Mines1985

Han jeg har rotet med i 4 mnd nå har plutselig endret mening og ønsker noe seriøst.

Men han mener vi er for ulike og at han ikke kan gjengjelde de samme følelsene til meg.

Og at et forhold har vært uaktuelt, men dette sa han før han i det hele tatt møtte meg.

Og han sa også at han ønsket å være singel i mange år framover, men dette har også endret seg!!!

Vi har vært ulike fordi han ønsket å ligge rundt, mens jeg har vært mer strikt på det.. At vi skal snakke sammen om vi har sex med andre, det er det som har vært den største "konflikten våres".

Å derfor vi kanskje har fremstilt oss som ulike, men jeg ser at vi har mange likhetstrekk!

Men han har faktisk ikke prøvd og hele perioden vi har rotet har vi snakket med andre, så føler at det hele har vært lite personlig og med mye distraksjoner.

Har sagt vi bør prøve å legge bort alt av dating apper for en liten stund å se, og det var han helt enig i.

Skal være sagt at da vi hadde denne samtalen så hadde vi sex etterpå, og det er den beste Sexen vi har hatt hittil ila de 4 mnd.

Du merker når noen "elsker med kjærlighet" og det gjorde han helt klart her.

Kysset, strøk på meg og viste med hele seg at jeg betydde noe.

Han sa at han sjeldent har hatt så god sex med jenter.

Og vi holdt på å ta 2 omganger i 1 om du skjønner, å det er visst 7 år siden han hadde klart ?

Så kjærlig og kosete...

Så jeg vet ikke, for han vil virkelig være med meg, da når jeg trekker meg unna så er han på med en gang.

Skal jeg prøve å overbevise han? Eller er dette dødfødt ?

Jeg VET at jeg har skrevet om han her tidligere. 
Jeg klarer bare ikke å gi slipp på han, og jeg føler det er et liiiite håp innerst inne. 

Jeg møtte han for 12 uker siden, hele møtet var egentlig basert på noe helt uforpliktende. 
Han har sagt med jevne mellomrom at han bare ønsker noe uforpliktende. 

Men samtidig som han sier dette viser handlingene hans noe helt annet?? 
Vi gjør masse ting sammen uten å ha sex, han har introdusert meg for sin ene bestekompis og kolleger osv. 
Vi snakkes så og si hver dag, jeg tar veldig mye initiativ til samtaler og møter.
Men han sier at han liker det ekstra godt med meg, at jeg er så på og at jeg må fortsette med det!!! 

Jeg fikk dessuten vite av hans ene kollega som jeg også har blitt godt kjent med at de snakker om meg HVER eneste dag på jobben, og at han snakker bare positivt til meg. 
Pen jente med ben i nesa, smart, osv er bare noe av det han sier. 

Han tar masse bilder av meg også tar han bilder av hesten min  (driver med ridning), å viser dette til kollegaer osv.. Akkurat som han er "stolt". 
Veldig flott, men det gir meg ørlite forhåpninger.. Broren har også merket at han er "svak" for meg og har ikke behandlet jenter slik utenom de han har vært i et forhold med. 

X'n hans har til og med blokkert meg, så tydeligvis er det noe rykter ute å går.. Om at han treffer meg/ holder på eller gudene vite? 

Men det som fikk meg til å klø meg litt i hodet var at han ikke ønsket at jeg kom så hyppig på hans fotball kamper, for jeg ville jo se på hver eneste hahaha For han var redd for at de på laget skulle tro det var noe mer på gang mellom oss. 

Men nå 2 mnd etter sist jeg så på en kamp inviterte han meg til å se på en ny kamp!!!? 
Hva skal han liksom si til de på laget, der jeg kommer dinglene 2 mnd etter å ser på? 
Da må jo i hvertfall tro det er mer mellom linjene tenker jeg.., 

Vet ikke, han er så fram og tilbake... Og det er det som er skummelt. 
Jeg lurte egentlig på om det er noen solskinnshistorer der man har møttes for noe helt useriøst/uforpliktende som deretter har utviklet seg til noe mer? Eventuelt et forhold :-) Takker for svar. 
 

Vet jeg har skrevet tidligere om dette, men nå er det noe nytt jeg lurer på ?

