter inntil 3 år. Er det problematisk å leie ut lengre enn dette?

Generelt: er jeg på villspor? Og hva er mest rettferdig ved kjøp av leilighet, både for meg og samboer?

Og forresten: jeg har tatt utgangspunkt i boliglånsrente på 2%.

Hva er lurest av å ha felles lån eller separat lån? Skal kjøpe bolig med samboer. 

Jeg tjener mer enn samboer. Tjener ca. 150 000 mer per nå, men det er også mulig at jeg kommer også til å øke mer i lønn fremover. Jeg er den eneste med egenkapital, så jeg spytter inn ca. 800 000 i EK. Eierandelen blir ca. 60/40, men vi ønsker å betale likt på lånet.

Det frister med separat lån ettersom det gjør det enklere dersom arv skulle kommet inn i bildet, eller dersom en har lyst til å betale lånet raskere enn den andre. Samtidig blir det da dobbelt termingebyr.

Noen tanker?

Hvor har du din BSU-konto og hva er renten?

Vurderer å flytte min BSU som har rente på 3,35 %. Men finnes det bedre tilbud hvor man ikke må ha brukskonto osv., og uten at man må bo i et bestemt område?

Men har du regnet skikkelig på det regnestykket? Ved kjøp av bolig får man stort sett 2,5% dokumentavgift som må betales til staten. Det er 42'500kr i flyttegebyr til staten. Og når du selger får du en faktura fra en eiendomsmegler på 50-80'000, litt avhengig av selskap. Det er opp mot 120'000 i direkte kostnader for å eie egen leilighet. 

Hvis du leier, og betaler 5000kr/mnd for den kan du bo der "gratis" i to år for den summen. Da har man ikke engang vurdert eller tatt med i regnestykket at du kjøper en bolig med avvik og mangler, at boligmarkedet definitivt kan gå nedover, og at du må betale renter på det lånet. 

Det er nettopp dette som gjør meg veldig usikker, pluss at det ikke er noen garanti for verdistigning i boligen hvis jeg ender opp med å selge etter studier. Dette er egentlig en litt fjern drøm, så jeg ville bare lufte litt tanker og tall her for å se om jeg har mistet all virkelighetsoppfatning i boligdrømmen min. Setter stor pris på alt av innspill, da jeg ikke har noen erfaring på dette selv.

Men dokumentavgift behøver man vel ikke å betale dersom leiligheten er en del av et borettslag? Eller tar jeg feil? De fleste leiligheter jeg har sett på i den prisklassen er i alle fall i borettslag. Men er klar over at eiendomsmegler koster noen titusener. 

Jeg tror ikke jeg ønsker å involvere foreldre og spørre dem om hjelp. I alle fall ikke på mitt initiativ, men jeg takker ja hvis de tilbyr seg. 

Jeg har heller ikke mulighet til å øke inntekten min, da jeg bruker mye tid på studier. 

Så ja - jeg ser at sjansene mine er ganske lave for et boliglån. Skal se an om jeg kanskje tar et møte med lokalbanken min for å høre hva de tenker.

Hei.

Har en stund tenkt mye på om jeg kanskje kan ha mulighet til å kjøpe meg en leilighet.

Har 700 000 i EK. Da har jeg en liten buffer på 50 k igjen. Jeg jobber noen timer i måneden utenom studier, tjener 2000 per måned på dette. Bortsett fra det lever jeg på studielån, som er gjennomsnittlig 9600 kr i måneden (hvis man fordeler storstipendet utover semesteret). Totalt 11 700 kr i måneden. Rundt 4000 kr i måneden går til sparing, så jeg kan vise til gode spareevner for banken. 

Har lurt på om jeg kan ha mulighet til å kjøpe en bolig til rundt 1,7 mill. Trenger da 1 mill i lån. Bor nå med samboer, og planen er da at han betaler litt i leie hos meg (3000-4000 kr). Felleskostnadene på boliger jeg har sett på så langt er på maks 2500 kr (og inkluderer da strøm og internett). Har jeg i det hele tatt sjanse? Lånet blir jo mye større enn 5x inntekt, men gjør de noen ganger unntak?