åsådetersånndeter

Jeg har lett opp og ned alle veier og antar at siden dette ikke er nevnt noe sted er det ikke noe som tilsier at denne støtten forsvinner. 

Dersom jeg har et splitt nytt lån inngått med 10 års fastrente, som jeg ønsker å bryte nå med det samme - hvordan regnes overkursen ut? Helt spesifikt skal jeg ikke innfri for tidlig, jeg skal kun bryte den, for å betjene lånet med langt lavere flytende rente. Grunnen til at jeg har inngått 10 års fastrente og så vil bryte den igjen tvert er ikke relevant. 

Teksten i kredittavtaleloven i Lovdata forklarer at overkursen regnes ut som differansen mellom inngått avtale om rente og et vektet gjennomsnitt av renten på en kortere og lengre avtale (i dette tilfelle 10 og 5 år) på tidspunktet hvor avtalen brytes. 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-05-07-654#KAPITTEL_4

Det jeg lurer på, som ikke lovteksten forklarer, er om denne vektingen blir da rente1 + rente2 delt på to, eller om de lager en gradert skala delt opp etter de 5 årene. Overkurs finnes for at jeg som bryter avtalen skal kompensere for tapet banken teoretisk har mellom hva de skulle fått fra meg igjennom hele avtalen og hva de får når de låner de pengene ut igjen i dag. 

Min tankegang er er at siden avtalen brytes en knapp måned etter inngåelse har de tapt nær ingen ting når de låner pengene ut igjen. Men jeg har ikke infridd så de kan ikke låne det ut igjen, så jeg aner ikke helt hva som faktisk gjelder. Det ville bety en forskjell på "strafferente" på over 40k etter skatt for meg om de regnet kalkulasjonsrenten ut som rett og slett halvparten av 10 og 5 års rentesats lagt sammen, heller en de lagde en graf i tid og plukket rente fra faktisk én måned etter inngått avtale. 

 

Heisann jeg er en ung man på 21 som prøver og ordne meg boliglån. Har spart opp egenkapital til å ta lån men har ikke fast ansettelse. Jobber fra 01.07.2016 til 01.06.2017 i en 100% stilling og lurte på om det var et snytt av mulighet for boliglån? Har 400k spart opp og tjener 300k dette året. Har ikke kausjonist.

Hvor i Norge er du? 

Jeg leste meg igjennom denne årsrapporten fra Husbanken, http://www.husbanken.no/~/media/Om_Husbanken/Husbankens_aarsrapport_2015.ashx 

og dessuten ny informasjon på Husbankens hjemmeside http://www.husbanken.no/bostotte/2016-endringer-i-satser/

Ut av dette kunne jeg hente:

Overgangsordningen for de uføre som fikk bostøtte frem til 2015 videreføres, og retten til å få søknaden sin behandlet etter skjermingsreglene ivaretas selv ved flytting og selv om man får avslag for noe og så søker på nytt. Dette varer ut 2016. 

Stortinget skal vedta hva som skjer videre i 2017. Husbanken har en klar holdning om at de ønsker å hjelpe så mange som mulig og leter etter folk som skulle kunne fått støtte som ikke får det. Antallet som får bostøtte har gått markant ned og det er de "bekymret over". Husbanken, i motsetning til NAV og sosialkontorene, har ingen ønsker eller mål om å bli kvitt folk og få dem ut av systemet. Husbanken mener de gjør en kjempeviktig samfunnsnyttig jobb og støtter gjerne folk langvarig. Jeg leser det sånn at Husbanken vil understreke for stortinget at de må få andre rammer for å dele ut støtte da de synes det er mange de ikke når frem til. Jeg gjetter selv at dette inkluderer at Husbanken ønsker å få minstesats-uføre inn i ordningen igjen. Jeg er optimistisk, men det vil altså ta til uti 2017 før noen nye uføre får komme til. 

Alle minstebeløpene har gått opp og alle som mottar bostøtte får fra juli av ca 200kr mindre i måneden. Husbanken kommenterer at boutgiftene i gjennomsnitt har økt langt mer de siste årene enn økningen i støtte som har vært på rundt 300kr, jeg leser mellom linjene at Husbanken ønsker å kunne gi større støttebeløp. 

