Gå til innhold

asuspc

Medlemmer
  • Innlegg

    94
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av asuspc

  1. All hjelp mottas med takk, er forholdsvis amatør på området.

    Og klarte visst å legge denne feil også !!

     

    Plutselig den siste uken har ikke mobilnett virket lenger, men vet ikke riktig om

    det skyldtes hardware eller software/oppsett (kjører FROYO.XWJPA/I9000XJPP).

     

    Kjøpte telefon i Juni og nettet har fungert uten problemer tidligere, Telenor

    oppgir at det heller ikke er sperrer i abonnement.

     

    Oppsett : Mobilnett/Bruk Pakkedata + GSM/WCDMA

    WiFi testet både med Auto og Av

    Status : Mobilnett=HSDPA, Mobilnett=Frakoblet

     

    Er det noen måte å sjekke om 3G/Super3G er på eventuelt å tvinge på.

    Alternativt bør jeg resette til factory :( eller bare levere den inn til service.

  2. Har PC med Abit IX38 QuadGT Motherboard, den ville ikke lenger boote nå i Jula

    og hovedkortet viser "Code 26". Har noen noen formening om hva det kan være og

    ikke minst hvordan det kan fixes.

     

    Når jeg går inn på Abits hjemmeside sier det om kode 26 at:

     

    1. If Early_Init_Onboard_Generator is not defined Onboard clock generator initialization.

    Disable respective clock resource to empty PCI & DIMM slots.

    2. Init onboard PWM

    3. Init onboard H/W monitor devices

  3. Poenget er business. NettPC har en lisenskostnad på bare et par hundre kroner til produsent (størrelsorden som WinZip).

     

    Dersom det ikke var noen begrensninger ville naturligvis alle PC'produsenter levert dette istedet for basic-versjoner av operativsystemet, noe som ville betydd et betydelig inntektstap for Microsoft. Det er en måte å segmentere markedet på så ordinære PC'er og bærbare kan prises som idag, uten en slik prising av nett-pc ville naturligvis det markedet vært dødt for Microsoft.

  4. Prøve en siste kommentar til en diskusjon som ettterhvert har nådd veldig barnehagenivå, ala "Jeg vil" så derfor må det være sånn. Det finnes naturligvis alltid tekniske løsninger for hvorledes det kan organiseres, det er imidlertid ikke noen problemstilling her.

     

    Det sentrale her er Markedet.

    EU og også Norske konkurransemyndigheter vil normalt ikke involvere seg i hva som tilbys som det tydelig har frem kommet lenger oppe, unntaket kan være visse strategiske produkter eller dersom situasjon skyldes forhold i strid med konkurranselovgivningen.

     

    Markedet gir ikke nødvendigvis de produkter jeg som enkeltforbruker vil ha og er ikke "rettferdig", teorien tilsier at den såkalte "usynlige hånd" over tid vil føre til en best mulig tilpasning av tilbud og etterspørsel. Det er ikke dermed gitt at alle vil få det tilbud de ønsker og Software-markedets spesielle karakter gjør nok at "tiden" kan bli relativt lang.

     

    Software er et marked med voldsomme stordriftsfordeler og de forskjellige markedssegmenter vil derfor gå i retning av oligopol eller tilnærmede monopol, kjøperne i forbrukersegmentet har i tillegg sterke rettigheter (ufravikelige) som gjør at leverandørene her spesielt vil ønske en sterkest mulig standarisering for å forenkle support.

     

    KONKLUSJON

    Dersom man ønsker å spare de hundrelappene knyttet til kjøp av OpSys, må man overbevise en/noen/alle leverandører om at det vil være hensikts-messig for disse. De store leverandørene er trolig lite interesert da det er lite å hente i markedsandeler, bortfall av fortjeneste knyttet til softwaren og ekstra utfordringer knyttet til support.

  5. Jeg tror jeg har en rimelig grei forståelse av konkurranse-lovgivningen, men samtidig en praktisk tilnærming etter å ha jobbet i it-industrien i 25 år.

     

    Konkurranselovene skal først og fremst overvåke bestemmelsene om Konkurranse-regulerende avtaler, hindre misbruk av markedsmakt og sikre mot uheldige oppkjøp og fusjoner (markedsmakt). Problemet er ofte sikring av bevis for samarbeid, og å avgjøre hva som er misbruk av markedsmakt og når slike krav oppstår.

