Alle elbiler går indirekte på kullkraft. Til og med kjøleskapet i de norske hjem går indirekte på kullkraft. Så lenge 70-80 % av verdens strømproduksjon kommer fra ikke-fornybare energikilder, er ingen elbiler miljøvennlige. Den strømmen elbilene bruker, kan eksporteres og erstatte kullkraft i andre land, mens vi kjører dieselbil. Det gir akkurat den samme miljøeffekten.
Verdens strømproduksjon er som et regnskap som skal gå opp. Om vi forurenser lite her i Norge, har ingen betydning når det pøses ut med svart røyk i andre land, og vi kan redusere dette ved å eksportere ren strøm til dem istedenfor å kjøre elbiler som stjeler denne strømmen. Noen ganger virker det som at man tror at atmosfæren står stille over Norge, og at jo mindre vi kan forurense her, jo bedre er det for oss. Men sannheten er at om vi kan redusere forurensning i et annet land, gir det den samme nytten for atmosfæren som alle land er en del av.
Utvikling av elbiler kan være positivt for fremtiden. Men, utviklingen skjer i laboratoriene og ikke i masseproduksjonshallen. Masseproduksjon av elbiler med den batteriteknologien og situasjonen i verdens strømproduksjon vi har i dag, har ikke noe for seg som en miljøfordel. Kun en brøkdel av verdens strømproduksjon er fornybar. Andelen er heller ikke spesielt stigende, tross store utbygginger, fordi velstanden og strømforbruket i de mest befolkede landene i verden stiger dramatisk. Fortsetter dette i samme tempoet, uten noen teknologiske kvantesprang innenfor strømproduksjon, kan vi snakke flere hundre år før 95-100 % av verdens strømproduksjon er fornybar.
Og når vi først er inne på temaet – Hva er egentlig fornybar energi? Er vindmøller fornybare? Har man da tatt med i beregningen alle utslippene under produksjon, transport og installasjon av møllene? Alle utslippene som må til for å bygge de skipene, kranene og alt utstyret som skal montere møllene? Alle truckene og verftene som må bygges for å bygge de skipene, og alle fabrikkene som må til for å lage truckene og alt utstyret på verftene? Alt anleggsvirksomhet og bygningsaktivitet som må til for å bygge verftene og fabrikkene, og alle de fabrikkene som igjen må til for å lage alle de anleggsmaskinene og bygningsinstallasjonene? Samt utslipp under alle flyvninger og transport av arbeidere fra og til vindmøllefarmene, skip, verft, fabrikker osv.? …. regnskapet stopper ikke, og etter 20 år skal vindmøllene også ned igjen, og avfallet håndteres. Da er det de samme prosessene om igjen. Solkraft er heller ikke spesielt bedre.
Skal man ta alle faktorer med i slike rapporter kan man holde på i en evighet. Men poenget er at det ene er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn det andre. All utvikling og forskning er bra, men da må man subsidiere forskning og laboratorier, og ikke masseproduksjon. Så lenge elbilen må subsidieres for at folk skal kjøpe den, er det i mine øyne heller ikke bærekraftig.
Norge er bare en spirrevipp i verdenssammenheng, og vår påvirkning på atmosfæren er knapt målbar. Man sliter nok med å måle menneskenes påvirkning på atmosfæren som sådan. Da kan man bare tenke seg utfordringen med å måle 0,07 % av befolkningens påvirkning. Med velstandsveksten i Kina, India, Asia for øvrig, og Afrika, med henholdsvis 1,4 milliarder, 1,35 milliarder, 1,8 milliarder og 2 milliarder (innen 2050), er det beste vi kan gjøre å utvikle ny teknologi som kan møte denne ekspansjonen med bærekraftige teknologier. Istedenfor subsidierer vi en mangemilliardær i USA, som bruker overskuddet på rakettbygging og oppskytninger (nevner ikke navn)
Rapport: En Tesla X må kjøre mer enn en halv million kilometer før den slipper ut mindre CO2 enn denne dieselbilen
i Diskuter artikler (Tu.no)
Skrevet
Alle elbiler går indirekte på kullkraft. Til og med kjøleskapet i de norske hjem går indirekte på kullkraft. Så lenge 70-80 % av verdens strømproduksjon kommer fra ikke-fornybare energikilder, er ingen elbiler miljøvennlige. Den strømmen elbilene bruker, kan eksporteres og erstatte kullkraft i andre land, mens vi kjører dieselbil. Det gir akkurat den samme miljøeffekten.
