Robert Svendsen

Vi kunne vært med på første bølge og vært med på å prege batteriutviklingen i Europa fra dag en, om Norge hadde satset på noe mer enn olje og gass.

Det var et spennende miljø på Miljøbil Grenland, som forsvant for alle vinder, da næringsminister Trond Giske mente at Norge ikke skulle satse på produksjon av biler.

Biler var egentlig ikke tema den gangen, det handlet om batterier, men det ble dessverre ikke fanget opp politisk eller av byråkratiet.

https://www.heroya-industripark.no/aktuelt/Miljoebil-Grenland-maa-si-opp-ansatte

Det hersker visst tvil om respiratoren kan hjelpe kovid19pasienter som jo er noe av poenget. 
Vi får vel  høre dommen ila et par dager når de som jobber med pasientene og deres behov har sett på nytten.

Debatten om olje- og gassnæringen handler like mye om finansiell risiko som det handler om klima. Spørsmålet er om den Norske staten fortsatt skal gi milliarder av skattekroner i støtte til en næring hvor lønnsomhet og risiko faller for hver dag en av våre kunder bestemmer seg for å fase ut bruken av vårt produkt.

Å bruke historien som grunnlag for framtida fører fort til Kodak-moments. Trist om vi som en liten nasjon og svært avhengig av denne sektoren skulle få vårt Kodak-moment, fordi vi var for late til å starte en styrt, strategisk omstilling.

Området er i dag lagt ut som et byggeområde i kommuneplanens Arealdel og er en del av sentrum på Andenes. Akkurat som Bjørvika i Oslo eller Bryggen i Bergen eller Pollen i Arendal, Fritzøe brygge i Larvik eller.. i (velg et tettsted eller by i Norge som passer deg).

Opprinnelig var arealet satt av til oljetankanlegg på 80-tallet (reguleringsplan), siden satt av til byggeområde i arealdelen. Arealet er delvis "skrotareal" med noe gamle industribygg, men også en del av gårdshaugen på Andenes.

Bakgrunnen for valg av lokalisering ligger i å styrke Andenes som kommunesenter i Andøy kommune, benytte eksisterende infrastruktur og øke tilgjengeligheten til området for alle og styrke sentrumsfunksjoner i tettstedet Andenes.

Det er altså et generelt byggeforbud i 100meters belte. Bygging nærmere enn 100 meter løses gjennom å sette byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan.

Og det gjøres i dette prosjektet gjennom reguleringsplanprosessen som pågår.

Intensjonen med byggeforbudet er tilgjengelighet for allemenheten. Med den arkitektoniske løsningen, broer til de ytre holmene, og tilrettelegging for friluftsliv innenfor planområdet øker tilgjengeligheten til området for allemenheten i forhold til dagens situasjon. Dette var en av mange kriterier for arkitektkonkurransen, som i alle fall jeg mener Dorte Mandrup har løst godt.

Vh Robert Svendsen, leder av delprosjektgruppe lokalisering, The Whale.

kan anbefale denne veiledningen ang. 100metersbelte

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-1-8-byggeforbudet-i-100-metersbeltet-langs-sjoen---virkning-for-eldre-reguleringsplaner-uten-byggegrense/id2460440/

og kommuneplanens Arealdel i Andøy -her zoomet inn på området:

https://kommunekart.com/?urlid=82f18d04-5f63-4cf5-a10d-2532148da3e6

Er jo litt skummelt å lese hvor mye av forsvaret som legges ned og fjernes, spesielt i en tid hvor det er urolig i verdensbildet.

 

Ja vi har det flott i Norge, men sakte nedbygging forsvaret betyr at hvis/når dagen kommer og vi trenger det så er vi ganske hjelpeløse. Man klarer aldri å gjenopprette ett forsvar på kort tid. Det tar jo årevis å få bygget ETT fartøy.

 

Jada, vi har NATO alliansen og skal få hjelp av allierte dersom fienden banker på døren, men skal vi utelukkende lene oss på NATO? Skal vi ikke ha noe selv? Outsourcing av forsvaret?

 

For å sitere ett stykke latinsk; "Si vis pacem, para bellum" - "Hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig."

 

Igjen, bygger vi ned forsvaret vil vi ikke være rustet til å forsvare oss selv, og hvis dagen engang kommer så er det for sent å sette opp en komite med politikere og byråkrater for å bestemme seg hvor vi skal bygge nye fartøy og politisk korrekthet i forhold til hvilke personer som skal mobiliseres til forsvar av landet.

 

Vi bruker ikke mindre på forsvar. Vi bruker alle pengene på F35. Så for å finansiere et gigantisk kjøp av denne ressursen, må anlegg og spesielt maritime ressurser kuttes.

Dette er Sverre Diesens plan, fra da vi gikk fra en strategi som var tuftet på tilstedeværelse og suverenitetshevedelse, til avskrekking.

Avskrekking er dyrt, da må du ha det siste nye av utstyr og veldig spiss kompetanse, få men veldig dyre folk. Tilstedeværelse er billigere, da kan du klare deg med hyllevare av kapasiteter og flinke folk som har bred kompetanse og vernepliktige.

Så isteden for å satse på forsvar har vi bygget opp kapasitet som fungerer best i et alliert angrep.

Vi har lagt oss på en amerikanskinspirert teknologisk strategi. Personlig ville jeg foretrukket den finske varianten. Folk og gønnere. Når det kommer til hælinga så ser det ut til å fungere enn så lenge.

