jonathanjorstad

qualbeen skrev (9 timer siden):

Da er det bedre å sikre kapasitet med noe så banalt som demninger. Dersom man planlegger for å alltid ha nok vann på bok til å dekke inn 5-6 måneders tørke, er mye gjort. 

Teknisk sett kunne man jo gjort noe slikt. Men det ville dratt med seg mange andre problemer. For det første miljø. Man måtte dempet opp et ganske stort område og ødelegge all naturen der. Dessuten fylles ikke en demning av seg selv. Vannet til den ville gått på bekostning av vannføring i elver og bekker, med sine miljøproblemer. Kanskje er et vassdrag nedstrøms utbygget fra før og det vil da skape krøll for det. Jeg er derfor usikker på om det ideelle stedet for en slik demning med et 'i tilfelle tørke'-kraftverk finnes i Norge, i hvert fall noe sted utenfor verneområder. Det ville kostet milliarder å bygge. Jeg tipper at selv en ganske grunnleggende samfunnsøkonomisk analyse ville vist en negativ nytte. Men det er altså gjetting. 

Hvis alle kraftverk med demninger alltid skulle hatt 5-6 mnd tørke på bok i magasinet, ville man mistet mye vann i nedbørstider og ironisk nok derfor endt opp med å produsere mindre kraft enn i dag, fordi så mye vann ville gått tapt. Da ville strømprisene gått opp...

Markedsmekanismen sikrer at ressursen utnyttes optimalt (for samfunnet, ikke for forbrukeren isolert). 

sverreb skrev (18 minutter siden):

Jeg synes man skulle hatt en kraftdividende framfor en subsidieordning som belønner stort forbruk. Ta alle statens inntekter på kraftproduksjon minus en nominellt budsjettert avkastning og fordel den på alle landets borgere flatt. 15 milliarder i ekstra vindfallsinntekter? Det blir ca 2700,- utbetalt pr. person i utbytte.

Faktisk er det nesten det som skjer. Statkraft skal betale 10 mrd kr i utbytte. Det blir en del kroner per husstand! Men du får dem ikke hånda. Jonas og Trygve kan splitte opp fylkene våre til kanskje 50 fylker for den summen?

qualbeen skrev (2 minutter siden):

Ehm .. det var vel ingen av produsenter som tenkte særlig på fyllingsgrad i fjor høst/vinter ... 🙄

 Nettopp derfor går i dag ikke engang prisen ned, selv når resten av Europa har billig strøm. Vi har så stort etterslep på fyllingsgrad at produsenter heller fyller opp magasiner, enn å utfordre markedet med lavere pris ..

Jeg beklager, men dette er kontra-logisk.

1. Jo, produsentene tenker på fyllingsgrad uker, måneder og ÅR fremover. De har meteorologer og snøeksperter blant sine ansatte. Selvsagt tenkte de på det i høst. Så skjedde det at høstens regn uteble. Og derfor måtte man sette en høyere verdi på vannet man hadde på lager i magasinene. Likevel var det villighet i markedet til å betale denne høye prisen.

La oss si at produsentene skulle safet hver gang og planlagt at regnet på høsten skulle svikte. Da ville man hatt mye vann i magasinene og det regnet som ville kommet, ville man tapt mye av fordi magasinene var for fulle. 

Dette er ikke så enkelt som folk skal ha det til, det er lett å lire av seg noe på et forum, uten at man aner konsekvensene. Vi har hatt dette systemet i 30 år og skal ikke forkaste det etter noen få dyre måneder. Da er det bedre med midlertidige ekstra stønader til de som trenger det, uten å røre "systemet".

2. Hvis produsentene heller skulle droppet prisene nå for å gi billig strøm, fremfor å forsøke å fylle magasinene, ville vi jo gått mot den sikre undergang senere i vinter når det er tomt. Hvordan kan du forsvare noe sånt? Gir null mening for meg.

qualbeen skrev (3 minutter siden):

Vi kommer aldri til å bli enig. 

