OleVegar

Har kikket litt på forskjellige produkter fra Nordsjø og er litt nysgjerrig på om bw (base white), bc (base clear) og bm (base medium) er de vanligste basene i maling? Mener jeg har hørt om andre også, men ser at det er disse de bruker på sine produkt. 

Så noen andre (kansje litt dumme spørsmål)...

Vet man bare pleier å riste grunning, men kan man også blande brekkfarge i grunningen? Hva er grensen for når man bør påføre ny grunning ved maling av et hus på nytt? Hvis huset f.eks ikke har blitt malt på 10 år, trenger man da å bruke grunning igjen før mellomstrøk/toppstrøk selv om det har blitt grunnet og malt tidligere?

Hvis man skal ha vanlig hvit maling, kan man da kjøpe et vanlig base white malingsspann uten behov for å tilsette noe brekningsmiddel?

Ved førstegangsmaling eller ved ny maling på gammelt hus, bør man da bruke impregneringsolje før grunning?
 

Får ikke dette regnestykket til å gå opp.

1pk plater = 2,976 m².

Platene er 2400x600x10,2 og de leveres som 2 pr/pk. Mangler jeg noen desimaler eller regner jeg noe feil? 

2,4 * 0,6 = 1,44 * 2 = 2,88

2,4 * 0,6 * 0,102 = 0,14468 * 10 = 1,4688 * 2 = 2,9376 er vel det nærmeste jeg kommer, men fortsatt ikke helt rett. Skjønner heller ikke at det kan bli helt rett å multiplisere med 10 etterpå, men bare prøvde det ut. 

Noen tips?

Noen som har erfaring med bruk av glassfilt eller glassfiberstrie og kan si litt om det? Når bør man bruke dette og hvilke fordeler og ulemper kan nevnes? Har hørt om bruken av dette som armering til gipsplater, men ikke stort mer egentlig. Noen andre tilfeller dette med fordel kan brukes?

Hva er forskjellen på en fingjenget og en grovgjenget skrue el mutter? Hvordan ser man forskjellen?

Det burde da være en smal sak og se om det fortsatt er en kabel som går inn til leiligheten? Utleier vet vel hvor tidligere utstyr var montert?

Han virket veldig usikker sist vi snakket, men skal prøve å kontakte han igjen. 

Slik jeg forsto det fra han er det kun opplegg for vanlig bredbånd / kabel nå, men synes det virker rart at han tidligere hadde fiber og har valgt å grave opp dette og fjerne kabling. Lurer på om han mener at kun koblingsboksen i leiligheten er fjernet eller om kabel faktisk er gravd opp og fjernet. 

Hei!

Er i ferd med å flytte i ny leilighet og trenger i den forbindelse litt hjelp siden jeg skjønner fint lite selv. 

The case:
Ut ifra det vi har hørt er det kun Telenor som leverer nett til husstanden hvor vi bor, så har kontaktet dem.

De tilbydde hybridfiber 500 mbps (som hørtes veldig fint ut) siden de tydeligvis så at det hadde vært lagt opp til dette før og at det er flere andre i gata som bruker fiber. 

Vi kontaktet så utleier som sa at de hadde benyttet fiber gjennom NTE tidligere, men at de hadde gått vekk fra det og at de tror alt utstyr ble fjernet og at de ikke lenger har opplegg for det. 

Har så vært i kontakt med andre som mener at kabel fortsatt bør ligge der og at det skal være enkelt å koble seg opp uten behov for graving selv om de har gått vekk fra sitt abonnement. 

Men hva stemmer egentlig? Skjønner lite av dette selv. Slik jeg har forstått det ang. hybridfiber, så er det fiber som går opp til et fordelerskap på gata, før så siste etappe mot leiligheten består av coax. Dersom utleier tidligere hadde fiber, vil det da ligge coax der klar til å benyttes?

Vanlig bredbånd benytter vel kabel i kobberrør, mens vanlig fiber benytter fiberoptisk kabel i trekkerør hele veien?

Noen som har innspill til dette? Å grave og legge ned rør selv er egentlig ikke et alternativ, da utleier ikke virker særlig positivt innstilt til det.