Han er fortsatt veldig klar på at han ikke ønsker å binde seg til en person og ikke ønsker noe seriøst.

Det har jeh godtatt.

Han sier jeg kan gjøre som jeg vil, men han liker ikke om jeg skal ha sex med andre, men det går fint liksom.

Så har det slik at vi hadde en god samtale ang dette.

Vi skal på roadtrip til Sverige neste helg og da tenker jeg at jeg ønsker å få snakket ut om dette med han.

For det er noe som skurrer her, så jeg trenger deres råd til hva jeg bør spørre han om?

Han tar bilder av meg hele tiden og lagrer de? Altså vanlige bilder, ikke bare dristige osv you know..

Hvorfor gjør han det, spesielt om han vet han fort kan miste meg?

Og han ikke ønsker noe seriøst.

Han sier han er begynt å bli glad i meg og har ikke vært med andre på de 6 1/2 ukene vi har rotet.

Men han vil at jeg skal være der uansett hva som skjer.

Har sagt at jeg "hopper" av toget om han har sex med andre.

Han spurte da, selv med beskyttelse?

Så han vil ha meg, men samtidig ha den friheten ?

Hva bør jeg fortelle han.

I går dro jeg ut, han var veldig på og så hele tiden Snapchat storyene mine først.

Akkurat som han "ventet" på at jeg la ut nye ting.

Han skulle på jobb 6 om morningen. Men alikavel sendte han melding nærmere kl 02.00 og spurte hva som skjedde osv.

Sendte han svar og han våknet igjen kl 03:00 å svarte.. akkurat som han ikke slapper av?

Men hvorfor gjør han det når han sier han ikke får følelser eller blir forelsket ?

Han er redd? Men tørr han ikke helt å innrømme det selv?

Han virker som han vingler litt fram og tilbake.'

Men samtidig holder han meg veldig på avstand og ønsker ikke at jeg skal få følelser for han.

Men når han er med meg så er han veldig kjærlig og viser at han er glad i meg...

Hvordan vil dere at jeg skal gå frem ?

Må jeg stave det? Han er redd for å miste deg så han blir mer "på" når han merker du trekker deg unna.

Men hvorfor er han redd for å miste meg om han ikke ønsker noe seriøst?

Er ikke det bare å gå "over til neste" litt sånn kynisk sett?

Han sier han ikke får fort følelser osv...

Men det er det jeg tror han har begynt å få litt nå.

 

 

Jeg tror du misforstår ham.

Utdyp gjerne svaret ditt?

Du har jo akkurat sagt at han merker når du trekker deg unna og da vil han være sammen med deg. Det er faktisk jævlig slitsomt å være romantisk hele tiden. Damer forventer "bevis" hele tiden og hvis de ikke får det så ofte som de synes er nok så begynner de med intrigene og går bak ryggen på mannen. Klassisk. Du vil bare ha oss til å si "dump fyren, you go girl!"

Hæ? Nei!!!

Men skulle kanskje ønske han var litt mer på.

Og tok litt mer intinativ liksom??

For nå føler jeg det er jeg så må "mase" hver gang hi skal være sammen.

Da blir jeg usikker, trekker meg unna. Og da blir han mer "på"?

Det er det jeg ikke helt forstår ?

Jeg tror du misforstår ham.

Utdyp gjerne svaret ditt?

Jeg kan tilføye at jeg er 22 og han er 26 år gammel.

Og at er veldig snill egentlig når jeg er med han.

Lager god mat til meg, spanderte middag og drinker til meg på bursdagen min.

Oppfører seg ikke noe annerledes når vi er ute blant folk.

Skryter av meg mens jeg er der til broren f.eks.

Han har mange gode sider på lik linje som negative.

Men han har en tendens til å ikke gi meg direkte svar som - kanskje det, sikkert, får se, om jeg spør om vi skal finne på noe.

Istedenfor bare å si ja eller nei?

Og han avviser meg aldri.. Han sier bare for eksempel at han ikke kan.

Om han kan så er vi sammen. Jobber mye og trener osv...

Og visst jeg trekker meg litt unna er han veldig på igjen.

Starter samtaler osv..

Altså jeg vet bare ikke helt.

Han har vært med meg i 50 års dag til stemoren min og sagt til halve familien min på min far sin side at vi holder på???

