Bjørn Remseth

Øh: Nei.

(Jeg kjenner både Jeanine og Bjørn, har jobbet med dem, og selv om de begge er positive og flinke folk, så er ikke "ja-menneske" det første, andre eller tredje jeg ville sagt for å beskrive noen av dem .-))

DND arrangerte en debatt om dette temaet torsdag sjette februar. Kan ses her:

 

Æ'kke detta fali' så veit ikke jeg hva som er fali'!

 

Hehe, kanskje digi.no burde konfiskeres av økokrim nå som mye av innholdet på popcorntime.no er publisert her :-)

Forøvrig er det jo artig at formålsglidningen ser ut til å være i full gang allerede. Lysne-II utvalget var, som Lysne sier, krystallklar: Dersom det iverksettes tiltak for overvåkning utover det som var skissert i utvalgets rapport, eller kontrolltiltak i mindre grad enn det utvalget anbefaler, da mener utvalget at "Det er imidlertid etter utvalgets syn få frihetsgrader i hvordan DGF kan innrettes, og selv små endringer i oppsettet kan ha som resultat at etterretningmessig verdi, juridisk holdbarhet eller teknisk implementerbarhet tapes." (lysne II utvalgetts rapport, konklusjonen side 70)

... så dersom det allerede mumles om at alt grensekryssende samband skal tilbys etteretningstjenesten i dekryptert form, da er man _langt_ ute på viddene, og dessuten langt utenfor det DGF regimet Lysne-II utvalget anbefalte.

 

 

 Det sikkerhetsmessige behovet for DGF var udiskutabelt

Kan vi få noen eksempler på at DGF gir verdi i forhold til å beskytte oss mot en ikke-naiv trusselaktør? Jeg føler ikke at dette er et udiskutabelt tema. Å fange opp amatør-terrorister bør vel være mulig uten et slikt system?

Akkurat det lurer jeg på også.

WTF, forskjellsbehandles disse kundegruppene på oppetidskvalitet?

Jeg kjenner ikke til denne saken spesielt, men når det gjelder tekniske feil så er det såvidt jeg vet ingen forskjellsbehandling. Alt er viktig! Det er imidlertid litt forskjell på hvilke tjenester bedriftskunder og privatkunder har. Privatkunder har for eksempel ikke tjenesten "min bedrift", og når feil oppstår så kan det hende at det er forskjeller på private og bedriftsabbonementer. Ikke fordi man prioriterer det ene over det andre, men fordi forskjellige systemer bidrar til å produsere tjenestene. Dersom f.eks. et bedrifts-spesifikt system ikke virker, da er det bare bedriftskunder som vil berøres.

Jo mer du forstår jo mindre innser du at du kan.

 

Jo mindre du forstår, jo mindre forstår du behovet for å forstå noe, og hvis du i tillegg er leder, er dette en utmerket anledning til å kutte kostnader ved å bli kvitt dem som kan noe, slik at dine egne regnskapstall ser bedre ut og du får utbetalt bonus. Hurra :-)

Pussig nok blir ikke Explorative Engineering avdelingen til Telenor nevnt over selv om de a) var hjertlig tilstede (og blant annet hadde laget "snoren" som ble klippet av, ved å koble sammen noen ledninger, noen radiogrensesnitt, en server i amazon etc.) b) mer enn noen annen del av Telenor faktisk har gjort noe som helst praktisk med IoT c) består av ekstremt talentfulle og interessante personer :-)

Skattelette funker, skal vi oppfordre til investeringer, må vi redusere byråkrati og skatter samt gi fordeler som de ikke får andre steder. Ett positivt punkt som Norge er gode på er jo ren energi, i forhold til mange andre land som bruker atomkraft, kull og/eller gass. Men da kan det også være strømmen i Norge blir dyrere.

 

Helt sant. En liten bagatell: Snakket nylig med en tidligere kollega som har startet et nytt selskap her i Norge. Hun har tidligere startet selskaper mange ganger før i mange land, og Norge vinner glatt konkurransen i å ha mest kronglete og tidkrevende prosedyrer for å gjøre det. En bagatell, men en blant mange.

med en kuttrunde hvert 2-3 år

 

... det ser nå ut til å ha blitt en årlig øvelse.