Ser litt på kravene for fall på baderom og har noen spørsmål knyttet til dette.

Når det står at fall beskrives som høydeforskjell pr lengdemeter, hva betyr egentlig disse fallforholdene 1:50, 1:75 og 1:100?

Ser at på målelengde 1m vil høydeforskjell pr lengdemeter bli 15mm for 1:75, men hva sier egentlig tallet 1:75? 

Og hvordan skaper man fall på best måte i praksis? Gjennom bruk av tannsparkel, eller ved å pusse ned avrettingsmasse med pussebrett?

Til slutt lurer jeg på om kravene er slik at du må enten ha fall på 1:50 minimum 0.8m ut fra sluket dersom dusj er over sluket eller fall på 1:100 over hele gulvet og at man dermed kan velge ett av disse kravene og ikke trenger innfri begge?

Hva er best å bruke av en mer flytende avrettingsmasse og en seigere masse?

bump

Lurer på litt forskjellige (helt amatørmessige) ting angående rørsystem og VVS og tenker at kanskje noen her kan svare meg

Er det slik at rørnettet er oppdelt slik at vannforsyningen til en boligblokk benytter enten kobberrør eller rør-i-rør system (RIR), mens for avløp har man egne PP-rør i ulike dimensjoner? Dette være seg avløp fra alle vanninstallasjoner som f.eks oppvaskmaskin, vaskemaskin, servanter osv? 

I så fall, litt om dimensjoner..

Hvilke dimensjoner benyttes på PP-rørene for de ulike vanninstallasjonene? Mener å si at 110 er standard for toalett, men usikker på resten. Eller er det slik at 110 er standard for hele hovedrørnettet, og at det brukes overganger til mindre dimensjoner for tilkobling til individuelle vannlåser og ulike sluktyper osv?

Brukes RIR for varmtvannsbereder?

Er 1/2"x3/4" standard for kabinettgjennomføring og i så fall er det da slik at man kobler en 1/2" trykkslange for hhv. varmt/kaldt på gjennomføringen inni veggen før det så kobles videre med enten 1/2" kobling eller 3/4" kobling avhengig av om vannrøret det skal kobles til er 15mm (1/2") eller 18mm (3/4")? 

Vet at det trekkes en klemring på vannrøret før det kobles videre til bl.a dusj og at det benyttes en støttehylse i selve røret, men hva er meningen med disse komponentene? Ser jo for meg at støttehylsen forhindrer at selve vannrøret blir skadet ved sammenkobling, men hva med klemringen?

I hvilke tilfeller trenger man å bruke en forhøyningssluk og hvordan monterer man egentlig undermonterte sluker i praksis?

For drenering fra fordelerskap, brukes vanlig combipex av typen 15/18mm her også, eller er det standard med noe annet? Er det vanligst at rørnettet samles til et enkelt fordelerskap i en husstand?

Mange spørsmål, men foreløpig en oppsummering av det jeg lurer på..takk til den som gidder å svare   







 

Hei.

 

Holder på å lese til eksamen, men ser at på tidligere gitte eksamensoppgaver er det to formuleringer som ofte går igjen på kortsvarsoppgaven, og jeg lurer på hva de i praksis betyr?

 

To eksempler:

 

 

Gjer greie for korleis ulike verkemiddel blir brukte for å skildre Idun og Mai.

 

Kommentar: I svaret ditt skal du vise til konkrete eksempel frå teksten og bruke relevant

fagspråk.

 

 

Gjer kort greie for språksynet til Moe slik det kjem fram i den vedlagde teksten. Forklar

korleis han bruker språklege verkemiddel i utdraget for å argumentere for synet sitt.

 

Kommentar: Du skal svare på ein presis måte og bruke relevant fagspråk.

 

 

 

Jeg forstår hva litterære virkemidler som feks metaforer, besjeling osv. Men når det står virkemiddel, betyr det bare da at man kan bruke alle de forskjellige punktene i feks novelleanalysen som komposisjon, fortellermåte og språklige virkemidler eller?

Ja, det er faktisk så enkelt. Virkemiddel kan du si er hovedgruppen, og språklige virkemiddel er som en undergruppe. I siste oppgave spør de om bare språklige virkemiddel, altså de eksemplene du nevner, mens i første oppgave har du et større utvalg av virkemiddel du kan bruke og vise til. 

