Gå til innhold

remilio

Medlemmer
  • Innlegg

    19
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av remilio

  1. 2 hours ago, Gavekort said:

    Det viktigste du mister er forutsigbarheten. Konsulenter er de første som får fyken i en nedgang, og om kontaktnettverket ditt er begrenset til nåværende arbeidsgiver så kan du fort risikere å gå arbeidsledig.

    Det er ingenting som hindrer deg i å ta uttak fra pensjonssparingen din, men det er ganske korttenkt.

    Tenkte mest på obligatorisk tjenestepensjon, som Salvesen og Herr Brun nevnte. Slik jeg har forstått finnes det ingen måter å gjøre uttak før man er 62, eller om man blir ufør. 

    Det er bare trist å sitte med masse penger på pensjonskonto (og mer inn hver måned) som samler opp 4-5% i året (ikke risikojustert) samtidig som man har et makset boliglån med 6%++ rente. Begrenset med muligheter for å forhandle ned renten/bytte bank inntil man har betalt ned mer. Så om det hadde gått an å tappe pensjonen inntil man har kommet seg under f.eks. 70% belåningsgrad, og så sette av ekstra til pensjon senere hadde jo det vært en kul "hack". 

    10 minutes ago, nyansattnr5 said:

    Jeg har erfaring med at nåværende arbeidsgiver er lite innstilt på å la noen fortsette i samme stilling med eget foretak, av forståelige grunner. 

    Kjipt, ser jo for meg at det blir ofte blir slik. Men gøy å høre at flere har forsøkt.

    Det er jo litt typisk med selskaper som har en haug med konsulenter (prislapp: 2 millioner i året?), samtidig som de teller tusenlappene i lønnsforhandlinger for fast ansatte (prislapp inkl arbeidsgiveravgift, forsikringer, etc: under 1 million?). Jeg hadde ikke hatt noe problem med å ta på meg risikoen med å være første person ut døra når behovet forsvinner. Og da uten å koste dem i nærheten av det samme som innleide konsulenter. Sikkert fint i teorien, men så er det vel langt fra slik det fungerer i praksis...

  2. Noen som har erfaring med å gå over fra å være fast ansatt et sted til å leie seg selv ut gjennom ENK (eventuelt AS)? Typisk i samme stilling.

    Formålet er først og fremst å bytte ut goder som f.eks. pensjonsordninger for mer lønn. Spesielt i mens rentene er så høye, og inntil jeg har fått belåningsgraden på bolig litt ned. 

    Ser for meg et par "regler" kommer i veien her, men hører gjerne om erfaringer hvis noen har.

     

  3. Feriepenger er opptjent året før du tar selve ferien. Så i ny jobb har du i utgangspunktet ikke tjent opp noe feriepenger for å ta ferie i første året. Da er det meningen at man skal bruke ferie fra forrige jobb. Arbeidsgiver kan kreve at du avvikler ferie, og da bruker av feriepengene fra jobben du hadde året før. Men hvis ikke de gjør det, så skal du få utbetalt feriepengene uten at du tar ferie. 

    Quote

    Du har både rett og plikt til å avvikle ferie selv om du begynner i ny jobb. For å kunne kreve ferie hos ny arbeidsgiver, er forutsetningen at du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver.

    For at arbeidsgiver skal kunne kreve at du tar ferie, må du har opptjent feriepenger forhenværende år hos den eksisterende eller tidligere arbeidsgiveren.

    Dette har du krav på:

    • full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår hvis du tiltrer senest 30. september i ferieåret
    • tre uker ferie i hovedferieperioden (1. juni–30. september) hvis du tiltrer innen 15. august i ferieåret
    • minst én uke ferie samme år hvis du tiltrer etter 30. september

    Fra: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ferie/

    Se også:

    Fra: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ferie/feriepenger/

    Quote

     

    Hva hvis du slutter i jobben?

    1. Du skal ha utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet 

    Feriepengene som er opptjent hos forrige arbeidsgiver, der ferie ikke er avviklet, skal dekke lønn som faller bort ved ferieavvikling hos neste arbeidsgiver.  