Se så glade de er for å dele ut mer. Og jaggu, de trygdede koster mindre per pers står det. Må jo begynne å lure på hva faen det er som foregår    

http://www.husbanken.no/bostotte/gledelig-styrking-av-bostotten/

"I revidert nasjonalbudsjett for 2016 foreslår regjeringen å øke overslagsbevilgningen til bostøtte med 285 millioner kroner. Dette kommer som en følge av at anslaget for antall mottakere har økt og sammensetningen av mottakergrupper er endret.

edit: ops feil tråd

Veeel, de er ikke samme systemet og pengene kommer ikke fra samme stedet.

NAV har i utgangspunktet fortsatt større utgifter enn før, og i utgangspunktet får de uføre som helhet litt mer enn før - fra den kilden.

Husbanken på sin side har som holdning offentlig at de oppfordrer flere folk til å søke og at de vil hjelpe så mange som mulig. Husbanken kan ikke gjøre annet enn å følge instruksen som settes av stortinget. Jeg peker ut stortinget som rotete dustemikler som har hatt siden 2014 til å forutse og gjøre noe med dette. Kopiert fra husbanken.no "Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal legge fram et forslag for Stortinget til hvordan bostøttemottakere med uføretrygd skal behandles etter 1. januar 2017. "

Jeg teoretiserer - kanskje noen hever røsten og taler de uføres sak sånn at det blir en løsning til neste år. Det kan da ikke være noe vanskeligere enn å bestemme seg for at dersom du er ufør så får du en annen øvre bruttointekt enn de som ikke er uføre. Utfallet er mulig at fordelen for unge uføre som er på plass nå faller bort og alle uføre behandles likt, som sikkert betyr reduksjon i støtte for uføre. Men det er iallefall bedre enn ingen støtte. 

Jeg lurer på om det høringsforslaget, eller hva det nå enn er, finnes, eller om det kommer først senere i år? September bobler opp for meg, leste jeg et sted at forslaget som skal behandles først kommer frem i september?

Utenom http://www.ungefunksjonshemmede.no/ ser jeg ikke med det samme noen interesseorganisasjon for unge uføre. Det er mange som ikke er funksjonshemmede, mange unge uføre har andre lidelser, sånn som psykiske, eller utviklingshemmede. Synd det ikke finnes noe samlet for alle unge uføre som gjør saken synlig. 

Uff. Jeg husker å ha blitt gitt inntrykket under reformen at den store helheten av trygdede ville komme like bra eller bittelitt bedre ut, og var positiv til det. Jeg er positiv til reformen. Men det er synd å ikke fange opp så store negative konsekvenser for en spesielt resurssvak gruppe - jeg lurer på om de burde hatt en samkjøring med Husbanken for å unngå dette. Uff altså.

Dette er nok et høyst spesialisert spørsmål som kanskje bare noen som faktisk har vært borti temaet fra innsiden av systemet kan svare på.

Jeg har et kjapt spørsmål om noen kjenner til om det er høringer eller forslag eller noen komité i Oslo som legger frem forslag om å avslutte eller endre ordningen om kommunalt boligtilskudd?

Link til Lovdata om tilskuddet. Det er behovsprøvet, begrenset til Oslo, og er begrenset oppad til 1000kr måneden. Men disse 1000kr er viktige for de som får dem. 

https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1999-04-21-1633

Jeg fikk høre fra noen som jobber på et boligkontor at "de har prøvd å fjerne den men har ikke fått det til ennå, dette er ikke en støtte noen skal føle seg for sikre på at fortsetter". Det er ganske vagt, jeg fulgte ikke opp tråden. Men i ettertid har jeg prøvd å lete på nett i lovdata og i høringsuttalelser igjennom innsyn. Jeg fant et forslag tilbake i 2014 om å avvikle ordningen (husker ikke hvor dessverre), men synes det er nesten umulig å se om det er noen endring i emning. Jeg har sett på saksinnsynsdatabaser på 

https://www.regjeringen.no/no/dokument/hoyringar/id1763/
https://www.oep.no/
http://byr-journal.cloudapp.net/
https://www.oslo.kommune.no/postjournal/
https://www.oslo.kommune.no/sru/default.asp

Mine evner til å lete i databaser kom til kort, muligens noen andre finner noe som er relevant for dem?

