Cronius

Kan jo alltids splitte den, men eg synes jo det er litt rart at eg klarte å kopiere den utifra serveren, men ikke tilbake... :S

 

I følge wikipedia (http://en.wikipedia.org/wiki/Ext3) er grense på filstørrelse 16GB dersom block-sizen på filsystemet er 1KB.

 

Jeg antar her at filsystemet er ext3fs.

Et utmerked forslag fra Venstre, faktisk nesten 100% ordrett fra svenske piratpartiet sine sider (oversatt til norsk, selvfølgelig). Fra piratpartiet:

Norska Venstre, motsvarande svenska Folkpartiet, antog under helgens landsmöte en ny IT-politik som beskrivits som modern, nytänkande och radikal i norsk dagspress. Venstre vill bland annat begränsa upphovsrätten kraftigt och tillåta fri fildelning.

 

Men det är inte de själva som skrivit den revolutionerande politiken. Den är en översättning av svenska Piratpartiets program.

 

– De har kopierat vårt partiprogram punkt för punkt, säger Rickard Falkvinge, partiledare för Piratpartiet. Det är vi fantastiskt glada för. Det är precis så det ska gå till när idéer sprids.

Skriv alsamixer i terminal, sett at det er installert....

 

Sett PCM til 71, og main til 100.

8117779[/snapback]

Der kom det seg ja... takk :D

8117909[/snapback]

 

Dette kan også styres hvis du høyreklikker på den lyd-dingsen oppe til høyre (ved siden av dato og klokke) og velger "åpne volumkontroll."

Tror jeg har denne: D-Link AirPlus Xtreme G DWL G650

 

Kortet står i en alltid-på bærbar i boden (skjermen er ødelagt), så gidder ikke å sjekke det nøyaktige kortet akkurat nå, kjøp på egen risiko.

 

Den kjører Ubuntu breezy forresten (av alle ting).

 

Edit: Har dobbeltsjekket at jeg har dette kortet, så det funker ja. Men den brukes bare på 54Mbps, så kan ikke si noe om 108Mbps-hastigheten.

Jeg har et script som tar backup av en Oracle-database. Problemet er at én av databasefilene er større en 8 GB, og blir ikke inkludert i backup'en.

 

Scriptet gjør følgende:

tar cvf - /u0?/oradata/myapp/* | gzip -c > /backup/myapp_db_22022007.tar.gz

 

 

Noen tips til hvordan jeg kan løse det?

 

 

(Jeg vurderte å krympe datafilen, men det er brukt mer enn 8 GB i filen, så det viste seg å ikke være noen løsning)

8000696[/snapback]

Format  UID  File Size  Path Name  Devn
gnu  1.8e19  Unlimited  Unlimited  63
oldgnu  1.8e19  Unlimited  Unlimited  63
v7  2097151  8GB  99  n/a
ustar  2097151  8GB  256  21
posix  Unlimited  Unlimited  Unlimited  Unlimited

 

Det kom veldig dårlig ut, men poenget er at i følge manualen har gnu tar ingen restriksjoner på størrelse. Mao, bytt tar-program ;-)

 

Kanskje litt seint nå, men der er antageligvis svaret i hvert fall.

Jeg har *nesten* ikke lyst til å dra meg selv inn i diskusjonen, men klarer rett og slett ikke å la være.

 

@ Snekker'n: Tyveri vs. piratkopiering:

 

Piratkopiering kan ikke sammenlignes med tyveri, på 3 forskjellige plan (årsaker om du vil):

1: Praktisk sett: Å stjele vil si at man tar noe fra en annen, slik at den personen mister det. Piratkopiering innebærer kopiering, ingenting blir mistet, ikke sammenlignbart.

2: Juridisk sett: Tyveri og brudd på åndsverksloven er to helt forskjellige ting og har ingenting med hverandre å gjøre juridisk sett. Ikke sammenlignbart.

3: Etisk sett: Å stjele er sjeldent eller aldri fordelaktig for offeret, men å kopiere for å dele med/gi bort til andre er i seg selv en positiv handling, som attpåtil kan ha positive ringvirkninger for den som får sine verker spredt på denne måten.

"Tyveri er en kriminell handling, som går ut på at en person tar noe som ikke tilhører ham og som er i noen andres besittelse, uten besitterens samtykke."

8075129[/snapback]

Å ta noe fra en besitter innebærer at besitteren mister det. Å kopiere noe er rett og slett ikke det samme (praktisk, juridisk og etisk sett). (At det er "uten tillatelse" holder ikke, ved mindre du mener at jeg kan kalle de som går igjennom hagen min uten min tillatelse for tyver?)

 

Spørsmål: Jeg kjøper et nytt kult PC-spill. Jeg spiller det til jeg er ferdig med det, og lei (tok 4 uker). Jeg låner det bort til en kamerat som får låne det så lenge han vil, til også han er lei. Er dette tapt salg? I så fall, mener du at dette er tyveri? Hvis jeg hadde gitt han en kopi av spillet mitt *etter* at jeg selv hadde sluttet å spille det, hadde det da vært tyveri?

 

(Jeg bruker spill som eksempel istedenfor OS og sidestiller dermed all programvare. Hvis du mener at dine argumenter kun gjelder for operativsystemer og ikke annen programvare må du forklare hvorfor.)

 

Ang. Pirater/piratkopiering: Det er ingen som tror at vi snakker om sjørøvere når vi snakker om pirater på dette forumet (skal godt gjøres). Men når du snakker om tyver tror faktisk folk at du snakker om noen som stjeler. Som mange her påpeker er kopiering og tyveri to forskjellige ting, og dermed framstiller du et falskt bilde av situasjonen ved å kalle det for tyveri. Dette blir lagt merke til, og blir reagert på (som du har fått merke).

 

----

Ang. nyheten om cracken: Hvis han sitter i statene kan det godt være at han får problemer (av flere årsaker).

 

Det var noen her som hadde et innlegg hvor han sa at han var villig til å betale for å ikke få en cracka versjon. Det er et ypperlig bra poeng spør du meg.

