Rune Chr. Tollefsen

Kan noen forklare meg avslutningen i denne saken " Brønnen blir plugget og forlatt permanent. "

Dette blir tullete fremstilling. Man kan si det meget enkelt.

Kabelen vil skape arbeid som igjen vil gi inntekter til staten. Salg/kjøp av kraft vil igjen være arbeid og gi inntekter, til staten. Alle disse utgiftene som er med legging av kabel, drift og salg/kjøp av strøm samt fortjenestene disse selskapene vil ha i fremtiden. Den får vi forbrukere her i Norge.

Kort og konsist.

Valget burde være meget enkelt.

Men ser man på dette i et historisk perspektiv så er det ingen tvil om at denne kabelen og før eller senere vil bli bygget.

 

Man kan begynne å lure på våre politikere og da spesielt MDG som "elsker bompengene"

Deres siste lansering av 65 milliarder kr årlig til FN fond for grønne tiltak viser hvordan de tenker. Stoppe oljen og gi vekk oljeformuen mens de da tapper innbyggerne for bompenger for å bygge ut byene og gjøre de grønnere. Logikken i denne artikkelen er bygget på feile premiss. Man må se helheten i hvordan staten bruker våre penger og innse at innvestering i innfrastruktur gir god avkastning på vår oljeformue. Isteden gir vi vekk pengene til alle mulige og umulige tiltak og ideer verden rundt. Noen må stoppe galakapen.

 

Litt merkelig at Nansensenteret ikke tar dette med når de kommenterer isutbredelsen....

 

https://dagens.klassekampen.no/2019-07-15/stanset-av-isen

 

Hei, den er bak en betalingsmur. Kan du gjengi et referat av innholdet?

STOPP: Isen i Polhavet vant. Forskerne på Norges første isbryter hadde Nordpolen som mål, men måtte snu i tre meter tjukk havis.

 

Søndag morgen snudde forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» på nesten 85 grader nord. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tjukkere og mer massiv havis enn forventet.

 

– Her er det forholdene som bestemmer. Vi kunne kommet oss til 90 grader nord, men det ville tatt betydelig mer tid, sier kaptein Johnny Peder Hansen på «Kronprins Haakon».

 

Isen ble en utfordring fra dag én for Norges nye forskningsisbryter, som ble levert fra det italienske verftet i fjor. Dette toktet nordover skulle være den første store styrkeprøven.

 

Selv ikke en prislapp på 1,5 milliarder kroner, over 20.000 hestekrefter og et erfarent mannskap var nok til å overvinne isen i Polhavet. Skipet skal kunne gå med en viss fart i én meter is, i farvannet nord for Svalbard ble det møtt av betydelig tjukkere ismasser.

 

Motorene og propellene har slitt hardt i isen. Skipet har møtt motstand, stanset og trukket seg tilbake for å hente ny fart. Hele fartøyet har i vibrert sterkt når motstanden har blitt for stor. Også store isklumper ved de vendbare propellene har skapt utfordringer.

Ugjennomtrengelig

 

Forskernes mer enn to meter lange isbor og motorsager med rekordlange sverd kom seg heller ikke gjennom isen. – Her er tjukk ettårsis, kombinert med store partier flerårsis. Mange steder har vind og havstrømmer presset isen sammen til kraftige skrugarder, og flere av disse er ugjennomtrengelige for oss, sier Hansen.

 

Underveis er samlet forskerne inn prøver av arktiske organismer både på havbunnen fire kilometer under skipet, i vannsøyla, under isen, i isen og på isen.

 

Forskerne fra Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet leter blant annet etter nye organismer som inneholder kjemiske stoffer som kan bli råstoff for ny medisin, for eksempel mot kreft og hjertelidelser. Man ser også etter neste generasjon antibiotika. Det letes også etter arter i havet som kan bli framtidas mat.

 

– Vi hadde håpet å få tatt prøver fra selve Nordpolen også, men må innse at forholdene tillot ikke det. Vi er uansett inne i områder vi ikke har vært før, og er svært spente når de innsamlede materialene nå skal analyseres, sier toktleder Hans Christian Eilertsen.

 

Han er professor i arktisk biologi i Tromsø og har i over 40 år forsket på mikroalger.I flere år har satellittbilder vist at det er lite is i Polhavet, og den totale utbredelsen blir stadig mindre. Seinest i 2017 ble det rapportert om rekordlite is, og man kunne seile rundt Svalbard uten problemer.

 

I vinter har isforholdene endret seg. Det har vært kaldere, og isen har vokst seg tjukk. Etter mange års fravær var det i vinter isbjørn på Bjørnøya, midt i Barentshavet, noe som viser at iskanten var svært langt sør.

 

– Nå midt i juli ser vi få tegn på tining og at våren har kommet. Vi hadde ventet mer smelting og at isen var gått mer i oppløsning, sier kaptein Hansen som i flere tiår har arbeidet på ulike fartøyer i Arktis.

 

«Kronprins Haakon» har 36 forskere og teknikere med på toktet, og skipet er nå i Nansenbassenget, der det er 4000 meter dypt. Under hele toktet har temperaturen variert mellom null og et par varmegrader, det har skiftet mellom sol døgnet rundt og overskyet og tåke.

 

I vannet er det stabilt rundt to minusgrader, og det er her blant annet de hardføre isalgene som «spiser» CO2 og produserer oksygen, vokser.

