Lindefrøken

Tusen takk for mange svar, her ble det mye lesing gitt! En del jeg ikke forstår noe av siden jeg ikke er så flink med data, men det meste glir inn.  

Myhken: Neida, jeg er ikke opptatt av hva som er hypet og er ikke for å være med i "gjengen" at jeg vurderte en Mac, tenkte heller da på levetiden og det faktum at "alle" skryter sånn av dem! Men leser jo her i tråden og har lest andre steder at en Windows PC på mange måter også kan være bedre. Takk for forslagene, skal se på dem, samme gjelder dere andre som også kom med forslag.

Også var der en som tvilte på at jeg skriver for fort til at PC'en klarer å registrere det - jeg syns det virker sånn iallefall, for det er så merkelig at PC'en begynner å henge seg opp og blir treg etter jeg har skrevet en stund og slutter å registrere ordene og klikker totalt om jeg fortsetter å skrive når den blir treg. Jeg er flink til å bruke anti-virus programmet til å rense maskinen + jeg bruker Ccleaner, men jeg har aldri "renska" PC'en, altså sletta alt og lagt inn på nytt. 

Og nei PC'en skal ikke spilles på. Kunne funnet på å spilt Sims på den (noe som forøvrig hadde vært vanvittig praktisk NÅR jeg tenker meg om, men tviler på man finner en PC i min prisklasse som kan kjøre alt på høy kvalitet på Sims, så dette bruker jeg stasjonæren til, hehe).  

Tenkte jeg kunne spørre her inne siden det er en del folk her med god greie på PC. Mulig jeg plasserer i feil kategori, men følte det var her det passer best? 

Jeg tror ikke det er lenge til jeg trenger ny PC ettersom den jeg har er begynt å svikte litt. Den henger seg opp etter rundt 30 minutters flittig bruk og har blitt vesentlig tregere de siste månedene. Ikke sjeldent den fryser og jeg må starte den på nytt ved å holde inne av og på knappen osv. Jeg har hatt den i snart 3 år tror jeg, så er vell ikke annet å forvente. Det er en Asus UX303L Notebook jeg har. Har vært ganske fornøyd med den egentlig. Jeg har allerede begynt å spare og tenker jeg vil bruke mellom 10000,- og 13000,- på en ny PC, har nok spart opp det til sommeren. Til høsten skal jeg begynne på nye studier hvor det kommer til å bli en god del skriving på PC'en. Jeg skriver ellers ganske mye, og det er ofte at PC'en jeg har nå henger seg opp når jeg skriver. Vet ikke om det er relevant at jeg skriver fort, men det virker som om jeg skriver for fort til at PC'en klarer å registrere det. Det skjer ofte på skolen at Word klikker mens jeg skriver, noe som er rimelig kjedelig om det er en stund siden jeg lagra... Den nye maskinen må med andre ord tåle at jeg skriver ganske fort og MYE. 

Bruker PC bare til skriving og skolearbeid, nettsurfing og de vanlige tingene. Ser ofte på film på den og bruker Skype ganske mye så vil helst ha en PC med bra webkamera. Vil også ha bakgrunnsbelysning på tastaturet. 

Jeg har sett på Macbook og har også fått prøvd dem med venninner, jeg er den eneste i klassen og i vennegjengen som faktisk ikke har en Macbook. Jeg har avstått fra Mac fordi mange sier det er oppskrytt, men lurer på om det kanskje kunne vært et gunstig alternativ for meg som bare bruker PC'en til basic ting? Eller? Så var det dette med levetid, PC'en jeg har nå er den første PC'en jeg har hatt på mange år som faktisk holder lengre enn 2 år. De jeg kjenner som har Mac har hatt sine i mange år før de har blitt ødelagt.

Det er også viktig med mye lagringsplass naturligvis. Når det kommer til størrelse bør det være 13", ikke større. Hva anbefaler dere?  

Som de andre sier, spør henne. Husk forøvrig at noen kvinner er ikke så godt kjent med kroppen sin at de klarer å komme på egenhånd heller, med andre ord trenger ikke du å gjøre noe som helst feil, men kvinnen vet rett og slett ikke hva som skal til for at hun kan nå klimaks. 