     

    PC-Markedet har en rekke leverandører hvor ingen med unntak kanskje av HP har tilstrekkelig markedsandel til å bli regulert. Microsoft er naturligvis stor nok, men spørsmålet her vil trolig være hvordan avtalene med PC-Leverandørene er utformet og ikke pc-leverandørenes valg av bundel. Det er intet forbud og burde heller ikke være mot at selvstendige leverandører foretar egne vurderinger av hvilke produkt (bundle) de ønsker å tilby, og stort sett lander på den samme plattform (det er det de fleste i markedet vil ha). Tradisjonelt vil den som tilbyr et avvikende produkt gjøre dette for å oppnå en merfortjeneste, dette synes vanskelig å oppnå her.

     

    Tok også med etpar linker fra konkurransetilsynet som gir noe kortfattet info:

    http://www.konkurransetilsynet.no/iKnowBas.../070914_NHO.PDF

    http://www.nkul.ntnu.no/NKUL07/mer/3E.pdf

  6. Jeg fixer tilng selv og bruker stort sett ikke support men vet naturligvis at gjenoppretting fra image typisk er "step-1" (både internt i bedrifter og hos leverandører). Dette er naturligvis fordi det er billig og fordi det faktisk løser mange problemer. Først når reload er foretatt blir i praksis hardware problem vurdert, denne avgrensningen blir naturligvis problematisk når du ikke har noe som kan reloades.

     

    Jeg vil svært gjerne se empiriske studier på at manglende regulering medfører økte kostnader, det er vel ellers alminnelig akseptert at markedet generelt er den beste reguleringsmekanismen vi har. Hva som er sant er at monopol (eller monopolistiske tendenser) og oligopol ofte vil føre til økte priser eller urimelige betingelser. Prisene på operativsystem er imidlertid såvidt lave (OEM og abonnement) at dette er lite relevant (Vista OEM koster ikke stort mer enn f.eks Adobe Photoshop Elements), og det er uansett hardware-leverandørense produkttilbud som er relevant og Microsoft posisjon i operativsystemmarkedet er irrelevant. KOnkurranselovgivningen er ellers generelt innrettet for å sikre en fair konkurranse mellom markedsaktørene, ikke for å detaljregulere tilbudet i markedet.

  7. Det er en misforståelse at Markedsøkonomi tilsier at alle mulige produkter skal tilbys, det er skjæringspunktet mellom kundenes og leverandørenes ønsker som avgjør hva som blir tilbudt og til hvilken pris.

     

    Software-markedet er på grunn av massive stordriftsfordeler såvidt spesielt at det ikke er plass til mange leverandører innenfor de mer omfattende segmentene og konkurransen derfor blir skadelidende.. Personlig foretrekker jeg likevel svak konkurranse fremfor offentlig reguleringer som trolig medfører ekstra kostnader for flertallet uten å ha særlig effekt.

     

    Forestillingen om å kunne skille mellom software- og hardware- support vil i praksis bare medføre ingen support, og at kunden selv må være ansvarlig for å bevise for rette leverandør hva som er feilen. Uten å vite rettspraksis vil forestille meg at dette kan komme i konflikt med gjeldende forbrukerlovgivning i Norge.

  8. Personlig ønsker jeg mest mulig valgfrihet i maskinvare og operativsystem, og kjøper derfor stasjonære på nett eller bygger selv. Windows har jeg idag via abonnement (gamle lisenser er OEM og ikke overførbare).

     

    I en markedsøkonomi er valgfrihet avhengig av at en tilstrekkelig mengde potensielle kunder ønsker et valg for at produsentene skal finne det interessant. I dette tilfelle er nok antall kunder for lite og ekstra utfordringer knyttet til support for store til at det foreløbig er særlig interesse. Personlig aksepterer jeg heller en begrenset valgfrihet av kommersielle årsaker enn at myndighetene skal bestemme hva og hvordan løsninger skal leveres, det er imidlertid et personlig politisk valg. Noe hardwarepoliti er jeg lite interesert i.

     

    Mottoet må jo her være at man viser sine prioriteringer via lommeboken, og eventuelt lar vær å kjøpe fra leverandører som inkluderer operativsystem dersom man mener det er viktig. Dersom et stort nok antall kunder handlet utfra det (noe jeg finner lite trolig), ville leverandørene lyttet og tilbudt produktet.

     

    Dersom myndighetene stiller krav vil forventet merkostnadene forbundet med dette (først og fremst support) måtte dekkes som en merkost for alle, eller ved at man betalte en ekstra supportavgift for maskin uten operativsystem. Det er naturligvis vanskeligere å feilsøke for hardware feil når operativsystem kan være hva som helst istedet for et "standarisert" produkt levert fra leverandør, dvs. finne om feilen er software eller hardware.