Lange innlegg her (jeg burde kanskje ikke si noe ;-) ):

 

1: Jeg er ikke for å fjerne åndsverksloven (skrev det i et tidligere innlegg). Jeg er for å legalisere "distribuering og bruk av opphavsbeskyttet materiale mellom privatpersoner og for privat bruk."

 

2: I utgangspunktet er jeg for en slik lovendring uten ytterligere tiltak. Men det jeg derimot foreslår er da denne kompensasjonsordningen, og at det kun skal gjelde "kreative verk" (som musikk/film/tv/tekster, ikke tekniske verk som f.eks. programvare). Dette foreslår jeg som et kompromiss. Jeg tror flere kan godta det enn et fullstendig frislipp, og det øker naturligvis sjansen for at det i det hele tatt kan bli tatt seriøst.

 

2b: Privat vs Bedrifter: Det er enklere å forfølge bedrifter juridisk enn det er enkeltpersoner. F.eks. pga antall. Hvis en bedrift bryter åndsverksloven så blir det likestilt med dagens situasjon, kan ikke se at det skulle blitt hverken enklere eller vanskligere å ordne praktisk etter en legalisering av privat bruk.

 

3: Jeg er enig at man ikke bare kan se på statistikk, det er en forenkling som kan brukes av begge sidene i diskusjonen.

 

4: Markedet blir mettet: Ser ikke helt hvordan det skulle være et problem foresaket av piratkopiering. Det er ikke mat det er snakk om, det er underholdning. Så lenge folk ønsker å bli underholdt vil de konsumere slike varer/tjenester. At det finnes et tak på konsumet forestår jeg ikke at skal være et nytt problem (bortsett fra at man kanskje klarer å nå dette taket, men hvorfor skulle det være problematisk?)

 

5: Varene man får tak i gjennom piratkopiering er fremdeles ikke de samme som man får i butikken. Dette bør og kan bransjen bruke for det det er verdt. Man kan argumentere med at "det gidder ikke folk," men rett produkt til rett pris er alt som skal til.

 

6: Hvis fysiske varer er på vei ut så gjelder det å tilby tjenester som folk er villige til å betale for. En kamerat av meg sa til meg at selv om mitt forslag skulle blitt realisert med en påtvungen fast månedsavgift, så hadde han fremdeles benyttet seg av iTunes hvis de åpnet for en fast pris med ubegrenset nedlasting (altså: han hadde betalt enda mer i tillegg for å få denne ekstra tjenesten). Dette fordi kvaliteten på tjenesten er så bra at det er noe han er villig til å betale for, til tross for at kreative åndsverk ville vært gratis og lovlig andre steder. Dette illustrerer "rett produkt til rett pris." Imsdal-eksempelet illustrerer også at det er mulig å konkurere mot et produkt som er gratis (vann).

 

7: At konsumet vil øke med en slik legalisering er litt av poenget. Argumentet er at dette er ikke bare noe som gangner den enkelte forbruker, men samfunnet som en helhet.

 

8: Størrelsen på potten: Fremdeles en kompensasjon, ekstra inntekt. Hovedinntekten får man selv finne ut hvordan man skal få inn. Forbrukere behøver rett produkt til rett pris, det er alt som skal til. "Jamba" er et godt eksempel på det, hvem hadde trodd at folk hadde giddet å betale 30 kroner for 15 sekunder med musikk?

 

9: Konsoller: Poenget er at det ikke er snakk om tekniske krav, det er snakk om rettigheter. Alt forbrukeren trenger er rettigheten til å få lov til å bruke opphavsbeskyttet materiale som man selv vil så ordner resten seg selv. Det er ingen som krever at Microsoft skal lage spill som funker på PS3 (selv om det hadde vært hyggelig og positivt for forbrukeren), det vi krever er rettigheter, og det er det stortinget som gir oss, ikke Microsoft eller Sony. Hvis noen hadde funnet ut hvordan man kunne spilt av PS3 spill på Xbox 360, hvorfor skulle det i så fall være ulovelig?

 

10: Open Source ja, tror ikke du har lyst til å gå ned den stien ;-) Hvis "ingen" bruker open source, hvorfor kjører i så fall 75% av verdens 500 kraftigste datasystemer Linux? Disse systemene er ikke noe ola dunk sitter med på gutterommet, dette er de mest seriøse prosjektene man finner innenfor IT. At Linux ikke har slått igjennom på hjemmemarkedet (som du tydeligvis har lagt merke til) er en helt annen diskusjon (som det ikke er nødvendig å dra inn her). På serversiden er det nettopp Open Source som dominerer.

Har du fortatt deg noen analyse av fremtidig utvikling og ikke minst mangfoldet og utvalget i denne bachelor'en din?

Hvor nøye har du gått inn på fordelingsmodellen?

Hvis vi snakker om fast avgift hvordan beregner du svigninger i markedet inni denne modellen? Prisdifferensieringen Vil du sette lik pris på alle produkter?

Vil en lydsnutt eller en ringetone på 15 sekunder bli verdsatt like mye som et avansert klassik verk på 15 minutter?

Vil antall MB nedlasning ha noe å si?

Vil ulik programvare bli likt verdsatt?

Viss programvare ikke er med i denne potten, kan du gi meg en god forklaring hvorfor? Hva er forskjellen på å programmere et stykke musikk og det å programmere et spill?

11: At programvare ikke er med er et valg jeg har gjort fordi jeg tror det er enklere å kjempe én kamp av gangen. I utganspunktet er jeg for at også programvare skal "slippes fri" for privatpersoner. De som har fulgt historien vet at Microsoft omtrent oppfordret til piratkopiering i deres yngre dager (de hadde samme heltestatus som google hadde en tid tilbake), fordi de så verdien dette ga dem. Når de så hadde fått massive markedsandeler og danket ut konkurrentene fikk tuta en annen lyd.