Det er bekymringsverdig at folk ikke ser forskjellen mellom svart humor og barnemishandling... Av og til er det deilig å kunne dra de svarteste, groveste og sykeste vitsene uten at en eller annen gammel tante skal bli snerpete. Det betyr ikke at man etterpå går ned i kjelleren for å gruppevoldta niesen på fem...

Man ser forskjellen, men om man finner en viss tilfredsstillelse i grove vitser som omfatter incest og barnemishandling så er det noe som ikke helt henger på greip. Hadde en mann (eller kvinne) fortalt meg en slik vits hadde jeg ikke ledd, men blitt utilpass. Det gjør ikke meg "snerpete", det viser bare at jeg ikke finner incest og barnemishandling underholdende og morsomt. 

Det der er da bare tull.

 

Javel? Påstand uten begrunnelse er alltid like useriøst. 

Ikke noe problem med å forstå det. Aner ikke hva gruppa driver med og har heller ikke tenkt å bruke tid på å finne det ut men i følge dem selv ble de stengt ned på FB. Det sier jo sitt

 

Er tydeligvis en del som har problemer med å forstå det. Ganske trist. 

Forstår dere seriøst ikke hvorfor de ikke ønsket flere penger ifra denne gruppen? Gruppa er fylt til randen med incestvitser og grove vitser om barn. Selvfølgelig ønsker ikke kreftforeningen å støttes av en gruppe som står for slikt. Om dere leser artikkelen ser dere at styrelederen sier at mesteparten er nok normalt oppegående mennesker som ønsker å støtte en god sak. De gjør det dessverre via feil "organisasjon" (gruppe). Joda, gruppa inneholder sikkert greie folk sånn sett, men majoriteten som skriker høyest med hetsingen sin og de vulgære vitsene sine (incest, or eksempel) er de som blir lagt merke til og naturligvis vil gruppen bli generalisert deretter. Det er easy logic. 

Jeg får ikke sove av 10 mg, men blir derimot veldig rolig av det. Imovane har større effekt på meg når det kommer til søvn, Stilnoct har jeg kun brukt i forbindelse med flyskrekk. 

Avinstaller The Sims 3: Kjæledyr og se om spillet fungerer ordentlig da. Appaloosa Plains er nabolaget som følger med pakken og det er det spillet ditt har problemer med å laste inn. 

Det kommer vell litt an på hva man legger i definisjonen venn. Selv mener jeg at en venn er en person som tar jevnlig kontakt, som ønsker å finne på noe sammen med deg utenfor skole og jobb (om dere møttes gjennom studier eller jobb) og som generelt bryr seg om deg. En venn er ærlig og lojal, det dere snakker om blir mellom dere to. Trenger ikke være noe sensitivt eller en viktig hemmelighet sånn sett men generelle ting egentlig. Man er ikke en venn om man ikke klarer å ta initiativ og har du ikke snakket med "vennen" din på mange herrens uker så er man ikke venner, i mine øyne. Da er man bekjente. En venn kan man støtte seg på når man har det tøft, men vennen klarer også å si ifra når det blir for mye, uten at vedkommende tar seg nær av det og faktisk forstår at det kan bli litt for mye syting til tider. Ergo har en venn selvrespekt og respekt for deg.

Jeg ser i klassen min hvordan "venninnene" behandler hverandre, og jeg kan ikke fatte at noen av dem definerer den andre parten som venner. Snakker dritt om hverandre så snart den ene eller den andre frøkna går ut døra og forteller videre hemmeligheter som høres ut som de ikke hører hjemme i lufta i et klasserom. Jeg, som ikke er med i gjengen i det hele tatt, vet allerede ganske mye og da sitter jeg for det meste med ørepluggene i ørene også. Og ja, det slår tilbake på dem, hver gang. Det er helt merkelig. Likevel kan de sitte der å påstå at de stoler på hverandre. Jeg har vansker med å forstå denne formen for tillit, altså jeg ser tilliten, men jeg ser ikke lojaliteten, sant? Hva slags vennskap er det å tråkke på hverandre og leke omsorgsfull i det ene minuttet og så være ei heks i det andre? 

