dimdal

 

Får ikke til å vise disse uten abonnement på TV2 Sumo jeg . Var det ikke gratis?

 

Du må ha konto, men du trenger ikke registrere bankkort eller betale noe for å se.

Der ja, takk

Får ikke til å vise disse uten abonnement på TV2 Sumo jeg . Var det ikke gratis?

Kan dere legge ut lenke til det shieldet dere brukte?

Smart trådstarter som bruker emnet til å hjelpe kompisen å selge sitt video kurs...........

 

Tror du har misforstått noe, her er det ingenting som er til salgs. Han har laget et gratis videokurs hvor han deler det han har lært om innovasjon i sin karriere .

Ellers har du noen gode poeng, men jeg er ikke helt enig med deg når det gjelder at økt fremtidig arbeidsledighet ikke har noe med innovasjon å gjøre. Det at oljenæringen kvitter seg med flinke folk, gir jo grobunn for flere oppstartsbedrifter.

Vi bør jo stimulere til at en andel av disse 20 000 (eller hvor mange det blir), velger å starte egne bedrifter.

Ja, det finnes jo et godt eksempel på en aktør som har virkelig fikk det til i fiskerinæringen; Salma.

Det er ingen grunn til at vi ikke kan gjøre det samme med norsk torsk, som vi har gjort med norsk laks.

Du har et poeng når det gjelder datasenter, vi har jo tilgang på fornybar energi som både er miljøvennlig og billig. Men hvor skalerbart er det? Dessuten, skaper det arbeidsplasser (foruten arbeidet som trengs for å bygge dem)?

Utfordringen ligger jo delvis i hvordan staten (ved Innovasjon Norge) fordeler midler til oppstartsbedrifter. Det kan vel argumenteres for at den prioriteringen som er gjort med blant annet å belønne oppstartsbedrifter med fysisk beliggenhet i grisgrendte strøk, eller bedrifter startet av kvinner, kan være noe feilslått.

Men, jeg tror at den største utfordringen ligger i at oljen gjør oss tiltaksløse. Siden vi ikke må, er det mer behagelig å bare fortsette å leve slik vi har gjort til nå.

Vi har jo også en befolkning som er høyt utdannet, og god kompetanse på teknologi (som et resultat av blant annet oljevirksomhetene våre). Det er ingen grunn til at ikke Norge kan få sitt eget "Silicon Valley", for å bruke en kjent metafor.

Norge ligger bakpå når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Visst har vi innovasjon, men det meste av den skjer i oljesektoren. Altså i den ene næringen vi vet vi ikke kan leve av for alltid.

De siste månedene har det florert saker i media om hvordan det kommer til å forsvinne tusenvis av jobber i oljesektoren i årene som kommer. Noen hevder til og med at så mange som 20 000 jobber kan forsvinne i løpet av kort tid;

http://e24.no/energi/ons-2014/20-000-norske-oljejobber-kan-forsvinne/23281648

Hvor skal disse menneskene gjøre av seg? Det er jo snakk om dyktige, hardtarbeidende og erfarne arbeidstakere. Hvordan sikrer vi at disse ikke blir gående i jobber hvor de er overkvalifiserte, og ikke får utløp for sitt potensiale?

Dessuten; Hva skal vi egentlig leve av etter oljealderen?

De fleste av oss vet at det er noe vi bør finne ut av. Raskt.

De fleste av oss vet at det kommer en tid hvor oljerikdommen vår tar slutt, antagelig fordi man finner alternative energikilder som er mer miljøvennlige. Eller fordi det rett og slett ikke er nok fossilt brennstoff i verden til å understøtte at alle skal ha samme levestandard som oss i vesten.

Alle erkjenner at vi har et problem, men ingen gjør noe

Det er enkelt å påpeke behovet for innovasjon, og ergre seg over at ikke myndighetene legger mer til rette for gründervirksomhet. Men den triste realiteten er at det kommer lite ut av å peke på andre.

Jeg ser på nyskapning og entreprenørskap som en oppgave som har falt i fanget på (spesielt) oss som tilhører generasjon Y, og generasjonene etter oss.

