Hei. Jeg er en gutt på 20år som våren 2017 fullførte videregående. Jeg jobbet gjennom hele sommeren og fikk dermed ikke noe pause mellom videregående og universitetet som jeg går på nå. Jeg kom inn på venteliste på universitetet, men fikk melding en uke før at jeg var tatt opp. Jeg pakket tingene mine og dro, og visste ikke helt hva jeg ga meg ut på. Jeg merket veldig fort at dette var videregående tatt til et vanskeligere nivå. Jeg var veldig skolelei på videregående så det hjalp ikke stort på motivasjonen. Har en del kompiser i Oslo som jeg begynte å dra på byen med hver helg, etterhvert flere dager i uken også. Jeg glemte skolen og jeg endte opp med å stryke på 3/4 eksamener. Et resultat av lite oppmøte. Jeg hadde fri nesten hele januar, så jeg var hjemme og gjorde absolutt ingenting, jeg hadde mye tid til å tenke over livet mitt. Jeg var lei festing, jeg hadde ingen lyst til å gå på skole.
Allikevel bestemte jeg meg for å fortsette inn i det andre semesteret. Det startet godt og jeg ble bedre kjent med gutta jeg gikk i klasse med. Men den konsentrasjonen til skole varte ikke lenge, og nå sitter jeg her igjen, falt ut av alle fag.
Grunnen til at jeg snakker om skole er fordi jeg føler det er grunnen jeg ikke er glad. Jeg vil gjerne utdanne meg, men jeg kan ikke tenke meg å gå på skole akkurat nå. Grunnen til at jeg fortsatte er av hensyn til mine foreldre, da de er veldig stolte og glad for at jeg går på universitet. Jeg gjør dette for dem, men jeg kan ikke leve i den løgnen om at dette går bra for alltid.
Jeg har lyst til å reise, kjøre USA på tvers og opp og ned, backpacke gjennom Australia og Sør-Amerika. Jeg vil leve livet, jeg vil gjøre de tingene som jeg vet jeg aldri vil få gjort når livet endelig tar deg, og jeg føler at det skjer etter man er ferdig med en høyere utdanning.
Jeg er livredd for fremtiden, jeg klarer ikke å se lengre enn en uke fram i tid, og jeg har ingen anelse hvor livet vil ta meg, men jeg vil aldri se tilbake på denne tiden som en bra tid i livet mitt. Jeg sitter på rommet i kollektivet hele dagen med mindre jeg er på trening, eller på forelesninger (der jeg drømmer meg bort i telefonen). Dagene går i ett og jeg har ingenting som gjør meg lykkelig, bortsatt fra ei veldig grei kjæreste, men hun bor ikke her. Jeg tror jeg kommer til å utvikle depresjoner hvis jeg fortsetter i denne retningen.
Poenget mitt er; hvor mye penger burde man spare opp for å dra på et lite eventyr? Er det noen som har erfaring med det og kan gi meg noen tips?
Leve for deg selv og ikke alle andre
i Sosialt
Skrevet
Hei. Jeg er en gutt på 20år som våren 2017 fullførte videregående. Jeg jobbet gjennom hele sommeren og fikk dermed ikke noe pause mellom videregående og universitetet som jeg går på nå. Jeg kom inn på venteliste på universitetet, men fikk melding en uke før at jeg var tatt opp. Jeg pakket tingene mine og dro, og visste ikke helt hva jeg ga meg ut på. Jeg merket veldig fort at dette var videregående tatt til et vanskeligere nivå. Jeg var veldig skolelei på videregående så det hjalp ikke stort på motivasjonen. Har en del kompiser i Oslo som jeg begynte å dra på byen med hver helg, etterhvert flere dager i uken også. Jeg glemte skolen og jeg endte opp med å stryke på 3/4 eksamener. Et resultat av lite oppmøte. Jeg hadde fri nesten hele januar, så jeg var hjemme og gjorde absolutt ingenting, jeg hadde mye tid til å tenke over livet mitt. Jeg var lei festing, jeg hadde ingen lyst til å gå på skole.
Allikevel bestemte jeg meg for å fortsette inn i det andre semesteret. Det startet godt og jeg ble bedre kjent med gutta jeg gikk i klasse med. Men den konsentrasjonen til skole varte ikke lenge, og nå sitter jeg her igjen, falt ut av alle fag.
Grunnen til at jeg snakker om skole er fordi jeg føler det er grunnen jeg ikke er glad. Jeg vil gjerne utdanne meg, men jeg kan ikke tenke meg å gå på skole akkurat nå. Grunnen til at jeg fortsatte er av hensyn til mine foreldre, da de er veldig stolte og glad for at jeg går på universitet. Jeg gjør dette for dem, men jeg kan ikke leve i den løgnen om at dette går bra for alltid.
Jeg har lyst til å reise, kjøre USA på tvers og opp og ned, backpacke gjennom Australia og Sør-Amerika. Jeg vil leve livet, jeg vil gjøre de tingene som jeg vet jeg aldri vil få gjort når livet endelig tar deg, og jeg føler at det skjer etter man er ferdig med en høyere utdanning.
Jeg er livredd for fremtiden, jeg klarer ikke å se lengre enn en uke fram i tid, og jeg har ingen anelse hvor livet vil ta meg, men jeg vil aldri se tilbake på denne tiden som en bra tid i livet mitt. Jeg sitter på rommet i kollektivet hele dagen med mindre jeg er på trening, eller på forelesninger (der jeg drømmer meg bort i telefonen). Dagene går i ett og jeg har ingenting som gjør meg lykkelig, bortsatt fra ei veldig grei kjæreste, men hun bor ikke her. Jeg tror jeg kommer til å utvikle depresjoner hvis jeg fortsetter i denne retningen.
Poenget mitt er; hvor mye penger burde man spare opp for å dra på et lite eventyr? Er det noen som har erfaring med det og kan gi meg noen tips?