 

12: Bacheloroppgaven skal sørge for den tekniske løsningen som gjør et slikt system mulig. Hva som skjer med denne statistikken etter at den er samlet inn er ikke skrevet i stein, og jeg er åpen for forslag. Jeg ser gjerne for meg et system hvor man vekter de forskjellige produktene for å differensiere. Det krevende er å få det tekniske systemet til å fungere, når det først er gjort er det "politikermat" å bestemme en eventuell vekting (kulturrådet har sikkert noe de skulle sagt i den sammenheng).

 

13: Produsenten sitt valg: Jeg vil igjen si at alt vi ber om er rettigheter. Det er ikke lov med barnearbeid, det er ikke lov å jobbe for mange timer overtid, det er ikke lov å ikke ta ferie. De samme argumentene du bruker nå kunne blitt brukt mot disse tingene: "Det er deres valg" osv. Vi virker kanskje kravstore, men vi ønsker å ha det slik. Og hvis det lar seg gjennomføre så gir det samfunnet masse av å gi mannen i gata fler rettigheter, og mer makt.

Tiden vil vise om det kommer noen nye lovforslag.

Personlig tror jeg ikke mye vil skje annet enn at prisene synker og tjenestene blir langt bedre enn idag. Det hadde jo vært en stor fordel at alle parter ble fornøyde her, eller? Hva mer kan vi ønske egentlig?

8039907[/snapback]

Klart at det hadde vært bra. Sånn sett burde kanskje film og platebransjen begynt å behandle kundene sine ordentlig, så hadde det kanskje ikke vært oppslutning til å legalisere "piratkopiering."

Kan dere to si med hånden på hjertet at dere virkelig tror det ikke finnes en stor del mennesker som skaffer seg den største delen av musikken, filmene og spillene sine ved å laste ned - uten å kjøpe produktet? Nei, jeg tenkte ikke det. Har du forresten aldri sett en statistikk du tviler på, eller du føler det er noe galt med? Hvis du tror statistikk er fasit så må du unnskylde meg.. Jeg må nemlig le litt. (Jeg er for øvrig svært interessert i å se disse statistikkene dine, du slenger inn en link du?)

 

Forresten, tenk deg litt mer om Cronius. Du skriver at hvis folk slutter å kjøpe produkter så ville det vært svært synlig i markedet. Vel, jeg prater ikke bare om folk som har kjøpt musikk før! Jeg tenker på ungdommen i dag som nærmest er oppvokst med piratkopiering, de har aldri vært en del av markedet og derfor finner man ikke disse svingningene (jeg skulle forresten likt å sett en link fra din side som har oversikt over alt spill-, film og platesalg de siste år. En ting som burde føre til økning av salget er jo at vi rett og slett blir flere mennesker i verden..

 

[...]

(Men greit: tvihold på den dårlige statistikken deres, kall meg en løgner og sist men ikke minst fortsett å piratkopiere. Det er jo derfor dere forsvarer denne saken til siste stund - det er lønnsomt for dere rent økonomisk om dere kan laste ned)

8037969[/snapback]

Argumentet mitt er at så lenge man har nytte av et produkt konsumerer man mer av det når prisen er lavere (gratis i dette tilfellet) enn når prisen er satt høyere enn dette.

 

Så ja, det er mange som laster ned uten å kjøpe noe. Argumentet mitt står fremdeles: Hvis de konsumerer mer når det er gratis er det ikke tapt salg.

 

For statistikk for f.eks. CD-salg, se ifpi sine sider: http://ifpi.no/statistikk/omsetning.htm

 

Tallene sier at omsetningen i kroner for cd-butikker (inkl. moms av alle ting) har gått ned, mens solgt volum aldri har vært høyere enn i 2006 (fordi man begynte å ta med betalt nedlastning i statistikken).

 

Så ja, i følge disse tallene blir det solgt musikk for mindre verdi/omsetning enn før (denne trenden ser ut til å fortsette). Men det har aldri blitt solgt mer musikk enn nå målt i antall solgte (den forrige trenden snudde altså med en gang man tok med betalt nedlastning).

 

Hvis bransjen er redd for å tape penger foreslår jeg at de omstiller seg, noe de opprinnelig ikke var villige til å gjøre. Det ser ut som det er mer penger å tjene hvis man kontrollerer markedet og fobrukeren (logiskt), men som sagt har det aldri vært solgt mer musikk enn i 2006, så det er tydelig at folk er villige til å betale for et produkt de tilsynelatende kan få tak i gratis.

 

Man behøver ikke å kalle hverandre for løgnere, men jeg er ikke enig i meningene dine.

 

Har bransjen krav på penger hvis jeg låner bort en CD? Har bransjen krav på penger hvis jeg hører på musikk hos en venn? Har bransjen krav på penger hvis hører på musikk på radio? Har bransjen krav på penger hvis jeg overfører en CD til mp3-spilleren min? Har bransjen krav på penger hvis jeg kopierer en CD til eget forbruk? Har bransjen krav på penger hvis jeg kopierer musikk til venner? Har bransjen krav på penger hvis jeg kopierer musikk til folk jeg ikke kjenner?

 

Spørsmålene over bestemmes faktisk av forbrukerens rettigheter og hadde bransjen fått bestemme hadde de sagt "ja" til alle de ovenfor spørsmålene. Det er klart de kan tjene voldsomt mye penger hvis de kunne kontrollert og tatt betalt for all bruk og formidling av kultur i et samfunn. Jeg mener det er i hvert fall en "ja" ovenfor som burde vært "nei," og jeg er ikke alene.

Selvfølgelig skal du ikke ha betalt bare fordi at du mekker sammen en sang i E-Jay og lagrer den på PC-en, men du har FULL RETT til å kreve penger dersom andre ønsker å lytte til den.