 

Nå er jeg ferdig med Tinder, Hot or Not, Happn og alle de helsikes datingappene. Hvert eneste mannebein jeg har kommet i kontakt med har begynt å hyle om sex og FWB forhold før vi i det hele tatt har blitt kjent. Jeg fatter det ikke. Jeg kler meg ikke lettkledd, ærlig talt viser jeg minimalt med hud. Er man heldig ser man armene mine liksom. Jeg hinter på ingen som helst måter til at jeg kun vil ha sex. Jeg er ikke spesielt attraktiv heller og finner det merkelig at så mange blir opphengt i utseendet mitt og skal ha sex med meg. Jeg føler en viss sympati for pene kvinner, må være vanvittig travelt for dem, når jeg med mitt ikke fullt så lekre utseende får drøssevis av tilbud. Å si at man er på jakt etter ekte kjærlighet er bare å glemme for det betyr visst sex det også. 

Vel, det finnes jo andre måter å bli kjent med folk på

 

Men betraktelig vanskelig når man sliter med sosial angst og mindreverdighetsfølelse generelt. Derfor er internettkommunikasjon ganske enkelt, men håpløst i denne situasjonen.  

Nå er jeg ferdig med Tinder, Hot or Not, Happn og alle de helsikes datingappene. Hvert eneste mannebein jeg har kommet i kontakt med har begynt å hyle om sex og FWB forhold før vi i det hele tatt har blitt kjent. Jeg fatter det ikke. Jeg kler meg ikke lettkledd, ærlig talt viser jeg minimalt med hud. Er man heldig ser man armene mine liksom. Jeg hinter på ingen som helst måter til at jeg kun vil ha sex. Jeg er ikke spesielt attraktiv heller og finner det merkelig at så mange blir opphengt i utseendet mitt og skal ha sex med meg. Jeg føler en viss sympati for pene kvinner, må være vanvittig travelt for dem, når jeg med mitt ikke fullt så lekre utseende får drøssevis av tilbud. Å si at man er på jakt etter ekte kjærlighet er bare å glemme for det betyr visst sex det også. 

Sender deg en stor og god klem, du er jammen tøff! 
 

 

 

Tusen jævlig takk til mine foreldre som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg kommer ikke til å bli som dere. Dere har lært meg hva jeg IKKE skal gjøre mot andre. Håper en dag jeg kommer meg ut av dette her. Det er alt jeg ønsker.

Anonymous poster hash: e784e...831

 

Dette var spesielt godt å lese. Her snakker vi viljestyrke. Kjemp på, ikke bare håp, men tro! Du klarer dette! 

Det har du nok, du spanderer jo alkohol på mindreårige. Det er litt selvsagt. 

Hvorfor skal piller fikse alt? Hjelper ikke meg, men salt vann og sol gjør.

Sol er ytterst skadelig for huden og får virkelig futt på aldringsprosessen. Har du sett koreanske kvinner, hvor lite rynker de har i 30-40 års alderen kontra skandinaviske kvinner som griller seg i sydensola og solarium uten å i det hele tatt tenke tanken på å bruke solfaktor? Ja, forskjellen er obvious. I Sør-Korea eksempelvis har de et stort fokus på hudpleie og de beveger seg ikke utfor døra uten solfaktor på huden, noe våre landsmenn og landskvinner også burde lære seg. Vi lever i 2016 og burde vite at sol er ikke så bra for huden vår som man skal ha det til. D-vitamin er viktig ja, men ellers gjør ikke sola noen særlig nytte for huden vår. Å tørke ut kvisene i solarium forbedrer ikke problemet. Piller hjelper, selv om man helst vil prøve alle andre mulige løsninger fremfor antibiotika. Tetracyclin er svake greier mens isotretinoin er ganske sterkt.

Selv ble jeg satt på et strengt og sterkt hudpleieprogram stappfullt i syre hos hudpleier, det ødela huden min totalt. Fikk beskjed om at urenhetene måtte komme til overflaten. Kyss meg bak, jeg ble verre og verre for hver måned som gikk. I ett år så jeg ut som ei kjøttkake i trynet. For ei som sliter med depresjon og selvforakt var det rimelig heftig, for å si det mildt. Kutta ut syrene, begynte med produkter for sensitiv hud mens jeg las meg opp på koreansk hudpleie og lærte meg mye mer om huden enn en hudpleier lærte meg. Nå eksperimenterer jeg med milde syrer selv, og etter endt tetracyclinkur, samt en nåværende god hudpleierutine ser huden min amazeballs ut. Jeg tenkte som mange andre; billige produkter kan da umulig fungere. Koreanske produkter, eller asiatiske hudpleieprodukter generelt er billig, selv om noen merker ligger ganske høyt på prislista. Jeg bruker ikke et eneste produkt som koster over 200,- og det fungerer som bare pokker, stappfull i gode ingredienser som er bra for huden min. Når jeg leser om ingrediensene som fantes i produktene jeg fikk med hudpleieren får jeg chills som i det hele tatt påførte svineriet på huden min. 

