JOCW5E31

"Blant annet blir fremtidige norske jernbaneutbygginger økt med 2 millimeter til 1437 millimeter."

 

Mon tro hva dette betyr.

 

Dette er da standard sporbredde man snakker om, eller standard gauge på engelsk. Det som kalles standard gauge er 1435mm og brukes stort sett over hele verden, med noen unntak. Som du kan se i innlegget mitt over også så har ERA (European railway agency) funnet ut og bestemt at standard gauge på skinnene bør være 1437mm nettopp for å forhindre dette problemet. For moro skyld kan jeg nevne at standard gauge er vanlig, også på t-banevogner og trikker. Dermed passer de i teorien om hverandre, ihvertfall på sporbredden

Nesten rart at de ikke bygde sporet etter de nye retningslinjene i utgangspunktet. ERA la vel opp til dette tilbake i 2012, nettopp for å unngå dette problemet. Nå ble det riktignok bestemt at det i en overgangsperiode frem til 2021 skulle være greit med den gamle standarden.:

"Interoperability constituent ‘Track sleepers’

The requirements for track sleepers are completed by paragraph 5.3.3(2)

requiring a design track gauge of 1437 mm for the 1435 mm track gauge

system. In order for sleeper manufacturers to adapt their production to this new

requirement and to be able to sell track sleepers on stock, paragraph 6.1.5.2(1)

allows for a transition period until 1 June 2021 with design track gauges below

1437 mm.

The value for design track gauge for track sleepers will avoid in the future tight

track gauges for controlling equivalent conicity in service. As track gauge in

European Railway Agency Subsystem Infrastructure service normally will not get smaller, a mean track gauge in service of 1434 mm is automatically ensured and it was possible to close the open point on

equivalent conicity in service from the HS and CR INF TSI."

http://www.era.europa.eu/Document-Register/Documents/ERA-REC-10-2012-INT%20on%20revision%20of%20TSI%20INF%20accompanying%20report.pdf

"Den tredje teknologien som klimapanelet peker på, altså kjernekraft, skal det liksom ikke snakkes om, påpeker Rose."

 

En påstand, men er det sant?

 

Hun referer vel til diskusjonen her i Norge, og så vidt jeg har fått med meg så snakkes det veldig lite om mulighetene for atomkraft i Norge. Litt usikker på om vi kanskje deltar i ITER prosjektet som blir nevnt her i kommentarfeltet.

Ser spennende ut, selv om jeg er skeptisk til at skjermspeilingen av pcen gjennom mobilen skal være rask nok til at man kan spille fps med Men jeg kunne godt tenkt meg disse for AR bruk mot mobilen slik som vist i starten av videon. Perfekt for kontorbruk^^

Har vel blitt nevnt en del ganger her, men dette er ikke en minnebrikke. De bruker bare samme kontaktstandarden akkurat som du bruker samme kontakten for å få strøm til TVen som til Mikrobølgeovnen. De har samme kontakt, men veldig forskjellig funksjon

 

 

Trenger ikke skytevåpen heller. Holder lenge å kvesse propellen...

 

Høyderekorden for rotorfartøy er 12 954 meter iflg https://en.wikipedia.org/wiki/Flight_altitude_record#Rotorcraft

 

Forbrenningsmotorer begynner å slite lenge før den høyden grunnet svært tynn luft med svært lite oksygen

 

Å løfte 1 kg fra bakkenivå opp til 13 000 meter krever 127 530 J energi. Energitap vil gjøre det tallet betydelig høyere. Om dronen kjører på 5 volt, kreves det (hvis kalkuleringen min er korrekt) et 70 Ah batteri PER KILO DRONE for å komme opp til 13 000 meter. Jeg sitter her med en powerbank  på 10 Ah (5V), og den veier ca. 0.3 kg. alene

 

Så er det også spørsmålet om luften er tykk nok til at dronen får nok oppdrift så høyt oppe

 

Merk: Dette er snakk om rotordroner

7,085Ah etter mine kalkuleringer, men du har rett i at energitapet vil gjøre det betydelig høyere.

Godt tenkt, men som dere ser av illustrasjonen øverst så har dem nok ikke tenkt at dronene skal ta seg opp igjen til "moderskipet" for egen maskin. Tanken her er vel å bruke lite energi på å ta seg til målet, for å så kunne fly tilbake til en base på den resterende strømmen. Bør i teorien gi en god del lengre rekkevidde for dronene.

Hei TU,

I forhold til utslippstallene så skriver dere følgende:

"Miljøgevinsten vil være en NOx-reduksjon på 33.513 kilo og 1,761 tonn CO2 per år."

Kan det stemme at det 1,761 tonn CO2, eller har dere bommet på tusen-skilletegnet her? Regner med at det er 1761 tonn dere mener, men ble litt usikker da dere bruker punktum som tusen-skilletegn for NOx.

Ironisk at det er en Toyota som brukes som illustrasjon av ladning, den eneste store bilprodusenten uten ladbare biler! Kanskje det er en hemmelig modell som kommer om ti år. Tar nok noen år for Toyota å svelge stoltheten (miste ansikt som de også kaller det)!

 

Mulig de ikke selger elbiler i Norge, men det gjør de i USA:

https://en.wikipedia.org/wiki/Toyota_RAV4_EV

Har faktisk sett minst en av disse på vestkanten av Oslo.