At du mener market fungerer fint, kan jeg ikke forstå. 

Markedet fungerer ikke fint når folk ikke klarer å betjene strømregningen sin. Når folk blir slått i bakken av enorme regninger, uten mulighet til å betjene de. Når politikerne har begynt å kompensere forbruker når prisen bikker en terskel, er jo ikke markedet akkurat vel-fungerende.

I et velfungerende marked hadde ikke hatt behov for politisk styring. (Men de aller fleste markeder trenger noe politisk styring i tide og utide - da i form av regelverk. Svært sjeldent i form av økonomisk bistand til kundene. Det er ikke veldig normalt, vil jeg tro.)

Forøvrig er jeg enig med deg i at vi egentlig ikke har noen mangelsituasjon i sør. Allikevel ser vi jo at ingen opplever å ikke få solgt energien sin. Dagens priser hinter om at vannet ikke går til spille. Vi fyller opp kunstig tomme magasiner, eksporterer litt, og gjør oss klar til å eksportere enda mer i fremtiden. Jeg ser ikke tegn til at prisen vil presses nedover gjennom de diskuterte markedspremissene. 

Ergo: markedet fungerer ikke!

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2020 før produsentene måtte sende masse vann fordi fordi man ikke fikk solgt strømmen.  Så det stemmer ikke at man alltid får solgt energien sin. Akkurat nå i vinter så får de nok solgt det de har.

Forøvrig er ikke politikernes inngripen et bevis på at markedet ikke fungerer. Politikerne gjør alltid mye rart. Men det er et bevis på at de, og mange med dem, har undervurdert den totale effekten av det grønne skiftet i Europa, kombinert med høye gasspriser, lite regn osv. Men markedet legger nå prisen høyt for å sikre at det er nok vann gjennom hele vinteren. Ergo markedet fungerer strengt tatt slik det skal. Men det fungerer kanskje ikke helt som man skulle ønske. 

Bensinprisen er over 20 kr. Fungerer ikke drivstoffmarkedet?

Hadde vi hatt en skikkelig reell mangelsituasjon med fare for forsyningssikkerheten, kunne vi nok sett tiltak som stengte kabler og rasjonering.

Mr.M skrev (På 2/18/2022 den 14.02):

Norsk kraft er et felleseie som produserer en helt livsnødvendig vare, det bør selvsagt gjenspeile seg i hva vi betaler for det av egen lommebok.

Samma som i oljelandene der bensin koster 2 kr/literen fordi det er en menneskerett for alle i landet.

Strøm er ikke et felles eie. Det tilhører stat, kommune, grunneiere osv som alt annet. Så går overskuddet tilbake til eier, de fleste offentlige, som gjør at du og jeg kan betale mindre skatt. 

qualbeen skrev (2 timer siden):

.. så ingen av dagens produsenter er i stand til å produsere for mindre enn ~150 øre? 🤔

Litt rart at til og med eiere av kraftverk ønsker å få systemet endret da, er det ikke? Vi har også (noen få) kraftkommuner som har innført makspris til sine innbyggere. Eiere av kraftverk er helt tydelig i stand til å produsere og selge til lavere kost enn vi har i dag. 

Jo, selvfølgelig kan de produsere for mindre enn 150 øre. Prisen settes etter den dyreste produsenten som er med på å vinne hver budrunde. De billigere produsentene kan godt lage strømmen helt gratis de, men alle sammen vil motta prisen som den dyreste får.

Du er imponert over kommunene som har innført makspris for sine innbyggere? Jeg så noen av dem på dagsrevyen. De hadde jo uansett makspris, så de ga blanke F og hadde på alt av varmekabler i huset. Fullstendig høl i huet og dette viste nettopp hvorfor man ikke skal ha makspris! 

Svært mange ser kostprisen på strøm på kanskje 20-30 øre og skjønner ikke at strømmen koster mer enn det. Men husk at en produsent må planlegge langt fremover. Vannet i magasinet skal vare hele vinteren, med X antall cm snø i terrenget som kommer til våren. For å tappe litt vann til deg i dag og lage strøm nå som man kanskje kunne trengt enda mer senere, så krever de derfor en høyere pris. 