 

Dessuten er det ren logikk inne i bildet her. Dette er ikke vanskelig å begripe: dersom en person laster ned en av sangene til en artist så slipper denne personen å kjøpe CD-en. Dermed nyter altså personen godt av et produkt uten å betale for det. THAT AIN'T RIGHT! Dere må gjerne komme med statistikker som sier at folk både laster ned og kjøper i etterkant, disse ler jeg av.. (Jeg vet av erfaring at spill, musikk og film lastes ned i stort volum uten å kjøpes i etterkant. Dette vet dere også så inderlig godt, men vil selvfølgelig gjøre alt for å overse det, da det svekker deres sak.) Undersøkelsene er et våpen servert på sølvfat til piratene. Alt de trenger å gjøre er å lyve litt på internett når de krysser av svaralternativene, eller litt i telefonen. Så publiseres dette, og vips så tror naive mennesker at piratkopiering ikke er noen sak - alle som piratkopierer kjøper jo også CD-en.. 

8033658[/snapback]

Dette er ikke virkelighetsnært. Man behøver ikke spørre folk, det er bare å se på statistikken. Hvor mye ble det solgt før, og hvor mye blir det solgt nå? Som jeg og andre her har nevnt er det en amerikansk studie som konkluderer med at fildeling rett og slett ikke påvirker cd-salg (se mitt tidligere innlegg). Norske IFPI annonserer at 2006 antageligvis var det beste året for norsk musikk noensinne målt i nye utgivelser (som det visstnok skulle ha blitt færre av pga. piratkopiering i følge dem selv).

 

Ang. logikken din: Hver gang jeg fyller opp imsdal-flaska mi med nytt vann behøver jeg ikke å kjøpe nye imsdal flasker. "THAT AIN'T RIGHT?" Allikevel går salget av flaske-vann helt fint i dette landet, til tross for at vi får det gratis gjennom springen om vi vil.

 

Det er mange som fyller opp harddisken sin og cd-mappene sine med både filmer og musikk lastet ned fra nettet. Hvis disse personene tidligere kjøpte de samme produktene, men sluttet med det pga. fildeling ville det vært *svært* tydelig i markedet. Dette utslaget finner man ikke fordi det ikke har skjedd. Svingninger skjer hele tiden, men noe markant endring/nedgang er det rett og slett ikke.

 

For å illustrere et poeng: Hvis all mat i alle matbutikker var gratis, hadde folk fortsatt tatt den samme maten med seg hjem? Eller hadde folk kanskje begynt å ta med seg litt mer biff og elgstek, og litt mindre grandiosa?

 

Hvis folk spiser mer biff når det er gratis i butikken kan man ikke si at det er tapt salg når det er gratis. For med engang prisen skrurs opp til 200,- kroner kiloen kjøper folk mindre enn når det er gratis (svært logisk spør du en økonom).

 

Derfor er det ikke tapt salg. I tillegg er dette eksempelet satt på spissen, fordi det man laster ned ikke er det samme som man får kjøpt i butikken. Det er mange som kjøper CD-er og filmer for å ha dem, ikke bare for å se dem (uansett hvor lite nødvendig noen kanskje syns det er). Så det er leie-markedet som logisk sett burde vært mest utsatt for piratkopiering, men av personlig erfaring tror jeg de klarer seg helt fint.

Det har nok gått opp mange lys for bransjen også i det siste.

Jeg er overbevist om at mange produkter vil bli langt billigere og letter tilgjengelig mot f eks en månedspris (abonnement).

[...]

Dessuten står man fritt til å bestemme prisen på sitt produkt selv.

 

Dette er veldig ulikt et 'frislipp' på alle åndsverk som mange fildere står for nå.

Det blir alt for vanskelig å differensiere mellom ulike produkter. Alt fra musikksjangre til filmer til serier til bøker til programmer og spill etc.

Litt usikker på hva du mener. Om du mener at rettighetshavere vil miste kontroll over markedet så ja, det vil de nok. Jeg mener det er logisk at nettopp forbrukeren skal få kontrollere markedet.

[...]

Hvis det var en fast media avgift, hvem skal så bestemme hvor stor denne avgiften skal være?

Hvor ofte skal den reguleres, og ikke minst av hvem?

Fordelingsmodellen blir jo helt umulig. Jeg frykter dette vil tvert i mot kommersialisere og snevre inn enda mer enn at det generer og utvkler nye talenter. Kan fort bli 'mafia'/virus og spamme helvete ut av dette med dagens teknologi. Jeg ser for meg da at de store satser enda mer på 'sikre' kort som kan generere mest mulig brukere og penger. Det blir ytterst lite rom for å prøve ut nye usikkre ting når man ikke har et trygt økonomisk grunnlag å jobbe ut fra.

 

En flat mediaavgift er en idealsitisk fin tanke det.

Den kan til en viss grad fungere. Men etter min mening vil dette virke veldig stagnerende på markedet, kvaliteten og mangfoldet totalt sett.

Hvordan dette skulle blitt utført i praksis er jo også et helt åpent spm med dagens teknologi.

Teknisk sett er det på ingen måte enkelt, og det er derfor jeg også jobber på det som en bachelor-oppgave (som offisielt sett skal være ~400 timer med arbeid [15 studiepoeng] hvis jeg husker rett). [Det er mye arbeid, noen må gjøre det, hvorfor ikke meg.]

 

Foreløpig har jeg laget en papir-utvidelse av bittorrent-protokollen som gjør at hver klient sender ut kontinuerlig statistikk om hva slags nedlastning som blir fullført. Dette blir lagret hos en statistikk-server som utfører diverse mot-angreps analyser på innsamlet data før den blir verifisert som gyldig. Akkurat nå jobber jeg med å lage et system som skal sørge for å ivareta anonymitet ved å sørge for at det skal bli svært vanskelig å hente ut sensitiv/privat informasjon (slik beskyttelse lar seg gjøre). [Tanken er at selv de som kontrollerer databasen vil i værste fall kun kunne se IP-adresser som har deltatt i fildeling med Bittorrent-protokollen, ikke hva som ble delt.]