Det sies jo at framskyndelse av forbrenning av alkohol i blodet ikke er mulig, men stemmer egentlig dette? Ut av nysgjerrighet synes jeg det virker litt rart at det ikke finnes et eller annet stoff eller noe som kan akselerere prosessen. 

Først og fremst: Hørte fra min sjef for omtrent 15 år sida at å bruke filslim og fugemasse fra forskjellig produsent betyr at garantien med tanke på misfarging faller bort. Blant annet. Så prøv å holde det til samme produsent.

 

Greia med limforbruk er så vidt jeg husker:

 

1) Størrelse på flis, og type flis. Større fliser er mer konkave, og jeg husker ikke alle typer leire brukt til flis, og brenningsgrad. Men flis brennes forskjellig, og noen blir mer konkave enn andre. Har lagt 20 x 20 flis som er mer konkave enn man skulle tro, og 40 x 40 flis som er rettere enn de forrige. Dette sjekker man ved å legge noe rett, gjerne baksiden på en glattsparkel, fra hjørne til hjørne, på flisa.

 

Uansett, hvis du finner ut at flisa er konkav, så må enten A) Ha en stor nok tannsparkel sånn at du kan presse flisa langt nok inn i flislimet til at limet dekker minst 80% (mener jeg kravet var) av baksiden av flisa. Dette krever erfaring for å vite med sikkerhet, og for å holde seg godt innenfor kravene, er 100% dekningsgrad en god regel. B) At du baksmører hver eneste flis, noe som kan bli tidkrevende, men som går ganske glatt når man får taket på det. Man smører en klikk med lim med firkantskjea, eller baksiden av tannsparkelen, bak flisa, så du dekker midtpunktet.

 

2) Underlaget. Dette er jo ofte en klassiker, at underlaget, gjerne av gips, er av varierende kvalitet. Det er jo gjerne membran og slik teip som jeg ikke husker navnet på, i skjøter. Dette bygger litt her og der, og hvis det er buler og svanker, kan man regne med en helsikes jobb. Da er det etter min mening, ingen annen utvei enn å bruke rettholdt og vater, og bygge ut med flislim først. Hvis man ikke gjør det, kan man regne med å rive av seg håret i frustrasjon fordi flisene ikke blir plane i overgang, og du blir stående med lim som tørker ut og dårlig vedheft bak.

 

Så: Sørg for at underlaget er tilnærmet et speilglass før du tenker på å stryke flislim på med tannsparkel!!

 

3) Størrelsen på tannsparkel. Det finnes egne regler for dette, jeg husker ikke det nå, søk det opp. Mener det står bakpå flislimposene til og med. 10 x 10 flis krever 3 mm tannsparkel osv. Men husk igjen: Dette varierer igjen med dette med konkave fliser osv. Så det krever en viss erfaring. Man må bare prøve seg frem.

 

En god regel er å regne med 10-20% mer enn man regner ut at man trenger. Så kan man heller gi bort eller pøve å selge det man har til overs. Men til en så liten jobb, så er det jo liten risiko.

 

 

Angående fugemasse:

 

4) Det er visse "normer", jeg husker ikke så godt om det er direkte krav til fugestørrelser. Dette går mest på estetikk og kultur/erfaring. Man kan egentlig velge dette mest selv. Men en viss generell regel er at mindre flis blir penere med mindre fuger. Du vil dog alltid høre en murers/flisleggers ærlige mening hvis du har gjort noe de mener er feil, men etter min mening bør du bare velge med hjertet. Synes du 5 x 5 flis er pent med 1 cm fugemasse, så bør du velge det. Jeg personlig synes store fuger er pent.

