Kim Ulvik

Det er krav til Microsoft at man får valget av hvilke nettlesere man ønsker å bruke i windows (på grunn av anti-trust regelverk i EU). Hvorfor stiller man ikke samme krav til applikasjonsbutikker?

Som PingEnt også nevnte så mister web-applikasjoner muligheten til hardware-interaksjon. Dette tvinger utviklere til å produsere fullverdige apper som lanseres via app-store. Dette gir Apple kontroll og er økonomisk gunstig. På den annen side har Apple kommet med et godt argument, men det skal ikke store endringene til før det argumentet faller bort. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg.

Mest sannsynlig blir størsteparten av kostnadene betalt av finansbedrifter. Starlink-nettet har den fordelen at det har en (potensielt) lavere forsinkelse enn alle andre eksisterende løsninger. Dette er gull verdt hvis du ønsker å tjene penger på aksjerobotene dine. SpaceX har i tillegg fordelen med at de ikke er avhengig av en tredjepart for å skyte opp satellittene. Dette gjør kostnaden relativt lav.

Jeg så en artikkel som viste potensiell markedsverdi for starlink-prosjektet for noen uker siden. Har vanskeligheter med å finne tilbake til den, men estimatene var ganske oppløftende.

Å påstå noe vil ta 10 000 år i dataverden, er å innrømme at man tror verden har stoppet opp å utvikle seg og vil aldri komme til å utvikle seg videre.

 

Er det noe historien har vist oss, så er det hvor feil bastante grenser er innenfor data.

 

Sjefen for IBM , Thomas Watson, sa i 1943 at verden kanskje ville ha et marked for 5 datamaskiner.

 

Tallet er selvfølgelig basert på utregninger gjort med nåværende kapasitet som utgangspunkt, og vil endre seg i fremtiden. Ingen har hevdet noe annet. At dette tallet tas med er rettferdiggjort fordi vi trenger en enkel målestokk for å identifisere når kvantedatamaskiner er blitt kraftige nok til å ha en fordel over tradisjonelle datamaskiner (på enkelte områder). Nå er det fortsatt et åpent spørsmål om vi har oppnådd kvanteoverlegenhet ettersom diskusjonen ikke har lagt seg enda, men viser det seg at det er tilfellet så vil forskningsgrupper etterhvert ha muligheten til å velge om de skal benytte google sine tjenester for noen typer utregninger, eller utnytte en tradisjonell cluster. Hva som skjer videre når/hvis kvantedatamaskiner blir en moden teknologi er umulig å forutsi.

Sjekk etter skrive feil.

skrivefeil*

Ingen som bryr seg om ubetydelige Norge .

 

Norge har en viktig strategisk posisjon på kartet mellom øst og vest om Russland og USA får interesse av å skyte ballistiske missiler på hverandre. Russland har og en god del interesser i barentshavet som de deler med oss. I tillegg hvis ryktene om at Norge skal holde mekling mellom USA og Nord-Korea stemmer så kan Russland ha interesse av å påvirke det.

Problemet i dag er at veggene i transistorene er tynnere enn elektroner kan "hoppe" i de matrialene som benyttes i dag, og det må derfor utvikles nye bedre materialer og prosesser for hver krymping. Mange ubrukelige wafere når nøyaktigheten som kreves er så ekstrem.

 

Den "hoppingen" du snakker om kalles kvantetunnellering. Dette skjer fordi man ikke kan med sikkerhet bestemme både momentum og posisjon til en partikkel nøyaktig. (Gitt av heisenbergs usikkerhetsprinsipp) Dette er en fysisk egenskap med alle partikler og en reell fysisk begrensning.

Om transistorer slutter å la seg skalere (enten plant eller i høyden med nanotråder) blir veien videre noe annet enn en tradisjonell datamaskin. Muligens kvanteprosessering blir det viktige, eller kanskje en annen form for databehandling.