Frisk bris

Det gjør det. Ikke nødvendigvis i denne saken.

 

I en analog variant, om jeg forteller deg koden til døra til naboen og forklarer deg hvor han har stashet cashen sin. Er det da det samme som at jeg stjeler cashen?

 

Eller at jeg forteller deg koden til bakdøren på kinoen slik at du kan snike deg inn å se filmer gratis.

 

Det må ikke bli slik at å spre kunnskap er forbudt. Vi er på vei dit, men det er en skummel vei å gå.

 

Jo mer spesifisert en lov er, jo flere nye smutthull vil det være. Å liste opp 10 typer kopiering av film som er ulovlig hjelper lite når det på 2 dager kan komme ny teknologi og en ny lovendring tar 2-3 år.

 

Samtidig er det ubetydelig for intensjonen av loven som er å beskytte rettighetshaveren sin eiendomsrett på noe som ikke nødvendigvis like klart er eiendom. Tenk litt på et drap, det er handlingen som er forbudt uten at man trenger liste alle måter man ikke kan drepe på - altså en teknologiuavhengig lov.

Så spesifik som mulig, må vel være intensjonen...

Jeg leste forøvrig litt i Bjarkøyretten for et par måneder siden, lover fra 1100- og 1200-tallet i Norge. Der står det blant annet spesifisert hvor mye man må betale dersom man blir kjent skyldig i urettmessig å ha hugget nesen eller øret av en annen person. Der er til og med granulering på tilfeller hvor litt av kinnet også er hugget av, og tilfeller hvor deler av kjevebeinet eller deler av tannstillingen også er borte, med egne bøtesatser for hvert tilfelle.

Det er et eksempel på lover som er konkrete, og "tilpasset sin tid".

Ellers så gidder jeg ikke gå igjennom diskusjonen om lenking til innhold kontra distribusjon av selve innholdet. Jeg vet ikke hvem du er, selvsagt, men jeg kjenner mine pappenheimere, tror jeg. Folk som fortsatt holder på det standpunktet jeg tror du holder på, de kan ikke svaies, tror jeg. Jeg har hatt diskusjonen litt for mange ganger før.

Men, som sagt, så konkrete lover som mulig, men ikke mer konkrete. Altså, at de bør være konkrete nok til å ramme de lovbruddene som oftest forekommer, men samtidig generelle nok til å håndtere variasjoner over samme tema uten at det er behov for spesifike lovtekster for hvert eneste variasjonstilfelle. En slags middelvei.

På hvilken måte har det endret seg? Hvis du tenker grundig gjennom det så er det egentlig ikke så mye som er endret bortsett fra antallet mellomledd mellom skaper og konsument.

 

For 100 år siden var det akkurat like ulovlig å kopiere et åndsverk som det er i dag. Men i dag må du først sjekke om galleriet du skal inn på har anskaffet seg kunsten på lovlig vis, og hvis det ikke er lovlig anskaffet kan du som besøkende måtte betale en bilettpris satt av kun den ene siden.

 

Jeg synes ikke så mye om dette lovarbeidet... Virker som krampetrekninger fra politikere som nå må betale for alle blow-jobs de har fått av lobbyistene.

Jeg synes det er relativt opplagt at det finnes nye juridiske problemstillinger i kjølvannet av den digitale revolusjonen.

Et eksempel er f.eks. distinksjonen mellom hvor vidt man har distribuert en kopi av et åndsverk, eller om man bare har distribuert "lenken til kopien".

The Pirate Bay-bakmennene trodde jo f.eks. lenge at de kunne skjule seg bak akkurat denne distinksjonen. Som du sier så holdt jo de gamle lovene likevel, og de ble dømt.

Ting kunne trolig likevel ha vært enklere dersom man hadde mer konkrete lover, også på det digitale området. Jeg mener det er viktig at lovtekstene til en hver tid er mest mulig konkrete på det som er relevant for tiden, altså på de vanligste lovbruddene.

Ting som var lovlig blir ulovlig. Hver eneste stortingsperiode.