Hvorfor? Jo, fordi med mindre vi tar ansvar for Norges fremtid, så er det slett ikke sikkert at det finnes noe som heter pensjon, eller offentlige helsetjenester, den dagen vi blir gamle og har behov for det. Satt litt på spissen; De som nærmer seg pensjonsalder i dag, er ikke de som kommer til å løse problemet.

Så hva kan vi gjøre?

En god venn av meg har jobbet med innovasjon i mer enn 20 år, og har brukt store deler av karrieren på å besøke ledere i bedrifter som Ferrari, Google, Credit Suisse, McDonald's, Banco Santander, Real Madrid, Conzortio di Prosciutto di Parma, IMD Business School, Nespresso.

Det han lærte brukte han i konsulentselskapet sitt, og gjennomførte store innovasjonsprosjekter for blant annet Statoil Fuel & Retail, DNB, Røde Kors, Jernia og Schibsted. Prosjektene hans har til sammen skapt milliarder, og det er også noe av grunnen til at Google i 2010 utnevnte han til Norges mest innovative person.

Det første han lærte meg, er at det finnes utprøvde metoder, som nesten utelukkende alltid vil fungere - på tvers av bransjer. Men det som overrasket meg mest er at, gitt de rette verktøyene, kan de fleste av oss bli utrolig gode innovatører.

For et par måneder siden fortalte han meg at han ønsker å dele metodene sine med alle som ønsket å lytte. Fordi Norge trenger mer innovasjon, slik at vi har noe å leve av også i fremtiden. Nå har han jobbet med å finne en metode for å formidle budskapet sitt til alle som ønsker å lære om innovasjon.

Jeg mener vi alle sammen har et ansvar for at innovasjon og entreprenørskap kommer på agenda hos flere. Ikke bare i eksisterende bedrifter, men også hos individer som går med en gründerdrøm i magen.

Hva tenker du om Norges fremtid etter oljen? Hvorfor får vi ikke til innovasjon på samme måte som for eksempel Sverige? Hvor er Norges Mojang, Spotify og AirBnB?

Har bedt om en invitasjon, håper jeg kan bli med. Kjedelig å spille GTA Online alene :-).

Har dessverre ikke mic som er kompatibel med PS3-en .

//dimdal

Verdien av slike falske "likes" eller "followers" er jo minimal for oss som jobber med sosiale medier i bedrifter. Verdien bak en stor sosmed-profil ligger i antallet personer som mottar budskapet vi formidler. En bot er i så måte helt uinteressant som mottaker.

Selv om enkelte sikkert er mer opptatt av å fremstå som populære, tror jeg de aller færreste seriøse og større bedrifter kjøper falske "likes". Det er mer interessant å kjøpe ekte "likes" giennom Facebooks annonseringsnettverk.

Oppgave 8:

1,8*1,12^10=5,59

Kan du forklare fremgangsmåten? Hvorfor blir det akkurat slik? :-)

Oppgave 5

I løpet av 20x3 har Leffe AS registrert mange transaksjoner. Bl.a. har selskapet kjøpt en maskin som ble betalt kontant. I regnskapet ble virkningene registrert på følgende måte

 

Transaksjon AM + OM = EK 1.1 + Resultat + LG + KG

Kjøpt maskin 700.000 -875.000 -175.000

 

Maskinen ble kjøpt 1.11., og den skal avskrives lineært med en antatt levetid på fem år og en antatt utrangeringsverdiverdi (restverdi) på kr 100.000. Ved årsoppgjøret for 20x3 har bedriften et resultat før skatt på kr 840.000 før bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen. Hva blir Leffes resultat før skatt etter at bedriften har regnskapsført årets avskrivninger på maskinen? Oppgi svaret (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Dette kan forstås som at i år 5 er maskinen verdt 100 000 kr. Det vil si at vi totalt skal avskrive den med 700 000 kr - 100 000 kr = 600 000 kr.

Siden det er linære avskrivninger, finner vi årlig avskrivningsbeløp ved å dele 600 000 kr på 5 år, og ender med 120 000 kr per år.

Husk at Leffe har brukt maskinen 2 måneder, og man regnskapsmessig må skrive av 2 måneders slitasje, og dette vil jo i regnskapet redusere resultatet.

