betongvegg

Sliter om dagen, og har gjort det det siste halvannet året. Det har gått litt opp og ned, men mange nedturer. Latt meg behandle dårlig av motsatt kjønn, fordi det har vært bedre med en armkrok å ligge inntil av og til enn ingenting. Sliter med selvtilliten på flere plan. Føler ikke at jeg strekker til på jobb, jobber noe hinsides overtid, og blir dårlig igjen av dette. Sjefen ser meg ikke. Har blitt vanvittig nærtagende og blir lett sur og såra over hva folk sier. Lar meg tråkke på og føler jeg fremstår patetisk. Kommer hjem fra jobb og sitter bare å glaner tomt på skjermen, har ikke interessene eller levelysten jeg hadde før, har ikke lengre krefter til å lære meg nye ting, som jeg hadde før..
​Føler jeg kaster bort livet rett og slett.

​Hadde nettopp en hyggelig flørt, men plutselig svarte han dårlig på meldinger og spør ikke om å treffes. Likevel sender han mange snap chats, ca. 1-2 til dagen, og jeg føler nesten dette er hetsende.. Jeg har lyst til å bli bedre kjent med han, men orker ikke "tigge" etter oppmerksomhet. Vi lå aldri sammen. For to mnd. siden var han kjempepå, og jeg skjønner ikke hva som skjedde. Var ikke deppa da jeg var rundt han, og har alltid vært morsom på sms og sånn.

Klarer oftest å skjule hvordan det egentlig står til. Orker ikke plage folk med det. Har delvis gjort det, og nå føler jeg at de er lei. Vet ikke hvem jeg kan snakke meg. Føler meg ensom og tom, og skjønner ikke hvor dette skal bære hen. Orker nesten ikke sosiale lag. Føler alt er slitsom.

Lurer på hvordan jeg skal grave meg opp av dette hullet.

Jeg har aldri følt meg så alene, ensom og sliten som nå. Hvis noen vil snakke hadde det vært fint. Helst i kveld

Jeg har nylig gått over til en annen telefon.
Fra i-phone er jeg kjent med at jeg fortsatt er aktiv på ulike apper etter at jeg har gått ut, inntil jeg dobbelklikker på "den store knappen" og "skyver prorgramme opp" for å avslutte. Samtidig kan jeg da se hva jeg har vært inne på.

Har samsung lignende funksjoner?

Er det mulig å se hvilke apper/program jeg har vært inne på?
Det er greit å vite når ungene låner tlf.

Håper på hjelpende svar

Ønsker å snakke med noen andre med erfaring med narsisistiske folk/psykisk vold, og hvordan å takle dette.

Takk for svar alle.

Jeg ville bare dele at i helga fikk jeg sikkelig nok - isbegeret har rent over - for å si det sånn. Det er begrenset tid man orker drittslengende kommentarer, og nå merker jeg at det virkelig har nådd et punkt hvor jeg bryter meg selv ned.

Fremover vil jeg ta avstand, selv om dette blir veldig tungt.

Fortsatt føler jeg ikke at jeg blir tatt på alvor når jeg sier at noe er gale.

Det hadde vært greit om jeg aldri trengte å se han igjen, men vi har felles nettverk gjennom treninga.

Jeg tenker å fortelle (igjen) hvor utbremt jeg blir av alle kommentarene. Har noen råd til hvordan å gå fram
 

"- Jeg kan ikke være med deg fordi dine kommentarer psykisk sliter meg helt ut"

Har noen erfaringer med å "nå inn" til slike folk?
Er det noe vits å fortelle han at jeg synes han har en narsisistisk personlighet?

 

 

Lytte? Svare skikkelig? Være et anstendig menneske?

 

Noen ganger trenger kvinner å hold kjeft, ikke stille dumme spørsmål, og være anstendige mennesker.

 

Sier ikke at det er tilfellet for trådstarer, men for alt vi vet...

 

Trådstarter sier dette skjer av og til i førstepost, noe som skjer av og til er vanligvis koblet til noe som skjer samtidig og er ikke noen fast overbevisning.

Hvis hun fremstår som uinteressant, klønete, dum osv, så får han vurdere om det er verdt å være sammen med henne. Han kan uansett ikke snakke slik til henne.

 

Jeg har vurdert å spørre han om dette - "hvorfor gidder du å være sammen med meg hvis du synes jeg er så uinteressant?"

​Eller utfordre han på en annen måte med dette?

​Ja, han sier disse dumme tingene, men han sier også fine ting, og tar mye kontakt, hvilket jeg ikke skjønner helt, hvis jeg er så høpløs for han. Noe som vet hva som foregår i hode hans?

 

Hva mener du er den "respektfulle" tingen for han å gjøre er når du snakker om ting som ikke er interessante for han?

Lytte? Svare skikkelig? Være et anstendig menneske?

 

For meg virker det som at du trenger hjelp til å komme deg bort fra ham, TS. Han ser ikke ut til å være helt i vater, og det nytter heller ikke å snakke om det.

 

Ja, du har helt rett. Problemet er at han også "tilbyr" en del tjenester, som jeg ikke har mulighet til å få av andre. Ellers hadde det vært lettere å gå.

Jeg ønsker at folk som ikke er mine venner på facebook skal kunne se hvilke events jeg skal på. Hvordan får jeg til dette? 

Takk for svar alle sammen. Ja, jeg er en del av problemet, og ja, jeg mangler nok respekt for meg selv.

Det var nyttig med gode "comeback" lines. Har noen forslag til god respons på replikker som:

"Det er ikke interessant for meg"

"Herregud, vet du ikke det"

"Jeg er bedre enn deg i alt"
 

Jeg har vært i et slags forhold med en mann i ca. 1 år. Vi har det ofte bra sammen, og er begge svært glade i å trene, og da har vi det kjekt. Vi hjelper hverandre mye med treninga, og jeg føler en slags avhenighet til han når det gjelder den interessen, spesielt i form av veiledning og kunnskap.

​Problemet er at han ikke respekterer meg. Dette kommer frem ved at han av og til avbryter meg mens jeg snakker. Samtidig forteller han meg av og til at han synes jeg sier ting som ikke er spennede å høre på. Han sier dette på, det jeg oppfatter som, en frekk og arrogant måte.

​Samtidig herser han også mye med meg, kommanderer meg rundt. Det hadde vært så mye bedre hvis han spurte "kan du..?" i stedet for "hent den". Ofte tolerer jeg dette, fordi han for eksempel hjelper meg med noe.

​Jeg må sette strengere grenser, men synes dette er vanskelig. Jeg er generelt en "for snill" person. Hva kan jeg si når han sier:
​- at det jeg sier er uinteressant
​- avbryter meg

​Dette greiene har gjort til at jeg er i sikkerlig dårlig humør, og mye nedenfor og deprimert. Jeg blir veldig sliten av dette, og utmattet. Jeg har flere ganger prøvd å ta det opp, men føler ikke jeg blir tatt seriøst.
Jeg har prøvd å gå fra han mange ganger, men klarer ikke dette.
​Har noen tips til hvordan jeg kan vinne respekt fra han?

​Hvordan setter man grenser?

Jeg har prøvd mange ganger å "bare" være venner, men det blir ofte sex og vi faller tilbake til slutt.. Han er liksom uimotsteålig for meg.

​hvis noen vil snakke nærmere på pm om dette hadde det vært hyggelig kanskje noen har lignende erfaringer?