Løve5555

Jeg tror ikke noen "utdanner" seg til arbeidsløshet. De fleste finner det ikke så vanskelig å få jobb, spesielt de med master. Og en del  greier å finne relevant jobb ved å samle erfaring. Men, det blir vanskeligere enn om en er realist eller har profesjonsstudie. Det er flott at mange har samfunnsfag og humaniora kompetanse, men jeg tror vi bør redusere antallet i det lange løpet. Det kommer jo til å bli enda vanskeligere i fremtiden hvis trenden går som i dag.

Hadde vi heller hatt et mindre tall som har disse utdanningene og har gode karakterer, så ville det gått bedre. Det er sant at det ville vært mer realister og andre med dårligere karakterer, men de har i hvert fall en kompetanse det er større etterspørsel for. Det ville vært en bedre investering for staten.

Skjønner ikke trådens poeng. Her er det isåfall antallet studieplasser som er problemet, ikke opptakskravene. Du får ikke flere realister ved å endre opptakskravene til studier hvor det er ledige plasser, ei heller der hvor alle plassene er fylt opp med studenter.

Men, du skjønner at opptakskravene blir også påvirket av hvor mange studieplasser det er? Hvis du har langt mer studieplasser, så går jo opptakskravet ned. Opptakskravet er jo det den med laveste poengsum kom inn med.

Jeg tror det vil føre en økning i realister fordi det vil være enklere å komme seg inn på de studiene og vanskeligere på de andre studiene.

Eneste du ville oppnådd med endringene i 1.post er lavere nivå på ingeniør og krevende studier. Alle de som sover seg gjennom VGS trenger noe å gå til, et par år med humanoira holder de iallefall opptatt i noen år før de finner seg plass på Bunnpris. _/s

Dårlige karakterer på VGS betyr ikke at en blir dårlig ingeniør eller sykepleier. Det avhenger av arbeidet ditt på universitet. Og i følge den tankegangen, så ender vi jo opp med dårligere samfunnsvitere og humaniora utdannete. Men, i dette tilfellet vil de studentene ha noe som det er større etterspørsel for.

 

 

Men, henger det alltid sammen med hva behovet er? Snittet på sykepleierstudie for andregangssøkere i Oslo er på 4.8. Samtidig er det snakk om en stor sykepleiermangel. For psykologi er det 6.6 og en del går jo og studere i andre land for å bli psykologer. Det er samtidig mangel på psykologer. 

 

 

Nei det var jo det jeg nettopp sa det ikke nødvendigvis gjør. 

 

Oja, jeg skjønner. Hvis karakterkravet hadde falt ned gjennom å øke plasser og økt for humaniora/samfunnsfag, da ville vi fått en situasjon der folk utdanner seg mer i linje med hva etterspørselen er i Norge. Mer ville jo valgt realfag siden det ville vært lettere og mindre ville valgt samfunnsfag. Det er poenget mitt.

 

 

Det er ikke noe "krav til opptak" på de fleste studier, det handler om at det er for mange som søker. Derfor må man velge hvilke en tar inn og hvilke som ikke får plass. Mener du en skal ta de dårligste studentene? En løsning er å opprette nok plasser til at det ikke blir noe krav foruten spesielle krav som ofte er viktig for studiets løp.

Ja, jeg vet. Det er derfor jeg sier at det bør lages mer klasser, jeg mener at det bør være mer plasser for de studiene det er stort behov for. Og mindre plasser for de studiene det er lite behov for.

 

 

Men her må en jo skille behov og lyster, at mange har lyst til å studere feks ingeniør studiet påvirker opptakskrav. Ikke behovet. Disse henger jo sammen på en måte, men selv om behovet er lavt(som i dag) så er det fortsatt en god del søkere. 

 

Men, henger det alltid sammen med hva behovet er? Snittet på sykepleierstudie for andregangssøkere i Oslo er på 4.8. Samtidig er det snakk om en stor sykepleiermangel. For psykologi er det 6.6 og en del går jo og studere i andre land for å bli psykologer. Det er samtidig mangel på psykologer. 

Det er ikke noe "krav til opptak" på de fleste studier, det handler om at det er for mange som søker. Derfor må man velge hvilke en tar inn og hvilke som ikke får plass. Mener du en skal ta de dårligste studentene? En løsning er å opprette nok plasser til at det ikke blir noe krav foruten spesielle krav som ofte er viktig for studiets løp.

Ja, jeg vet. Det er derfor jeg sier at det bør lages mer klasser, jeg mener at det bør være mer plasser for de studiene det er stort behov for. Og mindre plasser for de studiene det er lite behov for.

Hvordan er studielån dyrt, for samfunnet mener du? Det er jo renter, ergo utlåner tjener penger.

Ja, men det er et veldig gunstig lån for studenter. Det er mindre profitt der enn for eksempel, rentepapirer. Så det må ses på som en investering. Og ikke glem at 40% blir omgjort til stipend.

Jeg skjønner ikke logikken i at vi utdanner så mange med samfunnsfag og humaniora kompetanse. Det er et stort behov for sykepleiere, ingeniører, psykologer osv. Ville det ikke vært fornuftig å kunstig øke opptakskravene for samfunnsfag og humaniora mens de senkes betrakelig for ingeniørstudie, sykepleistudie og psykologi? Dette kan oppnås gjennom å ha mer klasser for det ene og mindre klasser for det andre. Dagens system blir ikke en like god investering for samfunnets del. Studielån og gratis universitet er kjempedyrt. Hva tenker dere?