  9. For å svare kort til både OKAPI og eventuelle andre så er jeg uenig i dommene i både EU og USA. Og for å svare på neste spørsmål, jeg jobber ikke og har aldri jobbet i Microsoft.

     

    Jeg mener Microsoft i likhet med andre selskaper må ha relativt frie rammer for hva de velger å inkludere i sitt produkt (Operativ-system). Begge dommene er i hovedsak basert på at Microsoft pålegges restriksjoner fordi de er dominerende, og vil eller har utkonkurrert andre leverandører på grunn av bundling av egne alternative produkter. Denne type utvidelse av kjerne-funksjonalitet har også blitt foretatt av andre (ibm/apple/sun..) men har kun blitt påtalt overfor microsoft på grunn av sin dominerende posisjon og ett eksisterende marked for alternative produkter.

     

    Det har også vært et utall av rettssaker knyttet til patenter, løsninger og tilgjengelighet til dokumentasjon. Noen er vunnet, noen tapt og noen endt i forlik. Det er vel imidlertid liten tvil om Microsoft i en periode kunne gå forholdsvis hardt frem for å få det som de ville.

  10. Hva som skal og skal kunne inkluderes vil naturligvis være en personlig vurdering, jeg mener MS bør kunne ha de samme rettigheter som andre leverandører ja.

     

    Ref Netscape-priser vil jeg foreslå Wikpedia, ofte et utmerket oppslagsverk som her refererer til at Netscape først ble freeware etter at IE ble lansert (jeg kopierte denne på midten av 90-tallet så det vet jeg). Ref.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Netscape_Comm...ons_Corporation

  11. Jeg må innrømme jeg har vanskeligheter med å se at Microsoft har benyttet annet enn ordinære forretningsmessige metoder i de overnevnte situasjoner.

     

    Excel var noe helt nytt den gangen det kom og utkonkurrerte derfor Lotus, excel var Windows første killer app og førte til både introduksjon av Windows og Word i mange bedrifter. Lotus kom her håpløst på etterskudd, og når de lanserte GUI baserte alternativer var de i første omgang for dårlige. Et eksempel på to litle to late som etterlater et tidligere førstevalg på slagplassen..

     

    Word utkonkurrerte WordPerfect av samme årsak, ingen killerapp men det beste alternativet for Windows. Du finner selv idag

    personer som foretrekker the WordPerfect-Way med setting av kodedirektiver istedetfor GUI men det er ikke mange.

    Når WP lagde GUI orienterte versjoner for windows/unix var det nok et eksempel på for sent for dårlig.

     

    Internett var det første eksempelet på at Microsoft ikke forsto trenden, Netscape lykkes her med å lage det beste produktet i markedet. MS skjønte etterhvert hvor viktig det var og utviklet sitt eget produkt som de distribuerte med oprativsystemet. Netscape ble her utkonkurrert fordi MS-IE var gratis, antar det er det nercix mener er uetisk men personlig mener jeg MS som enhver annen leverandør må ha rett til å inkludere den type basis funksjonalitet i sine produkter

  12. Behovet for reguleringer innenfor software-markedet kan naturligvis diskuteres, men det er et faktum at Microsoft har oppnådd sine posisjon ved hjelp av å tilby de "beste" produkter i markedet. Det "beste" er her en markedsmessig og ikke en "teknisk" vurdering.

    Det har i perioder vært alternativer (OS/2,WordPerfect, Netscape, Lotus-123, FreelandGraphics...) men disse har tapt på grunn av for dårlig produkt (Wordperfect/Lotus), grensesnitt (OS/2), businesmodel (Netscape) etc.

    Med tanke på den posisjon Microsoft har oppnådd synes jeg likevel de er moderate i sine priser til sluttbruker, du får idag en OEM utgave av Vista fra ca. kr. 1000. Sammenlignet med annen programvare er det egentlig latterlig billig.

    Enig at de har fått en for dominerende posisjon, men programvare er et marked med voldsomme stordriftsfordeler. Vanskelig å skulle straffe noen fordi de har vært dyktige.

  13. Sist jeg undersøkte er det det som kalles kapitalisme og markedsøkonomi.

    De fleste kunder ønsker Windows og det er derfor hva som leveres av de fleste leverandør, for de som abolutt ikke ønsker Windows finnes det alternativer både innenfor bærbare og stasjonære PC'er.

    Dersom tilstrekkelig mange hadde etterspurt alternativer ville trolig også flere leverandører gitt et slikt. PC-Leverandører handler utfra økonomiske kriterierier, ikke ønsker hos en relativt liten "Menighet".

