Gå til innhold

JCO2H0B7

Medlemmer
  • Innlegg

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av JCO2H0B7

  1.  

    Jeg kunne ikke finne noen som helst slags kilde på dette. Det finnes et mål om at 90+% av husstandene i Norge skal få bredbånd på 100+ Mbps i 2020. Men de siste 10% er *svært* dyre og den siste 1% er helt absurd dyr. Ca 0,1% har ikke engang mobildekning i dag. Og 100+ Mbps er ikke 1 Gbps.

     

    Fant denne: https://www.digi.no/artikler/bredbandsplikt-kan-koste-5-milliarder/208963

     

    Altså 5,5 mrd for 1 Mbps til "alle".

    Jeg fant denne http://www.cw.no/artikkel/telekom/20-milliarder-investert-fiber så skal gi deg poeng for tosifret. Det «festlige» er st de dyreste er ikke de grisegrendte strøk men de sentrumsnære strøk. Alt på grunn av graveforskrifter og grådige kommuner.

     

    Poenget mitt i de fattige land står seg fremdeles. Disse trenger infrastruktur som vi tar for gitt. Strøm, veier og rent vann. I stede for å kaste vekk milliarder på satellitter kunne en brukt pengene på å gi færre mennesker (en de som angivelig skal få bredbånd) til betydelig bedre liv. Hvilken nytte er det i bredbånd når en ikke har rent vann?

     

    Om Mr Musk brydde seg om menneskers ve og vel hadde han begynt i den enden. Nå er han bare en optimistisk, manipulerende og grådig kapitalist.

    Du har et veldig merkelig syn på ting. Skal man følge den logikken så bør hele det norske statsbudsjettet brukes på rent vann ol i fattige land.
  2.  

    Løsningen er enkel men vil koste penger: krev at disse skipene går på diesel i stedet for bedreten fuel oil, og krev fullverdige renseanlegg for NOx og partikler. Dette lar seg absolutt gjøre på så store skip.

     

    Og ytterligere: blandt all syting om CO2 og miljø er det ganske utrolig at fritidsbåder er liksom helt unntatt debatten. Av alle ting som rammes hardest i dag av det som er av transport er biler - de stilles det kjempestrenge utslippskrav til samt pålegges enorme mengder med skatter og bompenger. Og dette er nyttekjøretøy, slik som veldig mange ikke bare trenger men avhengig av bosted har absolutt behov for i det daglige. Fritidsbåter derimot betaler nada tilsvarende bompenger og går på avgiftsfri diesel. Hvorfor?

    Hva er totalt utslipp fra fritidsbåter versus total utslipp fra biler sa du?

    Dersom man tenker at fritidsbåter bør slippe avgifter siden de står for en liten del av Norges utslipp så bør norske biler også slippe siden de står for en ubetydelig del av de globale utslippene.

    Vi kommer ikke veldig langt om vi skal tenke slik.

    • Liker 1
  3.  

    Det er vel meningen at F-35 skal fungere noenlunde som arvtageren til A-10, F-16, F-18 og Harrier.

    Akkurat. Et fly til en milliard kroner eller så, med hele 120 skudd i magasinet, som dertil er bortimot blottet for pansring og i stedet proppet med sårbare elektroniske dippedutter og et ‘topphemmelig’ skinn skal overta rollen som ‘close Air support.’ Joda, det blir nok å skje, skal du se.

     

    Bakketopper driter allerede i F-16. Tornado var på et tidspunkt brukbar mot fiendtlig panser og større bakkemål. Det eneste som kan utføre tilsvarende A-10 er C-130 Gunship. Og helikopter.

    Du skriver det som om alle andre jagerfly har større kapasitet på gun og har pansring. Noe som ikke er tilfelle.

    Det er ingen andre land enn USA som driver CAS på den måten. Alle andre land bruker multirolle jagerfly og det fungerer utmerket.

     

    Kan du nevne et mål som kan beskjempes av A-10/AC-130 men ikke av F-35?