    Hvis du ikke har avviklet all ferien du har rett på, når du slutter i en jobb, må du passe på å få utbetalt feriepengene du har tjent opp, ifølge ferieloven § 11 tredje ledd.

    2. Du skal ha utbetalt lønn som arbeidsgiver har trukket for ferie

    Hvis dere har en fast måned for utbetaling av feriepenger, må du forsikre deg om at du får tilbakebetalt lønnstrekket som ble gjort den måneden feriepengene ble utbetalt.

    Mange tror at de kan få en ekstrabetaling for ikke avviklet ferie. Det stemmer ikke. De får derimot igjen det beløpet som arbeidsgiver allerede har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepenger.

     

    Du skal ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til den siste arbeidsdagen din, og utbetalingen skal skje siste lønningsdag før du slutter.

    I noen tilfeller kan ikke arbeidsgiver beregne hele feriepengegrunnlaget innen du slutter. I så fall kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

    Tariffavtale kan åpne for annet utbetalingstidspunkt.

     

     

     


     


     

     
    • Liker 1
  4. 12 minutes ago, Rhabagatz said:

    Matematikken er enkel. Senere er det nesten bare lineær algebra som krever litt.
    Du kan regne med en del statistiske begreper og innføring i R og håndtering av data.
    Jeg har en del emner på masternivå i statistikk.

    Tusen takk for svar! Betryggende å høre.

    Så dette (fra "Hva lærer du " MAT-INF1100) er egentlig ikke så relevant? Mye av det virker mer relevant for veldig teoretisk matte, noe jeg ikke skal videre med.

    Quote

    Etter å ha fullført emnet:

    • kjenner du grunnleggende egenskaper ved hele tall og reelle tall, hvordan de representeres på datamaskin og begrensninger ved representasjonene
    • kan du finne formler for løsningen til noen differens- og differensialligninger
    • kan du finne fram til og programmere numeriske metoder både for tilnærmet beregning av den deriverte, integralet av generelle funksjoner og for tilnærmet løsning av ligninger, differensligninger og differensialligninger
    • kjenner du begrensningene til de numeriske metodene i emnet og kan estimere deres feil ved hjelp av Taylors formel med restledd og prinsippene for representasjon av reelle tall på datamaskin
    • kan du utlede enkle matematiske modeller for praktiske problemer ved hjelp av deriverte, integraler og ulike typer ligninger
    • kan du gjennomføre induksjonsbevis og enkle matematiske argumenter og presentere dem på en klar og oversiktlig måte med passende notasjon og terminologi

     

  5. Hei,

    Jeg har en bachelorgrad i informatikk fra før og er i full jobb, men har lyst til å ta matematikkemner for å åpne litt fler dører når det gjelder hvilke mastergrader der jeg kvalifiserer for opptak. Typiske krav er kalkulus, lineær algebra og statistikk. Har lyst til å få tatt dette deltid over 2 år. MAT1100, MAT1110, og MAT1120 (Kalkulus, Kalkulus og lineær algebra, og lineær algebra) bygger fint på hverandre. Men emnene:
    - STK1100 – Sannsynlighetsregning og statistisk modellering
    - STK1110 – Statistiske metoder og dataanalyse

    er jeg mer usikker på.

    Sistnevnte har IN1900 – Introduksjon i programmering for naturvitenskapelige anvendelser som forkunnskapskrav. Jeg har hatt IN1000 (Python) og IN1010 (Objektorientert programming i Java), som begge er uten fokus på naturvitenskaplige anvendelser. 

    Begge emnene har også anbefalt MAT-INF1100 – Modellering og beregninger som forkunnskapskrav. Har ikke hatt noe tilsvarende her, hvor relevant vil dere si emnet er?

    Hadde jeg klart å komme meg greit gjennom de to emnene uten å ta de to fagene, eller bør jeg prøve å få med meg disse også, selv om de ikke er eksplisitt krav for de mastergradene jeg er interessert i?

