Kurt

pletten3107 skrev (På ‎09‎.‎02‎.‎2020 den 18.29):

Hei. Kommer med en oppdatering hva gjelder min situasjon. Avstiving av min venstre ankel ble utsatt 2 ganger. Først hjerteinfarkt og så en et par sår ved ankelen som ikke ville gro og det ble betendelse. Kraftige doser med antibiotika, før de tok sjanse på operasjon. Den 14 februar fikk jeg avstivet høyre ankel på Diakonhjemmet. De fjernet et ben på utsiden av ankel og skrudde fast en plate. Kun øvre ledd. Nå har det gått snart 4 uker og smertene avtar for hver dag. Tar nesten ikke smertestillende. Ligger med foten mye av dagen og natten høyt, så det er nesten ikke hevelse. Kun noe fremover på risten. Så dagene går greit og snart er det "månesko" som gjelder. Håper noen som har stiv ankel som kan svar meg på følgende spørsmål. Forstår at gummistøvler og andre sko uten snøring ikke er å få på seg, men hvordan er det med sko som har snøring et stykke fremover. Slik som for eksempel joggesko. Går det greit ? Og har dere rullesåle som er limt under vanlige sko, eller er det andre typer. På sykehuset snakket de også om innleggsåler, men forstod ikke helt hvordan det skal hjelpe. Har et par MTB sko, fungerer de ? Når det er gått ca 3 mnd, kan en da belaste ankel over tid, eller må en trene seg opp over tid? 

Fint å få tilbakemeldinger og erfaringer fra andre på mine spørsmål. 

Hei. I starten brukte jeg bare spesiallagede sko, dette fant jeg ut at var ikke noe vits i.

Jeg bruker i dag bare sko fra HOKA, disse er veldig gode og har fin bue på sålen. Eneste spesialsko jeg bruker er vernesko på jobb, disse blir laget.

Jeg får greit på meg joggesko uten å knyte de så mye opp, trøkker bare foten nedi :-)

Kurt 

Hei igjen :-)

Først litt oppdatering fra min side.

Jeg har nå vært i fult arbeid siden mai i fjor (6 mnd etter avstiving), jobber 6 skift i en produksjonsbedrift.

På det meste går jeg på betonggulv 40 timer ila en helg og det fungerer greit.

Når det gjelder sko så er jo det en jungel.

Jeg har spesiallagde vernesko med rullesåle.

Jeg fikk også bygd om mine egne joggesko til rullesåle i starten, men etter hvert prøvde jeg med vanlige joggesko (med myk såle) og det gikk like greit.

Nå har jeg begynt å bruke HOKA joggesko, disse er laget i samarbeid med ortopeder i utgangspunktet, så det er originalt laget med litt rullesåle. De er fantastiske, jeg går turer flere ganger i uka på rundt 5KM og de fungerer som en drøm.

HOKA er litt dyrere en mange andre joggesko men er absolutt verdt det, kona har fibromyalgi og har også kjøpt disse skoene til jobb, hverdags og mosjon og er kjempefornøyd.

Litt om videre fremgang (ut i fra egen erfaring):

Etter 3 måneders-kontrollen hvis alt er i orden begynner man å belaste, med måte, det må gjøres gradvis. Det vil i starten styre seg selv med hevelse og "smerte". Viktig å hvile og ha benet høyt når man slapper av.

Jeg var sykemeldt 3 måneder etter 3 måneders-kontrollen fordi jeg har en tung fysisk jobb, i den perioden var jeg mye på hytta og pusset opp. Prøvde meg frem på hvor mye som var bra for benet, jeg hadde dager hvor jeg var oppe i 10-12.000skritt. Det ble hevelser men ingen smerte, noen timer på sofa'n med benet høyt så gikk hevelsen ned igjen.

Jeg begynte å "trene" igjen for 3 måneder siden, ca et år etter operasjonen og går fort (da det ikke går å jogge med stiv ankel) 10-20KM pr uke.

Håper dette gir litt innblikk i hvordan tiden fremover blir/ kan bli.

