Hjori

Bra

Haha, masse fine tips. Takk. Dere er virkelig flinke til å gi tips altså!!11!! (Var det naturlig og spontant nok? )

Det kjæreste-greiene er jo ikke noe jeg hadde tatt opp så direkte, mer bare å snakke såvidt om det og se hvordan hun reagerer og ta det derfra. Har for eksempel tenkt på å spørre hva hun skal i sommer, så der blir det jo en del clues om at hun faktisk ikke har kjæreste. Hun er aktiv på Happn, så tviler veldig på om det er noen annen gutt i bildet.

Det blir egentlig helt opp til henne hvordan samtalen kommer til å gå føler jeg, dersom det blir noen samtale i det hele tatt. Skal prøve å bare ta det naturlig osv. Problemet mitt er bare at jeg er dårlig til å ta ting på sparket med nye mennesker, for jeg føler at nesten alle ting jeg kan si er en dårlig idé. Da blir det til at jeg bare gjør noe for å ikke sitte der helt stille og ikke si noenting.

Føler nesten at jeg skylder dere en oppfølgning her, så håper jeg ser henne på bussen snart. Leter selvfølgelig på Tinder og Happn etter andre jenter også, men de er nesten enda vanskeligere å få i snakk. Blir nok flere muligheter nå til sommern, siden flere av vennene mine flytter tilbake igjen fra studiene sine.

Om det er noe jeg skal gi henne kompliment for tror jeg i så fall det blir med at hun var veldig vennlig og positiv første gang vi snakket.

Vet ikke om jeg hadde dratt den kjæreste-greia så langt. Har ikke lyst til å virke bitter eller prøve å gjøre henne ukomfortabel med at hun sa at hun hadde kjæreste. Hun gjorde det jo bare fordi hun ikke var interessert, merket at jeg ikke prøvde meg på jenter så ofte og ikke ville skade følelsene mine. Mulig jeg er såpass up-front med henne at jeg spør om hun gjorde det for å ikke skade følelsene mine, eller om hun faktisk har kjæreste. Har egentlig ikke noen problemer med kritikk, og jeg skjønner godt at hun ikke var interessert sånn som jeg framsto.

Det hele er egentlig litt opp til henne. Tror hun går på bussen etter meg dersom jeg ser henne igjen, så da er det egentlig opp til henne om hun vil prate eller ikke. Skal i alle fall vise at jeg ikke har noe imot det og se positiv og snakkesalig ut dersom hun skulle se meg. Har ikke noe imot at forholdet vårt bare blir til at vi snakker med hverandre når vi ser hverandre og det er det, selv om det er lov å håpe at det kunne blitt noe mer.

Godt mulig du har rett der. Er ikke så veldig viktig for meg at jenta er 17-19 egentlig, finner meg gjerne en søt jente på 20+. Har det egentlig ganske bra med meg selv, og stresser heller ikke så veldig med å finne kjæreste heller.

Tror at jeg kommer til å være en mye bedre kjæreste enn jeg kommer til å være som sjekker. Om jeg finner meg en som passer til meg (enten hun er 17, 24 eller noe midt imellom), så tror jeg det skal gå veldig bra om jeg kommer meg videre fra de første par ukene.

Takker for omtanken da, og venter i spenning på forslagene til aktiviteter der jeg kan møte jenter som du skulle fortelle meg om

 

Noen tilfeldige observasjoner:

 

- Om dette var første gang du gjorde noe slikt, så synes jeg du var utrolig flink! Jeg var definitivt ikke like 'smooth' første gang.

 

- Du må alltid tenke at ting skal være så naturlig som mulig. Det skal bare føles som om dere begynte å snakke og som om dette er helt naturlig og normalt. Med andre ord: ikke gjør det til en stor greie og ikke si ting som kan få det til å virke som om dette er en stor greie eller unaturlig.

 

Derfor. Ikke spør ting som "Skjer dette ofte med deg?"

