Brakjen

Burde ikke artikkelen ha gitt noen eksempler på oppgaver en kvantedatamaskin kan løse? For eksempel at man kan finne løsninger på mangepartikkel kvantesystemer fremfor å bruke modeller? Eller noe annet som krever litt dykking i informasjonen.

 

Me er i stand til å løysa Schrödinger-likninga for mangepartikkelsystem i dag - det er ganske rutine. Me er imidlertid ganske begrensa i storleiken på det kjemiske systemet (antal elektron, antal basisfunksjonar), som gjer at me ikkje kan gjera dei mest nøyaktige kalkulasjonane på "store" molekyl (minre enn 10 atom er maksgrensa for den såkalla "full configuration interaction"-metoden, som i prinsippet ville gitt den eksakte løysinga under Born-Oppenheimer tilnærminga, basisfunksjonstilnærminga, neglekt for relativistiske effektar...). Kvantedatamaskiner vill kunna gjera enkelte numeriske operasjonar mykje raskare, derimot. Utan å vera noko form for ekspert på området, så trur eg det er potensialet for stor auka i hurtigheten som er poenget.

I ein test om elektriske tannbørstar, så er det jammen veldig lite om kor godt dei faktisk pussar. Kva er eigentleg skilnaden mellom "Pussar godt", "Pussar effektivt", "Fjernar plakk effektivt", og "Pussar svært godt"? Eg er jo ikkje eit snev klokare, for de forklarer ikkje korleis de har vurdert kor godt dei pussar. Har de målt kor lang tid det tar for å fjerna all plakk? Hadde personane same mengd plakk kvar gong? Korleis er resultata standardisert? Det einaste eg får ut av dette er jo spesifikasjonane til tannbørstane som er testa.