 

Selve avgiften: Det naturlige ville være å la kulturdepartementet regulere avgiften. Kulturrådet ønsker som sagt å kompansere rettighetshavere for fildelingen som skjer, men de vet ikke hvordan det skal løses teknisk sett (der kommer sånne som meg inn). Fondet for lyd og bilde brukes i dag til å kompansere rettighetshavere for lovlig bruk av deres verk, så det administrative rundt et slikt fond finnes allerede på plass (selv om det foreslåtte nye fondet ville fungert annerledes og krevd mindre administrasjon).

 

Ang. usikkerhet for å prøve ut nye ting: Hvorfor skulle dette forslaget endre dagens situasjon? Hvordan ville det i så fall endre dagens situasjon?

[...]

Hvordan ville denne veien bli i et fast avgift system der inntektene er sterkt begrenset med et tak på totalsummen?

 

Hvordan ville dette slå ut på aviser og andre mediahus?

[...]

Glem heller ikke hvor urettferdig dette er for de som ikke ønsker å bruke penger på en slik avgift fordi dem ikke vil bruke disse tjenestene (laste ned mye opphavsrettbeskyttet media).

[...]

Hvordan skal ulike produkter som stiller forskjellige krav til kundene kunne konkurrere om den samme potten av avsatte penger?

Produkter som stiller forskjellige krav til kundene: Den må du nok utdype litt...

 

Den 50-lappen per mnd tror jeg du kan glemme. Hvis du ser hvor mye vi konsumerer media i disse dager så må det beløpet heves betraktelig. Og selv da så må jo noen sitte på toppen og bestemme hvem som skal få hva.

8026207[/snapback]

Ang. tak på totalsummen: Dette er en kompensasjon, og ikke ment som et tak på all framtidig inntekt. Forbrukerene ønsker fri fildeling, rettighetshaverene ønsker det ikke. Som et kompromiss foreslås det at forbrukere kompanserer rettighetshavere med en avgift for å få tilgang til fri fildeling. Denne avgiften fungerer da som ekstra inntekt til rettighetshaverene, i tillegg til deres allminnelige inntekter (som de naturligvis står fritt til å bestemme gangen i selv).

 

Skrekkscenario: Fri fildeling: Ingen inntekt til rettighetshavere. Se mitt tidligere innlegg: Ingen argumenterer mot at det finnes betydlig fildeling i dag, så for å se hva fildeling gjør med økonomien behøver man bare "se ut vinduet." Dagens situasjon er langt fra det man frykter, og det scenarioet man frykter er langt på vei nettopp dagens situasjon.

 

Ang. urettferdighet: Slik er livet. Man kan ikke velge å utelukke muligheten til "mail" fra internettabonnementet, selv om man ikke bruker det. Man kan ikke velge å utelukke "VoIP" fra internett selv om man ikke bruker det. På samme måte kan man ikke velge å utelukke fildeling fra internett, selv om man ikke har tenkt til å bruke det. Man får tilgang til det, denne tilgangen er det ikke teknisk praktisk å fjerne, så derfor har man ikke valget å utelukke det.

 

Ang. 50-lappen: Igjen, dette er ment som en ekstra inntekt til rettighetshavere for å få tilgang til fildeling. Det er kompromiss vi forbrukere betaler for å få friheten til å kopiere det vi eier til andre (vi har vel ikke leid det?). Rettighetshavere tjener penger i dag, selv om det er betydelig fildeling, og de kommer til å fortsette å tjene penger i morgen. I morgen får de derimot kompensasjon for fildelingen som skjer på nettet, det gjør de ikke dag, så de bør gripe den sjansen det er å få denne ekstra inntekten. Ved mindre de tror de kan temme internett, og dermed maksimere profitt (det er tydelig at fildeling vil fortsette til tross for at det er ulovelig).

 

Fordeling av penger: Det er ment at den tekniske løsningen skal sørge for at pengene blir riktig fordelt, uten innblanding av menneskelige beslutninger.

 

Ang. mediahus: Forstår ikke spørsmålet... Hvordan mener du mediahusene ville blitt påvirket av et "åndsverks frislipp"?

Ang. denne "amerikanske studien" jeg refererte til, så velger jeg å sitere en kommentar fra slashdot:

To quote the paper for some more detail on the downloads samples,

Over the sample period we observe 1.75 million file downloads or roughly ten per minute.10 This is about 0.01% of all the downloads in the world. A significant majority of the downloads were music files. U.S. users accounted for about one third of the downloads (and the data contain about 0.01% of all music downloads by U.S. users).

To quote the paper on album sales samples,

The mean of sales for these albums during our observation period is 151,786 copies, ranging from 71 copies to 3.5 million copies.

Don't kid yourself, this is a difficult study to do. Both the downloads and album sales must be sampled and modeled correctly to draw correct conclusions. In the end, it would be hard to verify/discredit any studies done on this topic since A) consumers are human and therefore erradic & B) macro economics still isn't well understood.

 

Now, for those of you who just want the bottom line at the end of the paper,

We find that file sharing has no statistically significant effect on purchases of the average album in our sample.

And, from the very end of the paper,

If we are correct in arguing that downloading has little effect on the production of music, then file sharing probably increases aggregate welfare. Shifts from sales to downloads are simply transfers between firms and consumers. And while we have argued that file sharing imposes little dynamic cost in terms of future production, it has considerably increased the consumption of recorded music. File sharing lowers the price and allows an apparently large pool of individuals to enjoy music. The sheer magnitude of this activity, the billions of tracks which are downloaded each year, suggests the added social welfare from file sharing is likely to be quite high.

Yeah, that's right, the research concluded that "file sharing probably increases aggregate welfare."

Jeg velger å ta med dette for å underbygge mine ytringer om at jeg ikke uten videre godtar de påståtte negative effektene fildeling har.

*Kaster meg inn i diskusjonen*

Ang. selve dommen: Jeg konstanterer at en person brøt åndsverksloven og ble dømt for det.