  4. Himla pris på en ny slik farkost.. Kan ikke forstå at det skal koste 12-14 milliarder å bygge en ny fregatt i samme størrelse. F.eks kostet verdens største cruiseskip «Harmony of The Seas» 10,5 milliarder når den ble levert i 2016. Men da snakker vi om ett skip på 362 meter lengde,66 meter bredde og 227 000 tonn bruttotonnasje med plass for 8500 mennesker. Altså er den 45 ganger tyngre enn Helge Ingstad og 3 ganger lengre. Den har faktisk bystatus med god margin i antall mennesker. Den har 7 motorer på tilsammen 110 000 hestekrefter. Den har ikke mindre enn 2747 lugarer. Er det våpensystemene som er så vanvittig kostbare på en slik fregatt..?

     

    12-14 milliarder var vel for reparasjon, ikke ny fregatt.

    • Liker 1
  5.  

    Dette skipet var i motsetning til trenden en del mindre, for å kunne legge til ved flere havner. Så vet ikke om jeg ville kritisert dem for akkurat det.

     

     

    Det var ikke ment som direkte kritikk av rederiet mer som en en generel betraktning av utviklingen. Stort eller lite skip er jo relativt, kommer ann på øyet som ser. Men med 1000 + passasjerer pluss mannskap så var det vel 1300, faktisk nesten 1400 mennesker ombord. Ikke bare kan antallet i seg være et problem, men om man tenker feks vindfang så er jo dette et stort skip likevel. Ikke tankbåt stort men likevel. 

     

    Og om skipet hadde hatt ennå flere passasjerer så ville det jo bare gjort ting verre i forhold til evakuering med helikopter. Og våre nordligste farvann så går det jo ennå større skip, og det er temmelig dårlig beredskap på svalbard mtp evt. helikopter evakuering men også sleping. Nærmeste sea king på fastlandet er vel stasjonert vel 3-3,5 timers flytid unna svalbard, pluss 15 minutters take off ved alarm så i uheldig vær og motvind tar det brått 4 timer. Så har vel sysselmannen på svalbard ett helikopter vel? Så er altså neste helikopter stasjonert i Bodø.

     

    I tillegg blir det jo også flere fiskefartøy som fisker så langt ut i havet så det er stor trafikk nord i havet. Og mens skipstrafikken øker, mennesker oppdagertrang blir større og vi får mer skips, cruise og passasjertrafikk nord i norskehavet og langs nordre del av vår lange kystlinje så vi altså helt glemt av å tenke på beredskapen i nord. Vi har ikke skalert opp beredskapen i takt med økt behov og økt trafikk. 

     

    Men det er klart ingen kan skalere opp en beredskap som er klart for hva enn som møter, så kanskje må rederiene som seiler i tøffe farvann også tenke annerledes i forhold til sikkerhet. På hundre år har vi gått fra "redningsvest" av kork til noe uformelige orange greier som er værste fall ikke passer godt nok når folk havner i havet. 

     

    Feks fiskeflåten har vel overlevelsesdrakter til alle ombord? Avhengig av temperatur så kan det da være mulig å tåle noe timer i havet uten å stryke med. Må du forlate skuta fra et cruiseskip i en dårlig redningsvest ut i iskaldt frådende hav og svære bølger så er du ferdig i løpet av få minutter i beste fall.  

    For å være pirkete så kan jeg tilføye at 330 har en stasjon i Lakselv. Ellers er jeg nokså enig.

  6.  

     

    på 737 MAX er jo faktisk montert så høyt at den må forstyrre en god del av luftstrømmen rundt vingen på begge vingene,i tillegg til at den må nødvendigvis dra inn mye luft som skulle jobbet med å opprettholde nok luftstrøm rundt vingen. Det må jo være en svært alvorlig og uheldig konstruksjon.

    Dette er ikke en negativ ting. Akkurat det samme skjer på propellfly/turboprops, og det bidrar faktisk til å øke løftet på vingen pga økt luftflyt rundt vingen.

     

    At motoren er montert slik som dette påvirker flyet mest rundt lateral axis, altså pitch. Gamle 737 har allerede et stort pitchemoment ved gasspådrag, og på 737 MAX er det enda større. Derav det nye systemet MCAS som skal hjelpe til å trimme nesen ned, men som tydeligvis bare har vært krøll så langt.