 

– Vi er nå inne i områder der atlantisk varmt vann ikke påvirker, og her er arktiske arter som vi finner og skal lære mer om, sier toktleder Eilertsen.

Dyrker isalger

 

Forskere dyrker nå isalger i laboratorier om bord, og vil seinere se på hvorfor de har større og andre evner til å ta opp CO2 enn andre alger.

 

Tidligere har norske forskere måtte «haike» med andre lands isbrytere for å komme seg dypt inn i Polhavet. Ifølge forskerne svarer «Kronprins Haakon» til forventningene, selv om det råder en viss skuffelse over at man ikke kom helt fram og fikk samlet unikt biologiske materiale på verdens nordligste punkt.

 

På toktet legges det stor vekt på å samle arter til Marbank, en genbank i Tromsø¸ som lagrer og legger til rette for videre forskning.

 

Forsk­nings­is­bry­ter måt­te snu:

 

Klassekampen har vært med når et norsk skip for første gang skulle seile til verdens nordligste punkt.

«Kronprins Haakon» dro fra Tromsø 3. juli med 36 forskere om bord.

Dette var styrkeprøven til Norges nye forskningsisbryter som kostet 1,5 milliarder kroner.

Søndag morgen måtte skipet snu. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tykkere og tettere is enn forventet.

 

Litt merkelig at Nansensenteret ikke tar dette med når de kommenterer isutbredelsen....

 

https://dagens.klassekampen.no/2019-07-15/stanset-av-isen

 

Såå, ditt bevis for at global oppvarming ikke skjer, er at man ikke kan passere nordpolen i båt, eller?

Om du leser saken så får du svaret der. Den sier akkurat det motsatte enn denne artikkelen. Og det er jo litt merkelig. De som skrev artikkelen var med på skipet

Litt merkelig at Nansensenteret ikke tar dette med når de kommenterer isutbredelsen....

 

https://dagens.klassekampen.no/2019-07-15/stanset-av-isen

Når de lager en økonomi ut av noe som ikke på noen som helst måte gir en verdigevinst. Ja da har man skutt gullfuglen.

Dette er så idiotisk som det kan forbil.

En elektron inn = en ut. At ikke folk har skjønt dette er så hinnsides fornuft at man begynner å lure på hva som befinner seg i knotten til enkelte. Inbefattet våre styresmakter som driver med dette.

Mulig et dumt spørsmål. Men da jeg drev med gassanalyse og kalibrering av slike systemer så hadde vi da detektorer for de enkelte gassene. O2 sensor, Hydrogensulfid sensor osv.
Hvorfor bruker man da ikke en hydrogensensor på utvalgte plasseringer på et slikt anlegg som alarmgivere? ( Jeg vil pressisere at jeg aldri jobbet med hydrogen)
Og jeg antar det finnes innlysende forklaringer på dette. Men alikevel. Hvorfor?

"...har en installert effekt på 255,6 MW og vil årlig produsere 900 GWh som primært vil forsyne Trøndelag. "

Innstallert effekt og vil produsere. Hvordan kan de påstå noe slikt? Dette er vel tall som er basert på teoretiske beregninger om vinden blåser 100% effektivt 100% av tiden. Hva er de reelle tallene som kommer ut av disse møllene. Det blåser ikke hele tiden. fasefeil i nettet osv. Hva er den netto brukseffekten de produserer som kan hentes ut i kontakten. Teoretiske tall er fine på papiret men de reelle fakta noe helt annet.

TU kan dere oppklare litt på dette feltet?

En halv milliard er 1/8 del av skipets pris.

Det er mye for å kanskje beholde skipet som bare er skrog, ødelagt sådan.

 

Hvis det skal repareres blir det hele mer kostbart enn skipet kostet å bygge.

Det burde bare begraves der og man burde kjøpt nytt tvert. Prislappen bør bare bli ca 3 milliarder når skipet allerede er designet, tegnet og bygget en gang før.

 

Alle parter er jo uansett hva resultatet med selve skipet blir ( spiker eller ei) intresert å finne ut hva som har skjedd. Så om det totalt koster 1 milliard for den endelig ender opp som spiker så er det verd de pengene.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/L0rKyp/stopp-ddsvognene-ved-grensen?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR2t1Jumy5e5pu2nkLIy4B_LQLEZKO3nP0op0h8jU_7HAaNeoox38hi-hwc#Echobox=1550647536

 

Det å straffe de som kjøper og bestiller transporten har ikke noe for seg.

Det straffer bare Norske bedrifter.

Men kjører de konsekvent kontroll på alle lastebiler på grensene våre så vil dette ryktet bre seg i så stort omfang at de som utøver transportnæring av utenlandske aktører skjønner at de kan ikke sende en loslitt dårlig utstyrt lastebil til Norge.

Blir lastebilene stående med bøter på 10-20000 og kostnader på 90 000 for å skifte dekk og nye skjettinger så vil dette fort ta en slutt.

Her er noe dere absolutt bør ta fatt i før dere kaster dere på den grønne bølgen..

 

 

https://www.harvestmagazine.no/pan/det-store-folkebedraget?fbclid=IwAR2uL-9zPXcR2clZ6qmnpyhr-SCLY6HqCddAy0DDX5CC3rlsMjZEY-zVhlg