Gå til innhold

MrKushner

Medlemmer
  • Innlegg

    30
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av MrKushner

  1. Det er utelukkende ETT eneste incentiv som virker på forbrukeres kjøpsmønster, og det er et økonomisk incentiv. Ingenting annet. Dette vet også politkerne som innførte avgiftene i 2006. Dette ser man også på den eksplosive veksten av elbiler på markedet nå.

    Det som er fantastisk ironisk er at Norge bidrar med 0.1% av verdens samlede klimagassutslipp, så om absolutt alle biler i Norge hadde hatt en 7 liters V8 bensinmotor ville det ikke betydd noe verdens ting for de samlede globale utslippene.

  2. Så ein skal kunne endre alderen sin, men ikkje før ein har fylt 18 år?

     

    Kva med andre aldersgrenser som vi har i dag, frå aldersgrensa på 21 år for å kunne ta bussertifikatet, til pensjonsalderen på 67 år og  kravet om å vise helseattest for å fornye sertifikatet sitt kvart andre år etter fylte 78 år?

    Helseundersøkelser og ferdigheitsundersøkelser for alle uansett? Der kvar enkelt må bevise at ein er moden nok til å kunne ta bussertifikatet, at ein er utslitt nok til å få lov til å gå av med pensjon, og at alle med sertifikat må levere helseattest kvart andre år for å kunne ha sertifikat?

    Det blir mykje arbeid for både legane og privatpersonar når ein ikkje kan grovsorterast etter alder for å redusere køene for å avlegge legekontroll.

    Det er gode poenger. Men det finnes løsninger. Standardiserte tester for alle som ønsker å ta yrkessertifikater, det behøver ikke bli mye strengere eller annerledes enn idag. Også idag må bl.a piloter og andre gjennom sikkerhetstester og helsetester gjennom legen. Man kan også allerede idag begynne å ta yrkessjåfør sertifikater på videregående skoler. Det ville nok helst sikkert vært muligheter for å tilpasse dette til universelle id-nummer.

  3. Jeg har nå over en periode på 10 måneder brukt appen myfitnesspal og ligger på rundt 2000-2200 kalorier til dagen med en 3-splitt på makro. Er 180 høy og veier akuratt nå 92 kg. Har ligget å vippet rundt 86-92 kg i løpet av de siste 24 månedene.

    Treningsrutinen er 5x styre i uken, fordel på push/pull prinsippet, samt kardio 1-2 ganger i uken. I tillegg kjører jeg romaskin 10 minutter etter hver eneste treningsøkt, både for å "kjøle ned" og for å motvirke stølhet, noe som funker fint for meg.

     

    Spørsmålet er hvordan jeg får redusert fettmassen i løpet av en 6 månders periode? Jeg ligger nok ganske høyt på denne. Fettreduksjon er 1 prioritet, så kommer muskelvekst. Så hva kan jeg gjøre for å redusere fettmassen med 5-10% i løpet av en 6 måneders periode?

     

    Takker for alle råd på veien.

  4. Å endre sitt juridiske kjønn er som kjent fritt fram for enhver, dette kan du nå gjøre enkelt med noen tasteklikk over internett.

     

    Det pågår nå en sak i Nederland hvor en 69 år gammel mann har gått til sak mot myndighetene for å få endret sin juridiske alder, fordi han føler seg mer som 49. Dette vil gi ham fordeler ikke bare på Tinder og datingmarkedet, men også i for eksempel jobbsøkersammenheng.

     

    https://www.express.co.uk/news/world/1042397/netherlands-news-emile-ratelband-age-discrimination-date-tinder/amp

     

    I utgangspunktet høres dette ut som en spøk, men det gjorde det å selv bestemme kjønnet sitt også for kort tid siden. Noe det forsåvidt fortsatt gjør, men det har nå blitt lovlig og enkelt.

     

    Jeg tenker at dette absolutt bør bli en selvbestemt sak, og spår at dette vil være mulig bare om noen år.