Stol på systemet

Ketill Jacobsen skrev (22 timer siden):

Det at kraft skal koste det samme som ny kraft koster, er langt fra selvsagt. Snarere tvert i mot! I de ti årene før 2020 har kraft i snitt kostet ca 35 øre per kWh (Nord Pool-pris uten avgifter). Dette er ganske konsekvent en lavere pris enn det ny kraft har kostet siste 12 år. En har fått til utbygging allikevel ved at vindkraft er blitt subsidiert (mindre for hvert år som gikk). Så i stedet for å betale ca 65 øre per kWh i denne perioden har vi betalt 35 øre, og et lite tillegg (via grønne sertifikater) for fra 0% av produksjonen (år ca 2000) til ca 10% av produksjonen (ved utgangen av 2021 og veldig lav avgiftssats). Altså en kjempebra forretning (.......)

 På samme måten er det med strømmen vi har i Norge, vi eier også den og det meste er for lengst nedbetalt og vi nyter derfor godt av lave priser (så fremt ikke markedsfundamentalistene får regjere)!

Du skriver både at strømprisen de siste ti år før 2020 på 35 øre/kWh er en bra pris, men i samme innlegg at markedsfundamentalistene ikke skal få regjere. Men du er klar over av at det er dette markedet som har gitt deg den lave strømprisen du lovpriste noen setninger tidligere eller..?

Du og mange andre burde se helt motsatt på markedet. Det handler ikke bare om å selge denne flotte varen strøm til høystbydende, det handler like mye om at det er de produsentene som kan lage strømmen billigst som får produsere. Slik sikrer markedet at det er den rimeligste kraften som brukes.

Ketill Jacobsen skrev (På 2/17/2022 den 17.12):

Du må altså selge strømmen i en annet strømområde for å få ønsket pris (hvilket i følge HHH-professoren ikke kan skje)! Du må nok forklare meg den eksakte mekanismen som får dette til å skje. Vi får jo ikke danske og tyske nullpriser når de to landene oversvømmes av vindkraft og vi har masse importkapasitet. Selektive mekanismer?

 

Å jo visst, vi har hatt import av nullpriser fra kontinentet når det har blåst mye! Bare google negative norske strømpriser så kan du se selv.

Det du skriver viser at du ikke vet nok om hvordan markedet fungerer. Man kan helt fint ha lik pris i mange prisområder. Det skjer når overføringen mellom områdene ikke er sprengt, dvs de ikke er flaskehalser. 

Se for deg to vannbasseng forbundet med et lite rør. Hvis vannmengden svinger i et basseng så vil ikke det andre påvirkes så mye fordi det lille røret er en flaskehals. Er det et stort rør, vil man merke at vannstanden går opp og ned samtidig i begge bassengene. Den logikken kan overføres til prisområder og mellomlandsforbindelser. Om enn noe forenklet. 

Frank Olsen skrev (2 minutter siden):

Med det mener han at vindkraften må være 20 ganger dyrere enn vannkraft å produsere, og dette er det vi strømkunder som må betale.

Er det ikke slik nå at vindkraft er BILLIGERE å bygge ut per kWh enn ny vannkraft.? Å si at det er 20 ganger dyrere er svært misvisende. 

Hermod Svendsen skrev (6 timer siden):

Vindkraften produserer 3-4 prosent av all strømmen her i landet. Ikke rart at strømkundene må betale gildet.

Stemmer ikke! Per september 2020 sto vannkraft for 91,2% av total elektrisitetsproduksjon i Norge, mens vindkraft sto for 7,1 %.

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Jeg tenkte mer på at Tesla opererer i premium-segmentet mens Skoda er et billig-merke. Men godt forsøk.