 

Heller ikke fortell at du er nervøs. Om du er nervøs, så merker hun det kanskje uansett. Om ikke, så er det bare positivt om hun IKKE merker det. Så, ingen grunn til å fortelle det. Jeg ble noe nervøs sist gang jeg gjorde noe slikt, men hun merket det ikke (spurte henne når vi lå sammen i sengen en uke senere). 

 

Alt dette kan du spør om ETTER at dere har blitt bedre kjent. Enten 30 minutter senere eller neste gang dere møtes. Jeg er også nysgjerrig på hvor ofte en jente jeg "sjekker opp" opplever å bli sjekket opp, men det er definitivt ikke noe jeg spør om med en gang.

 

- Å fortelle en jente at hun er pen. Mange menn (og kanskje deg?) tror at det å fortelle en jente at hun er pen er en magisk replikk som gjør underverker. Dette er feil. Jeg kan fortelle jenter at jeg synes de er pene eller søte, men jeg forventer ikke noe i retur av det eller at buksene skal falle av. Det er mer noe jeg spontant sier når det faller meg inn, er naturlig og jeg faktisk synes hun er pen. Det kan være med en gang vi møtes eller langt senere.

 

Så, jeg ser at du planlegger å fortelle henne at hun er pen og TROR at det skal få noe spesielt til å skje. Det skjer ikke. Så bare dropp det. Hun vet at hun er pen. Om noe, så er det bedre at hun tviler litt.

 

Vedrørende hva du skal gjøre neste gang du ser henne, så ville jeg bare snakket normalt med henne (om hun er åpen for kontakt) og uten å prøve å sjekke henne opp. Men, om kjemien virker bra, så hadde jeg lett spurt igjen om hun hadde lyst å finne på noe en dag.

 

Det kan være at hun ble satt ut første gang du spurte, men det kan også være at hun er totalt uinteressert. For mange jenter kan det være for tidlig å gi ut nummeret sitt til noen de har snakket med i to minutter. Men om kjemien skulle være bra, så ser jeg ingen grunn til å ikke spørre igjen. 

 

Ellers burde du nok egentlig fokusere på å møte nye jenter. Du har gjort dette en gang. Jeg har gjort det sikkert 100+. Øvelse gjør mester! Og med en så god start, så tipper jeg du kommer til å bli veldig flink ganske fort

 

Hilsen forfatteren av tråden som var referert tidligere i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: dd68a...753

 

Herlig! Takk for fyldig svar! Tråden din var inspirasjon for meg til å prøve meg, så takk skal du ha.

Planen min var egentlig originalt å snakke for det meste om sjekking og ta en lett samtale om hva gutter pleier å gjøre, hva jeg burde gjort og gjøre det litt spøkefullt og åpenbart hva som skjedde. Siktet nok litt for høyt, for jeg hadde ikke erfaringen i sånne situasjoner og skills nok i å prate med jenter til å gjennomføre det naturlig. Ble noe sånn halvveis awkward greier, så jeg skjønner jo hvorfor det ikke funket.

Er også enig med deg ellers. Synes også det er litt for vanlig og kjedelig å bare si at noen er pen. Om jeg hadde sagt det ved neste anledning hadde det nok mer vært: "Jeg glemte å si at jeg synes du var pen sist, men det skjønte du vel?". Hadde ikke tenkt til å randomly bringe det opp sist heller, men jeg føler jeg burde kommentert det da hun sa at hun ofte blir sjekket opp at jeg ikke synes det var så rart. Fant det også attraktivt hvordan hun satt, men føler det hadde vært litt creepy å påpeke...

Hadde også tenkt til å bare snakke vanlig dersom jeg snakker med henne igjen. Det kommer vel egentlig ann på signalene jeg får og hvordan dagsformen er. Har jo selvfølgelig ikke tenkt til å spørre henne om hun er interessert igjen, for hun sa jo til meg at hun hadde kjæreste (fant ut i ettertid at hun ikke hadde). Har tenkt tanken om å avslutte samtalen med henne neste gang med noe sånt som "Om du vil er det bare å slå av en prat med meg om du ser meg på bussen igjen. Om du får lov av kjæresten din da ;)". Det blir kanskje feil det også?