    Helt enig. Vedkommende; Emile Ratelband, som har hatt et ønske om å juridisk endre sin egen alder fra 69 til 49 fikk idag avslag: https://www.nrk.no/u...lder-1.14323930

     

    Idag kan man jurisk sett endre kjønn, men altså ikke alder. Avslaget ble begrunnet med praktiske tilnærminger: Det ville fått «en rekke uønskede juridiske og samfunnsmessige konsekvenser», heter det i dommen, som trekker frem at loven bruker alder som grunnlag for en rekke ting som stemmerett og skoleplikt.

    «Om vi hadde godkjent Ratelbands forespørsel, ville slike aldersgrenser blitt meningsløse», sier dommerne.

     

    Løsningen er jo enkel; man kan erstatte fødselsnummeret med et id-nummer som ikke tar hensyn til kjønn eller fødselsdato, et universelt id-nummer som blir gitt etter fylte 18 år. Da vil alle vite at man er over myndig alder, men ikke noe mer enn det.

    Som artikkelen påpeker finnes det stadig flere eldre som både føler seg, ser ut som, og har en såpass god helse at man biologisk sett kan forsvare en lavere alder.

     

    Hvorfor skal man da ikke få lov å velge sin egen alder? Med et universelt, kjønnsøytralt id-nummer ville jo dette enkelt blitt løst. Også flere andre saker ville blitt løst, som personvern/markedsføring, ikke-diskriminering, valg av kjønn etc.

  5. Det har vært noe blest omkring Emile Ratelband, som har hatt et ønske om å juridisk endre sin egen alder fra 69 til 49. Han fikk idag avslag: https://www.nrk.no/urix/domstol-sier-nei-til-69-ar-gammel-nederlender-som-ville-sette-ned-sin-egen-alder-1.14323930

     

    Idag kan man jurisk sett endre kjønn, men altså ikke alder. Avslaget ble begrunnet med praktiske tilnærminger: Det ville fått «en rekke uønskede juridiske og samfunnsmessige konsekvenser», heter det i dommen, som trekker frem at loven bruker alder som grunnlag for en rekke ting som stemmerett og skoleplikt.

    «Om vi hadde godkjent Ratelbands forespørsel, ville slike aldersgrenser blitt meningsløse», sier dommerne.

     

    Løsningen er jo enkel; man kan erstatte fødselsnummeret med et id-nummer som ikke tar hensyn til kjønn eller fødselsdato, et universelt id-nummer som blir gitt etter fylte 18 år. Da vil alle vite at man er over myndig alder, men ikke noe mer enn det.

    Som artikkelen påpeker finnes det stadig flere eldre som både føler seg, ser ut som, og har en såpass god helse at man biologisk sett kan forsvare en lavere alder.

     

    Hvorfor skal man da ikke få lov å velge sin egen alder? Med et universelt, kjønnsøytralt id-nummer ville jo dette enkelt blitt løst. Også flere andre saker ville blitt løst, som personvern/markedsføring, ikke-diskriminering, valg av kjønn etc.

  6. Skjønner du at det er blir veldig mye taktikk i hvordan pakkene lages, presenteres og i hvilken rekkefølge man skal stemme over dem? I paraksis kan befolkningen bli manipulert til nesten hva som helst. Det er derfor veldig farlig at dette styres av noen som ikke har uttrykt sine oppfatinger rundt en rekke forhold eller at det kun er en enkelt gruppe som styrer dette. Det må altså bli styrt av flere grupper med forskjellige prinsipper som er klart uttrykt.

     

    Og visp så har man politiske partier igjen.

    Ikke enig. Igjen fortusetter du at folk er lite intelligente. Folk flest vet hva som er bra når de ser noe bra, likeledes vet folk hva som ikke er bra når de ser noe som ikke er bra..... Eksempelvis er bompengesaken en het potet, og for flere hundretusener gir dette en betydelig vanskeligere og dyrere hverdag; man ser at dette ikke er bra for hvermansen! Uansett hvordan man hadde vridd og vendt på det så ville ikke folk oppfattet en kraftig økning i bompengesatsene som bra! Det samme gjelder flere andre store saker.

  7. Jeg ønsker også å få flere folkeavstemminger, men det krever likevel politikere med en agenda som må sørge for den daglige styringen og til å spisse og avklare hva som det skal avstemmes om. Det blir som passasjerer som bestemmer hvor flygerne skal ta flyet. Å tro at samfunnet kan styres bare via direkte avstemminger blir som å tro at man kan droppe flyverne og la passasjernen gjennom avstemminger bestemme hvilke knapper man skal trykke på i cockpiten. Det kan umulig gå bra.