Det er en ganske utdatert holdning at Skoda er et billig-merke. Det er vel Seat som har tatt over den plassen i VAG. Uansett, jeg antar at den følte kvaliteten på knapper og slikt er en god del bedre hos VAG enn Tesla, uansett om det er Skoda eller ikke. Det jeg savner er litt mer rundt ambisjoner for selvkjøring hos VAG og spesielt Skoda.

Simen1 skrev (11 timer siden):

Siden de skulle bli fossilfri så lager de neppe maten på gass. Det er også et sikkerhetsaspekt ved å ha gass i en turisthytte. Alltids noen som ikke vet hvordan de skal håndtere gass og ender opp med å gjøre det likevel siden det er eneste mulighet. Det er å be om en katastrofe.

Enig i at det er galskap å varme opp med strøm via elektrisk batteri, men bruker man solceller i kombinasjon med en god varmepumpe så konkurrerer det fort mot effektiviteten til de beste solfangerne.

Et A+++ 2m kjøleskap med frysedel bruker under 25W i snitt.

Kan godt hende de bruker noe annet enn gass, men å bruke gass i storkjøkken på turisthytter er vel relativt vanlig og ikke noen dramatisk stor risiko rundt det. Har ikke hørt om at noen turisthytter har gått i lufta i Norge i hvert fall. Er jo forresten gasskjøkken i veldig mange selvbetjente hytter som hvermansen kan bruke også. Jeg vil ikke kalle det å be om en katastrofe. I dag er det jo mange som ønsker gasskomfyr hjemme også selv om man har strøm...

Uansett, la oss si de har 4 kjøl/frys skap som drar 25 W. Med 96 kWh lagring så kan kjøleskapene drives i 40 døgn uten noe tilførsel av sol. Så har vel Getek gjort en optimalisering av størrelse på lagring, solceller og diesel - i hvert fall burde de det som en seriøs leverandør. Jeg er litt overrasket over at flere her idioterklærer de som står bak. Å fly inn en borerigg som noen her skriver er en helt annen sak enn å fly inn solcellepaneler. Selv en liten rigg veier en 7 tonn cirka, og må gjøre i ett løft fremfor å dele opp. Men hvis det hadde vært mulig hadde det jo vært en kjempeidé. Etter hver vil vi vel se flere gjennomtenkte offgridløsninger som kan passe også der man ikke har veiforbindelse eller mulighet til å frakte på båt e.l.

Jeg for min del synes det er flott at man investerer i dette, selv om det kunne vært billigere å fyre med diesel. Men i et 10-20-30 års perspektiv kan jo staten ha lagt på heftige avgifter slik at det ville lønt seg likevel..?

Simen1 skrev (56 minutter siden):

Hva skal de med så mye som 98 kWh og 42 kW AC? Drifte LED-lys? Lade telefoner?

Matlaging kan jo gjøres med vedfyrt komfyr (egen sjarm bare det)

Varmtvann kan varmes med luft-vann varmepumper direkte når sola skinner eller vinden blåser, så kan vanntankene være energiakkumulatoren. MYE billigere per kWh enn Li-ion.

På samme måte kan man varme andre vanntanker med luft-vann varmepumper direkte når sola skinner eller vinden blåser og fordele varmen derfra og ut til radiatorer og vannbåren varme i gulv i hytta.

De to tankene og rørsystemene kan enkelt rigges for å bli redundante.

Det virker som de har betalt minst 6 millioner for mye fordi noen var hekta på Li-ion og ikke så muligheten for å lagre energi på billigere måter.

Strømmen skal ikke brukes til oppvarming. Det skal installeres solfangere på taket for å varme opp vann. I tillegg ny rentbrennende "sentralvarmeovn" drevet av ved og søppel for oppvarming. Ville vært galskap å benytte solenergi til varme via batterier og strøm. Mat lager de vel på gass, det vet jeg ikke sikkert. Som det står i artikkelen er en av de kritiske lastene kjøl og frys, som er lettest å drive på strøm.