 

Personlig mener jeg at "distribuering og bruk av opphavsbeskyttet materiale mellom privatpersoner og for privat bruk" må være lovlig. Jeg vet at det ikke er det, men det burde helt klart vært det etter min mening. (Skamløs reklame: Legalisere "piratkopiering," gjennomførbart?)

 

Jeg mener ikke at slikt forslag ville vært å fjerne åndsverksloven, noe jeg heller ikke er for (er selv en forkjemper for fri programvare, hvor lisenser som f.eks. GPL er avhengig av åndsverksloven for å fungere).

 

Ytringer:

1: Det virker som om det er mange som er mot "liberalisering av åndsverksloven" for å kalle det slik. Ville de som er det fremdeles vært det dersom det viste seg at de negative økonomiske konsekvensene uteble ved en slik liberalisering?

 

2: Espen Andersen (BI) brukte et godt eksempel jeg har tenkt til å sitere han på: "Bransjen vil hevde at man ikke kan selge noe som er gratis. Til det vil jeg gjerne si ”Skål!” I et glass Imsdal. Gratis i springen…"

 

3: Folk antar at piratkopiering fører til tapt salg. Jeg kan ikke si meg enig i en slik forenkling. Eksempler som illustrerer problematikken:

 

* I dag finnes en god del piratkopiering, mer enn noen gang tidligere kan man anta. F.eks. kan det nevnes at i fjor var antageligvis det beste året for Norsk musikk noensinne: Det har aldri blitt sluppet flere nye norske CDer enn i fjor. (dagbladet)

 

* En amerikansk studie konkluderte med at fildeling utgjør "statistisk sett ingen endring i økonomien for de som blir utsatt for det" (ikke faktisk sitat, se innlegg nedenfor).

 

* Ettersom det finnes en god del piratkopering i dag behøver man bare å se på dagens øknomiske tilstand for å finne ut hva piratkopering gjør med et samfunn. Er det mindre forfattere enn før, blir det skrevet mindre bøker? Er det mindre artister enn før, blir det gitt ut færre CDer? Blir det laget færre filmer enn før?

 

* Punktene over forteller at fildeling/piratkopering neppe har den "dommedags" effekten på økonomien som noen vil ha det til.

 

* Punktene over forteller at man heller bør diskutere hva -mer- fildeling gjør for øknomien, ikke hva den kan gjøre, ettersom fildeling/piratkopering allerede er her i en vesentlig skala.

 

4: Det er ikke snakk om at fildeling gir tilgang til de samme produktene som i butikken. Uansett om man vil kalle det "estetisk/emosjonell verdi" eller hva man vil så er det forskjell på CD-en man laster ned og den man kommer hjem med fra cd-sjappa. Dette gjelder i enda sterkere grad f.eks. bøker.

 

5: Fildeling er nettopp deling. Det er ikke noe moralsk galt i å dele. Jeg vil at vennene mine skal høre på Skunk Anansie fordi jeg liker musikken deres, så jeg bruker tid og krefter på å kopiere CDen min slik at de kan få sine egene kopier. (Dette er vel faktisk lov til også hvis jeg har forstått det riktig.)

 

6: Om jeg legger ut noe på Pirate Bay eller ei så finnes fremdeles det som ligger der tilgjengelig for meg å laste ned. Så jeg behøver ikke å bruke tid og krefter på gjøre opphavsbeskyttet materiale tilgjengelig for andre, men allikevel velger jeg kanskje å gjøre nettopp det. Er det fordi jeg vil at f.eks. en spesifikk artist skal lide økonomisk? Det er jo nettopp det motsatte som er poenget, som i punkt 5: Man deler med andre fordi man ønsker å markedsføre det man hører på / ser på / leser osv til andre.

 

7: Juridisk sett forstår jeg at å liberalisere åndsverksloven er en lang og vanskelig prosess. Men jeg vet at bl.a. kulturrådet ønsker å kompansere rettighetshavere for den fildelingen som i dag skjer på nettet. Dette kan være et ledd i å faktisk legalisere "piratkopiering." Man behøver et system for å finne ut hvordan kompanseringen skal fungere, noe jeg jobber på akkurat nå som min bacheloroppgave (se lenken øverst).

For de som er interessert ble jeg tipset om følgende publikasjon:

 

http://privatkopie.net/files/Feasibility-S...-acs_Nantes.pdf

 

Den drøfter muligheten for "flat-rate"-kompensasjon for fildeling i Frankrike (etter hva jeg forstår). Jeg har ikke orket å skumme hele enda (mye juridisk drøfting jeg rett og slett ikke forstår), men dette var noe av det mer lettleste jeg fant (side 57):

In conclusion, it appears that all the arguments regarding the incompatibility of compulsory collective management with the numerous international conventions can be debated. This does not minimise the difficulties that will occur if such a system was implemented in France for peer-to-peer services. It simply suggests that, in all cases, the solution of compulsory collective management should not be immediately dismissed.

Og konklusjonen på nest siste side:

The circumstances in which peer-to-peer services are developing are comparable to those which led to collective management for reprography. This system would allow Internet users to enjoy peer-to-peer networks completely lawfully, without causing damage to the rightful owner. The law of literary and artistic property would recover legitimacy when it is no longer perceived as an obstacle to the exchange of works. Finally, the efficiency of this system could easily be applied to peer-to-peer downloading.

 

In addition, here again the international obligations of France would not constitute an obstacle, given that the proposed solution does not impose, according to this study, any limitation or exception to exclusive rights.

Hvis noen har lyst til å oversette for oss mindre begavede (hehe), eventuelt peke på relevante poenger, så velbekomme ;-)

 

[fikset sitat]

Jeg tror du enkelt kan ringe tollvesenet og spørre. Jeg husker det stod i avisa her en sommer at det var en svenske som var på båtferie utenfor norskekysten og ble tatt for smugling av sprit og øl av norsk politi hehe (det var selvfølgelig bare til eget forbruk, men det holder ikke for onkel). Så hvis du skal kjøpe noe må du fortolle det før du drar tilbake ja.