    Jo jeg prøver å forstå hva du sier. Men jeg tror desverre du tar feil. Propellfly/turboprop vil helt korrekt øke løftet og luftstrømmen rundt vingen. Men en High-bypass turbofan engine slik som CFM International LEAP1 som står på 737 MAX gir ikke økt luftstrøm rundt vingen,men derimot mindre luftstrøm enn eldre 737 pga at den tar inn enormt med luft til forbrenningen. Turboviften er konstruert for å sluke mest mulig luft. Du ser luftmengden bak flyet når det setter full power på stripa. Det er rett og slett enorme mengder oksygen som er dratt inn i motoren og komprimert for så å blandes med jetfuel og antennes. Nå økes jo selvfølgelig luftstrømmen jo meir fart flyet oppnår,men vi skal merke oss at begge ulykkene har skjedd etter 6-10 minutter etter avgang og da er kansje farten 300-350 km/t og løftet ikke meir enn det må være. Hvis sensorer begynner å tulle og sender flyet ned,flyet tvinges opp av pilotene flere ganger og farten avtar samtidig som de store motorene sluker luft rundt vingene som behøves til løft,ja så kan en såkalt Stall oppstå og flyet er dødsdømt og ramler i bakken i løpet av noen få sekunder fra kansje 2500 meter. Akkurat som 747 jumboen som gikk for bratt opp fra Afghanistan fullastet og fikk Stall. Prøv å se den videoen på You Tube og se hvor raskt flyet stopper helt opp i luften og snur rett og slett 180 grader og i løpet av sekunder smeller i bakken.

    Et fly vil under normale omstendigheter peke nesen ned ved stall. Flyet i Afghanistan var feillastet slik at nesen pekte mer opp ved stall.

    • Liker 2
  7.  

     

    Endringen som nå gjøres, tar blant annet for seg AoA-input, uten at det kommer fram om det nå skal hentes inn og behandles data fra mer enn én sensor som i dag, og skal dessuten begrense stabilisatortrimmens respons i slike tilfeller.

     

    Dette er, spør du meg, helt sinnsykt hvis det er sant. Att det kun hentes data fra EN sensor? Hva skjedde med redundans, feilsikring osv?!?!

     

    Hvor er risikoanalysen av feilede komponenter her da????

     

    Det er to av dem. På hver side av skroget.

    Det burde vel være selvsagt at systemet tok hensyn til begge sensorer samt den gyroskopiske stillingssensoren i flyet for å gjøre slike beregninger.

    Gyroskopisk stilling tar ikke hensyn til relativ vind.

    • Liker 3
  8. Her er en link til studier som beviser at mobil og wifi og AMS stråling fører til elsensitvitet. På Engelsk dog, de fleste strålingsstudier er internasjonale, Norge ligger langt bak nåpr det gjelder dette feltet. Selv om vi ligger langt foran i å bruke slik helsefarlig trådløs teknologi. Helsefarlig for alle. Ikke kun de som får symptomer. Mobilstråling ødelegger cellene i menneskekroppen, som fører til migrerende symptomer som hodepine, ufokusert, tap av korttidsminne, muskelsmerter, stikkende smerter, hjerteproblemer, sviktende kne, tinnitus. Har du disse eller flere av de 38 mest vanlige elsensitive symptomene ville jeg sluttet bruke trådløs teknologi på dagen. Elsensitivitet unner jeg ingen. Å være allergisk mot nøtter og gluten er kjipt, men ingen tvinger nøtter og gluten ned i munnen din hver gang du går ut av huset. Slik er det å være elsensitiv: å få symptomer når en er utsatt for stråling. De vil si på cafe (wifi), i gata i byene (hotspots), på motorveien (mobilmaster), hjemme (AMS), på kino (mobiler, på fly (radar), i matbutikker (mobiler og trådløs betaling). Skjønner? Dette er ikke en hverdag jeg unner noen. Men det er min hverdag. Nå.

    https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=electromagnetic+field+electrosensitivity

     

    Tror du bør lese bedre gjennom kildene dine.