Denne artikkelen viser også konkurransetilsynets bekymring for Statkrafts størrelse i Norge: https://www.dagensperspektiv.no/nyheter/neringsliv/statkraft-truer-nord-pool-

"Hva du mener med at Statkraft ikke kan bygge av konkurransehensyn forstår jeg ikke, men kanskje du kan forklare hva du egentlig mener?"

Det jeg mente er at Statkraft ikke får lov til å bygge ut eller kjøpe mye mer kapasitet i Norge fordi konkurransetilsynet mener de kan få for stor markedsmakt og dermed hindre fri konkurranse og gi for høye strømpriser. Nøyaktig hvor grensa går vet jeg ikke - de fikk jo bygge Fosen på 1000 MW, men det er sammen med andre eiere. Da Statkraft kjøpte Trondheim Energiverk ble det stanset av konkurransetilsynet, men regjeringen omgjorde vedtaket: https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/O88RO/regjeringen-mot-forbrukerne

Må bare kommentere noe aanundo skriver som jeg mener er helt feil. "Jeg bare registrerer at dagens høyredominerte regjering har styrt i 6 år, og har fortsatt å bruke Statkraft sine penger i utlandet."

Tvert i mot. Husker du 1000 MW Fosen-prosjektet så ble det lagt dødt av Statkraft. Næringsministeren fra Høyre reagerte umiddelbart og kalte styret inn på teppet. Vipps, noen uker senere var hele saken snudd på hodet og jo, selvsagt skulle man bygge vindkraft i Norge! Noen måneder etter droppet Statkraft all satsing på havvind i utlandet.

Hei. En viktig grunn til at Statkraft bruker penger i utlandet er at Statkraft er så store i Norge at de ikke kan bygge mye mer av konkurransehensyn. De ville blitt en for stor enkeltaktør. Når det er sagt, så satser selvsagt Statkraft penger i utlandet for å tjene enda mer penger. Av og til går det bra, av og til ikke. Vi får dessverre sjelden lese om suksessene. For elsempel at Statkraft har hatt en helt eventyrlig satsning i Tyskland med krafthandel og styring av vindkraft for en rekke mindre aktører som ikke klarer å selge kraften like effektivt på egenhånd. En stor tabbe Statkraft gjorde i 2015 etter min mening var å droppe all videre satsning på havvind. Equinor fortsatte arbeidet og finner det lønnsomt. Statkraft er vel heller ikke mer oppstykket enn mange andre selskaper som satser internasjonalt.

MrSpock: "Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg vil at industri og næring skal betale mer. Derimot synes jeg - når vi betaler så stor del - skal ha mer å si når ting bestemmes."

Det er jo fair nok å ønske å være med på å bestemme ja. Hvordan ser du for deg at det kan gjennomføres? Kanskje jobbe for å få eksisterende organisasjoner som Forbrukerrådet til å lobbe for en mer nøktern nettutbygging? Uansett, krav til spenningskvalitet med mer er nedfelt i forskrifter og baserer seg også på europeisk lovgivning, så hvis nettselskapene mener at en utbygging er nødvendig for å kunne operere innenfor kravene, blir det vanskelig å droppe det. Jeg er ganske spent på hvordan forslaget til nye tariffer vil se ut, og på sikt (om 5 år kanskje) hvordan forbrukeren agerer i det nye markedet.

MrSpock: "Husholdningene betaler mer enn 50% av nettinntektene, men står for kun kun 30% av forbruket (Nelfo). Vi trenger virkelig en sterkere aktør som står opp for oss forbrukere mot NVE & nettselskapene - enn det finnes i dag."

Kraftkrevende industri har etter loven (forskrift om avgift på elektrisk kraft" lavere sats på elavgift enn private forbrukere. Vi betaler cirka 16 øre/kWh, mens industrien betaler 0,5 øre. Dette er politisk bestemt og har ikke noe med NVE og nettselskapene å gjøre. Problemet er at industrien vil protestere MEGET heftig på en økning i avgiftene. Ikke bare industrieierne, men også alle industriarbeiderne. Det vil bli et svært upopulært tiltak. Ergo ingen politiker som vil gjøre dette for at du skal spare noen tusenlapper i året. Arbeidsplasser er mer verdt.