     

    Planen min ser omtrent slik ut - og vil nok prøve å ta et emne eller to i fjerde semester også. 

    image.png.721946375172987a75db31dc1c82ccec.png  

    Håper noen har litt innsikt her! :) 

     

  6. Jeg har hele tiden brukt Coop og Trumf sine egne kredittkort for å få 2% bonus istedetfor 1% på dagligvarer. Men med Ikano Visa får man vel 2% selv uten medlem? Så det blir 3% dersom man scanner Trumf/Coop medlemskort før man betaler?

    Er det da noe poeng å beholde Trumf/Coop kredittkortene eller bør jeg bare kansellere de så snart jeg har mottat Ikano? Har jeg gått glipp av noe?

     

  7. Ja, ta i mot alt. Som noen av har nevnt fra før:

    1. Lånet er rentefritt. Du kan i teorien bare sette det rett inn på en høyrentekonto (låst i 3 mnd osv) og få 4% avkastning helt risikofritt

    2. Du kan bruke det som egenkapital (Minimum 15% av kjøpesum) når du kjøper bolig.

    Lånebeløpet ditt trekkes fra totalt beløp du kan låne, men påvirker ikke hvordan banken regner ut egenkapital, som er det flest sliter med ved boligkjøp. Vil du kjøpe bolig for f.eks. 3.5M vil maks lånebeløp være 85%, altså ca 3M. Men har du da f.eks. 500k i lån fra før vil du kun kunne få låne 2.5M fra banken. Men så lenge du har tatt vare på pengene fra Lånekassen vil jo ikke dette ha noe å si. MEN:

    3. Lånekassen er rimeligere enn boliglån hos bank, så du vil heller ha 500k i gjeld hos Lånekassen sammen med 2.5M hos banken, enn å ha 3M hos banken. Er også rimeligere og mer fleksibelt å pause lånet hos Lånekassen f.eks. rett etter at du har kjøpt bolig (og må skrape sammen alt du kan for å få tak i litt møbler!)

    4. Plutselig vil du ha pengene til noe annet. Enten det er til eget selskap, investeringer du føler deg trygg på, aksjekjøpsprogram i ny jobb, osv. Risiko involvert her såklart.

    • Liker 2
  8. Hvis du vil raskt i jobb så er informatikk noe av det tryggeste du kan studere. Inntrykket mitt er at de majoriteten av de som starter på det ikke har noe særlig erfaring med koding fra før, og at de klarer seg greit. Når det gjelder arbeidsmarkedet for studiet har jeg inntrykk av at de med ~B-snitt eller mye sideprosjekter kan få seg jobb etter bachelor, og så og si alle får seg jobb med master.

    Studiet er en del jobb, så du bør være glad i å sitte å løse problemer på egenhånd. Anbefales!

  9. On 10/18/2020 at 9:51 AM, Nimrad said:

    Legg heller en plan for å starte med studier fra høsten av som kommer nå. Du kan jobbe ved siden av studier for å spe på inntekten, det er ikke sånn at man skal måtte bruke sparepenger for å få seg en utdanning her til lands. Med karaktersnittet ditt kommer du inn på nær sagt hva som helst, så start med å undersøke hva du kunne tenke deg ASAP.

    Støtter dette.

    Dersom du klarer å komme deg gjennom året med 112 290 kr (Lånekassen, fulltidsstøtte 2020-2021) så kan du året etter spe dette ved å bli gruppelærer. Der jeg studerer er det faktisk et reelt behov for gruppelærere og det skal ikke så mye til for å bli det. Da får du lønn på 185 kroner i timen - 48 kroner mer i timen enn det Deli de Luca tilbyr deg.

    • Liker 1
  10. 7 hours ago, Matsemann said:

    Det er mer vanlig for konsulentbedrifter med seniorer at man er ansvarlig for egen fakturering. Som junior har man omtrent 0% innvirkning på om man er solgt ut til kunde eller ikke, det er konsulentbedriftens selgere sitt ansvar. Og feks i min bedrift begynner det noen titalls nyutdannede hver høst, det er ikke slik at alle prosjekter kan ta imot så mange i august, så noen blir tilfeldigvis sittende på benken noen uker mens man venter på nye prosjekter begynner. Det har jo ingenting med egenskapene til de som sitter på benken å gjøre, det er bare en realitet når det kommer så mange samtidig. Da er det dumt om ens lønn blir påvirket av faktorer man selv ikke kontrollerer.