    "CONCLUSIONS:

    Our findings suggest that the adverse symptoms experienced by electrosensitive individuals are due to the belief of harm from TETRA base stations rather than to the low-level EMF exposure itself."

  9. Dette er ikke en hvilken-som-helst sea king. Helikopteret er blitt kanonisert gjennom de tokt det har fløyet.... Det ble seremonielt overlevert som gave til Norge av Storbritannias ambassadør. Prins Harry var i området. Det skal symbolsk representere det gode samarbeidet mellom Storbritannia og Norge.

    Det plikter å ta imot en slik gave. Britene vil forvente at sea-king maskinen holdes presentabel og det vil innebære et visst årlig vedlikehold av eksteriøret. Med årlige bevilgninger i "evig tid".

     

    Det er svært dårlig timing å anskaffe slik kostbar "pynt" i en innkjørsel i skauen i indre Troms. Norge vil snart tvinges til å trekke sugerøret ut av oljebrønnene . Og vi vil da trenge våre begrensede felles ressurser andre og viktigere steder.

     

    Og det verste er at man aldri kan kvitte seg med det utrangerte helikopteret uten å fornærme britene. Det må stå på sin sokkel. Så vi sitter i klisteret....men mange syns dette er stor stas...

     

    Bare tull. Luftfartøyer tåler mye mer enn du tror. En dag arbeid hvert femte år for en person er alt vedlikeholdet som er nødvendig for denne maskinen.

  10.  

     

    Uten å måtte betale en krone i forurensingsavgift.

    I hvilken sone synes du de burde betale forurensingsavgift, gul, oransje eller kanskje i sone rød med svært dårlig luftkvalitet ?

    Samme kategori forurensing som bilvrak som ikke havner på pressa.....Disse som står avskilta i noens bakgård....og langsomt tæres bort.. Til skjemsel og irritasjon. Men kanskje er helikoptervrak estetisk for noen. Virker sånn på kommentarene her. .....

    Etter noen sesonger utendørs i Bardufoss vil hjul og pakninger morkne vekk, vinduene vil ved uhell eller overlegg knuses, uten vedlikehold vil det ikke ta lang tid før helikopteret endrer karakter til det det er - et vrak. Og etter få år vil det krangles om hvilken luring som godkjente å få vraket plassert ved inngangen til Bardufoss flystasjon, og hvem som skal betale for å få det fraktet til fyllinga...

    Now av det dummeste jeg har lest. "Alle" flybaser og flyskoler i Norge har fly på sokkel ved inngangen og ingen av de jeg har sett så langt viser noe tegn til korrosjon.

    • Liker 4
  11. Se hva britene kan ha råd til ved å bruke bare 2.7% av bnp på forsvaret. Og de har ikke en gang noen landgrense å forsvare. Norge kunne hatt et reelt forsvar istedetfor en rop på hjelp parodi. Det handler om litt mer vilje og litt mindre godtroenhet.

     

    Nå har vel Storbritannia noe mer BNP enn norge. Dessuten har de fortsatt teretorier på andre siden av jordkloden, som de også må forsvare.

    • Liker 3
  12. Dette er en WAH-64, britisk versjon med RR motorer.

     

    Hvorfor har vi ikke noen sånne, med tanke på all driten forsvaret kjøper ellers.

     

    Operativ i 27 minus er ganske imponerende for en såpass gammel maskin.

     

    Sea King, NH90, Bell 412 og AW101 fungerer også helt fint i 27 minus. Er vel strengt tatt ingen av flyene til Forsvaret som ikke fungerer i slike forhold. (Muligens med unntak av Saab Safari)

  13.  

    Hvor ligger drivstofftankene? Ihvertfall ikke i de små vingene. 3 motorer virker drøyt på lite drivstofftankvolum.

     

    Delen av flyet uten vinduer og som er bak lasteluka er jo enorm. Regner med at det ligger der. Vingene er også langt bak på kroppen av flyet så regnet med at den er designet for å være ekstremt baktung.

    Det er upraktisk å lagre mye fuel bak i flykroppen siden flyegenskapene vil forandre seg mye ut ifra hvor mye fuel du har igjen.

    • Liker 1
  14. F16 er vel raskere og har lengre rekkevidde?