Hei Theo343.

1. I teorien ja. Det er flere folk som har gjort dette. Du blir ikke tvunget til å ha strøm innlagt hvis du ikke vil. Søk på "off grid" så finner du mye om dette.

2. I teorien ja. Søk på tesla powerwall

3. Det er jeg usikker på. Du kan koble til utstyr til en port i AMS-måleren og be nettselskapet åpne opp for tilgang. En av tankene bak AMS-målerne er jo at forbrukerne lettere skal kunne tilpasse seg strømprisen. Så vi vil nok se mer av dette fremover. For eksempel kan man tenke seg at et selskap à la Tibber kan selge inn en systemtjeneste til nettet hvor de skrur av alle varmtvannsberedere i Norge i 1 minutt e.l. Det kan være verdt ganske mange penger faktisk.

"måler likestrøm i alle frekvenser."

Javel? Lurer på hva som egentlig ligger bak den formuleringen. 

 

Kanskje det skulle stå at de måler likestrøm i alle faser.

Hvorfor ikke oversette fot til meter? En av de merkeligste tinga å ikke oversette fra amerikansk til norsk.

 

I luftfart brukes fot alltid om høyder, også på norsk

Og livsfarlig for MC folk.

 

For to dager siden ble jeg forbikjørt av en motorsykkel i en høyresving uten noen sikt. Imot kom det en trailer. MC-føreren rakk såvidt å vrengte seg inn mellom to foranliggende biler. Er det noe som tar livet av MC-folk, er det ikke rumlefelt i alle fall.

det burde være åpenbart selv for ikke eksperter det må være skinnene og hjulene som ikke er helt rette. Selv små mm hull eller bulker kan merkes tydlig i 180-200 km i timen.

 

Det er ikke så enkelt at de har bygget svingete skinner og har skjeve hjul slik at å fikse dette løser problemene. I så fall ville jo alle tog hatt problem på denne strekningen, og test-toget ville hatt problemer over alt. Hjulene skal nok slipes for å endre egenfrekvensen noe (ved å endre konusform..?), så det ikke blir noen resonans med skinnene, hjuloppheng og togkassen. Det er ganske mange parametre som spiller sammen her. Det blir for enkelt å si at "skinnne ikke er helt rette", husk at dette er et eget fag som vi ikke har så mange eksperter på lenger.

Teslasjåførene måtte gripe inn en gang hver femte kilometer når autopiloten var aktivert.

 

Tesla var fullstendig useriøse når , de lanserte autopiloten, og den har allerede ført til dødsulykker. En autopilot som må korrigeres hver femte kilometer er bare tull. Selv Googles som må korrigeres hver 8000 kilometer er farlig, men så har jo ikke Google lansert den ennå. Tesla blir snart innhentet av konkurrentene og drukner i gjeld og kvalitetsproblemer. De er da ferdig som bilmerke!

 

Ellers utrolig hvordan Musk pisser Trump oppetter ryggen og lar seg bruke til å gi Trump legitimitet. Det handler kun om penger for den mannen!

 

Kom igjen Salvesen, fortell oss at Tesla er best og Musk er verdens frelser...

 

At Googles bil bare trengte inngripen hver 8000 km er vel rimelig bra. Som menneskelig sjåfør må jeg "gripe inn" mot egen kjøring mye oftere enn det. For eksempel: jeg holder på å skifte fil, men ser plutselig noen i blindsonen. Jeg må bråbremse for en fotgjenger eller en bil som bryter vikeplikten. Jeg sklir på glatt føre og må ta i bruk motgående kjørefelt for å unngå bremsende biler foran meg. Kan godt hende jeg er en dårlig sjåfør, men så er jeg kun et menneske.

Poenget mitt er at jeg tror Google kjører mye bedre. Skal ikke si noe om Teslas autopilot.