Verdens strømproduksjon er som et regnskap som skal gå opp. Om vi forurenser lite her i Norge, har ingen betydning når det pøses ut med svart røyk i andre land, og vi kan redusere dette ved å eksportere ren strøm til dem istedenfor å kjøre elbiler som stjeler denne strømmen. Noen ganger virker det som at man tror at atmosfæren står stille over Norge, og at jo mindre vi kan forurense her, jo bedre er det for oss. Men sannheten er at om vi kan redusere forurensning i et annet land, gir det den samme nytten for atmosfæren som alle land er en del av.
Utvikling av elbiler kan være positivt for fremtiden. Men, utviklingen skjer i laboratoriene og ikke i masseproduksjonshallen. Masseproduksjon av elbiler med den batteriteknologien og situasjonen i verdens strømproduksjon vi har i dag, har ikke noe for seg som en miljøfordel. Kun en brøkdel av verdens strømproduksjon er fornybar. Andelen er heller ikke spesielt stigende, tross store utbygginger, fordi velstanden og strømforbruket i de mest befolkede landene i verden stiger dramatisk. Fortsetter dette i samme tempoet, uten noen teknologiske kvantesprang innenfor strømproduksjon, kan vi snakke flere hundre år før 95-100 % av verdens strømproduksjon er fornybar.
Og når vi først er inne på temaet – Hva er egentlig fornybar energi? Er vindmøller fornybare? Har man da tatt med i beregningen alle utslippene under produksjon, transport og installasjon av møllene? Alle utslippene som må til for å bygge de skipene, kranene og alt utstyret som skal montere møllene? Alle truckene og verftene som må bygges for å bygge de skipene, og alle fabrikkene som må til for å lage truckene og alt utstyret på verftene? Alt anleggsvirksomhet og bygningsaktivitet som må til for å bygge verftene og fabrikkene, og alle de fabrikkene som igjen må til for å lage alle de anleggsmaskinene og bygningsinstallasjonene? Samt utslipp under alle flyvninger og transport av arbeidere fra og til vindmøllefarmene, skip, verft, fabrikker osv.? …. regnskapet stopper ikke, og etter 20 år skal vindmøllene også ned igjen, og avfallet håndteres. Da er det de samme prosessene om igjen. Solkraft er heller ikke spesielt bedre.
Skal man ta alle faktorer med i slike rapporter kan man holde på i en evighet. Men poenget er at det ene er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig enn det andre. All utvikling og forskning er bra, men da må man subsidiere forskning og laboratorier, og ikke masseproduksjon. Så lenge elbilen må subsidieres for at folk skal kjøpe den, er det i mine øyne heller ikke bærekraftig.
Norge er bare en spirrevipp i verdenssammenheng, og vår påvirkning på atmosfæren er knapt målbar. Man sliter nok med å måle menneskenes påvirkning på atmosfæren som sådan. Da kan man bare tenke seg utfordringen med å måle 0,07 % av befolkningens påvirkning. Med velstandsveksten i Kina, India, Asia for øvrig, og Afrika, med henholdsvis 1,4 milliarder, 1,35 milliarder, 1,8 milliarder og 2 milliarder (innen 2050), er det beste vi kan gjøre å utvikle ny teknologi som kan møte denne ekspansjonen med bærekraftige teknologier. Istedenfor subsidierer vi en mangemilliardær i USA, som bruker overskuddet på rakettbygging og oppskytninger (nevner ikke navn)