Ser at denne ikke lenger er så aktiv - MEN, jeg velger å dele min historie likevel. Greit for noen som kommer i ettertid, ettersom det er vanskelig å finne ting på nettet - syntes jeg i hvert fall.
For 9 år siden skadet jeg korsbåndet i en fotballkamp. Jeg røk det ikke, men strakk det gange kraftig. Ble sendt til lege, MR og fysio - og de mente jeg IKKE trengte å operere. Jeg brydde meg ikke så mye, så lenge jeg kunne spille fotball igjen. Så jeg var tilbake på banen ca. 1 mnd etterpå, og allerede første kamp smalt det igjen. Legen mente det bare var et lite tilbakefall, og at jeg måtte trene opp musklene rundt kneet bedre før jeg spilte fotball igjen. Så fysio ble det masse av, og jeg dro tilbake på fotballen. Igjen smalt det, og jeg innså nå at fotballen bare kunne legges på hylla. Hvis ikke det gikk en siste gang da. Og det gikk selvfølgelig ikke ..
Jeg fikk hele veien beskjed av lege at dette bare var å trene opp. Og jeg trente jo en del, men etterhvert ble motivasjonen SÅ liten. Kneet sviktet bare jeg gikk tur og tråkket litt feil. Men ettersom det alltid gikk over etter 24 timer, gjorde jeg ikke stort mer med det. Svikt i kneet hadde jeg 2-3-4 ganger i året, men jeg har bare stengt det ute og ikke gjort noe mer med det. Legen sa jo at jeg bare måtte trene, og mer var det ikke å gjøre - så det stolte jeg på.
I starten av Juni i år fikk jeg en skikkelig vriding da jeg var på jobb. Jeg tenkte at det fort ville gå over, og haltet meg rundt på jobb de siste to timene. Dagen etter var det fortsatt vondt, så etter 3 timer på jobb måtte jeg kaste inn håndkleet og komme meg på legevakta. Legen jeg møtte var SÅ flink, og etter å ha klemt litt på kneet mitt og hørt meg skrike til på de vonde områdene - var hun ganske sikker på at dette var menisk. Hun sendte meg på akutt MR (da dette må fikses ganske fort), og noen dager etterpå var jeg på MR. Jeg regnet med at dette ville ta tuuuuusen år, men i løpet av TO uker hadde jeg fått skaden, vært hos legen, tatt MR og fått svarene på MR. I det offentlige sykehus. Jeg er SÅ happy! Fikk møte en ortoped som la frem om korsbåndskade, bøttehankruptur på menisk og en liten ruptur på bakre menisk (denne leger seg selv). Menisken måtte opereres, og om de skulle fikse menisken, måtte de også ta korsbåndet.
Dessverre var menisken umulig å sy, så den klippet de. Brusken i kneet har en slitasjeskade på nivå 2-3, men der var det ikke så mye å gjøre. De lagde nytt korsbånd fra senen foran kneet (husker ikke hva det heter) og nå ligger jeg her med et kne som ble operert for 6 dager siden. ALTSÅ, fra skadedag i starten av Juni og frem til operasjonen tok det bare TJUE dager. Jeg føler meg latterlig heldig som fikk dette så fort, men akkurat nå føler jeg at livet står helt stille.
De øvelsene jeg skal ta, jeg får dem ikke til !!! Man skal jo stramme lårmuskelen, og denne muskelen finner jeg ikke. På venstre kne (det friske) er det jo null problem, men på det opererte benet har jeg ikke sjans i havet. Ikke en gang fysio fikk meg til å klare det. Har dere noen tips ?? Jeg tar de andre øvelsene, og neste uke skal jeg starte hos fysio. Men frem til det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver og prøver og prøver. I stedenfor å få det til - får jeg bare intense smerter i 2-3 minutter etterpå. NOE så slitsomt !!
Og til dere som skal operere, her er noen tips:
- Så lenge dere ikke syr menisken, GÅ GÅ GÅ. Belast kneet så mye du klarer frem til smertegrensen. Jeg begynte ikke med dette før i går, da det ikke var noen fysio der da jeg våknet etter operasjonen. Latterlig frustrerende!
- Å komme seg opp i sengen er et HERK. Jeg må ha hjelp, for jeg klarer ikke løfte benet en eneste cm selv. Jeg har begynt å ta et dynetrekk, teppe osv, holder det i kantene, og tar midten av den under foten. Akkurat som en liten fatle til benet. På denne måten bare svinger jeg benet opp i sengen - og det REDDER meg når jeg er alene hjemme !!
- Ta smertestillende så lenge du tenger det ! Jeg HATER medisiner, og tar kanskje en smertestillende hvert 3. år MAX. Nå knasker jeg så fort jeg kan ta nye - noe som gjør øvelsene man skal ta MYE enklere. Ingen grunn til å pine seg gjennom SÅ jævlige smerter når man kan lindre de litt.
- Etter operasjonen, sørg for å få info om alt før du blir sendt hjem. Vi fikk ikke info om skift av sår, øvelser for kneet eller når jeg kunne starte å belaste det. Jeg visste ikke engang at det var sting i kneet, og fikk null beskjed om at de etterhvert skulle fjernes. Dette fikk jeg vite dagen etterpå da vi dro på legevakta for å få skifte på såret. Dette var unødvendig, for alt dette burde vi fått beskjed om før vi dro hjem på fredagen. SPØR SPØR SPØR. Å sitte hjemme uten å vite er så forbanna frustrerende !!