For å finne ut beløpet han skal avskrive i år 20x3 tar vi det årlige beløpet som skal avskrives og ganger med 2/12 (fordi vi skal finne beløpet som skal avskrives for 2 måneder):

120 000 kr x 2/12 = 20 000 kr.

Avskrivningen er en kostnad i balanseregnskapet (-20 000 på AM), og derfor påvirker det også resultatet med samme beløp. Vi får da at:

Resultat før skatt = 840 000 kr - 20 000 kr = 820 000 kr.

Oppgave 6

En brukt maskin ble solgt tidlig i oktober 20x9. Salgsbeløpet var kr 312.500 inkl. mva.

Maskinen ble kjøpt i begynnelsen av 20x6. Anskaffelseskost var kr 600.000 ekskl. mva. Antatt levetid på kjøpstidspunktet var fem år, og antatt utrangeringsverdi ved utløpet av levetiden var kr 60.000. Beregn regnskapsmessig tap/gevinst ved salget. Oppgi svaret i hele kroner, bruk punktum som tusenskiller og angi et eventuelt tap med negativt fortegn.

Vi antar at man ønsker å skrive av med linær avskrivningsmetode, og da vil avskrivningen per år bli (600 000 kr - 60 000 kr) / 5 = 108 000 kr.

Da blir verdien av anleggsmiddelet ved inngangen til hvert år henholdsvis:

2x06: 600 000 kr

2x07: 492 000 kr

2x08: 384 000 kr

2x09: 168 000 kr

2x10: 60 000 kr

På salgstidspunktet, som var i oktober 2x09, fikk vi solgt maskinen for 312.500 kr. Vi fjerner momsen, fordi anskaffelseskost og avskrivningene er eks. mva. og får at anskaffelseskostnaden eks. mva. blir 312 500 / 1,25 = 250 000 kr.

Så blir spørsmålet, hva var maskinen "verdt" (bokført verdi) på salgstidspunktet (oktober 20x9)?

Ved inngangen til 20x9 var den verdt 276 000, men siden det har påløpt 9 måneder av året, må vi jo trekke fra avskrivningene for denne perioden. Vi får da at bokført verdi i begynnelsen av oktober 20x9 er:

276 000 kr - (108 000 x 9/12) = 195 000 kr.

Da er det en smal sak å finne regnskapsmessig gevinst;

250 000 kr

- 195 000 kr

= 55 000 kr

MEZE: Se denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1379500&st=420

Hei, beklager at det tok litt tid, men her er fremgangsmåten jeg brukte på spørsmål 9:

Først satte jeg opp en kalkyle for badestampene uten rabatten:

Uten rabatt

Salgspris: 27 000

Var. kostnader: 17 000

Faste kostnader: 5 600

Fortjeneste/enhet: 4 400 kr

Det gir en total fortjeneste ved 5000 enheter (som det opprinnelig er budsjettert for) på 5000 x 4 400 kr = 22 000 000 kr.

Med rabatt

Salgspris: 24 300 (vi har jo 10 % rabatt, derfor 27 000 x 0,9)

Var. kostnader: 17 000

Faste kostnader:

Dekningsbidrag/enhet: 7 300 kr

Her valgte jeg å ta faste kostnader ut av kalkylen, fordi jeg visste jo ikke antall enheter å fordele den faste kostnaden på. Denne er jo ikke driftsavhengig, og vil derfor ikke endre seg ved økt produksjon. Da blir kalkylen egentlig en bidragskalkyle.

Men, vi vet jo hva den faste kostnaden totalt er; Den finner vi jo ved å multiplisere faste kostnader i den første kalkylen med budsjettert antall. Da får vi 5 600 kr x 5000 enheter = 28 000 000 kr.

Vi blir i oppgaven spurt om å finne antallet for at kampanjen skal lønne seg. Altså må vi jo få en fortjeneste som er større enn den vi får uten rabatt og reklamekampanje. Derfor må total fortjeneste bli:

22 000 000 kr (dette ville vi jo fått uten kampanje)

+ 28 000 000 kr (de faste kostnadene må dekkes)

+ 5 000 000 (dette er reklamekostnaden forbundet med kampanjen)

= 55 000 000

Vi må altså få et dekningsbidrag som er større enn 55 millioner for at dette skal bli lønnsomt.