Jeg er opptatt av mulighetene for å kunne forutse endringer i emning og planlegge for dem eller ha innvendinger i beslutningsprosessen så man kan forberede seg best mulig for fremtiden. Jeg er også opptatt av å være så godt belest som mulig om alt som påvirker utfall i søknader så man kan legge merke til feil eller mangler i behandlingen. Derfor graver jeg i dette. Takk for oppmerksomheten

Jeg undrer over om det er Krikkert som er best egnet til å svare på dette. Jeg undrer og teoretiserer over situasjonen til to grupper av trygdede og bostøtteordningen. 

Jeg lurer på om jeg har forstått hva det er som skjer her, og om jeg har forstått det så lurer jeg på hvorfor det ikke er høylydte protester og fortvilelse!

Uføre og unge uføre som mottok bostøtte i desember 2014 har vært skjermet av en overgangsordning i utregning av brutto lønn for å ikke miste støtte. Kopiert fra husbanken.no "NB! Skjermingstiltakene gjelder kun husstander med en eller flere uføre, som mottok bostøtte i desember 2014, Retten til tiltakene følger den uføre, og gjelder selv om den uføre flytter eller tidligere har fått avslag. ".

Alle unge uføre falt egentlig utenfor bostøtteordningen, plutselig, i januar 2015. Minstesatsen for ung ufør, 2,91G, er høyere enn max-brutto du kan ha. Trygd er ikke behovsprøvet, bostøtte er behovsprøvet. De utbetales ikke av det samme "systemet".

Altså, innvilget bostøtte fra og med senest 10 desember 2014 så vil en Osloboende ung ufør med minstesats og husleie over 7500kr gi 1500kr/2000kr i måneden, med og uten strøm inkludert i husleien henholdsvis.

Søknad fra samme person mottatt til svar 10.januar 2015 --- ble de avslått? Jeg ser i tallene i månedsrapportene og årsrapporten til Husbanken at antallet uføre som får støtte har dalt markant. Er dette fordi ingen nye er blitt innvilget? 

Dersom ingen nye er blitt innvilget - å herregud, det er jo en liten katastrofe for unge uføre, spesielt i Akershus og Oslo. Det er ikke som om husleieprisene har gått ned, eller som om det har blitt enklere å få Startlån, tvert imot. Langt fra de fleste unge uføre kan flytte til en annen del av landet for å minske kostnadene, man har gjerne behandling og kontaktnett og familie i Oslo. Det er også et stort skritt å flytte langt dersom man allerede er tynet tom økonomisk. Disse uføre får ikke lån til bolig i noen vanlig bank, selv ikke med stor egenkapital om de skulle klart å skaffe det. 

Det er egentlig ikke noen forskjell på de uføre i 2014 og de i 2015, kan det være sant at de ender opp så forskjellig, de 2000kr utgjør over 10% av utbetalt støtte, 67kr dagen. Utbetalt for en minstesats ung ufør i normalmåned er ca 16700kr. 16700kr kan høres ut som mye. Men ikke hvis du er enslig i Oslo. Det skal dekke SIFO sitt levebeløp på vel 8600kr, ekstraordinære utgifter til helse osv. uforutsette utgifter, så vel som boutgifter. I Oslo er en husleie på 9000kr for en usentral 1-roms fullstendig normalt. Dette går ikke i hop. Blir uføre sosialklienter? Trolig ikke da levesatsen for sosialklienter antakelig er en del lavere, så de uføre må henge i et økonomisk limbo som er nødt for å slite på folk som beviselig ikke kan forventes å "ta seg sammen" og finne en jobb for å komme ut av den slitsomme økonomiske situasjonen. 

Er det virkelig ingen ting som gjør opp for forskjellen i de skjermede og de som ikke er skjermet?

Jeg er interessert siden jeg har en enslig venninne som ikke lenge siden fikk innvilget ung ufør, som jeg selvsagt ønsker at skal kunne få all tilgjengelig støtte, og jeg kjenner andre som ble ung ufør innen januar 2015 som jeg vet at får støtte og klarer seg nøkternt og greit.