Og dette var hans ord.

At han har sagt at han savner meg og er glad i meg?

Jeg vet bare ikke hva greien med han er?

Han lufter for deg hva slags livsstil han har og hvordan han lever.

Hvorfor "lufter han meg" da ? Hva er greia med det?

Jeg møtte en gutt for litt over 1 mnd siden. Han var egentlig bare ett One night stand. Men så ble det til at vi har holdt kontakten fram til nå.

Han var veldig klar i begynnelsen på at han ikke ønsket noe forhold/noe seriøst.

Forsåvidt jeg også i og med jeg kom nylig ut av ett forhold.

Så har det seg slik at vi har vært mye i lag. Jeg har blitt introdusert for broren, vært med han på jobb hele 2 ganger å fått hilst på kollegaer. ( Jobber som fiskeoppdretter, og har mye frihet i jobben )

Vært med han på hyttetur, hilst på en kompis av han.

Han har vært med meg i familiebesøk og 50 års dag til min stemor. Tok meg med ut for å spise på bursdagen min, spanderte alt og oppførte seg ikke annerledes på noen som helst måte.

Var like god og grei som alltid.

Må nevne at jeg også har vært med å deltatt på både fotball treninger og 2 kamper.

Så alt i alt har vi gjort mye sammen utenom bare sex og kos.

Han har sagt vi holder på og at han ikke har truffet noen jenter etter han møtte meg.

Han sier han holder på med en jente til jenter som er intr i han.

Broren har addet meg på face og han snakker fint til broren om meg mens jeg er der.

Og skryter over hvor like og spesiell jeg er ?

Broren sa til han at han måtte slå seg til ro med meg når vi var der for jeg virket så ordentlig og "kul".

Han snakker mye om meg til både kollegaer og venner ?

Tar bilder av meg når jeg er med han og virker rett og slett genuint intr i meg.

Han sier jeg er spesiell og unik og ikke som alle andre.

Han er glad i meg og bryr seg og meg.

Han sier jeg må snakke med andre gutter å gjøre det jeg føler for, at han ikke kan nekte meg å ha sex med andre eller snakke med andre.

Men han liker det ikke og vil helst ikke få vite noe om det om det skulle skje.

Men så har det seg slik at han har et ganske høyt antall partnere bak seg, men allikavel syntes jeg at han klarer å få meg til å fortrenge det på en eller annen måte.

Han sier han liker å være med meg og tar intinativ.

Noen ganger syntes jeg at jeg må mase litt på han og han kan bli veldig ensformig i svarene sine.

Akkurat som han blir litt lei av å snakke, greit nok det.

Kan også nevne at i helgen ofret han å være med kamerater på byen for å være med meg. Dette er andre gangen han gjør det.

Han kom dessuten uanmeldt ut til meg med han ene bestevennen sin for å hilse på meg???

Veldig fint gjort.

I såfall poenget mitt var at i går så forandret alt seg litt.

Jeg sa at jeg ønsket at han skulle møte min mor i og med at han har møtt så mange på min far sin side.

Hvorfor skal han ikke møte min mor da liksom?

Da sa han at han ville gjerne det, men ville ikke gi noek falske forhåpninger.

I og med at han ikke ønsket noe seriøst eller forhold på en god stund?

Men når han sier vi holder på hva mener han med det da ?

Han sier at han ikke ønsker noen andre jenter for øyeblikket, men om det skulle skje så ville han ikke føle at han bør ha dårlig samvittighet eller føle han er utro?

Hva er greia???? Og at han ikke vil såre meg om jeg ønsker noe mer?

I tilegg så snakker han i fremtid hele tiden. Som du bør møte han og han, jeg skal lage den og den middagen til deg osv?

Som han vil at vi skal være sammen, men samtidig ikke?

Jeg blir ganske usikker og frustrert?

Og i går når jeg nevnte at jeg kunne komme å se på den ene kampen han skulle spille på fredag så sa han at - Nja., det kan bli litt mye? Men du vet jo hvordan jeg er. At han liker å være litt alene og ha guttetid.

Den ser jeg helt fint og respekterer.

Men han vil gjerne være med meg til uken også til helgen igjen sa han.

Gutter og jenter ... gi meg noen råd for jeg står å klør meg i hodet og er ganske så forvirret her jeg sitter.