Anbefaler de aller fleste å lese seg opp på koreansk hudpleie (men holde seg unna den ganske kjente Koreansk Kosmetikk gruppa på FB, der er det mye feilinformasjon ute å går), skaffe seg et par bøker og lese pålitelige blogger.

Nå kupper jeg tråden din TS, men kanskje dette kan være veldig relevant for deg. Jeg er ikke "ferdig utlært" og ikke så veldig erfaren når det kommer til koreansk hudpleie riktig enda, så jeg vil ikke gi deg noen spesifikke råd annet enn å søke litt rundt og gjøre deg opp en mening. For meg var Diane aldri et alternativ da problemene var større enn som så, pluss p-piller er noe dritt uansett når det kommer til hormoner så hadde ikke gått på det om det var et alternativ anyways. Der finnes to bøker som virkelig er verdt å investere i, førstnevnte har en veldig omfattende forklaring rundt begrepet koreansk kosmetikk og forskjellene på asiatisk kosmetikk og vestlig kosmetikk. Jeg legger ved lenke til dem, jeg. Den fra Charlotte Cho er veldig lett å lese og gir en basic innføring i koreansk hudpleie mens den andre boken tar for seg de aller fleste ingrediensene og gir en mer avansert, men tydelig forklaring på hvordan ingrediensene fungerer og hva som hjelper for din hudtype. 

Invester i huden din! Den skal være med deg livet ut og du kommer til å takke deg selv når du sitter der med porselenfjes.

The Little Book of Skin Care <- Jeg kjøpte min på eBay til billigere pris 

Korean Beauty Secrets <- Denne kan fås kjøpt i en eller annen norsk nettbutikk, men nå husker jeg ikke hvor jeg bestilte den dessverre

Alicante er enklere enn Gardermoen, for å si det sånn. Å komme seg frem til selve flyplassen med bil syns jeg er litt keitete, men det går fint (taxiiiii). Fra inngangen og til man går ombord flyet er det enkelt og oversiktlig.  

Hvorfor er ikke antibiotika et alternativ, type tetracyclin? Jeg trengte bare en runde med det og vips så var huden min strøken. Har aldri hatt så vakker hud før, og jeg slet med mye acne i ungdomsårene. Er en del after care som må gjøres da, med tanke på arr, men det finnes gode produkter på markedet nå som kan hjelpe mot arr. Men det må du fokusere på etter du har tatt knekken på kvisene. Diane var ikke et alternativ i mitt tilfelle ettersom huden var for ille til at det ville fungere. Kan dog hende det tar lengre tid enn tre uker, det tok iallefall fire-fem uker for det var forskjell på min hud etter jeg begynte på tetracyclin. 

Dessuten vil arr også blekne med tiden. Mer dype og kraftige arr derimot trenger litt hjelp. 

Jeg har kasta inn håndkleet selv, kanskje vi kan finne hverandre?  

Jeg er kvinne, men kjenner veldig godt igjen problemstillingen din. Selvhat har vært et av mine største problemer siden barndommen, men etter mye arbeid går jeg ikke konstant å hater trynet mitt og hvordan jeg ser ut. Et godt selvbilde kommer ikke over natta og du må virkelig legge tid i å jobbe med deg selv, å legge om tankemønsteret man er vandt til er så utrolig vanskelig. Første bud er jo å snakke med psykologen din om dette, da kan du nok få en del brukbare råd og tips til hvordan du kan takle negative tanker rundt utseendet ditt. Det kommer jo an på hvor flink psykologen din er også da, jeg hadde en psykolog som bare lo det bort og ikke tok meg alvorlig. Det var ganske skamfullt og jeg følte meg gjort narr av. Min nåværende psykolog derimot tok meg seriøst fra dag en, og kommenterte meg aldri objektivt men satte spørsmålstegn ved tankegangen min og satte ting i perspektiv, fikk meg til å reflektere over hvordan jeg tenkte om meg selv. Eksempelvis var jeg veldig opphengt i at jeg er feit. Hun sa at objektivt sett så er jeg det ikke og i følge BMI'en er jeg heller ikke overvektig. Det var jeg selv som trodde jeg var feit, om det var sannhet derimot var en annen sak. Hun spurte hva jeg hadde tenkt om jeg så en annen kvinne på min størrelse, ville jeg sagt at hun er feit? Nei, svarte jeg. Men hvorfor kaller jeg meg selv feit, da? Nei, si det. Da begynner man å tenke litt. 