 

Betyr det at etikken i samfunnet har endret seg i favør at forbrukerne ønsker strengere regler, eller betyr det at vi trenger et lobbyregister slik at det blir tydelig nøyaktig hvor politikerene blir ensidig påvirket?

 

Åndsverkbeskyttelse burde vært lik i 2018 som i 1918. De gamle revisjonene beskytter alle produksjoner, de var teknologiuavhengige. Alle endringer skyldes ensidig påvirkning fra de som tjener på endringene, for å få sterkere og sterkere rettigheter på bekostning av forbrukerene.

 

Det er vel mer at samfunnet forandrer seg, og at man oppdaterer lovverket for å dekke de teknologiene og problemstillingene som eksisterer nå, men som ikke eksisterte for 100 år siden.

Det mangler i alle fall ikke på folk som prøver å overgå hverandre i å spå nye områder som AI vil ta over innenfor...

Personlig tror jeg det er like sannsynlig at AI vil ta over dommerjobben i fotball, som det er at AI vil ta over redaktørjobben til Jan M. Moberg i tek.no.

Mye av underholdningsverdien i fotball, og i sport generelt, ligger i det menneskelige og i det uperfekte. Hvis man tar bort det menneskelige og det uperfekte, så tar man også bort mye av det som gjør at folk gidder å følge med på sport. Hoppsporten er et eksempel. Der har man innført kompensasjonsdømming for å oppveie for variasjoner i vind og andre forhold i utendørs konkurranser. Resultatet er, i alle fall etter min mening, en mer kjedelig sport. Det er de små innslagene av urettferdighet som er med på å skape engasjementet rundt sport.

Misforstå meg rett, jeg liker VAR. Og jeg synes også at f.eks. HawkEye er et positivt tilskudd til tennissporten. Men jeg tror ikke noen av delene er et frampek om en fremtid hvor all dømming gjøres av datamaskiner. Jeg håper i alle fall ikke det.

Politiets IKT-tjeneste har i alle fall vært en skakkjørt skute i veldig mange år nå...

En av slagsidene i organisasjonen, er at den ikke skjønner sin egen rolle som en utviklings og FOU-hub for politiet. De tror, i grove trekk, at de er en driftsorganisasjon, og at utvikling er noe som de driver med på siden.

Det reflekteres også inn i ledelsen hvor de fleste av de sentrale og koordinerende rollene er populert av folk som kommer fra den gamle driftsdelen av organisasjonen, eventuelt folk som er hentet utenfra og som også har en driftstung kompetanseprofil (eventuelt at de har en kompetanseprofil som hverken inneholder drifts- eller utviklingskompetanse, og som primært inneholder ledelsesfag eller annen kompetanse fra dette området).

Det denne organisasjonen burde kunne bli, er et slags "FFI på Kjeller" for politiet, bare ikke på Kjeller, og bare ikke for forsvaret.

Altså, en organisasjon der man aktivt fostrer et miljø for forskning og innovasjon på nye produkter og programvareløsninger som kan understøtte de operative behovene til det norske politiet. Ikke nødvendigvis bare i form av internutviklede løsninger, men også ymse former for hybridløsninger, hvor man kjøper noe, utvikler noe selv, og syr det hele sammen til en helhet. Det viktige er bare at man samler det under en paraply, kaller det utvikling, og gir ansvaret for dette området til folk som har tung utviklingskompetanse på CV-en, og som har dette som profesjon og yrke.

Det er viktig at man anerkjenner behovet for et sterkt utviklingsmiljø under politiet. Et miljø som ikke er "kuet" under et generelt og misforstått driftsfokus i organisasjonen, slik det har vært de siste 20 årene i alle fall, i større eller mindre grad.

Jeg mener personlig at man også burde søke å fjerne eller omplassere noen av de som sitter i sentrale koordinerende roller i organisasjonen i dag, fordi de har for sterke bindinger til den gamle driftsdelen av organisasjonen, og fordi de i sitt daglige virke i for stor grad er med på å sementere gamle konfliktlinjer mellom nettopp utviklingsdelen av organisasjonen og driftsdelen, samt et feilaktig fokus for hele organisasjonen.