Jeg har kommet over en helt fantastisk fyr!!!!

Men nå har det seg slik at han ikke er intr i noe seriøst. Eller han vet egentlig ikke helt selv hva han vil poengterer han.

Han har lagt rundt med en del forskjellige damer og det virker som han er gått litt "lei" det også, om jeg kan si det på den måten?

Vi har hatt sex flere ganger en kort stund etter vi møttes. Snakker litt på forhånd.

Han er en helt fantastisk grei fyr og sier at jeg nærmest er "perfekt".

Forteller til kompiser og hele pakken at han har vært med meg.

Og han vil møtes å gjøre ting, men jeg er hele tiden den så må ta intiantivet.

Han sier at jeg må bare snakke med andre gutter og ha det gøy.

Ikke ha for store forventninger til at vi treffes.

Men han er jo helt VILL etter meg når vi først er sammen.

Og han sier selv som sagt at han er veldig usikker selv på hva han ønsker.

Han har vært i 2 lange forhold før bare for å nevne det.

Han er keen på å få barn osv. Han er 26.

Så han bør jo etter hvert tenke å slå seg til ro.

Han er skeptisk til å legge meg Til på face og lagre tlf nr mitt kanskje fordi han er redd for å knytte følelser siden han syntes så godt om meg.

Han er virkelig fantastisk og vi klikker veldig godt på sexfronten. Og føler meg veldig komfortabel og trygg rundt han.

Jeg blir galen!!! For jeg er så sykt interessert, men vil ikke virke så påtrengende ?

Noen ideer og tips til meg ??

Dette er langt over grensen, og det er ikke til å unnskylde noe av de tingene han har gjort.

Det er helt forkastelig og han må ta konsekvensene av hva han faktisk har gjort.

Det er ikke lett.

Jeg viser ikke sympati for hans handlinger.

Jeg "viser sympati" og byr meg fordi jeg elsket han som person.

Beklager men hvorfor i all verden ønsker du å være sammen med noen som vil ha, og har hatt, seksuell omgang med barn? Ønsker du virkelig å leve ett liv hvor du aldri kan få barn fordi du er med ett pedofilt monster? Og hvis dere får barn (jepp, folk kan virkelig være så dumme, selv om det er mindre sjangs for at en pedofil bruker sine egne barn til seksuell nytelse), så må du leve med frykten og skammen over at du med viten og vilje utsetter ditt barn for noen som har hatt seksuell omgang med barn allerede. Hvis dere ikke får barn kan du leve med tanken på at han har seksuelle fantasier mens dere har sex som omhandler barn?

For det første så har han overhodet IKKE hatt seksuell omgang med barn eller vært fysisk med dem.

Alt har foregått via nett, og de fleste var fra 10-14.

Det er et stort skille fra det å fysisk misbruke ett barn enn det å blotte seg på nettet for dem.

Jentene har i bunn og grunn selv valgt å gjøre disse handlingene.

At de har følt seg presset er jo en annen ting.

Jeg forsvarer ikke han på noen som helst måte, men rett skal være rett.

Og jeg avskyr handlingene akkurat like mye som du gjør.

Men dette med følelser er dessverre lettere sagt enn gjort i og med at han har behandlet meg veldig fint før alt dette skjedde.

21 år første ordentlige kjæresten min.

Vært sammen siden jeg var 16. Og jeg forstår herved nå hva betydningen "ung og dum" betyr.

For å være helt ærlig så har jeg sett masse faresignaler, men jeg har alltid valgt å se bort i fra det og trodd det beste om han.

Dumsnill og naiv med andre ord kan man si.

Det har vært så vanskelig å tenke negativt om han, for når du faktisk har vært med han har han bare behandlet meg fint og vært utrolig omtenksom.

Alle i familien likte han og han var alltid hyggelig og høflig.

Så det var vanskelig å tenke seg til at noe slikt som dette skulle komme fram.

Men ja, vi har hatt litt avstands forhold i perioder når han har flyttet til Fredrikstad 2 ganger pgr skole og litt økonomisk da han ikke hadde råd å bo i Bergen.

Så periodene har bare vært på 7-8 mnd av gangen og vi har sett hverandre jevnlig hver 3-4 uke.