    Måten dette kan gjøres på kan alltid diskuteres, idag har vi flere måter og systemer, gjerne automatiserte, slik som handlingsregelen i forhold til oljefondet. Man kan da eksempelvis stemme på økonomiske pakker, hvor man eksempelvis legger ut 3 forskjellige pakker, en som er positiv til hovedforslaget, en som er "nøytral" og en som er negativ. Så kan folket selv bestemme. Eksempelvis i forhold til bompenger. For å fjerne alle bompengene trengs det 10 millarder kroner. Skal dette tas av oljefondet, så lenge det ikke går ut over handlingsregelen, eller ved å øke trinnskatten med 0,2% for dem med inntekt over 600.000 etc. Det overordnede målet er ikke én spesifik måte å gjøre ting på, men at det er folket som skal styre retningen på landet. Ikke partier og politikere med egne partipolitiske eller personlige prinsipper, agendaer eller overbevisninger.

  8. Eg trur ikkje folk flest evner å balansera eit budsjett dei ikkje har inngåande kjennskap til, nei. Det kunne nok fungert om ein stemmer over yting og inntekt i same forslag (t.d. gratis tannpleie kombinert med auka trinnskatt). Eit demokratisk problem med den løysinga er at ein risikerer at pakkene blir satt saman strategisk (t.d. kombinera eit forslag som ein reknar med får fleirtal, men som ein sjølv er mot med eit forslag ein er sikker på blir nedstemt).

     

    Eg er samd i at det er mykje pengar å henta på effektivisering i statsbudsjettet, men å tru at alt brød og sirkus "folket" måtte finna på å stemma for utan problem kan finansierast på den måten blir litt naivt.

    Godt innspill. Ja, det stemmer nok at man ikke kan forvente at menigmann har et høyt samfunnsøkonomisk kunnskapsnivå. Måten dette burde / måtte blitt gjort på kan diskuteres. Men jeg er helt overbevist om at det finnes metoder og systemer, kanskje automatiske reguleringsmekanismer i forhold til totalrammer i større saker (slik som handlingsregelen) eller tilsvarende kunne fungert. Det overordnede målet er uansett at det er folket som skal styre sitt eget land. Ikke pampene.

  9. Folket sin vilje er som regel å få i både pose og sekk. "Alle" vil ha lågare skattar, og "alle" vil ha betre vegar, skole etc. Korleis skal partiet finna løysingar når folket stemmer for meir vegutbygging, fleire sykeheimsplassar og høgare lærertettleik, samstundes som dei stemmer mot bompengar, mot høgare skattar, mot auka handlingsregel og mot alle andre forslag til finansiera det dei har stemt for?

    Det stemmer. Det er nettopp dette som ville vært partiet sin eneste oppgave; hvordan kan vi tilrettelegge best mulig for å tilfredstille velgernes ønsker og behov, som de selv stemmer over. Jeg tror folk flest klarer å se at utgifter alltid må henge sammen med inntekter. Dersom det blir stemt over en kraftig nedsettning av bilavgiftene må man ta dette inn andre steder. Mye kan tas inn gjennom en kraftig forenkling og effektivisering av offentlige organer. Det ville også vært mulig å gjort selve stemmegivningen på andre måter, eksempelvis gjennom å presentere balanserte saker; bilavgiftene skal ned med 10 millarder, da må dette -eller- dette (avgifter / skatter etc) økes så og så mange prosent. Ditt resonnement forutsetter at du mener folk flest ikke evner til å tenke logisk og praktisk.

  10. Det du beskriver, MrKushner, er politikk.

    Her tror jeg det må ryddes litt opp i definisjonen politikk, ifølge SBL: "Politikk er aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen." Min idé vil ikke styre eller lede noe som helst, det er folket som skal styre og velge sin egen politikk. Alle dagens partier har en egen partipolitisk agenda, eksempelvis har Krf som parti sterke innvendinger mot dagens abortlov. Frp har sterke innvendiger mot skatter og avgifter, da spesielt alkohol og bilavgifter. Dette ligger forankret i partienes grunnlag. SV ville ALDRI gått med på en kraftig nedsetting av bilavgiftene da det strider direkte mot deres partipolitikk. "Mitt parti" ville aldri vært i mot noe som helst. Det er kun folket som skal bestemme. Store saker som angår folk flest vil det stemmes over gjennom direkte, elektronisk stemmegivning. Det samme gjelder representanter. Dette eksisterer ikke per idag.

  11. Dette er vel langt på veg slik Frp skildra seg sjølve før den blå-blå regjeringa. Likt som med SV lærte dei fort at talk is cheap når ein er i opposisjon, mens det ikkje fungerer i det heile tatt i posisjon. Heilskapstenking og budsjettbalanse er stikkord.

    Meg bekjent har ingen andre partier operert med en ikke-partipolitisk plattform eller med direktevalg.

  12. Høres ut som et parti for de som ikke skjønner seg på politikk.  Og det høres omtrent ut som alle nye partier dengang de ble stiftet.

     

    Det blir antagelig en bratt læringskurve,

    Det stemmer. Partipolitikk skal være fraværende, og direktevalg står sentralt, altså en vesentlig forskjell fra alle andre partier. Så du mener at Rødt, AP, eller Frp i sin tid ble stiftet utelukkende å tjene folket, uten egen politisk agenda? Interessant.

  13. Dette er vel langt på veg slik Frp skildra seg sjølve før den blå-blå regjeringa. Likt som med SV lærte dei fort at talk is cheap når ein er i opposisjon, mens det ikkje fungerer i det heile tatt i posisjon. Heilskapstenking og budsjettbalanse er stikkord.

    Frp har, og har alltid meg bekjent hatt veldig sterke partipolitiske føringer og ser på seg selv som et klart blått parti. Jeg er ikke interessert i en slik type tenking. Det eneste som betyr noe er folkets vilje, og dermed best mulig løsninger som gagner folk flest. Om disse løsningene kommer fra ytterste blå fløy eller direkte fra kommunismen spiller ingen rolle. Det er alltid folkets ønsker som skal tas til etteretning, ikke egne partipolitiske føringer, drømmer, mål eller ambisjoner.

  14. Jeg svarte på dine to alternativer, med to svar.

    1. Henter du pengene fra statsbudsjettet, må andre ting lide.

    2. Henter du fra oljefondet, blir det høyere inflasjon. Det må du gjerne tvile på, men det tror jeg det er stor enighet om.

    Jeg tror du må se på litt på forholdstall her..... Oljefondet er i løpet av 2019 ventet å nå nesten 9200 milliarder kroner. Det er bred politisk enighet om å benytte maksimalt 3 prosent av overskuddet "3-prosentbanen" Hvis pengebruken hadde økt kraftig, så ville man tenkt at det ville føre til høyere rente som kunne påvirke kronekursen, men spørsmålet er jo om en ved å bruke 1/5-del av pengene som benyttes til investeringer i Sør afrika (altså 10 milliarder kroner) ville hatt en voldsom effekt på kronekursen....

  15. Over statsbudsjettet vil si ta fra andre gode formål. Hvilken syke mor vil du at skal lide mer?

    Oljefondet betyr mer inflasjon. Den norske kronen blir mindre verdt. Det er vel ikke helt å trakte etter?

    Pensjonsfond utland / oljefondet har en verdi på 8500 milliarder kroner. Statsbudsjettet er på omtrentlig 1350 milliarder kroner. Oljefondet har gjort investeringer over hele verden, og bare i Sør afrika har man investert over 50 millarder kroner. ÉN femtedel av dette ville vært nok til å fjerne alle bompengene i hele Norge! Jeg er sterkt i tvil om min syke mor ville lidd noe særlig av det, eller at NOK ville sunket betraktelig i verdi.....

  16. Mitt inntrykk er at de fleste som har bompenger som sin "fanesak" er plassert langt til høyre i politikken, og dermed motstandere av all form for skatter og avgifter. Selvfølgelig kunne dette vært løst med en høyere skattesats for noen få, men det ønsker ikke flertallet, av en eller annen grunn.

    Min drøm er å skape Norges første ikke-politiske parti, hvor man kun jobber for helt vanlige folk uten rigide partipolitiske overordnede mål, drømmer, eller prinsipper. Et parti som har vesentlig bakkekontakt, hvor vi jobber for hvermansen, jeg bryr meg ingenting om man er til høyre eller venstre eller midt på. Det eneste som betyr noe er at folk flest har det best mulig, og lever livene sine slik man selv ønsker. Ingen politikere skal komme å diktere hvordan noen skal leve livet sitt. Med direktevalg vil alle ha muligheten til å stemme direkte på de personene man ønsker skal styre, og de store sakene som betyr noe for alle. Slik som bompengesaken. Dersom folket ikke ønsker bompenger, vel så er det opp til partiet å finne en løsning på det. Vi skal jobbe for folket, og ikke for "partiets saker"  eller overbevisninger.

  17. Det ser ut som om det mange kaller oljefondet er en veldig stor binge med pengere som man ikke vet hva man skal gjøre med. Det heter egentlig pensjonsfond utland og man vet godt at det er for lite til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser. Det er derfor vi allerede har hatt flere pensjonsreformer. Ja, oljefondet er for lite.

    Pensjonsfond utland, kunne også ved å investere i Norge, vært med på å bygge landet, spesielt i forhold til infrastruktur. Hvordan man endrer og prioriterer overskuddet her, og i statsbudsjettet er og blir alltid et politisk spørsmål. Oljefondet har eksempelvis investert over 50 millarder kroner i Sør afrika. En femtedel av dette ville vært nok til å kvitte seg med alle bompenger i Norge!

  18. Om man skal gi skatteletter til de som har mest fra før, og samtidig holde seg til handlingsregelen for bruk av oljepenger, så må nødvendigvis avgiftsnivået økes på bekostning av "folk flest". Det kan være bompenger, sukkeravgift, flyseteavgift eller hva som helst, men pengene må inn i budsjettet på en eller annen måte.

    Det trengs et parti som utelukkende jobber for "mannen i gata" og ikke tviholder på egne partipolitiske sosiale idealer, drømmer eller prinsipper. Et parti som har bakkekontakt. For Frp er det helt uaktuelt med formuesbeskatning. Selv om denne er på 0,1 eller på 10% mens det for SV er helt uaktuelt med lavere bilavgifter. Et parti som kun jobbet for folk flest ville sett at dem som har verdier for flerfoldige millioner, i de aller fleste tilfellene, hadde hatt råd til å betale en formueskatt på 1% som igjen kunne redusert veiavgifter inkl. bompenger. NATO krever at alle NATO medlemmer skal benytte 2% av statsbudsjettet på forsvar. Tenk om 2% kunne blitt benyttet på å fjerne bompenger. Det er folk flest som skal ha de 2 prosentene. Oljefondet har en verdi på nesten 8500 millarder kroner. Hadde man benyttet 0,4% til veiformål kunne alle bommer i hele landet blitt skrapet! I Oslo benyttes kun 15% av bompengene til veiformål.

    • Liker 1
  19. Et alternativ er å minske den absurde summen vi gir rundt i verden i bistand og heller fokusere på infrastrukturen, bare en tanke.

     

    Annet alternativ er å bruke mer av oljefondet. Altså vi sparer i oljefondet for at de fremtidige norske borgere skal ha et sikkerhetsnett, jeg mener bestemt at en god infrastruktur er veldig positivt for fremtidige generasjoner og hjelper dem forbli konkurransedyktig i forhold til globaliseringen. 

    Det blir bevilges årlig rundt 36 millarder til veiformål. Dette ville utgjort ca. 0,4% av oljefondet som nå nærmer seg 8500 millarder kroner.

  20. Er det demokratisk at stemmer i Finnmark er mer verdt enn stemmer i Oslo? Det sklir offtopic nå forresten...

    Det vi trenger er direktevalg! Én stemme teller for én stemme. Enkelt og oversiktelig. Folk flest ønsker kandidat A, vel da stemmer man på kandidat A. Får han flest stemmer vinner han/hun. Enkelt og greit, og heller  ikke så usannsynlig vanskelig og usikkert som flere skal ha det til.

×
×
  • Opprett ny...