NZQQ7P8R

Jeg har litt på følelsen at Faktisk angriper en stråmann når de går løs på oppslaget «Cruise gir global nedkjøling». Det høres ut som om det orginale utsagnet er noe mer nyansert. Jeg har dog ikke tilgang til å lese artiklen budskapet er tatt fra, så det blir spekulasjoner fra min side.

"For øvrig setter nok de færreste utlendinger særlig pris på å surfe på Kwangmyong eller videre ut på internett, da oppkoblingen skjer over en oppringt, analog, telefonlinje slik vi husker det fra tidlig 90-tall."

Det lokale intranettet og internettet er fysisk adskilt. Det er derfor ikke mulig å surfe fra det ene til det andre. Internettilgangen går over fiberoptikk og er overraskende lite sensurert. Begrensningene går mer på tilgang og overvokning.

Jeg antar at det de sikter til er hvor mye kraft objektet som faller har etter at det har falt X antall meter.

hadde vært kraften som ble påført sikringen mens den bremses opp hadde det vært greit nok, men det de sier er "En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring." som garantert er feil hvis de slipper en metal-sylinder på et betongunderlag.

En liten rettelse, det er riktig at krafter blir "over 2 tonn" (gitt at de mener 2000kg*9.81 m/s2), men det blir så langt over 2 tonn at jeg vil regne uttalelsen som svært villedende.

Jeg antar at det de sikter til er hvor mye kraft objektet som faller har etter at det har falt X antall meter.

 

Et objekt "har" ikke noe kraft etter å ha falt X antall meter. Det har bevegelsesenergi.

Det får tilført kraft på grunn av farten og vil da ha en kraft tilsvarende X når objektet treffer bakken, treffer fjellveggen (i eksempel med bilen) eller kommer til en plutselig stopp ved at en tilknyttet wire stanser objektet før det treffer bakken.

 

Igjen "har" ikke et objekt noe kraft.

Du kan bruke denne kjekke kalkulatoren på nett for å regne ut disse tingene.

 

http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/flobi.html

 

Det var faktisk en fin kalkulator, takk for tipset. Men den viser nettopp at objektet har en energi (og ikke en kraft) etter å ha falt i X antall meter, og at det er "average impact force" over en distanse (eller egentlig tid i vårt eksempel), som er det viktige. Uten å vite denne siste variablen er sammenligningen meningsløs. Hvis det hadde vært kraften som ble påført sikringen mens den bremses opp hadde det vært greit nok, men det de sier er "En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring." som garantert er feil hvis de slipper en metal-sylinder på et betongunderlag.

"En gjenstand som veier rundt ti kilo, vil eksempelvis få en vekt på over ett tonn bare etter to meter i fritt fall uten bruk av denne type sikring."

En gjenstand har den samme vekten etter to meter fritt fall som før fallet begynte. Definisjonen av vekt er masse*gravitasjon.

 

Selv hvis jeg prøve å ikke kverulere så har jeg problemer med å forstå hvordan denne "vekten" regnes ut. Er det kraften ved sammenstøt det siktes til? I så fall vil det være helt avhengig av elastisiteten til gjenstandene, og hvis begge er harde vil "kraften" bli mye mer enn ett tonn i det korte øyeblikket sammenstøtet skjer. Er det da gjennomsnitts-kraften over et gitt tidsintervall? Jeg er genuint interessert i en forklaring siden jeg ble like forvirret når dette konseptet ble lagt frem under kjøreskoleopplæringen.

At Teknisk Ukeblad skriver "en såkalt Red Dot Award" høres like teit ut som om Se&Hør skulle ha skrevet om "en såkalt Oscar award"...

 

Skjerpings. Red Dot er svære greier og ikke noe man skriver "såkalt" foran.

 

Jeg trodde Red Dot var en "Pay to win" award, kanskje det er det de sikter til? Når det koster 3-6000 euro å vinne, og stort sett alle store firma ser ut til å ha en "Red dot award" så kan man begynne å lure.

Har de løst problemene med chromatic aberration? Regner med at det bare er en linse mer øye, og av det jeg har sett tidligere har det vært ganske store forskyvninger av visse farger når man ser bort ifra sentrum. Noen har løst dette med software, men jeg regner med at det ikke er aktuelt for denne løsningen.

