Cinemarxism

kremt skrev (22 minutter siden):

Blås rent i sprekken med trykkluft. Legg maskeringstape på hver side ca 1-2 millimeter fra kanten. Så fuger du hele sprekken og stryker bort det resterende. Stryk over til slutt med såpevann og bruk f.eks Fugesett for å få det glatt.

Takk for tips. Ikke noe poeng i å prøve å fjerne det området som fremdeles er fint altså? Så for meg at jeg antagelig måtte fjerne alt for å få et ikke-håpløst resultat.

Vi har en benkplate i kompositt på kjøkkenet, og det har vært fuging med noe svart fugemasse (?) fra tidligere. Kjenner ikke til detaljene, kjøkkenet er fra Sigdal.

Uansett, min bedre halvdel fant det for godt å prøve å "rengjøre" det hun trodde var skitt (altså fugemassen) og gikk til verks en kveld med tannpirkere, natron osv. Se bildene under, hvor det siste bildet viser et parti som slapp unna behandlingen.

Mitt spørsmål: Hva bør jeg gjøre her. Forsøke å fjerne all fugemassen og fuge på nytt? Er det noen som har en idiotforklaring på lager mtp. hvordan jeg bør gå til verks (har aldri fjernet, eller lagt ny, fuging) for fuging mellom komposittplater?

vortex skrev (47 minutter siden):

Nå er jo melatonin et naturlig søvnregulerende hormon vi allerede har i kroppen
 

Testosteron er også et naturlig hormon kroppen produserer selv. Vil ikke anbefale folk å randomly blaste det på det grunnlaget alene. (Edit: ser nå at posten over poengterte det samme)

Jeg tar melatonin kun når jeg reiser langt, i jetlag-perioden (ca. en dag per time tidssoneforskyvning). Små doser har funket best for meg.

Skrotleif skrev (16 minutter siden):

Til dere som er så fast bestemt på at vi må ha vintertid hele året fordi det er "riktig": vil dere virkelig at det skal bli mørkt en time tidligere fra slutten av mars til slutten av oktober? Protip: nei, det vil dere ikke. Spesielt ikke i september og oktober. Det er jo i det mørkeste halvåret vi faktisk har mest nytte av den ekstra timen på ettermiddagen. 

Til de av dere som mener klokkeslettet skal avgjøres ikke av astronomien eller de helsemessige fordelene det har å følge den biologiske klokken, men heller hva som høres deilig ut fra et sånt deLillos-låt-stemningsperspektiv: hvorfor bare forskyve normaltiden med én time? Hva med to eller tre? Tenk tre timers ekstra kveldslys 'a dere! Høres det ikke flott ut?

Hei. Har bestilt reise tur/retur fra Oslo-Shanghai med SAS (reiser ned desember, tilbake i mars). Business Class (for første gang, var liten forskjell fra ordinær billettpris). Bestilt direkte fra SAS.

Har i dag fått beskjed om at flyttingen er kansellert, SAS legger ned ruten (siste flyvning i starten av november) København-Shanghai pga. økte kostnader i forbindelse med lengre rute pga. stengt luftrom (krigen i Ukraina).

Hva har jeg egentlig krav på her? Vil ombooking være mulig når selskapet ikke lenger tilbyr ruten? Litt uklart for meg etter googling om jeg vil kunne gjøre krav på refusjon av hele billettprisen (første etappe Oslo-København går jo fortsatt, men gir meg ingen verdi om jeg ikke kommer lenger..) eller kun et fastsatt beløp.

Godt funnet, jeg lette litt selv uten å finne noe. Må vel være enten den eller "sviskesaft".

Skjønt jeg undres litt om praksis er å bare finne "det som er nærmest et tollavgiftsbelagt produkt". Altså hvorfor de er så spesifikke på to konkrete saftvarianter i stedet for å ha en generisk "drikkeklar bærsaft"-kategori eller noe i den duren. Svartsurbær og (sur)kirsebær er jo to helt forskjellige arter.

Kanskje mer sannsynlig at det finnes et eget varenummer spesifikt for svartsurbærsagt også, mtp. detaljeringsnivået på alt annet, og at dette har samme tollavgiftssats.

For fremtidens Google-søkere med lignende spørsmål: Kundeservice-chatten var behjelpelige og sendte over beregningsgrunnlaget.