PS. Neste høst skal jeg gjennomføre maraton i Skottland :-) 

 Noe de sa på Diakonhjemmet at var et "lattelig mål", men hvis jeg gjorde det måtte jeg sende de et bilde som de kunne ha som skrytehistorie for å motivere andre.

Jeg skal motbevise de, selv om min lengste marsj på "friske bein" er 35KM

Hei igjen.

Da er jeg frisk som en fisk.

Sånne ting som dette kan faktisk gå ganske radig hvis man maser og har litt flaks.

Jeg ba fastlegen om å sende henvisning til Diakonhjemmet i midten av august.

Jeg sa at det hastet da jeg var i ferd med å miste jobben, noe som var sant.

Jeg fikk brev fra diakonhjemmet uken etter med time til utredning uke 1 2019, jeg hev meg på telefon og ringte til de.

jeg sa at dette var alt for sent for meg både privat og jobbmessig, jeg skal i oppsigelsesmøte på jobben 07.09.18.

Jeg kan komme i løpet av et par tre timer hvis dere får noe avbestillinger.

Da hadde du virkelig flaks sier de, det kom nettopp en avbestilling neste torsdag 06.09.18.

Parallelt med dette ba jeg Martine Hansens Hospital om en uttalelse om hvor bra jeg kunne bli etter en avstivning.

05.09.18 får jeg en uttalelse i posten fra Martine Hansens Hospital hvor de sier at det er gode muligheter for at jeg kan fortsette i min vanlige jobb etter avstivning og rehabilitering.

06.09.18 er jeg på utredning hos Diakonhjemmet i Oslo, her er det ingen tvil, avstivning blir anbefalt, skal prøve å få deg inn som hastesak før jul.

Jeg spør om å få en uttalelse om resultat her også og den snille legen skriver den ut for meg slik at jeg kan ta den med på oppsigelses møte dagen etterpå.

07.09.18: oppsigelsesmøtet går sin gang og bedriften er ganske sikre på at "de er kvitt meg". Helt på slutten av møtet spør jeg:

Meg: "så skaden i beinet og at jeg ikke kan jobbe i produksjoner er eneste grunnen til at jeg mister jobben?"

Svar "ja"

Meg: " da er dette en lykkens dag, jeg sitter her med uttalelser fra 2 av de beste sykehusene på ankelskader i Norge og de sier at hvis jeg tar en avstivning av ankelen så er sjansen veldig god for at jeg kan gjøre jobben min..............har forresten bestilt denne operasjonen og de håper å få meg operert før jul"

Det blir stille på andre siden av bordet og vi tilbyr de en pause hvis de trenger det etter den nye vendingen i saken.................................

Resultatet blir at jeg beholder jobben, HVIS jeg ikke er operert før nyttår blir det nytt oppsigelsesmøte.

Jeg ringer tilbake til Diakonhjemmet 20.09.18 og sier at jeg ikke har hørt noe fra de og at operasjon haster hvis jeg ikke skal miste jobben. Jeg kan komme når som helst og det haster, hun jeg snakker med (operasjonsplanlegger) skjønner meg godt og begynner å leite i kalender med en gang.

Hun klarte ikke å finne noe dato mens vi var på telefon, men kunne si at hu skulle klare å finne noe innen 2 måneder.

Jeg fikk brev i posten noen dager etterpå med time til operasjon 31.10.18, JIPPI

Da var det 6 uker med gips og 6 uker med Walker, var til 3 måneds kontroll i Oslo 07.02.19 og alt så bra ut, kvitt krykker og Walker.

DET TOK 3,5 MÅNEDER FRA JEG SATTE PROSESSEN IGANG TIL JEG VAR OPPERERT OG NYE 3 MÅNEDER FØR JEG GIKK UTEN HJELPEMIDLER, DRØYE 6 MÅNEDER FRA Å "IKKE HA ET LIV" TIL Å FUNGERE GREIT ER BARE NYDELIG.

Jeg er i dag helt smertefri, har en strøken gange og har allerede fått mitt første par med spesialbygde sko med rullesåle.

Om 2 uker skal jeg tilbake å bestille ytterligere 3 par + vernesko.

Satset på å vært tilbake i tungt fysisk arbeid i mai.

