non_stop

Hedmark

Én mnd til jul og jeg har som vanlig ikke mye å ta meg til. Er det flere her som blir alene i julen og som kunne tenke seg å finne på noe?

 

Takk gud for at dere finnes. Tror aldri jeg har truffet på et mannfolk IRL som ikke vil ha barn. Så dette er jo fantastisk

Vel, jeg kjenner 2 i tillegg til meg selv som har sagt rett ut at barn ikke er noe man vil ha. Frykt ikke, vi finnes (i dusintall, dusiner!!).

 

Holder meg til å være onkel

Her var det mye trist lesning. Hvis noen her trenger noen å prate med - vær så snill å ta kontakt med meg

-female 29 år

Hva med psykisk sykdom? Skal jeg se bort i fra det og heller bare satse på at det går bra? Jeg som i perioder ikke engang er i stand til å ta vare på meg selv? Moren min maser til stadighet om dette. Er det min oppgave å skaffe henne barnebarn? Jeg har ikke bedt om å bli født. Barndommen min var ikke spesielt ålreit, og jeg ønsker ikke å sette et barn til livs som kan risikere å selv få en ulykkelig barndom. Det er ganske mange med barn der ute som aldri burde hatt unger, men i følge denne tråden her kan det være det samme så lenge vi fører generasjonen videre virker det som

Takk gud for at dere finnes. Tror aldri jeg har truffet på et mannfolk IRL som ikke vil ha barn. Så dette er jo fantastisk

Han er for lengst blokkert, og med det - skype-samtalen også, så det blir vel ord mot ord dette her.

Jeg ville bare nevne det, jeg har ikke glemt det. Og forhåpentligvis behandler han ikke flere på det viset igjen.

Jeg vil gjerne si noe angående denne tråden her, og lignende tråder. Jeg postet for noem mnd siden et innlegg enten her eller i en annen tråd. Husker ikke, finner det ikke igjen..

Men uansett, jeg hadde det tøft og jeg trengte noen som jeg kunne snakke litt med, for jeg er helt alene. Kanskje en jeg kunne treffe og bli kjent med også. Fikk flere henvendelser, og noen av disse har jeg fortsatt kontakt med i dag. Blandt annet "BadCat" som er en helt super fyr.

Jeg skal ikke henge ut noen. Så jeg nevner ikke navn. Men det var også en annen person som tok kontakt, som virket ålreit og hjelpsom i begynnelsen. Etterhvert fikk jeg beskjed om at hvis vi skulle ha kontakt på telefon så var det "fint hvis jeg kunne fylle på kontantkortet hans", for han hadde ikke så mye å rutte med om dagen. Dette gjorde jeg naturligvis ikke. Venner er mangelvare hos meg ja, men jeg er ikke så desperat at jeg betaler folk for at de skal gidde å snakke med meg.

Vi holdt for det meste kontakten på skype, og jeg syntes det var godt å ha noen å snakke med. Jeg var i en krisesituasjon, jeg var syk og mentalt sliten. Jeg taklet ikke ting lengre og jeg hadde kjørt meg fast i en veldig destruktiv og farlig tankegang.

Det denne personen presterte å si til meg etterhvert var at han jobbet innen IT, og han hadde søkt opp navnet mitt og min tidligere yrkestittel og han stilte spørsmålstegn ved dette(ja, faktisk). Videre sa han at han ikke trodde noe på at det var meg på bildet mitt på skype, og han lurte på hvordan han med sikkerhet kunne vite at jeg virkelig var den jeg påstod at jeg var, og ikke en 60 år gammel dude som trollet han.

Om man leser litt i denne tråden her ser man ganske kjapt at enkelte innlegg bærer preg av bunnløs fortvilelse og håpløshet, skrevet av personer som burde hatt profesjonell hjelp. Og gudene vet hvor enkelte av disse folkene er hen i dag.

Det er sikkert mange her inne som er kjempeflinke til å støtte og hjelpe andre mennesker i denne tråden, det er ikke det.

Men jeg syns at mennesker som vedkommende jeg nevnte over her, bare kan gi faen i å ta kontakt med noen, egentlig. Det er fullstendig likegyldig hvem jeg er og hva slags bakgrunn jeg har, jeg trengte bare noen å snakke med. Og jeg syns det var utrolig dårlig gjort av deg.

Jeg lurer på det samme..

Har du nær kontakt med familie?

Ja, og jeg tilbringer mye tid med de for tiden.

Men familie er ikke venner.

De siste ukene har vært veldig tunge. Det har egentlig bare vært et vakuum, hvor jeg ikke har sett forskjell på natt og dag. Jeg har havnet i en personlig krise, og nå skjer det store endringer i livet mitt. Det som er verst for meg akkurat nå er at jeg har innsett at jeg faktisk ikke har noen venner. Det er ingen som tar kontakt med meg lenger. Jeg sier ikke at det ikke er min egen feil, men det er litt sent å tenke på nå. 

Jeg er blitt psykisk syk, og jeg får hjelp til å bli frisk. Men jeg er alene hele tiden. Begynner å få litt panikktendenser i og med at det går mot jul. Er det noen i eller rundt Oslo-området som kunne tenke seg ei ny venninne? Forteller gjerne om meg selv på privat melding.

Samme om du er gutt eller jente. Jeg bare trenger noen...