Ser ut til at svartsurbær/aronia går under kategorien "restriksjonsbelagt vare"/"næringsmiddel". Jeg ble ikke så veldig mye klokere på selve beregningen (de 490 kronene i tollgebyr er beregnet ved å gange 18 med 27,2, ikke lett å bli klok på hva tallene representerer (Edit: Det kan ha vært vekt i kg * avgift)).

... får vel plante noen svartsurbærsbusker i stedet, tror jeg.

Haha, den koblinga tenkte jeg ikke på en gang, men det kan jaggu være en grunn

^fmj skrev (14 timer siden):

Har du ikke fått en regning i appen?

Nope. Fikk en SMS som ba meg laste opp dokumentasjon på pakkens innhold og verdi. Etter at det var gjort, og pakken var klarert, fikk jeg oppdateringer som vanlig frem til pakken ankom post-i-butikk. Men ingen info (heller ikke i app) om beløpet som skulle betales. Ikke muligheten for å betale beløpet gjennom appen heller (der har jeg kun hatt på én av 4 pakker med betaling siste to måneder).

Ja, og jeg antar jo egentlig at de har gjort jobben sin riktig. Men som forbruker hadde det vært fint å få innsyn i selve beregningen. Jeg skal høre med kundeservice i morgen...

Bestilte matvarer fra Amazon.de nylig. Rettere sagt, en god del aroniasaft (som er knalldyrt her til lands). Totalprisen kom på EUR 98 / NOK 1 189 (inkl. frakt). Bealte ikke noen moms ved handelen (enten er selger, eller amazon.de som helhet, ikke en del av VOEC), så var forberedt på å måtte betale for fortolling og moms ved ankomst. Ved ankomst til Norge ba posten om dokumentasjon på pakkens innhold og verdi, og jeg sendte over kvitteringen.

Min antagelse, ut fra informasjonen på Postens sider og Tolletatens sider, var at jeg ved henting av pakken ville måtte betale kr. 75 ("Fortolling per sending med verdi 500–3000 kroner") + kr. 178 (15% av kjøpspris) = kr. 253. Eller noe mer (sikkert 25% på fraktdelen av summen). Hadde neppe reagert hvis det endte på under 500 kroner. I stedet kom prisen på kr. 1050.

Fornøyelsen ble altså en god del dyrere enn forventet (skjønt forsatt noe billigere enn å kjøpe samme kvantum av samme produkt i Norge). For alt jeg vet kan det hende at aroniasaft ikke regnes som "vanlig drikke" og at kosten er riktig beregnet. Men jeg skulle likt å vite regnestykket bak sluttsummen. Kan ikke se at dette fremkommer noe sted i Posten-appen. Er det noe annet sted man kan se det? Noen som vet om Posten opplyser om hvordan de har regnet seg frem til et beløp hvis man kontakter kundeservice?

Vi har nylig kjøpt bolig og planlegger å behandle parketten i den ene etasjen (stue+kjøkken) før vi flytter inn alt av eiendeler. Prøver derfor å forberede ting i forkant. Har aldri oljet (eller gjennomført noen form for behandling av tregulv) selv, så er helt grønn.

Jeg har vært innom to "velassorterte" forretninger i håp om å få gode råd av fagkyndige (Obs Bygg Bærum og Malerstua Slependen), men delvis motsigende råd gjør at jeg fortsatt er litt i stuss.

Det er snakk om et enstavsparkettgulv på ca 45 m2. Det er fra 2019, og er kun oljebehandlet (med "naturell" farge, altså ikke en pigmentert variant". Eier er usikker på hvilket merke som ble brukt. Det fremstår uansett veldig fint og velholdt, og jeg tror absolutt ikke det er nødvendig med sliping eller lignende (noe tidligere eier, som er betydelig mer praktisk anlagt, også mente var helt unødvendig).

Jeg er ikke spesielt handy, så foretrekker en så "idiotsikker" (mtp. resultat av utførele) behandling som mulig. Har lest at oljing er det enkleste å gjennomføre, men at lakkering gir bedre og mer langsiktig beskyttelse. Bedre beskyttelse hadde ikke vært å forakte (vi har en toåring i huset), men "enkelt å gjennomføre" trumfer p.t. beskyttelsesbiten.

På Obs Bygg tipset de meg om Osmo hardvoksolje, men på Malerstua mente de at man ikke burde bruke dette på tidligere oljet parkett med mindre man slipte den i forkant. Sistnevnte forretning anbefalte treolje fra enten Woca (denne) eller Faxe (denne).