 

Ang. selve båten aner jeg ikke, sikkert noe av de samme reglene som for f.eks. en bil tenker jeg. Jeg tror jeg uansett ville ringt tollvesenet hvis jeg var deg: www.toll.no, eventuelt svenske tullen.

Joooo! Jeg vil være med!

 

Motkultur med litt BI-overtoner. Trådstarters storebror og jeg kan boltre oss med mye stas på en slik side

7679582[/snapback]

Du får ta initiativ

 

Takk for linker forresten, sier fra hvis det er noe jeg savner som du kanskje kan hjelpe med. Er nå tilbake i Stavanger og begynner på oppgaven nå.

 

For ikke å gå helt off-topic tar jeg fremdeles gjerne imot innspill på hvordan et slikt forslag kan stå imot press fra EU, eller om noen har eksempler på saker hvor et EØS/medlemsland har fått dispensasjon fra EU-direktiver.

En ting som kanskje bør taes med i beregningen. Skal dette bli lovlig vil nedlastning eksplodere. Med andre det norske bredbåndsnettet vill bryte sammen. Så skal det gjennomføres blir det vannvittige kostnader med bredbåndsutbygging. Men det hadde vert en god idee med en statelig torrent side eller noe sånt.

7649665[/snapback]

Dette er det samme som sies når streaming av tv/film blir allemannssyssel, så utbygging både behøvs og burde prioriteres uansett. I tillegg er det verdt å nevne at hovedgruppen som kommer til å benytte seg at dette tilbudet allerede benytter seg av det i stor grad, men det er nok rimelig å anta at det betyr sterk vekst av båndbreddebruk ja. (Men igjen: Dit er vi på vei allerede, og er vel en naturlig utvikling som følge av informasjonssamfunnet og den teknologiske veksten som finnes nå.)

Dette er et meget godt forslag spør du meg ;-) Husk at dere leste det her først ;-)

 

Men seriøst så er det tydeligvis ikke bare jeg som mener at dette er et reelt alternativ til dagens lovgivning, og i tillegg er det flere som peker på at en eller annen form for forandring må skje og vil komme. Om det blir såpass liberalt som jeg foreslår gjenstår å se.

Det vil aldri fungere fordi 50 kr er for lite til å dekke endeløs nedlasting. Hvis summen blir mer vil det bli en sum man ikke kan pålegge mennesker å betale.

 

Resultatet er at dette er en spennende ide, men absolutt ikke gjenomførbart.

7643808[/snapback]

Det gjelder bare å se det fra en annen vinkel. For f.eks. under 300 kroner i måneden får man allerede laste ned i endeløse mengder: Så lenge man ikke laster ned noe man ikke eksplisitt har lov til å laste ned. For 160,- i måneden kan man ringe gratis endeløst til hele nord-amerika og hele vest-europa. For 200,- i måneden kan man se endeløst på tv. Så det at en fast pris kan gi endeløs tilgang er en foretningsmodell de aller fleste er både godt kjent med og godt fornøyd med, og absolutt ikke urealistisk å gjennomføre. Det at prisen er for lav er selvfølgelig et poeng verdt å diskutere.

 

Ideelt sett så mener jeg at man burde legalisert fildeling uten kompensasjon. I praksis forstår jeg at det er såpass vanskelig å gjennomføre at jeg foreslår dette kompromisset istedet. Resultatet er over 600 millioner fordelt til rettighetshaverene årlig i direkte inntekt som følge av nedlasting. Dette er altså bonus i forhold til det de får i dag: 0,- kroner (ikke medberegnet inntekt fra mulige søksmål). Det er ikke meningen at bransjen skal livnære seg på disse pengene alene, så hvis bransjen føler de taper penger på fildelingen foreslår jeg at de tilpasser seg. Jeg er helt sikker på at de kan klare å komme med produkter/tjenester folk er villige til å betale for til tross for endeløs nedlasting fra nettet (slik situasjonen i realiteten er for mange i dag). Så prisen er kanskje lav, men beløpet er kun en ekstra kompensasjon til rettighetshavere i bytte mot fri flyt av kultur: Det er ikke ment at dette skal være 100% av all inntekt for all framtid.

Hva med alle som ikke vil betale 50 kr ekstra i måneden? Hvordan skal det bli praktisk mulig å stenge disse ute?

7638217[/snapback]

Når man har bredbånd får man tilgang til en rekke tjenester: Web, Epost, osv. På samme måte som man ikke kan velge å ekskludere epost når man har bredbånd kan man heller ikke ekskludere fildeling: Selv om man aldri bruker det. Mao, i mitt forslag kan man ikke velge å ikke betale, nettopp fordi det ikke er mulig å ta bort tilgangen til denne tjenesten fra internett-abonnomentet.

 

I praksis kan man legge gebyret hos isp-en, som dermed raskt vil videreføre dette til kundene sine. Man kan selvfølgelig si at det er urettferdig for de som ikke driver med fildeling, men alternativet er å ha et system hvor man betaler for internett "per bruk," (som ved dial-up) og de aller fleste vil jo heller ha fast-pris modellen. Dessuten vil legalisering av piratkopiering gjøre det mer tilgjengelig for folk (man kan tenke seg at alle episodene av Cæsar dukker opp for nedlasting på en norsk Cæsar-fanside laget av naboen osv), noe som vil føre til at flere benytter seg av fildeling og dermed gjøre problematikken rundt de som ikke bruker det / ikke vil betale veldig liten.

Det blir kun "ekstra" dersom folk fortsetter å kjøpe programvare på samme måte som før. Med en legalisering forsvinner jo moralske sperrer, og risikoen blir borte. Dette vil nok føre til at normal programvarehandel blir en god del redusert.

Jeg vil påstå at det ikke er noe moralskt galt i å dele musikk og film med kjente og ukjente så lenge man ikke tjener penger på det. Man bruker ikke tid og krefter på å prøve å ødelegge for opphavsmennene, men nettopp det motsatte: At man ønsker å spre verkene deres og få tilgang til mer. Fri flyt av kultur kan da umulig være skadelig for samfunnet.