Asymmetri trenger jo ikke være stygt. Langt ifra. Jeg har sett mange pene menn som ikke har helt symmetriske øyne, symmetrisk nese og munn, slike ting. Du burde fokusere mer på at det er helheten som er viktig, for i utgangspunktet har ikke brystkassen eller nesen din noe å si i et forhold, sant? Jeg vurderte operasjoner også, og vurderer det vell fortsatt, men har skjønt at problemet sitter i hodet, ikke på utseendet mitt. Det har tatt meg lang tid å innse dette, når psykologen min spurte meg for noen måneder siden hva som er problemet så ville jeg sagt at det er utseendet mitt. Mange år med terapi har fått meg til å innse at det er jo jaggu hodet mitt som spiler meg et puss, det er selvbildet mitt som er knekt. Du er ikke svak om du innrømmer dette, du er sterk som tar tak i problemet ditt og ønsker å løse det. 

Og ja, liker ei dame deg så liker hun deg. Så enkelt er det. Søker du etter mer bekreftelse er det dette som kan gjøre at du før eller siden blir avvist nettopp fordi bekreftelsesøking og fisking fra andre er veldig travelt. 

 

 

Det er et kvinneforum, ikke forvent at logikk er gangbar vare der.

Nå er ikke det forumet fylt til randen med kvinner heller da. Der er ganske mange menn også.

 

Og mange troll av begge kjønn.

 

Korrekt. Ekstremt mange troll. 

Det er et kvinneforum, ikke forvent at logikk er gangbar vare der.

Nå er ikke det forumet fylt til randen med kvinner heller da. Der er ganske mange menn også.  

Fadder skal i utgangspunktet hjelpe til med å hjernevaske barnet i tro. Jeg er fadder for flere stykker og er stolt av at jeg ikke har gjort noe som helst i det henseende. De får velge selv når de er gamle nok til å forstå.

Skal hjernevaske fadderbarna mine til å tro på seg selv jeg. Så kan de velge selv deretter. 

Note to self:

- Ikke drikk deg hinsides full med menn du knapt kjenner

- Ikke ta narkotiske stoffer som du ikke har erfaring med fra tidligere

- Ikke under noen som helst omstendigheter innta narkotiske stoffer etter du har drukket alkohol sammen med menn du møtte samme natt 

- For å være helt sikker, ikke drikk i det hele tatt og unngå for all del kontakt med menn i beruset tilstand 

En full jente er ansvarlig for sine handlinger. Hvem skal ellers stå til ansvar? Alkoholen? Vell, hun inntar alkoholen. Dermed har hun ansvaret. Hun bestemmer over sin kropp og hva som skal inn. Hun velger å peise på med alkohol og velger også å takke ja til tilbudet om narkotika. Jeg skumleste gjennom dommen og ser jo at mye peker i begge retninger. På en side ble hun voldtatt, på en annen side ikke. Frøkna sliter nevneverdig med helsen etter det som skjedde og jeg føler sympati for henne, for det kan faen ikke være lett. Jeg føler derimot også sympati for de tre mennene som ble anmeldt med tanke på samfunnets reaksjon, spesielt etter at navnene deres ble offentliggjort. Slik jeg leser det virker det ikke som om de husker så mye av hendelsen selv, det er detaljer og glimter men det blir ikke sammensatt til et helt bilde på en måte. 