"

Det triste er at de samme politikerne har glemt at en normal husstand i Norge bruker 20 000 kWh, mens en tysk husstand bruker 5000 kWh/år.

Det er med andre ord vi strømkunder i Norge som må lide for energipolitikken som føres for tiden.

Det er god grunn til å spørre seg hvorfor forskjellen mellom den norske forbruker og den tyske er så høyt. 

Ja. det er klart at det er temperaturforskjeller, men selv regulert for temperatur vil den norske forbrukeren sannsynligvis ha et markant høyere forbruk.

Temperaturforskjeller er heller ikke et godt argument da strøm til direkte oppvarming er som å bruke indrefilet til kjøttdeig.

Vi må, som resten av Europa, snart sette inn massive ENØK-tiltak og rett og slett forbruke mindre. Det er kun pris i Norge som kan få dette til. Vi er ikke som svenskene som gjør ENØK for klimaets skyld. 

 

Synes det er galskap med slike prosjekter som fergefri E39 og fergefri horten/moss når riks og fylkesveiene har basisbehov på rassikring og vedlikehold mange milliarder.

Bedre å gjøre noe med ferga.

Tipper du bor på Østlandet, og fergeproblematikk er egentlig uinteressant.

Det virker som det er utømmelig behov for penger til tog og nye prestisjebygg i Oslo for tiden. 

Hei. Nei. Bor på Andøy Nordland og kjører riks- og fylkesveier som er rasfarlige, hølete, og vanskelig å brøyte på grunn av telehiv.

Jeg tar også en del ferge. Det er uproblematisk.

Ideen om å gjøre kystnorge fergefri er galskap når vedlikeholdsbehovet på veiene før og etter "den nye brua" er falleferdige. Fergefri E39 er ikke annet en en politisk våt drøm støttet av en oljeservicenæring som trenger avsetning for sin teknologi og kompetanse. (sånn bare for å provosere litt mer... :-)

Synes det er galskap med slike prosjekter som fergefri E39 og fergefri horten/moss når riks og fylkesveiene har basisbehov på rassikring og vedlikehold mange milliarder.

Bedre å gjøre noe med ferga.

Visste ikke at Svalbard var sååå unik. "Arktiske strøk".... burde vel være overskriften?

Det er to ting den intervjuede glemmer.

Norge har skrevet under en klimaavtale som populært blir kalt Parisavtalen.

Området LoVeSe er det siste, eneste delen av Norskekysten uten leteblokker, og det aller aller viktigste oppvekstområde for skrei, men og mange andre beskattbare arter.

Spørsmålet intervjuobjektet må stille seg er; Hvorfor skal LoVeSe regionen, som har landets beste kompetanse på fisk, fiske og foredling og sysselsetter mange i regionen, ofre disse område e til leverandørindustrien på sør og sørvestlandet?

For det blir et offer. Smal kontinentalsokkel, operasjoner nære land, og ikke minst. Havforskningsinstituttet advarer sterkt på grunn av risiko for forurensning og konsekvenser for fiskelarver.

Oljeindustrien ber for sin syke mor, men hun bor ikke i LoVeSe

Spørs om en film om etterslepet på offentlige veier i Norge ville vekket samme interessen. Hele fergefri E39 er en politisk jippo når etterslepet er så enormt som det er.

Vi må klare å sikre rasutsatte veier og gjøre generelt vedlikehold før en øser ut penger på denne fantasien.

Artikkelforfatteren velger to kilder til sin artikkel. Den ene, Arne Grønlund er svært omdiskutert for sitt engasjement for det mekaniske post 2vk jordbruket, både i media og i sin egen institusjon.

Som journalist ville det være lurt å velge en mer moderat kilde, men da blir det vel ikke nok klikk og lesninger.

Det ville omtrent være det samme som å bruke Per Sandberg som kilde til en faktaartikkel om oppdrett. Det ville vært en gøy artikkel. Men lite opplysende

«Samtidig er det ikke til å komme utenom at et utslippskutt på 200.000 tonn CO2 ikke er mye sammenlignet med de totale utslippene fra oljebransjen.

Norsk elbilforening har regnet ut at utslippskuttene som følge av den norske elbilparken ved utgangen av 2018 var på nesten 335.000 tonn CO2, sammenlignet med dersom disse bilene var fossilbiler».

https://www.dn.no/nyheter/2018/07/05/0850/Olje/utslippskuttene-fra-oljebransjen-er-mindre-enn-fra-norske-bilister

Det var vel ventet.

Nå lurer jeg på hvem i Forsvaret som skal trekke seg etter traktorskandaler, NH90, Ørlandet også videre.

Hvorfor er Forsvaret fritatt for hoderulling etter mrd sprekker? Noen som vet?

Bra artikkel. Men jeg fant lite refleksjon om de to viktigste forholdene for videre utvikling av Norsk sokkel. Oljepris og utvinningskostnader. Alle ser til Goliat - det er krevende og energikrevende å drive utvinning så langt fra markedet i et tøft arktisk klima. Det koster. Da faller vel interessen skulle en tro.

Synes det er rart at Nammos Northstar prosjekt ikke blir nevnt og at ikke Andøya Space Centets planer om utskyting av små satellitter ikke er nevnt.

Det mangler noe her, når alle disse satellittene slutter å fungere så blir de romskrot!

​Det må kreves at de skal tas ned og det under kontroll når de ikke lengre kan brukes til formålet.