Er det noen som har erfaring med et eller begge av disse produktene? Og ellers noen tanker om dette vs. hardvoks (stemmer det at sliping må til for å benytte sistnevnte)?

... også noen idiotspørsmål om selve prosessen:

- De fleste produsenter ser ut til å anbefale at parketten vaskes med en form for "trerens" (deres eget produkt) før påføring. For en som ikke er kjent med bransjen: Er dette dyr slangeolje eller har det noe for seg sammenlignet med en ordinær vask med produkter fra en dagligvareforretning? (Prisen er egentlig ikke så viktig mtp. at det er en engangsgreie før en betydelig dyrere oljing, så blir vel å gå for produsentens anbefaling uansett.)

- Noen som vet om en en god artikkel - eller enda bedre instruksjonsvideo - som tar for seg hele oljingsprosessen i detalj?

- Tenker på så banale ting som hvor man starter, hva slags fottøy man bør bruke. Tenker også på ting som når man må påføre mer olje steder hvor det tørker ut for fort, tråkker man bare bortover gulvet frem til området (så må man reolje fotavtrykkene på veien "tilbake" også)?

- Tørking av overflødig olje, står man bør ha rene og tørre bommullskluter for dette, men hvor mange?

- Pensel vs. rulle vs. noe helt annet? Hvilken størrelse? Er det kvalitetsforskjell på f.eks. Jordan Ultimate og Perfect?

- Antar man bør bruke maskeringstape langs alle veggenes lister, for å beskytte mot oljen, eller?

Finner sikkert ikke noe som svarer ut absolutt alt, og jeg overtenker helt sikkert litt (/mye) her også, men merker jeg savner nybegynnervennlig info om dette.

NULL skrev (14 timer siden):

Det er ikke lagt noe i det minste ett kabelstrekk for nettverk til en annen del av huset, f.eks. til stua stående sammen med TV-uttak for koaks? Evt at det her også er uttak som gjør at man kan flytte modemet? Siden du sier Get her, anta jeg at det er snakk om HFC og ikke fiber.

Jeg skal få sjekket ut det første. Eier har brukt Apple-TV i stua (etasjen under den hvor ruteren er plassert) men jeg forstod det på ham som at han da har brukt wifi-signal ovenfra og ikke et eget uttak). Jeg tok en telefon til Telia som kunne bekrefte at det er snakk om COAX/HFC i denne boligen, så da ble jeg usikker.

I retrospekt var jeg kanskje litt tidlig ute med å opprette dette emnet, kan bumpe det med bedre info når vi faktisk har overtatt boligen (august). 

vidor skrev (12 timer siden):

Dere kan jo teste med en repeater i 2.etg f.eks. Dette kan være en grei løsning for å ikke legge så mye penger i dette og fremdeles få en rimelig grei ytelse. Kabel er jo det beste, så jeg ville nok i det minste sjekket opp det er alternativ.

I et større bolighus kan det være verdt å vurdere powerline-nett. Altså nett som går via 220v-kablene (settes i 2 kontakter) og lager en slags ethernet-linje av dette gitt at det har fysisk kontakt og ikke blir filtrert. Gjerne litt dyrere, men som regel mye bedre enn en repater (som igjen vanligvis er dårligere en mesh)

Kabel er forsåvidt ikke umulig, men tror ikke jeg får trumfet gjennom å trekke kabel langs gulv og vegger ned to etasjer.

Powerline har jeg ikke hørt om før nå... Interessant konsept, ut fra hva jeg leser ser det ut til å være litt hit/miss avhengig av strømnettet i den aktuelle boligen. Men med åpent kjøp er det kanskje verdt å teste ut.

Man har visst mulighet for å leie et mesh-system via Telia til 49 kr. per måned, og det høres plutselig ikke så dumt ut med tanke på at det er høyst usikker på hvor lenge vi blir boende her (alt mellom ett og tre år, sannsynligvis) og at vi ikke vil ha bruk for mesh når vi flytter tilbake igjen i vår egen bolig.

Vi bor per i dag i en leilighet på rundt 90 kvadratmeter (ett plan). På grunn av noen mangler ved bygget som det vil ta tid å få utbedret må vi ut på leiemarkedet i 1-3 år, og i den anledning flytter vi snart inn i en del av en tomannsbolig på 230 kvadratmeter.