 

5) Den éne greia med fugemasse er typen fugemasse. Nå er min realkunnskap 15 år gammel, men det er "rustikk", som er grovkornet type, og "mastikk", som er finkornet type. Bruker du for finkornet fugemasse til for store fuger, så skal risikoen øke for at det sprekker opp. Det kan også bli vanskeligere å få et pent resultat, for du må vente på rett tørk (forklares i punkt 6) før du vasker. Dette kan bli vanskeligere med mer finkornet masse og store fuger, fordi fugemassen tørker raskere nærme kanten på flis, og særlig da flis som har høy sugeevne enn flis som er mer hardbrent. Undervurderer man denne faktoren, kan man ende med veldig dype og konkave fuger som ikke er pent å se på. Men det kan også gå bra, med erfaring. Man må ikke presse for hardt med svamp/svampebrett, og heller vaske forsiktig i flere omganger. Men samtidig være obs på at restfugemasse på flis, som suger, men uten sterk glasur (nok en faktor å tenke på), kan trekke seg inn i flis, og da er skaden gjort. Man kan ikke alltid skrubbe bort denne restfugemassen med skurebrett. Dette krever igjen erfaring, og bør ikke undervurderes!

 

Større fuger bør man bruke rustikk type fugemasse på, for å få en jevnere tørk. Det blir mer kornet overflate, men dette er risikoen man velger.

 

 

6) Tørk. Man bør sjekke og spørre hvilken type flis man kjøper, for å vite vannsugningsgrad (husker ikke engang det riktige terminologi nå). Lavtemperaturbrente flis suger mye mer enn hardbrent. Dette krever igjen erfaring å fastslå når man fuger. Man kan få seg en overraskelse når man har dratt i fugemasse over hele badet, på 20-30 minutter, så sjekker man der man først dro på, så er det nesten for sent å begynne å vaske. Da har man jobben foran seg, og man løper en risiko for at alt blir ødelagt. Men så klart, er man erfaren, kan dette være en fordel. Den andre veien, med hardbrent flis, kan man bli for overmodig, drive med andre ting, og vente for lenge. Man må sjekke fuktighet med finger ofte, og prøve å skure litt med svamp, for å finne ut når det er klart.

 

 

Ble sikkert litt lengre enn du regnet med, dette, men vil ikke at du skal ende opp med problemer. Jeg overdramatiserer også litt, så du bør ikke være redd for å prøve.

 

 

Håper dette gir mer innsikt, bare skyt flere spørsmål hvis du har. Mitt største råd er å ikke undervurdere underlag. Min sjef var typen som kastet seg på alle utfordringer, og det gjorde hver jobb til et mareritt ^^ jeg lærte mye av det da.

Takk for utfyllende svar!

Det jeg fortsatt ikke skjønner helt (mulig jeg har litt tankesperre), men er hvorfor flisdimensjonen skal ha betydning for hvor mye flislim man trenger? Jeg skjønner at enkelte flistyper kan være mer konkave og det blir litt forskjell i kontaktflate mot underlaget, men når man legger flis så vil man jo, såfremt man ikke dobbeltlimer, påføre flislimet på underlaget og deretter legge flisen på? I mitt hode, dersom man da påfører flislim på hele underlaget, vil jo forbruket bli det samme om man har 20x20 eller 30x60 flis?

Jeg lurer også på om det er helt nødvendig med bruk av primer før flislegging, for har hørt litt forskjellig her, og hvilke vurderinger man bør gjøre i forhold til dobbeltliming? Er dette noe som er forbeholdt generelt større flisdimensjoner eller er det noen andre forhold som kan gjøre det nødvendig med påføring både på flis og underlag?

Til slutt lurer jeg på noe angående beregning av fall på våtrom. I forhold til valg av flis er vel dette noe man må planlegge helt fra begynnelsen og avhengig av flisformat tilrettelegge underlaget med avrettingsmasse for å tilfredstille kravene? Har skjønt at dette kan la seg gjøre med også større flis, men at det blir mye vanskeligere å planlegge fall hvis man skal bruke flis over 20x20. Har du noen tanker om det?

Hei, driver og kikker litt på fliser osv for mitt eget hobbyprosjekt og jeg har noen spørsmål i den forbindelse (er litt nybegynner, så stay with me). 

Ser fra nettet at det regnes med ulikt forbruk når det kommer til flislim, fugemasse osv, men hvor mye flislim man trenger for et bad av f.eks. 10m2 vil vel være det samme uavhengig av flisstørrelse man velger? Altså uavhengig av om man velger 20x20, 30x30 eller 30x60 flis, siden hele flaten skal dekkes uansett?