Slike kuttrunder er veldig smart faktisk, når 2-3 av de 5 folkene rundt deg plutselig er borte, da begynner du kanskje å passe jobben din litt bedre.

 

Har du prøvd selv? Fra først hånds erfaring kan jeg rapportere at det ikke virker slik. Det tar et halvt år å få gjennomført nedbemanningen, og etterpå tar det et halvt år å komme mentalt til hektene igjen, så er det på'n igjen. Det er fælt, og utvelgelsen av dem som må ut er slett ikke alltid spesielt rasjonell.

Det er flere konspirasjonsteorier rundt dette, spesielt blant folk som ikke klarer å skille et telefonnummer fra en IP adresse - så som de aller fleste konspirasjonsteorier, så klarer de aldri dokumentere noe som helst med noe som er i nærheten av fakta.

 

S-boksene i DES (https://en.wikipedia.org/wiki/S-box) ble betraktet som svake fordi NSA ønsket å få dem endret uten å si fra. Ca. ti år senere ble en metode kalt "differensial kryptoanalyse" publisert som kunne brukes til å knekke DES, og endringene NSA foreslo var nøyaktig slike endringer som var lure for å styrke algoritmen. I dette tilfellet ble det altså dokumentert at NSA i sin interne kryptoanalyse var rundt ti år foran den åpne litteraturen.

Den originale krypto-algoritmen for GSM mobiltelefoni var knekkbar http://www.academia.edu/2852448/Breaking_the_GSM_A5_1_cryptography_algorithm_with_rainbow_tables_and_high-end_FPGAS . I analysen ble det funnet en "matematisk bakdør". Den var så finurlig at man _kanskje_ kunne ha gjettet på at den var plassert der med vilje, men hvem vet?

Uansett, at det finnes matematiske bakdører er ikke kontroversielt. Det er heller ikke kontroversielt at etteretningsorganisasjonene unnlater å åpent publisere sine funn mhp hvordan de knekker knekke kryptografi.

er heller ikke kontroversielt.

Mitt forslag: Få inn flere dypt kompetente mennesker i styre og øverste toppledelse slik at det både stilles relevante spørsmål, kreves gode svar og at man er i stand til å vite hva forskjellen er. Dette er klart og tydelig et ansvar som største eier, den norske stat, ikke kan eller bør løpe fra. Å fokusere så sterkt på kostnadskutt og utbetaling av utbytte som det gjøres nå, på bekostning av nødvendig innovasjon og restrukturering, er ikke nødvendigvis det lureste man gjør. Aksjeprisen har gått opp, men om det er en robust utvikling er mer usikkert. Det hjelper imidlertid lite at jeg stiller disse spørsmålene her i digi.no, eller iofs andre steder. Den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen må, direkte eller indirekte, stille disse spørsmålene og kreve svar, og kritisk vurdere de svarene han får.

Hun gjør noe hun liker og forsøker å få flere med seg på det. Hun har havnet i et teknologimiljø og har masse penger og kulturell bagasje fra familien og prøver å gjøre det beste hun kan fra det. Ikke noe galt i det. At hun driver med nettverk og selvpromotering er greit nok. Personlig foretrekker jeg faglig substans, men hver sin smak og det er mange ingredienser som er nødvendige for å lage god teknologi, inkludert promotering og nettverk.

... USA er på vei til å bli et gjennomkorrupt U-land. Noen sektorer leder an i den nasjonale dugnaden :->

Mja.   Chromebooks er linux, android er linux.  Trist at Munchen går over til windows  men dette er ikke siste ord i saken :-)

Etter min mening er det en slags form for unnskyldning eller ansvarsfraskrivelse når utvikleren i etterkant av et prosjekt kommer dragende med at "kunden ikke skjønte sitt eget behov godt nok".