    F-16 har en teoretisk høyere topphastighet, denne begrenses dog til M1.6 med tanker og Sniper TGP, eller M1.2 med bomber. Rekkevidden begrenses tisvarende når du laster på disse. Således kan man si at F-16 aldri flyr fortere enn M1.6.

     

    Så i realiteten er F-35 minst like raskt, med lengre rekkevidde.

     

    Du flyr ikke med bomber når du leker interceptor. Du flyr med dropptank og sidewinders. dropptanken slipper du så snart du vil sprinte.  Å være verdensmester i sprint har aldri vært noe poeng, for å ta igjen bakkemål. Derfor har du heller ikke bomber når du sprinter.

    Følgelig er F16 mye raskere enn F35 når den har behov for det. Med så søkklastet konfigurasjon at F16 ikke kan sprinte, så er den heller ikke i en rolle at sprint har noe poeng. Du bruker ikke joggesko på fjelltur.

     

    Tankene dropper du bare i nødstilfeller, aldri for å fly fortere siden du skal avskjære en russer. Det er helt klart at det er en fordel å ha utstyr på innsiden av flyet da en kampklar F-16 er begrenset til 1,2/1,6M og 4/5G.

     

    Sidewinder har for såvidt ikke vært i bruk i Norge på mange år.

  15. "Det som imidlertid mangler, er en knapp som heter «land på nærmeste flyplass»

     

    Dette burde vel være teknisk mulig i dag. Selv om det har noen begrensninger, er det bedre med et helautomatisert forsøk enn å la flyet styrte av mangel på pilotkrefter.

    Spørsmålet er vel heller hvordan få det til uten å åpne opp for en haug med kontroverser rundt flygning.

     

    Konklusjonen min er at man er tryggere med piloter som følger en høy vestlig standard enn uten. Men det finnes også piloter i andre deler av verden jeg helst hadde sett at automatikken kunne overstyre.

     

    Foreløpig har det aldri skjedd at en passasjer har blitt nødt til å fly ett kommersielt fly siden pilotene svimer av. Løsningen "land på nærmeste flyplass" ville kostet mange milliarder. Forståelig nok er det ingen som vil ta denne regningen for å løse ett problem som aldri har oppstått.

    • Liker 1
  16. "Dagens F-16 er gamle og slitt" sier generalmajor Klever. Det må legges til at de også er seriøst oppgraderte og vedlikeholdes kontinuerlig og planmessig. De flyr et lite antall timer per år. Dette i motsetning til passasjerfly som flyr døgnet rundt og er typisk i bruk i 25 år og holder et høyt teknisk nivå når de pensjoneres (naturligvis, sikkerhetskravene er de samme for både nye og gamle fly).

     

    Dagens overvåkingsfly Orion er oppgraderte for 1,3 milliarder og siste fly er knapt levert fra Canada. Men så er noen kommet på den ideen at vi straks må ha helt nye fly. Så nå er dagens fly plutselig blitt totalt ubrukelige i stedet for å være klare for ti til tjue nye års tjeneste.

     

    Det jeg ønsker å si, er at når noen ønsker forandring (få inn nye fly her), så er det ikke grenser for hvor elendig dagens utstyr er (enten det gjelder fly,T-banevogner i Oslo, Nasjonalgalleriet etc). Alle krav til saklighet og fornuft kan legges til side for å fremme det hellige formål.

     

    F-16 flåten er faktisk godt utslitt i motsetning til Orion.

  17. Det er vel strengt tatt ikke så mange luftkamper som blir avgjort i nærkamp lenger, så hvor godt det klarer seg i nærkamp mot fiendlig siste generasjons air-dominance er kanskje mindre viktig.

     

    Jeg er egentlig mer interessert i hvordan det klarer seg når alle støttesystemer er slått ut, så det opererer på egenhånd. - Er det like overlegent da?

     

    En annen ting er jo hastigheten. - Det er jo ikke verdens raskeste fly, og i Norge så bruker vi jo stort sett flyene til avskjæring...

     

    F16 er ikke raskere enn F35 når begge er lastet med fuel og våpen.

    • Liker 2
×
×
  • Opprett ny...