Boligen vi flytter inn i har tre like store plan, altså ca. 75 kvadrat per etg. Det «tekniske rommet» (eller mer presist, skapet) hvor ruter er plassert er helt i den ene enden av øverste etg. Ifølge eier har dekningen derfra vært tilstrekkelig for deres bruk i de to øverste etasjene, men dårlig i underetasjen/kjelleren. (Ruteren er fra «Get» som vel er en del av Telia nå, hvis det har betydning.)

Både jeg og kona jobber mye på hjemmekontor og det vil være viktig med god/stabil dekning, uten store hastighetstap, i hele boligen. Har aldri hatt noen mesh-løsning før, og er litt i villrede med alle alternativene som finnes der ute og ulike egenskaper. Kanskje særlig når det gjelder antall noder vi bør gå for.

Ønsker helst å unngå kabling mellom noder, men har forstått det som at «hovednoden» som kobles rett på ruter må være kablet? I så fall er det kanskje mest aktuelt å ha den inne i samme skap som ruteren i øverste etg., og da vil vi vel trenge minst to noder til, en i hver av etasjene under?

I tillegg til pcer/tv/chromecast o.l. har vi en robotstøvsuger som kun godtar 2,4 GHz bånd, så «dual band»-løsninger med begge båndene i ett nettverk kan kanskje by på problemer?

Har dere tips om noe som er relativt enkelt å sette opp og som ser ut til å passe med behovsbeskrivelsen over? Pris er i utgangspunktet ikke det viktigste, men skulle gjerne unngått å gå over 3000 (eller 4000 hvis den ekstra tusenlappen utgjør en stor forskjell i hva man får av ytelse), da mesh-nettverket som nevnt kun er et midlertidig behov.

Vi har nylig kjøpt et utebord fra Skagerak, "Picnic Table". Materialet er aluminium, lakkfargen kaller produsenten for "Hunter Green"

Dessverre har bordet en ganske synlig og stygg ripe i lakken. Bilde her.

Sikkert bare den første i en serie som uungåelig vil komme over tid ved vanlig bruk. Har ikke erfaring med vedlikehold av metallmøbler, men ønsker i den grad det er mulig å bevare det opprinnelige utseendet og i hvert fall unngå korrosjon og rust.

Ser at noen produsenter tilbyr "repair kits" for (sine egne serier av) utemøbler i metall. Skagerak selger ikke noe slikt for sine produkter. Jeg tok kontakt med dem for å forhøre meg, og fikk følgende svar:

Sitat

The color code is called RAL 6009 and we recommend that you find the nearest color shop and state the color code.

Altså "Hunter Green" = RAL 6009.

Søker jeg på RAL 6009 finner jeg flere spraylakk-produkter i denne fargen, f.eks. denne.. Men er det bare å kjøre på med en sprayflaske i det aktuelle området? Vil det gi ujevnheter i farge (eller tykkelse/berøringsfølelse, etc) i området jeg sprayer, sammenlignet med resten av bordet? Er det noe for/etterarbeid å tenke på?

De nevnte kit-settene fra andre produsenter, f.eks. dette fra Hay, ser mer egnet ut for å fikse små riper enn en sprayflaske som den jeg linket til over, men så var det dette med å beholde samme farge...

Takk for svar!

Og særlig denne, har ikke fått med meg denne funksjonaliteten:

Zeph skrev (1 time siden):

Trykk på «akt». Google translate har uttale med lyd om du vil ha eksempel.

For eksempel: Finansielle aktiva. Hvor legger man trykket?

AKTiva eller AkTIVa? (Altså trykk på "akt" eller trykk på "tiv")

Skal ha en presentasjon, og ønsker ikke å dumme meg ut på uttalen 🙃

Takk! Da gjør jeg det

Kjøpte et LG-kombiskap (GBB72SWEFN) for rett over et år siden.

I dag oppdaget jeg til min store forskrekkelse at alt som ligger i fryseren er mer eller mindre halv-tint. Fryseren føles omtrent like mild som kjøleskapet (kjøleskapet er satt til 3 grader, fryseren til -18).

Første gang jeg opplever noe sånt, har aldri hatt problemer med noen av mine tidligere kjøleskap.

Mitt spørsmål gjelder egentlig hvem jeg kontakter i dette tilfellet. Varen ble kjøpt på Elkjøp, produsenten er altså LG. Vet jo at Elkjøp nesten alltid ber kunden kontakte produsent direkte.

Er det noe å tjene/tape på å gå direkte til produsenten?