Han at vært litt aviisende når han har vært der og jeg har følt at han har glemt meg litt.

En periode tok han ikke kontakt med meg på 4 uker.

Det har vist seg da at dette var den perioden han var utro mot meg.

Til slutt sendte jeg han et brev og da tok han kontakt med en gang.

Han har lite orden på økonomi og er veldig av den spontane typen.

Uansvarlig og en feig.

Vanskeligheter med å bli konfrontert med ting og han virker som han har problemer med å forstå alvoret.

Barnslig og veldig opphengt i type superman, spill og tegneserier.

Dårlig forhold med foreldrene sine pgr gjentatte løftebrudd og brudd på tillit.

Som å låne penger uten å betale tilbake.

Men det siste året har han vist en bedre side av seg og vært villig til å endre på en del ting.

Noe som har gjort at jeg har ønsket å fortsette ?

Jeg vil bare få poengtere at jeg bare er 21 år og vi har heldigvis ikke et barn sammen.

Han er nettopp fylt 26 år

Takker for svar, og meningene deres.

Denne er litt heftig.

Å for å gjøre en laaang historie noenlunde kort, så får jeg vel begynne.

Det har seg sånn at min kjæreste gjennom 5,5 år har vist seg å være en HELT annen person enn det jeg og alle andre har oppfattet.

Han er typen som er høflig, utadvendt og snakker alltid pent om meg.

Aldri lagt en hånd på meg og gjør som regel alltid det jeh ber han om uten om noe om og men.

Så da vet dere sånn noenlunde hvordan han er.

Så har det seg slik at han har holdt på å misbrukte små barn helt ned i 8 år over nett. Via skype og mastrubert foran disse barna, mens han har bedt de ta gjenstander inn i kjeden o.l.

Dette har pågått i 2 år, fra desember 2013- 2015.

Til han ble tatt av politiet gjennom ip adressen.

Han har ikke nevnt noe ang dette her og jeg spyr ærlig talt av bare tanken.

Han fikk en dom på 1,4 år og alt har han holdt skjulte. Alt fra etterforskning, rettsak og hele greiene.

Vi var nylig på tur til USA.

Jeg fikk vite det av min stefar som er politi.

Fordi han hadde jobbet med saken men har defor taushetsplikt og kan ikke nevne noe før dommen er gitt.

I tillegg får jeg vite at han er utro bare et par dager etter jeg sist snakket med han. 3 hele ganger for 2 år siden.

Dette fikk jeg vite av en kompis, ikke han.

Også jeg har nevnt at jeg har dårlig magefølelse ang dette temaet om utroskap liksom.

Han har blånektet hver gang og alltid vært veldig klar i talen på at dette er noe han hater like mye som meg.

Så sitter jeg her da, å bare er helt målløs.

Min fantastiske, gode, sympatiske "kjæreste" har vist seg å være et MONSTER.

Uavhengig av hva han har gjort kan man ikke bare kutte alt av følelser på en periode på 2,5 uke.

Det er det ene slage etter det andre.

Er helt knust og føler meg plutselig så alene.

Bor i Bergen og han sitter i Hof fengsel som ligger i Tønsberg.

Og da han ringte fra fengselet i dag og jeg konfronterte han med dette utro greiene så la han seg langflat og sa at han alltid kom tilbake fordi vi hadde noe spesielt.

Han tenker på oss hver dag og føler seg helt jævlig.

At de andre jentene var piss i forhold og jeg kunne ikke sammenlignes osv...

Masse greier.

Jeg stoler ikke på noe av det han sier, han har totalt sviktet meg og skuffet meg 100 ganger.

Men kall meg gjerne dum, så klarer jeg ikke å la vær å vise ltt sympati.

Jeg syntes faktisk litt synd på han selvom det han har gjort er motbydelig og jeg vil aldri bli sammen med han igjen.

Men som nevnt så har han vært helt fantastisk mot meg og behandlet meg Som en prinsesse.

Det er det som gjør dette så forbanna vanskelig!

Hva skal jeg gjøre for å komme over han og hva tenker dere.

Har bursdag neste uke så dette var den jævligste bursdagspresang i historien for å si det mildt ??

Nei, kan ikke annet enn så syntes synd på meg selv nå.

Trenger hjelp og støtte folkens ???