Og når det kommer til fugemasse, finnes det noen generelle regler for fugebredde i forhold til flisdimensjon, samt hvor mye forbruk en må regne med for de forskjellige flisdimensjoner ala 10x10, 20x20, 30x30 osv? Vil vel være normalt å ha større forbruk ved mindre fliser siden dette tilsvarer flere fuger, men finnes det noen "formel" for dette?



 

Noen som har sett episode 2 av denne serien og som kan fortelle meg hvilken sang David Melrose spilte på piano? Hva den heter?

Hvorfor dannes det så mye spytt ved smerte? 

Hvis en svart t-skjorte oppfattes som svart fordi den absorberer all stråling og ikke sender noe tilbake, er det da slik at det er materialets egenskaper, altså hva skjorten er laget av som bestemmer hvilken farge den får / hvor mye stråling den emitterer?

Men det er jo bølgelengden på strålingen som avgjør farge, hva avgjør hvilken bølgelengde som emitteres fra et stoff?

Hvorfor kan distanse i sjøkart kun takes ut fra breddegradsskalaen og ikke lengdegradsskalaen?

Hey!

Fant her om dagen multitool som er i alle fall et par år gammel, og ser at den har blitt ganske treig og fått litt milde rustflekker her og der, og lurer på om noen har tips til hvordan jeg kan rengjøre denne og gjøre den smidig igjen?

Vanskelig å komme til på alle plasser med papir eller klut, så lurer på om det finnes en god væskeløsning jeg kan legge den i som løser opp skiten? De brune flekkene / rustflekkene sitter ikke sånn veldig godt, virker som de kan vaskes av.

 

Selv etter reset til fabrikkinnstillinger oppfører den seg rart..må vel bare sende inn telefonen da..for et styr

Resetter den nå, men hadde vært greit å vite hva som er årsaken til problemet..kan ikke se for meg noe annet enn at det må være virus..telefonen er jo bare cirka 6 timer gammel, så det kan jo umulig være noe teknisk eller noe..

Lurer i så fall på hva jeg skal gjøre for å få bilder, notater, SMSer osv over på telefonen uten at dette skjer igjen?

Har en splitter ny Samsung S8 som ble konfigurert den dag i dag, og den funka som en drøm i kanskje 3 timer før den nå plutselig har begynt å oppføre seg jævlig rart. 

Etter at jeg importerte notater og meldinger fra tidligere IOS gjennom USB har den vært tullete. Om jeg prøver å skrive en melding, så skriver tastaturet bokstaver av seg selv til tider, og er uresponsivt når jeg trykker på bokstaver. 

Og når jeg f.eks. har snapchat åpen kan mobilen plutselig åpne snappen av seg selv. Den svarer heller ikke hver gang jeg prøver å gå inn på en app eller lignende, er nesten som om "touch-funksjonen" er blitt litt herpa. 

Noe som er umulig, siden telefonen er splitter ny.

Noen som har peil på hva dette kan være?

Edit: den Iphonen jeg overførte filene fra har oppført seg litt lignende tidligere (noe som er en av grunnene til at jeg byttet tlf), og jeg mistenker derfor at det kan være noe form for virus eller noe? Hva kan jeg i så fall gjøre?

Noen som har erfaring med linja entreprenørskap og økonomi på BI og hvordan jobbmuligheter osv er i den retning?

Hvorfor er breddegrader nord/sør, mens lengdegrader er øst/vest? For meg virker dette litt kontra-intuitivt.

Er det slik at maks lengdegrad er 180* øst eller vest? Man kan ikke få en posisjon som er W220* 40' f.eks.?

Uten å ha satt meg for mye inn i det, så vet jeg at jeg på et eller annet tidspunkt vil få (årlige?) innkallinger til repetisjonsøvelser siden jeg har fullført førstegangstjenesten, men jeg lurer på hva sjansen er for at jeg kan slippe unna disse øvelsene pga. en kneskade jeg pådro meg i en ulykke noen måneder etter dim?

Det er altså snakk om et brudd i kneet / kneskålen som gjør at visse bevegelser og herjing ikke er like aktuelt som det var før. 

Med noe inni? Best guess