    Jeg ville også synes det var kjipt som nyutdannet å skulle jobbe for en bedrift som verdsetter faktureringsgrad så hardt. Man ønsker jo å bruke tid på kompetansebygging, mentoring osv. Ser for meg det blir lite slikt om det er noe folk må stille opp utenfor arbeidstid for å gjennomføre for de nye.

    Husker ikke nøyaktig hva jeg hørte, mener det gjaldt nyutdannede. Tror det i praksis betydde at de forventer at du jobber (ubetalt) overtid for å hente deg inn på de 37.5 timene, gitt at du er på oppdrag (som kan vare ganske lenge) såklart. Blir samme greia med steder som aktivt forventer at du jobber mer enn 37.5 timer hver uke.

    Synes også det er veldig kjipt med steder som fokuserer for mye på slikt. Synes det blir viktig å bevisstgjøre nyutdannede som kun ser på årslønnen som faktor for hvor konkurransedyktig lønnen er. Jobber man f.eks. 55 timer i uken og tjener 600k har man samme timelønn som en som jobber 37.5 timer med lønn på 410k. Hørt generelt mye bra om overtidsordninegne til de store konsulentskapene da.

    • Liker 2
  11. On 10/11/2020 at 1:16 PM, Garfeel said:

    Har fått tilbud om jobb i Oslo hos et av de store konsulentselskapene. 530 000 plus alle vanlige goder. Synes dere at dette er passe? Er nyutdannet med bachelorgrad og 0 erfaring.

    Synes det høres veldig bra ut. Sa de noe, eller spurte du, om faktureringsgrad og forventet antall arbeidstimer? Hørte rykter om et konsulentselskaper som tilbyr kjempegod lønn, men med faktureringsgrad på 100% (du er utleid 37.5 timer i uken hos kunde) og hvor du må ta all læring og organisastorisk arbeid på egenhånd. Hadde vært interessant å vite om det er et slikt sted.

    • Liker 1
  12. Jeg tror ikke dette valget har så store karrieremessige implikasjoner som du selv tror. Tipper du stort sett ender opp i de samme jobbene uavhengig av hvilken retning du tar. Med det ville jeg heller satt fokuset over på hvilke fag du er mest interessert i. Eventuelt hvilke fag du tror at du hadde mestret best (i forhold til medstudenter).

     

    Jeg er student selv, så du får ta det med en klype salt. Men om det er noen fra arbeidslivet som på liv og død angrer på at de ikke tok noen gitte emner på universitet så håper jeg de roper ut :wee:

    • Liker 1
  13. Det er spesielt to ting som kan være greit å vite:

     

    Det første er at det er en informatikk-grad: det vil si at flesteparten (mer enn 2/3) av fagene dine vil være IT-fag - herunder programmeringfag, algoritmer og datastrukturer, informasjonssikkerhet, osv. 40 av de 180 studiepoengene i bacheloren er knyttet til økonomiemner, men du vil også ha ~40 studiepoeng som du kan bruke på valgemner. 
    Sammenlignet med "Informatikk: programmering og systemarkitektur" (Prosa) er du nødt til å ha alle de samme emnene(fagene) utenom diskret IN1150 Logiske metoder (Diskret matematikk). Prosa har til gjengjeld flere valgemner enn oss.

     

    Videre så er økonomifagene (etter min og de fleste andre på studiet sin erfaring) svært kompakte. Med det mener jeg at de som har laget fagene har prøvd å få veldig mye pensum inn i små 10-studiepoengsfag. For eksempel så gjennomgår INEC1800 (det første økonomifaget) både regnskap, bedriftsøkonomi, og finans. Skulle du tatt dette på BI ville det vært fordelt over 22.5 studiepoeng. Det er med andre ord veldig mye pensum, men det går ikke så mye i dybden som det hadde gjort i en økonomiutdanning. 
    Til nå (i løpet av mine to semestre) har det vært økonomifagene som har tatt mest av oppmerksomheten min. Vi lærer utrolig mye i fagene, men det har gått noe ut over evnen min til å fordype meg i programmeringsfagene. 

     

    Så, for å svare på spørsmålene dine:

    Dagene vil variere fra student til student. Ingen timer/forelesninger (utenom den første) er obligatorisk, og du har forskjellige type timer. Forelesning, øvelses-regning, gruppetimer, osv. Du har noen som går i alle, og noen som ikke går i noen. I de fleste fag vil de eneste kravene være at du består obligatoriske oppgaver og eksamen. Jeg har det ihvertfall ganske travelt og har måttet jobbe en del med studiene for å henge med, men så har jeg også en deltidsjobb som har fått mye oppmerksomhet.

     

    Jeg vet ikke hva du setter i ordene "de beste jobbene". Noen selskaper setter kanskje fokus på karakterer enn andre. Populære arbeidsplasser tror jeg (og det kan hende jeg tar feil) utelukker søkere med dårlige karakterer samtidig som særdeles høye karakterer ikke nødvendigvis "garanterer deg" jobb hos den gitte arbeidsplassen. Personlighet, fremtreden, egnethet for rollen og alt du har gjort utenom studiene tenker jeg vil være det som har mest å si. Om du ønsker å jobbe innen ledelse så kommer du til å slite dersom du ikke har noen erfaringer (ledelsesverv i studentorganisasjoner, f.eks.) å vise til, uansett hvor bra karakterene dine er.

     

    Master eller ikke? Det er selvfølgelig en fordel med master når du søker jobb, men det er definitivt muligheter for å få seg relevant jobb uten, gitt at du gjør det bra på studiet og/eller har noe å vise til. Noen stillinger tar kun masterstudenter, så om du har lyst på noen av disse så lønner det seg å ta master. Jeg ville ikke ha tenkt så mye på det - du kommer til å få mye mer inntrykk av dette etterhvert som du har studert litt. 

     

    Om jeg regner med å få en jobb innen ledelse etter studiet? Nei, jeg regner ikke med å få noe som helst  :grin: Planen min er å starte i en mer teknisk rolle (noe jeg ser for meg at jeg trives med) for å så bevege meg mot noe mindre-teknisk og mer "ledelses"-lignende etterhvert. Men samtidig så er det mange andre på studiet som har helt andre planer, og det er ingen som er uteksaminert enda - så det er vanskelig å si.

     

    Lurer du på noe mer er det bare å spørre  ;)

    • Liker 1
  14. I og med at varen fortolles så har du mest sannsynlig handlet av ett firma ikke i Norge? Se på faktura på varen. Norsk forbrukerlov vil ikke gjelde ovenfor selger i utlandet.

     

    Å ikke hente pakken vil ikke føre noe sted. DHL må uansett fortolle varen, det har de egentlig allerede gjort, og de vil nok velge å stå på kravet. Med mindre DHL velger å være grei med deg, har du ingen utvei i forhold til disse utgiftene.

     

    (Hadde vareverdien vært mye større kunne du søkt tollvesenet om å destruere varen for å slippe mva. Dette er ikke relevant for en slik relativt liten sum.)

     

    Var det jeg regnet med... Skrev vel mest her for å få ut frustrasjonene :( Det får bli min aller siste betaling til DHL...

  15. Hei,

    Kjøpte en pakke fra iHerb med litt diverse og var så dum at jeg valgte DHL frakt.

    For pakken, som kostet 635 kroner (hvor litt av dette er fraktkostander til DHL), skal de ha følgende:

    Merverdiavgift 109 kroner + moms på 41 kroner.

    Utleggsgebyr, 197 kroner.

    Fortolling 3-5 varelinjer, 319 kr gebyr.

    Annen importavgift, 29 kroner.

     

    Innholdet i pakken er egentlig ikke så viktig for meg. Kan jeg bruke angrerett og få dem til å sende tilbake pakken, og dermed slippe gebyrene?

     

    Noen som har vært borti dette før? Tror kampen er tapt, men om noen vet noe så skrik gjerne ut!

     

     

×
×
  • Opprett ny...