Antall enheter som må selges for å oppnå dette bidraget får vi ved å dele summen på dekningsbidraget som hver enhet bringer inn:

55 000 000 kr / 7 300 kr = 7 534,2

Men, vi må nå runde opp til 7 535, fordi ved 7 534,2 vil vi jo bare få akkurat nok dekningsbidrag til å dekke de 55 000 000, og da "lønner" det seg jo ikke.

Siden oppgaven spør om "hvor mangle flere badestamper (... enn 5000)" vi må selge, må vi trekke fra disse. Da sitter vi igjen med:

7 535 - 5 000 = 2 535

Håper det var forståelig :-)

Her er svaret på oppgave 4: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1466120

Svaret på oppgave 9 er: 2 535

Takker, da fikk jeg endelig alle riktig :-)

Hei!

Sitter og sliter litt med en av oppgavene i arbeidskrav 6. Er det noen som klarer å løse denne, og forklare fremgangsmåten?

Spørsmål 4:

Bedriften Red Boots AS betalte i 20x1 diverse driftskostnader med kr 1.312.500 inkl. mva. Ved inngangen til året 20x1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 87.500 inkl. mva. Ved utgangen av året 20x1 hadde bedriften ubetalte diverse driftskostnader for kr 50.000 inkl. mva.

Hvilket beløp ble diverse driftskostnader ført med i resultatregnskapet for 20x1? Oppgi beløpet (kun tallet) i hele kroner og bruk punktum som tusenskiller.

Interessant tjeneste! Kanskje man kan klare å snike seg inn på Google Places, den har jo foreløpig ikke tatt helt av :

http://places.google.com/rate

Ellers har vi jo også Vibb.no, som dog er veldig fokusert på Oslo.

Det kommer helt an på hvor stor den opplevde risikoen forbundet med kjøpet er. I situasjoner med typiske lavinvolveringsprodukter (som for eksempel hårvoks) blir ofte en intern prisreferanse brukt som sammenligning, og tilbøyeligheten til å kjøpe uten å tenke er mye større enn ved for eksempel kjøp av en TV.

I tillegg så har de fleste av oss mulighet til å åpne flere faner i nettleseren, og dermed sammenligne priser, for så å returnere til annonsen.

Dette virker som en spennende løsning for enkelte annonsører :-).

Hei!

Jeg har fått noen mangler på min BMW 318 Ti som må rettes for å få den EU-godkjent.

• Bremserør (delen som går over bensintanken) må byttes.
  
• Venstre bakfjær må byttes
  
• Begge ytre stabilisatorstag foran må byttes
  

For denne jobben skal norske verksteder i Oslo-området (har sjekket 3 forskjellige) ha mellom 8500 - 10 000 NOK.

Vil det lønne seg å reise til Sverige å få dette fikset? Jeg bor i Oslo, så det er ikke lange turen over grensa.

Hvis ja; Hvilke verksteder kan anbefales? Det trenger ikke være merkeverksted, men vil gjerne at jobben gjøres skikkelig!

Ofte så investeres jo mye av kapitalen som kommer inn via aksjemarkedet i tiltak som gir ekspansjon. For eksempel utvidet distribusjon, markedsføring, salgsarbeid også videre. Og dermed vokser jo selskapet.

Håper det var oppklarende

Hei.

Aksjemarkedet er særlig viktig for markedsøkonomien fordi det allokerer kapital til bedrifter markedet har tro på. Uten aksjemarkedet ville blant annet finansieringen av jernbanen i store deler av USA vært vanskelig, om ikke umulig. Grunnen til at selskaper går på børs er nettopp for å skaffe kapital, for igjen å kunne investere i ekspansjon o.l.

Litt usikker på hva du mener med "hvordan aksjeselskapene vokser", kan du utdype?

Hei

Bensin og jordbær er to eksempler på produkter med Elastisk etterspørsel.

Du bør ha god kontroll på egeninteressens problem og 4-5 av svarene på dette. Det er mitt stalltips

Jeg kunne tenkt meg at du hadde gjort det ihvertfall Marius Hvis du fortsatt har de da ^^ er jo en del år siden :-s

Hehe, ja det er jo to år siden nå. Har nok dessverre ikke listen lenger