Gå til innhold

LeifBr.

Medlemmer
  • Innlegg

    10
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av LeifBr.

  1. Slurv og juks med bolter er et kjent problem. Forstår ikke at myndigheten tørr å benytte slike bolter uten at det er grundig sjekket på forhånd. FMC har publisert resultater fra sine undersøkelser etter at brudd i bolter ble oppdaget. De fant bla. maling/belegg nede i sprekken som beviste at sprekkene hadde oppstått på et tidlig stadium i produksjonen uten at noen hadde tatt affære. Har utallige eksempler, kan ikke stole på noen!

    • Liker 6
  2. Metan i "såkalt naturgass" er dannet ved en tilsvarende prosess. Forskjellen er at denne er dannet naturlig ved nedbrytning av organiske avsettinger på havbunnen over tid. Metan dannes også i myrer og innsjøer ved en biologisk prosess. Det er en stor misforståelse at det vi tar opp fra Nordsjøen og lengre nord er dannet på en annen måte enn en "biologisk prosess" og kan derfor også kalles "biologisk".

    • Liker 1
  3. Er det ikke det vi har benyttet oss av i mange år og beskrevet som katodisk beskyttelse. Trenger som angitt i skissen, en katode. Hvis fartøyet er umalt stål så vil vel det fungere som katode. Hvem har vurdert at gallium er ufarlig? Trodde Indium ville gi bedre effekt. Det er det vi siden 80' tallet har benyttet til aktivering av aluminiums anoder for å få best mulig effekt. Levetiden av dette batteriet vil avhenge av mengde/vekt av aluminium UUV tar med seg ned i dypet. Mot umalt stål vil en kunne oppnå 250 - 300 mV.

  4. Skjønner ikke problemet. Alle installasjoner under vann har slik begroing helt naturlig dette. Men hvorfor skal dette undervannsutstyret fjernes? Det er jo ikke noe feil med dette. Det var jo understellet til plattformen som skapte problemet. Topside er jo tatt til land for å skrotes, men der var det jo ikke noe begroing! Trodde det forelå planer for å utnytte feltet ved å bruke undervannsinstallasjonene som de er. Ikke noen miljøgifter på utsiden (og heller ikke innvendig her), bare naturlig begroing som finnes på alt som står under vann, inkludert stener, gamle skipsvrak og på alle installasjonene i Nordsjøen og i alle verdenshav.

  5. Sertifisering av sveisere på forespørsel fra et verksted er en kurant sak som DNV og andre institusjoner gjør daglig. Dette har ikke noe med arbeidsforhold å gjøre, skal bare sørge for at sveiseren er kvalifisert til å gjøre en bestemt operasjon. Det er HMS hos verftet som er ansvarlig for arbeidsforholdene. Når norske bedrifter setter ut jobber til et verksted er det derimot den norske bedriftens ansvar å se til at HMS er i henhold til gjeldende krav hos bedriften. Dette har ikke DNV noe med hvis de ikke blir bedt om å sjekke forholdene. På oppdrag for bl.a. Statoil har jeg ofte blitt pålagt å sjekke og rapportere arbeidsforholdene for de som jobber på vårt prosjekt.

  6. Skulle gjerne like å se hvordan kostnadene for dette Yme feltet fordeler seg. Undervanns strukturen med brønner og det hele samt lagertanken er jo fult brukbar, dvs. ikke noe tap hvis Okea får videreutvikle feltet. Topside som ble fjernet nylig er vel eid av SBM og deres forsikringsselskap? Det er vel ikke noe tap for myndighetene relatert til topside? Hvis dette er riktig så er det jo ikke egentlig noe tapsprosjekt for Norge?

  7. Mye av overspesifikasjonene skyldes også at ingeniørene hos oljeselskapene ikke har tiltro til at det finnes kvalifiserte ingeniører hos underleverandørene. Et annet eksempel er Shell som krever skårslaghetstesting (Charpy) ved -50C når alle standarder krever testing ved -50 F (-46C). Dette gjør at alt på lager må testes på nytt. Husk dette er destruktiv testing så det kan resultere i mye skroting av gode materialer. Har mange andre eksempler også etter mange år på "begge sider av bordet".

    • Liker 4
×
×
  • Opprett ny...