Kvinner skriker av full hals og klikker i vinkel når noen påpeker at det er viktig at man passer på seg selv. De klassiske eksemplene er; ikke gå alene på kvelden i "farlige" strøk, vær sammen med venninner når dere går ut og ikke drikk deg for full. Helt innenfor og det burde være selvsagt. Man må jo passe på seg selv, men det hender at man havner i situasjoner, ufrivillig, som man ikke helt vet hvordan man skal komme seg ut av. Jeg kan se for meg situasjonen, hun blir overbevist om at MDMA er kjempegreier, inntar stoffet, ser de lure smilene på karene og innser at hun har gjort noe jævla dumt. Rusen kicker inn og vettet forsvinner hen. Så skjer ting som ikke skulle skjedd, ting som er helt utenfor hennes kontroll. Under påvirkningen av rusen kan hun ha ønsket å avsluttet det som foregikk, men hadde ikke sjanse til å forsvare seg på grunn av at hun var så beruset som hun var. Misunner virkelig ikke den angsten og panikken hun må ha kjent på dagen derpå. 

Hun skulle ikke ha drukket seg full og hun skulle ikke ha tatt imot stoffet. Men den som ga henne stoffet skulle ikke ha løyet om dosen og gitt henne en høyere dose enn det han sa det var og han skulle heller ikke tilbudt henne det i den tilstanden hun var i. I utgangspunktet burde ikke de inntatt stoffet i det hele tatt ettersom det er ulovlig. De skulle ikke ditt og de skulle ikke datt, hun skulle ikke datt og hun skulle ikke ditt. Men skaden er skjedd. 

Nei. 

Du kan søke om permisjon for den dagen eller timen du skal kjøre opp, men da må du gjøre det i god tid før oppkjøringen. Eventuelt få oppkjøringen utenom skoletiden. Reglene har blitt skikkelig strenge og alt som har med kjøretimer å gjøre er kategorisert som ugyldig fravær. 

Jeg vet at å være fadder ikke er en formell rolle men var usikker på hvilke konsekvenser det ville ha om jeg valgte å melde meg ut av kirken. Jeg har lest på den siden som Imlekk linket til men det sto ingenting konkret om nettopp dette, så derfor spurte jeg her. Har et godt forhold til foreldrene til ungene jeg er fadder på så kommer til å nevne det til dem at jeg melder meg ut, noe jeg egentlig allerede vet de kommer til å akseptere. Liberale folk som ikke er en døyt troende selv. 

Ja, mange døper som følge av tradisjon eller sosialt press. Kjenner ganske mange ikke-troende som har døpt ungene sine i kirken fordi de mener det er tradisjon, eksempelvis kle ungen i dåpskjole som er 100 år gammel og slike ting. 

 

Jeg er en slik "desperat mann" som Løgn snakker om.

Kjæresten min(som er kvinne) er en del år eldre enn meg, tjener mer enn meg, og har et mer prestisjefylt yrke enn meg, og har et større sosialt nettverk og venner enn meg.

 

På date antar jeg at jeg (ufrivillig) utstråler at jeg er ganske desperat etter et forhold og vil ha personen.

Jeg tipper nok mange kvinner ville sett på alt dette som en turnoff. De ville føle slikt som du nettopp nevner over her, at man ikke vil sikte "så lavt", at man "utnytter" dem, eller at de rett og slett ikke er helt på samme "nivå".

 

Jeg er iallefall veldig glad i kjæresten, og hun er veldig glad i meg, og jeg er glad jeg fant en som evner å se bortifra slike irrasjonelle tanker. Jeg klinger forøvrig ikke bare til kjæresten min fordi jeg er redd for å være alene: jeg er veldig glad i henne, savner henne, og valgte å møte henne fordi jeg synes hun var pen, og jeg ser ingen behov for å bytte partner. Om jeg er "desperat" så forsterket det bare relasjonen som Løgn sa, det laget ikke noe som ikke var der i utgangspunktet. De fleste "desperate menn" har preferanser og følelser de også.

 

Anonymous poster hash: c3b80...78c

 

Og det er ikke "slike som deg" jeg henviser til når jeg sier desperate menn. Da tenker jeg den typen menn som ikke har en standard i det hele tatt og som bare må ha noen. Du er jo glad i kjæresten din og vil være sammen med henne fordi du liker henne, det finnes de som ikke har spesielle følelser inni bildet men som bare må ha noen, ikke sant. Det er den typen menn jeg åpenbart holder meg unna. Det er det jo slettes ingenting galt i heller, ingen mann vil være sammen med en kvinne som bare bruker en fordi hun ikke vil være alene. 

Alle har preferanser og følelser. Desperat kan tolkes på mange måter og det var ikke ment som en støtende betegnelse fra min side.