 

Hmmm. Har du utviklet mange systemer i dialog med kunder? Jeg kan forsikre deg om at normaltilstanden er at kunden ikke vet hva de vil ha.

De kan gjerne tro de vet det, men det er nesten alltid feil. Om ikke annet vet de ikke hva teknologien som blir brukt for å levere kan levere, slik at når de ser hva utviklernes tolkningen av deres ønsker er, så viser det seg at de er uenige med utviklernes tolkning. Dette er helt normalt. Moderne utviklingsmetodologi tar høyde for dette og itererer ofte med feedback fra kunden for å sikre at man er på riktig spor. Selv da kan det gå galt siden det ikke er alltid man faktisk får feedback fra sluttbrukere men med en eller annen "tastemaker" som på vegne av kunden mener å kunne foreta valg på vegne av sluttbrukerne. Hvis tastmakers vurdering på noe tidspunkt er forskjellig fra det sluttbrukerne faktisk er komfortable med, da blir det også galt.

Utvikling av komplekse systemer er mer en øvelse i kommunikasjon mellom folk som ikke snakker så godt sammen enn programmering.

Programmering er jo egentlig et veldig spesifikt yrkesvalg.

Bør alle "kids" lære å sveise eller legge membran på våtrom også? Hvorfor må man "lære kidsa koding" når man ikke "må lære kidsa rørlegging"?

 

Hvorfor ikke? Jeg synes det er en strålende ide.

Programmering er jo egentlig et veldig spesifikt yrkesvalg.

Bør alle "kids" lære å sveise eller legge membran på våtrom også? Hvorfor må man "lære kidsa koding" når man ikke "må lære kidsa rørlegging"?

 

Kort svar: Hvorfor ikke? Bring it on! :-)

Helvete, hvordan skal MDG nå argumentere for bilhatet sitt?

 

... svevestøv

Kan denne sårbarheten være plantet der med vilje?

 

Ja. Vanskelig å vite om den faktisk er plantet med vilje, men det å spre kryptosystemer med kjente svakheter er en gammel paradegren for kodeknekkere og etteretningsorganer.

 

Skatt må endres fra å være inntektsskatt til selskapsskatt basert på geografisk omsetning...

...overskudd?

Dersom bare overskudd skal beskattes vil det være sterke incitamenter til å drømme opp utgifter som beskattes andre steder, og da gjerne steder der skatten er veldig liten. Det er akkurat det som skjer i dag. Side store selskapene kan, og faktisk bedriver, "domeshopping" der virksomhetene juridisk plasseres i på steder der det er lite skatt m.m., så betyr det at landene der pengene -tjenes- beskattes veldig lite.

Dette kan sidestilles med f.eks. utvinning av mineraler: Normalen er i dag å beskatte utvinningssselskaper for verdiene de tar ut av jorden (eller vinden, eller hva det nå er de utvinner). Dersom selskapene skal få lov til å trekke fra allverdens utgifter og gebyrer før beskatning, viser all erfaring at det blir veldig lite igjen i landet som verdiene/råmaterialene hentes ut av.

Nei, men det kan jo virke som om det er det de kjemper for.

 

Ingeniøroranisasjoner hjelper ingeniører. Det er ikke noe rart. De vet hvor skoen trykker for ingeniørene og foreslår løsninger for dem. Skal man ha almene løsninger må de komme annensteds fra, f.eks. ved at NAV foreslår dem, at andre interesseorganisasjoner/fagforeninger foreslår dem, eller ved at politikere foreslår dem. Jeg gjetter på at slike forslag vil støttes av ingeniørorganisasjonene.

Men hva er poenget?

Er det arbeidsparende, gir det bedre bygninger/inneklima?

Sparer materialer; hvordan? Og gjelder det kun betongbygg?

 

Det er både morsomt og bra med innovasjon. Men dette skjønner jeg ikke vitsen med.

Massivtrehus/ byggelementer, produsert inne og montert raskt ute, kan jeg heller se nytten av.

 

Det er et eksempel på at noe er mulig. Resten er opp til deg, eller noen andre.