Jeg skjønner godt at hun ikke var keen sist gang. Hadde nok ikke gitt meg selv et telefonnummer heller Angrer på at jeg spurte, siden jeg lett kunne møtt henne flere ganger senere på bussen og heller spurt etter å ha blitt mer kjent og ristet av meg den nervøse følelsen jeg får første gang jeg snakker med noen.

Har jo forsåvidt gitt opp denne jenta, men det hadde vært hyggelig å snakke med henne de gangene vi møtes, selv om det ikke skulle lede til noe mer. Hun var veldig hyggelig å snakke med og virket moden for alderen, og hun påsto at hun satte pris på å snakke med andre på bussen.

Spørs om jeg tørr å prøve det samme med en annen jente med det første, men jeg får se. Har fått et par matches og crushes på Tinder og Happn nå da, så er jo andre muligheter også.

 

Av erfaring er ikke jenter fra 16-19 brukbart til mer enn å tømme seg i for noen som er over 23. Det er rett og slett et alt for stort skille i livserfaring. Enda mer så om du ikke har studert noe og jobbet siden VGS.

 

Absolutt! 16 hadde ikke vært et alternativ for meg UANSETT (jeg er 31). Selv tanken på å skulle ligge med en jente på 19 føles feil, men det finnes kanskje alltid unntak for den regelen? Har tilgode å oppleve det i praksis og tviler på det skjer. Får mer som en farsrolle når jeg møter jenter i den alderen.

 

Men min erfaring/oppfatning er at det skjer veldig mye med folk flest fra 19 til 21+. Man har gjerne flyttet hjemmefra, begynt på høyere utdanning (og kanskje nesten også ferdig), fått sin første jobb, hatt et forhold, osv. Jeg synes at selv jenter på 21-23 er noe unge, selv om jeg ofte ender opp med disse, så noe yngre er definitivt uaktuelt.

 

Men dette er i altså mine personlige erfaringer og betraktninger. Andre er kanskje annerledes enn meg og også mindre modne. En umoden 25-åring passer kanskje sammen med noen på 17?

 

Anonymous poster hash: dd68a...753

 

Er helt enig i at det skjer mye fra 19 til 21+, er omtrent det samme jeg har ment selv. Merket det både på meg selv, og de jeg studerte sammen med. Har jo stor interesse av å møte noen som er 21-23 også, men lagde tråden fordi jeg lurte på hvor vanlig det var å like jenter i den alderen, og hvor stor sjanse jeg hadde hatt dersom jeg hadde prøvd meg. Tråden hjalp meg jo til å oppsøke denne jenta på bussen.

Tror ikke jeg er umoden akkurat, men har veldig lite erfaring med jenter, så det kan jo ligge noe der. Skjønner jo at det er vanskeligere å finne noen på 17 som også passer sammen med meg, men eneste måten er å bli kjent med dem, og det gjør jeg jo bare ved å snakke med de som jeg finner attraktive.

Tenkte mest på å si det bare fordi jeg glemte å si det sist gang, men tar poenget. Tenkte egentlig bare å si takk for at hun tok det fint og gjøre det klart at det ikke er noen "hard feelings", men jeg får vel heller la henne få gjøre som hun vil og heller ignorere meg om hun ser meg neste gang på bussen.

Hadde jeg fulgt den gylne regelen så hadde jeg aldri snakket med henne første gangen uansett

Ble også overrasket over hvor vanlig det var å foretrekke eldre tenåringer. Trodde de fleste skulle være mest interessert i de som er 20-23, men har ikke fått det inntrykket av denne tråden. Er nesten litt enig når det kommer til de på 16. Har funnet ut at de ofte ser litt for unge ut, men når de er modne for alderen er det desto mer interessant for min del. Sitter i alle fall igjen med følelsen av at for meg på 25 å ha et forhold til en på 16-19 ikke er så sosialt uakseptabelt som jeg trodde, så det er jo positivt.

Hun jeg prøvde meg på var 17. Har tenkt mye på hvordan jeg gikk fram, hva jeg skulle gjort annerledes og hva jeg skal gjøre dersom jeg ser henne igjen, så jeg tenkte å videreføre tråden med litt tanker om det. