Arne Sommerfelt

Jeg er skuffet over at jeg her ble lurt av klikkåte. Overskriften er ubestridelig sann og samtidig nesten uten nyttig informasjon. Hadde vært mer fornøyd om det stod: "Tesla dominerer datagrunnlaget for ulykker med førerstøttesystemer, men tolkning og sammenligning er vanskelig." 

Takk til alle for kommentarer og innspill! Jeg merker meg risikoen som påpekes, og som vel koker ned til at jeg blindt stoler på at Microsoft har tettet alle huller i RDP og at mitt passord er sterkt nok. At jeg som privatperson er mindre utsatt for målrettede angrep og bruker et obskurt portnummer er ingen garanti, men hjelper litt.

Hei, jeg har et tips her: Jeg bruker min kraftige stasjonære hjemmemaskin via Remote Desktop. Løste problemet med vinglete IP-adresse fra Telia (GET) ved å ha et skript som jevnlig henter min eksterne IP-adresse fra http://api.ipify.org og oppdaterer denne i en fil som er lagret i skyen. Dermed kan jeg alltid finne rett adresse når jeg ikke hjemme. Kan anbefale denne løsningen til de som bare trenger fjernstyring. Jeg har selvsagt måttet åpnet en port-forwarding på ruteren med en helt annen port en den som er standard for RDP.

Jeg er ikke sikkerhetsekspert og hører gjerne kommentarer til sikkerheten i en slik løsning.

Jeg synes overskriften "..denne løsningen er veldig smart" samsvarer veldig dårlig med vurderingen i selve artikkelen: "For min egen del dekker den rett og slett et behov som ikke er der. "

Med en ærlig overskrift ville jeg ikke lest artikkelen. Da oppnådde digi.no to ting: 1) Et ekstra leserklikk fra meg 2) Min skepsis og færre framtidige klikk.

Mitt råd: Bygg tillit med ærlige overskrifter som ikke skuffer.

Optimalisering av kode er viktig og noe jeg har jobbet mye med, men denne artikkelen står i fare for å tegne et bilde av at optimalisering handler om å først velge riktig språk. Å bytte språk er i min erfaring som regel unødvendig og kun en siste utvei. I mange tilfeller finnes hele eller deler av algoritmen allerede ferdig optimalisert. Matrisemultiplikasjon anser jeg som et naivt og uinteressant eksempel å bygge en artikkel på. Denne funksjonen finnes tilgjengelig som ferdig optimaliser biblioteksfunksjon i veldig mange språk, og i python i særdeleshet. Altså trenger man her bare å bytte ut de 3 nøstede løkkene med et enkelt funksjonskall på en linje.

Den kompetente programmerer velger grovt sett blant 5 ulike tiltak:

1) Algoritmisk optimalisering (f.eks. har store matriser ofte mange nuller og det kan utnyttes til å oppnå raskere multiplikasjon),

2) Finne hele eller deler av algoritmen som ferdig optimalisert modul som kan kalles fra det språket du allerede bruker.

3) Grovkornet parallelisering (MIMD eller multiprosessering)

4) Finkornet parallelisering (SIMD eller vektorisering med f.eks AVX eller GPU)

5) Omkoding fra tolket (interpreted) til kompilert kode.

Punktene 1,2,3 og 4 er ofte tilgjengelig uten å bytte språk.

Den sistnevnte omkodingen i 5) kan også foregå på mange måter. I f.eks. Python som jeg kjenner godt, kan man i de noen tilfeller bare skrive @numba.jit over en funksjonsdefinisjon så går koden 100 ganger fortere. Alternativt kan man bytte Python-dialekt til Cython som er mye mindre arbeidskrevende enn å kode helt om til C, - som altså må anses som siste utvei.

PS. Jeg har skummet originalartikkelen som egentlig fokuser mer på andre ting enn å velge rett programmeringsspråk. Den innledningsvis et spektakulære eksempel på hastighetsforbedring som de selv omtaler som naivt. Altså er dette først og fremst ment som lokkemat for å få folk til å lese, - og det har de jo lykkes med...

I 20 år med seiling i Oslofjorden og Skagerrak har jeg også levd i den villfarelsen at det er dypt og farbart inntil merker på den siden de peker mot. Jeg forstår at Kystverket har en lang historie og praksis for sjømerking som hele tiden utvikler seg. Vi sjøfarende må ta høyde for dette. Nå lurer jeg på om opplæringen kanskje ikke poengterer dette tilstrekkelig grad. Det er jo viktig på alle nivåer fra båtførerbevis til kystskippersertifikat.

Veldig bra artikkel. Jeg opplever heldigvis at dette budskapet opptrer hyppigere i mediene for tiden. Vi trenger noen modige politikere som går foran og sier at kjernekraft kan virke skummelt, men farlig er faktisk det ikke. Hovedargumentet til miljøorganisasjonene er skremmende krav til langtidslagringlagring av avfallet. Kan de med hånden på hjertet si at dette veier tyngre enn problemet med avfallet fra fossil energiproduksjon som allerede er på avveie i atmosfæren vår?

Her burde man oppgi kilden, men det kan være: https://www.developer-tech.com/news/2018/oct/18/github-kotlin-fastest-growing-language/

Her framkommer det at statistikken gjelder relativ vekst i antall bidragsytere på github-prosjekter per språk. Kotlin er da størst med en 100% økning, men det sier jo ikke noe om antallet i forhold til totalen. Kotlin er fortsatt et så lite språk statisikken blir veldig usikker som langsiktig trendmåler. En annen github statistikk viser de språk som flest vil lære seg basert på antall nedlastinger av tutorials. Her er Python 25 ganger større enn Kotlin: http://pypl.github.io/PYPL.html

Python er mitt 7. språk og en stor favoritt,- ikke minst fordi det finnes så enormt mye gratis kode av høy kvalitet som man lett får brukt fra Python. Jeg skjønner det Simen sier om frykt for dynamiske typer i store systemer, men kan ikke la være å tenke at dette kan være forankret i en skole og metodikk. Moderne programmering handler mer og mer om å ta i bruk andres komponenter og skrive minst mulig selv. Da må fokus være på systematisk testing slik at man vet koden virker i alle kjente bruksscenarier. Bruker man et språk med innebygget sikkerhet i form av typesjekk kan man lettere falle for fristelsen å teste mindre. Dette kjenner jeg meg selv på,- testing er ikke gøy, men det er det eneste som sikrer kvalitet uansett språk.

Kult klipp og makaløs manik, men jeg lurer på om noen som har greie på det kan si noe om det er en fare for at dette våpensystemet får mye kortere levetid enn det man forestilte seg. Nærmere bestemt: Vil det kunne tilpasses en framtid med svermer av autonome eller fjernstyrte droner, eller blir det som da slagskipene ble danket ut av fly fra hangarskip?