Intel klarer seg godt med 14 nm. De er alene om sitt marked, så hvorfor haste? En eller to runder ekstra gir flere og mer salg ved å strekke ut sitt sortiment.

AMD klarer ikke å henge på hverken med sine CPU-er eller GPU-er i forhold til Nvidia, så da stopper det rimeligvis opp eller det går trengere framover.

Det eneste som Intel trenger å skule mot er annet type utstyr, basert på ARM, og om dette vil fortrenge deres marked.

Intel vinner ingen ting på å legge eventuelle ess på bordet uten at dette er nødvendig.

Jeg tror det fortsatt skal gå tregt framover uten reelle opponenter.

 

Det vil ikke overraske meg hvis den største konkurrenten til Intel vil bli ARM fremover og ikke AMD.

Problemet med fingeravtrykksensoren bak er reelt for oss med bedriftskontoer på mobilen og vi som kjører bil med mobilen i handsfree. 

 

1. Bedriftskontoene jeg benytter setter begrensninger på at det ikke er mulig å sette kjente enheter til å låse opp telefonen automatisk (for eksempel bilen). Da har jeg valget mellom å enten ikke ha jobbmail på mobilen, eller å ha jobbmail med ikke kunne låse opp telefonen og ringe folk når jeg kjører bil.

2. Når jeg kjører bil, så må jeg strekke meg bak telefonen (som er utgilgjengelig på grunn av handsfree) for å låse den opp - hvis det i det hele tatt fungerer fordi fingeravtrykket leses av på en helt annen måte enn når du holder den i hånden. Det fungerer dårlig på S7 Edge ihvertfall. 

3. Det er helt umulig å diskré se på telefonen mens den ligger på bordet i et møte. Man kan som kjent svare på meldinger fra notifikasjonssenteret, men det er det bare å glemme å gjøre i møter fremover når man må plukke opp telefonen og holde den på en spesiell måte for å treffe fingeravtrykksensoren bak.

4. Man må ta telefonen av laderen hver bidige gang skjermen slukkes for å låse den opp.

 

Jeg sier ikke at dette vil løse ditt problem, men en hendig funksjonalitet på S8 er at du kan ha alle appene med personlige/bedriftsdata i SecureFolder. Da kan telefonen settes opp slik at den bare krever fingeravtrykk ved bruk av disse appene/dataene,

Jeg kjøpte en 43" (Philips BDM4350) for et år siden, og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å gå tilbake til noe mindre. En sann fornøyelse å jobbe med, spesielt med video redigering og foto.

 

Jeg har samme skjerm og bruker den til samme bruk, også veldig fornøyd. Hvis jeg skal trekke frem noe negativt så stemmer ikke de ukalibrerte fargene 100% med min andre skjerm, så jeg dobbeltsjekker hvitbalanse og farger med en annen skjerm etter at jeg er ferdig. Til retouching/healing tool/dodge-burn så er skjermen helt fantastisk å jobbe med i forhold til en skjerm med normal størrelse. Behovet for å zoome inn og ut i lightroom har så godt som forsvunnet.

Hva er spesielt med disse teknologiutdannelsene i forhold til tradisjonelle ingeniørutdannelser?

 

Vi trenger strengt tatt ikke en lederspire som bygger cv for å snakke for oss. Lær deg å kode, så kan vi snakkes.

 

Spørsmålet er vel om hun egentlig trenger å kunne kode, eller for den saks skyld trenger en CV, når hun uansett arver et av norges største eiendomsimperier.

Hvis hun tross av sin families rikdom gjør en hederlig innsats innen et felt, så synes jeg ikke vi skal la bakgrunnen hennes ta æren for dette. Tvert imot er mitt inntrykk at det kan være vel så vanskelig å finne motivasjonen for å virkelig gå i dybden når man er født priviligert. Men dessverre ser dette ut som nok et eksempel på at de som virkelig forstår teknologi ofte enten ikke har interesse for eller PR-evne til å lage de store oppslagene.

 

 

Er det ikke litt trist at et tech nettverk for kvinner er stiftet av ikke teknolog?

 

så hun må ha papirer på plass for og bli teknolog?

ja. En teknolog er per definisjon en person med teknologisk utdannelse.

En formell utdanning burde ikke være nødvendig for å være en teknolog, men i Ringnes sitt tilfelle kan jeg verken se at hun har en teknisk bakgrunn akademisk eller profesjonelt.