Det viktigste er å få sett på dette så raskt som mulig, garantitiden er det jo masse igjen av.

Takk for tipsene folkens! 

D500 frister, men blir for budsjettoverskridende (pluss ingen internblitz, så vil trenge en egen commander til SB-600 - uten at det er tungen på vektskåla).

Ser ut til at D7200 passer best, alt i alt.

Et PS: Hva er det mest populære bruktmarkedet for fotoutstyr i Norge i disse dager? Ser foto.no stenger sitt fra 1. januar.

Finn?

Jeg har hatt et Nikon D300 de siste 10+ årene.

Nå som vår førstefødte er rett rundt hjørnet ønsker jeg å oppgradere kamera. Jeg er egentlig veldig fornøyd med D300 fortsatt, men lysfølsomheteen er mildt sagt ikke den beste (og får generelt mye støy med ISO > 400), og det gir meg utfordringer når jeg tar bilde av mennesker i bevegelse.

Jeg har ikke fulgt med på utviklingen på kamerafronten de siste ti årene, så jeg aner egentlig ikke hva jeg skal se etter. Men en enkel kravspec/ønskeliste er dette, i prioritert rekkefølge:

1. Nikon-fatning, helst noe som funker med objektivene jeg allerede har (se liste nederst)
2. Prislapp brukt på inntil 5000.
3. Helst så mye som mulig av innstillinger tilgjengelig gjennom dedikerte kamera-knapper. (Altså slippe å ta turen innom menyvalg/software veldig ofte)
4. Lavere vekt og mindre størrelse er et pluss, men så lenge det ikke er snakk om noe større enn mitt nåværende D300 er det ikke så farlig.

DX vs. FX: Ikke noen sterk mening/preferanse. (Hvis DX typisk innebærer et noe lettere kamera, bedre kompabilitet med objektivene mine, og lavere pris så er det nok best å holde seg til det.)

Speilreflekt vs. speilløst: Aner ikke.

Tips mottas med stor takk. Ser at f.eks. D7200/D3500 vil kunne være et aktuelt valg, men er ganske i villrede.

Objektiver jeg har:

• AF-S DX NIKKOR 35mm f/1.8G
• AF-S DX Nikkor 50mm f/1.8G
• AF-S DX Zoom-Nikkor 18-70mm f/3.5-4.5G ED
• AF-S DX NIKKOR 55-200mm f/4-5.6G ED VR
• Tokina 11-16mm f/2.8 AT-X 116 PRO DX
• (Har også en SB-600 blitz som jeg gjerne skulle kunne gjenbruke)

Fibonacci skrev (9 minutter siden):

Norge har også brukt nær 300 000 000 000 000 kroner på koronatiltak. Dét er det ikke alle land som har råd til.

Det er 24 ganger verdien av hele oljefondet, så jeg håper ikke det stemmer!

basillen skrev (14 minutter siden):

For å sette akkurat dette i litt perspektiv:

Kun i én enkelt høyblokk i Oslo kan det bo 200 mennesker. Så det man nå kan gjøre for å få et "visuelt" bilde av sykehustallene er å se for seg at alle beboerne i denne ene høyblokken er innlagt på sykehus med Covid-19, mens samtlige andre mennesker i absolutt alle andre bygninger i hele landet er det ikke.

Likevel er vi altså komme dithen at dette er nok til at sablene rasler om at vi må belage oss på tiltak igjen.

Det har blitt en helt absurd retorikk det siste året hvor det ikke lenger er helsevesenets oppgave å redde oss, men vår oppgave å redde helsevesenet.

Hva tilfører dette perspektivet egentlig? Altså, hvordan er det relevant?

Sykehusene har en begrenset kapasitet som ikke er knyttet opp mot hvor mange mennesker som bor i en enkelt høyblokk i Oslo. Hvis den kapasiteten sprenges er vi kjørt, uavhengig av om jeg, du eller hvermandsen mener det absolutte tallet 200 (eller 2000 for den saks skyld) høres lavt ut.

"Det har blitt en helt absurd retorikk det siste året hvor det ikke lenger er helsevesenets oppgave å redde oss, men vår oppgave å redde helsevesenet."

Litt usikker på hvem som er "oss" og hvem som er "helsevesenet" (de som jobber i helsevesenet er utelukkende oss-er som du og jeg). Men selv dersom man godtar denne adskillelsen: Helsevesenet kan ikke hjelpe oss uten at oss legger til rette for å reddes.