Korsbånd-operasjon og skade. Har du noen spørsmål?
i Helse
Skrevet
Hei,
Ser at denne ikke lenger er så aktiv - MEN, jeg velger å dele min historie likevel. Greit for noen som kommer i ettertid, ettersom det er vanskelig å finne ting på nettet - syntes jeg i hvert fall.
For 9 år siden skadet jeg korsbåndet i en fotballkamp. Jeg røk det ikke, men strakk det gange kraftig. Ble sendt til lege, MR og fysio - og de mente jeg IKKE trengte å operere. Jeg brydde meg ikke så mye, så lenge jeg kunne spille fotball igjen. Så jeg var tilbake på banen ca. 1 mnd etterpå, og allerede første kamp smalt det igjen. Legen mente det bare var et lite tilbakefall, og at jeg måtte trene opp musklene rundt kneet bedre før jeg spilte fotball igjen. Så fysio ble det masse av, og jeg dro tilbake på fotballen. Igjen smalt det, og jeg innså nå at fotballen bare kunne legges på hylla. Hvis ikke det gikk en siste gang da. Og det gikk selvfølgelig ikke ..
Jeg fikk hele veien beskjed av lege at dette bare var å trene opp. Og jeg trente jo en del, men etterhvert ble motivasjonen SÅ liten. Kneet sviktet bare jeg gikk tur og tråkket litt feil. Men ettersom det alltid gikk over etter 24 timer, gjorde jeg ikke stort mer med det. Svikt i kneet hadde jeg 2-3-4 ganger i året, men jeg har bare stengt det ute og ikke gjort noe mer med det. Legen sa jo at jeg bare måtte trene, og mer var det ikke å gjøre - så det stolte jeg på.
I starten av Juni i år fikk jeg en skikkelig vriding da jeg var på jobb. Jeg tenkte at det fort ville gå over, og haltet meg rundt på jobb de siste to timene. Dagen etter var det fortsatt vondt, så etter 3 timer på jobb måtte jeg kaste inn håndkleet og komme meg på legevakta. Legen jeg møtte var SÅ flink, og etter å ha klemt litt på kneet mitt og hørt meg skrike til på de vonde områdene - var hun ganske sikker på at dette var menisk. Hun sendte meg på akutt MR (da dette må fikses ganske fort), og noen dager etterpå var jeg på MR. Jeg regnet med at dette ville ta tuuuuusen år, men i løpet av TO uker hadde jeg fått skaden, vært hos legen, tatt MR og fått svarene på MR. I det offentlige sykehus. Jeg er SÅ happy! Fikk møte en ortoped som la frem om korsbåndskade, bøttehankruptur på menisk og en liten ruptur på bakre menisk (denne leger seg selv). Menisken måtte opereres, og om de skulle fikse menisken, måtte de også ta korsbåndet.
Dessverre var menisken umulig å sy, så den klippet de. Brusken i kneet har en slitasjeskade på nivå 2-3, men der var det ikke så mye å gjøre. De lagde nytt korsbånd fra senen foran kneet (husker ikke hva det heter) og nå ligger jeg her med et kne som ble operert for 6 dager siden. ALTSÅ, fra skadedag i starten av Juni og frem til operasjonen tok det bare TJUE dager. Jeg føler meg latterlig heldig som fikk dette så fort, men akkurat nå føler jeg at livet står helt stille.
De øvelsene jeg skal ta, jeg får dem ikke til !!! Man skal jo stramme lårmuskelen, og denne muskelen finner jeg ikke. På venstre kne (det friske) er det jo null problem, men på det opererte benet har jeg ikke sjans i havet. Ikke en gang fysio fikk meg til å klare det. Har dere noen tips ?? Jeg tar de andre øvelsene, og neste uke skal jeg starte hos fysio. Men frem til det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver og prøver og prøver. I stedenfor å få det til - får jeg bare intense smerter i 2-3 minutter etterpå. NOE så slitsomt !!
Og til dere som skal operere, her er noen tips:
- Så lenge dere ikke syr menisken, GÅ GÅ GÅ. Belast kneet så mye du klarer frem til smertegrensen. Jeg begynte ikke med dette før i går, da det ikke var noen fysio der da jeg våknet etter operasjonen. Latterlig frustrerende!
- Å komme seg opp i sengen er et HERK. Jeg må ha hjelp, for jeg klarer ikke løfte benet en eneste cm selv. Jeg har begynt å ta et dynetrekk, teppe osv, holder det i kantene, og tar midten av den under foten. Akkurat som en liten fatle til benet. På denne måten bare svinger jeg benet opp i sengen - og det REDDER meg når jeg er alene hjemme !!
- Ta smertestillende så lenge du tenger det ! Jeg HATER medisiner, og tar kanskje en smertestillende hvert 3. år MAX. Nå knasker jeg så fort jeg kan ta nye - noe som gjør øvelsene man skal ta MYE enklere. Ingen grunn til å pine seg gjennom SÅ jævlige smerter når man kan lindre de litt.
- Etter operasjonen, sørg for å få info om alt før du blir sendt hjem. Vi fikk ikke info om skift av sår, øvelser for kneet eller når jeg kunne starte å belaste det. Jeg visste ikke engang at det var sting i kneet, og fikk null beskjed om at de etterhvert skulle fjernes. Dette fikk jeg vite dagen etterpå da vi dro på legevakta for å få skifte på såret. Dette var unødvendig, for alt dette burde vi fått beskjed om før vi dro hjem på fredagen. SPØR SPØR SPØR. Å sitte hjemme uten å vite er så forbanna frustrerende !!