 

At salget på rene digitale produkter som f.eks. programvare vil bli redusert: Fullt mulig. Men jeg er helt sikker på at bransjen klarer å tilpasse seg ved å tilby tjenster markedet ønsker, til rett pris.

 

(Alle bedrifter måtte uansett betalt som før, ettersom dette forslaget kun vil gjelde for privatpersoner.)

 

Produsentene vil nok motarbeide en slik løsning med nebb og klør, og om det først ble gjennomført, så ville ikke det få dem til å gi opp. Tenk root kits, enda verre kopibeskyttelse, adware o.l. som aktiveres i cracka versjoner, og alle mulige triks for å gjøre programvaren ubrukelig dersom den ikke installeres fra originalmedia med en original lisensnøkkel.

 

Men jeg er enig i at det trengs en løsning som ikke går ut på å straffe eller saksøke hver enkelt fildeler.

7421200[/snapback]

Jeg tror du har rett, men med "fri privat bruk" vil det også tilsi at man har lov til å knekke kopisperrer o.l. Men uansett er ikke dette opprinnelig myntet direkte på programvare, hensiktet er å fremme kulturspredning, så at programvare blir en del av det hele er egentlig en slags interessant bieffekt. Om man ikke klarer å spille WoW som man fikk fra naboen uten å betale for det er ikke det imot hensikten til forslaget.

Snedig. Med et sånt system kan man sørge for å "dele" sitt eget materiale på en fiktiv måte, med mye trafikk, og så høste cash i store mengder. 

7420752[/snapback]

Helt riktig, angrep er en vesentlig del av problemstillingen. Det er der pålitelighet kommer inn i bildet: Ved å bruke muligens ID-basert kryptering, eller en annen form for autentisering basert på krypteringsnøkler kan man forhåpentligvis skille mellom ekte noder og fiktive noder (som kommer fra et program som genererer fiktiv statistikk).

 

Når først det er gjort kan man deretter f.eks. begrense statistikken til å gjelde mellom ikke-NAT-ede IP-er, slik at man ikke kan sette opp masse virtuelle noder hjemme på en pc (som i utganspunktet er ekte noder).

 

Å angripe statistikken ville dermed blitt mye vanskeligere. Hvis det er f.eks. 1 million norske brukere av fildelingsnettverk skal det dermed en hel del arbeid til for å kunne påvirke statistikken nevneverdi. Når man først kommer opp i en slik skala blir det ikke lenger noe man gjør på gutterommet, men virkelig organisert tukling av statistikken. Og organisert kriminalitet får politiet ta seg av ;-) Noe mer detaljer rundt dette har jeg ikke, ettersom jeg ikke har begynt på oppgaven enda.

Interessant lesing, om ikke annet.  Jeg tror nok det er mye som står i veien her, men i hovedsak vil det nok være penger som stopper dette.  Langt i fra alle laster ned piratkopiert programvare, så derfor er det lite sannsynlig at Hr Hansen vil betale 50,- kr for noe han i utgangspunktet ikke vet hva er.  En løsning på dette problemet er jo å "fortelle folket" hvordan man laster ned piratkopiert programvare, men jeg tviler på at dette vil slå an i de høyere ledd.

I utgangspunktet er det bra at folk ikke driver med piratkopiering, det er jo ulovlig tross alt ;-) Ved å informere om fordelene og mulighetene dette gir skal det nok la seg gjøre å overtale folk om dette er svært positivt for alle forbrukere.

 

Men det som gjør dette prosjektet mest u-gjennomførbart i mine øyne er nok produsentene, eller utgiverne om du vil.  De vil aldri greie å bli enig om hvor stor del av kaka de skal ha, noen vil mene at siden de har nettopp sluppet "kjempepopulær film III" har de krav på minst 3% av de 600 millionene.  Det er kanskje mulig at man kunne løst dette problemet med loggføring, alternativt ett eget nettsted hvor alle kan hente fra - Men det vil alltid være personer som kommer seg rundt dette.

 

Ergo - En fin tanke som jeg absolutt likte, men tvilsomt gjennomførbart med det første.

7415066[/snapback]

Det tekniske blir ikke lett å gjennomføre, men heldigvis har universitetet i stavanger latt meg skrive en bacheloroppgave om det, så jeg skal nok få til noe som fungerer tilfredstillende. (Denne oppgaven vil altså utvide bittorrent-protokollen til å inkludere [anonym og pålitelig] statistikk-innsamling, og når man først får det til der er det naturlig at det også vil la seg gjøre for andre fildelingsnettverk.) Og hvis man først får samlet inn pålitelig statistikk er det både rettferdig og logisk at man følger denne når man skal fordele pengene til opphavsmennene.

 

[edit: skrivefeil]

Morsomt tankeeksperiment, men jeg tror ikke det er praktisk gjennomførbart i overskuelig fremtid.

7393892[/snapback]

De fleste jeg snakker med sier akkurat dette. Det blir ikke lett nei.

 

Med dette forslaget vil som sagt rettighetshavere tjene penger på noe de i dag ikke har direkte inntekt fra, så dette forslaget er like positivt for rettighetshavere som det er for forbrukere i mitt syn.

For egen del bruker jeg torrents til å spre informasjon jeg selv finner nyttig, håper ikke det blir umuliggjort av at interessen til de som lager fordummende skrap skal beskyttes.

Godt sagt. Personlig syns jeg man burde legalisere piratkopiering og bli ferdig med det, men jeg sier selvfølgelig ikke nei takk til å få flere alternativer som dette forslaget i det minste gjør.

Det er åpenbart en feil. At forbrukerrådet anbefaler folk å gå videre med det syntes jeg er håpløst bortkasta tid, både for selger og kunde. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det er slike ting som driver prisene opp i bransjen, at folk skal bruke tid og energi på å "prøve seg."

 

(Har selv jobbet på Elkjøp i flere år, er kanskje ikke helt nøytral.)