    Mac er idag et alternativ for mange, men der er man avhengig av å kjøpe både maskin og operativsystem fra Apple. Vil tro dette heller er et marked mange hardware-leverandører kunne ønske å delta i.

  14. PC (Dell Dimension 8300) ble avsluttet som normalt på lørdag men ikke mulig

    å boote den igjen og tilsynelatende ingen forsøk på å aksessere disk eller

    feilkoder til skjerm. Hva kan være årsaken.

     

    Ved forsøk på boot er det ingen reaksjon, ett grønt lys lyser på hovedkort

    så jeg antar power og sannsynligvis hovedkort er OK. Ingen lys eller lyd for

    som avslører forsøk på å aksessere diskett/dvd/harddisk og ingen feilkoder til

    skjerm. Antar det enten er skjermkort, memory eller cpu men vet ikke hvordan

    jeg kan finne ut av det.

     

    Forslag til hva jeg bør gjøre mottas med takk. :yes:

  15. Min gamle Asus slutta å virke her om dagen og erstatningen fra Clas Olsson er ustabil.

     

    Må bytte den ut med noe annet men finner lite ferske tester på hva som er bra.

    Rekkevidde er viktig da den står i underetasje i murhus og jeg fra tidligere har hatt problemer med delvis dårlige mottagerforhold.

     

    Haddde tenkt på DLINK DIR-655 men skulle gjerne hatt mulighet for å dele ut

    ekstern disk og printer fra routern.

     

    Forslag til alternativer til inntil ca. 1.000 mottas med takk.

  16. Bygger (eller prøver) å bygge PC med den vil ikke starte.

    Strømforsyningen lyser, hovedkortets power-led lyser grønt

    med PC vil ikke starte.

     

    Når jeg trykker på startup begynner CPU-Vifte og gå, og stopper

    nesten med en gang (1-2 sekunder). Ingen andre tegn på liv.

     

    Tips for hva som kan være feil og hvordan feilsøke mottas med takk.

     

    Prøvd . Å starte med bare en memory-chip (byttet ut vekselsvis)

    Å starte uten harddisk/CD (skulle vel gå til BIOS likevel)

    Fjernet allt av ekstra tilbehør (ekstra USB, trådløst ...),

    kun memory/cpu/grafikkkort og DVD/HD og Power igjen.

  17. hei

    Acer 5920G ser ut som det beste alterbnativet for ca. 6000.

    Ser imidlertid at den er i 2 utgaver :

     

    Kr. 5995==> 3072MB,320GB, ATI Radeon HD 3470, Blue-Ray avspiller

    Kr. 5495==> 2048MB,250GB, GeForce 8600M GS, BlueTooth

     

    Hvilken av disse ville du anbefale, jeg kan ikke tenke meg at blue-ray spilleren vil bli benyttet.

     

    http://www.elprice.no/skolestart/data-lyd-...r-pc-lxaqb0x636

     

    http://www.elprice.no/data/baerbar-pc/acer...r-pc-lxan40xb24

  18. Uten å kunne gå god for infoen fant jeg denne:

     

    http://techrepublic.com.com/5208-6230-0.ht...ssageID=2307013

     

    It would seem that for Acer laptops the password isn't saved in the BIOS/CMOS, but in an EEPROM which requires reprogramming to be reset. Acer will clear it for you, but the cost

    is around $100 USD and there's no telling how long it may take.

     

    Mer info skal finnes her http://www.tech-faq.com/acer-bios-password.shtml.

  19. Generelt for fordinger i norge er de tre frister som gjelder.

     

    1. For Gjeldsbrev o.l. er fristen ti år, ikke aktuelt her.

    2. For ordinære fakturaer o.l. er fristen tre år.

    3. I Spesielle tilfeller hvor skyldner ikke kunne forventes å være oppmerksom på fordringen, er fristen 1 år. I henhold til rettspraksis stilles det imidlertid her svært strenge krav til at kunden kan sannsynliggjøre dette. Disse kravene vil høyst sannsynligvis ikke være oppfylt her (99,99%), da feilprisingen utgjorde en så vesentlig forskjell.

     

    Dette tilfelle vil sannsynligvis gå under tre-års regelen da feilen var åpenbar, og kunden burde reagert. Selv dersom det argumenteres at kunden ikke skjønte eller burde skjønt at prisen var feil ville 1-års regelen gjelde, noe som også her ville være tilstrekkelig for at firmaet er i sin fulle rett til å kreve betalt.

     

    Du bør nok her beklage misforståelsen og be pent om å få betale det opprinnelig beløpet, prøv heller om de er villig til å gi avkall på omkostningene i forbindelse med inkassosaken.

×
×
  • Opprett ny...