HVIS DU ER I TVIL OM DU SKAL STIVE AV ANKELEN ER MIN ERFARING, KJØR PÅ :-)

DET TRENGER HELLER IKKE TA EN EVIGHET Å FÅ GJORT DET, BARE MASE LITT ;-)

Takk for svar

Jeg har bestemt meg for å få stivet av så fort som mulig.

Her legetime i slutten av neste uke og vil ta det opp med min fastlege da.

Har noen erfaring med hvor lang tid det tar fra kontakt med fastlege til man evt får operasjon?

Er det noe uskrevne regler om hvor lang tid det må ha gått siden skade/ operasjon før man får lov til å stive av?

Tips til hvordan man fremlegger saken for å få mest mulig fortgang i prosessen?

Jeg tenker jo før jo heller, kjedelig å begynne i ny jobb og så bli sykemeldt i flere måneder fra den nye jobben, har jobb der jeg er nå ut året.

Hei,

 

Det var leit å høre og veldig kjedelig det ble konsekvenser for jobben din. Jeg føler jeg sier det samme til alle, men jeg har vært innom en god del ulike sykehus og Diakonhjemmet var første sted de virkelig tok alt særiøst og ikke ga opp før jeg ble bra (eller blir bra).

 

Jeg anbefaler deg å gå for avstivning med en gang. Det blir ikke bedre uten og hvorfor vente og gå med masse plsger og smerter unødvendig lenge.

 

Jeg var plaget i 18 år før jeg klarte få de til å ville gjennomføre en avstivning (pga min lave alder). Og jeg er såå fornøyd. Fått et helt annet liv etterpå. Kan gå lenger turer rundt i Oslo og ingen låsninger eller så store smerter at det bare var å holde senga.

 

Såklart er det ting som blir annerledes. Ankelen (hos meg anklene) blir stiv og det gjør det litt "kronglete" å gå blant annet oppoverbakker, men man finner seg nye teknikker. Ulent terreng er også litt vanskelug. Men om man stiver av bare 1 blir jo dette mindre kronglete.

 

Men selv med to stive ankler er jeg så fornøyd med at jeg gjennomførte det. Er så utrolig godt å kunne bevege seg. Gå. Uten å ha vondt hele tiden eller få låsninger og smerter!

 

Jeg har kun en del "ømme smerter" på kvelden/morgningen om jeg har gått en del. Men de utgjør ingen plage som hindrer meg. Går seg til når jeg begynner bevege meg!

 

Lykke til!!

Hei alle sammen, dette var et interessant og opplysende forum. 

Jeg falt ned fra veranda på hytta 02.04.2017.

Jeg brakk fibula og knuste av kulen på tibia, ødela også brusken mellom tibia og talus.

Ble operert 09.04.2017, fjernet feilplassert skrue juni 2017 og var inne å slipte av brusk i september 2017.

Fikk beskjed om at det ikke var noe mer som kunne gjøres av det "lokale" Sykehuset. 

Jeg har levd et aktivt liv og klarte ikke helt å slå meg til ro med det, så brukte fritt sykehusvalg for å få en Second opinion.

Jeg bestilte time på Martina Hansens Hospital i Bærum (bor i Skien) og kom inn dit i desember 2017.

Der fikk jeg beskjed om at det var for tidlig å gi noe endelig dom og skulle komme tilbake til ny kontroll i mai 2018.

Når jeg kom tilbake i mai 2018 kunne de se på rønken at det var blitt betydelig mer slitasje mellom tibia og talus, og at disse nå lå helt innat hverandre og gnisset ødelagt brusk og nerver mot hverandre.

Legen sier at det ikke er noe mer de kan gjøre på nåværende tidspunkt og neste steg er avstivning.

Legen sier at avstivning vil skje når jeg tar kontakt og ikke orker smertene lenger....

Er plaget med hevelser og smerter, noen råd om hvor lenge man bør vente med å sette i gang med avstivningsprosessen???

"Bonusen" etter at varig men var konstatert var at jeg mister jobben etter 20 år på samme plass :-(

Hva tenker dere?

Bare kjøre i gang med avstivning, eller.................?

Tips til hvor jeg eventuelt bør gjøre det (helst sør/øst Norge)  ???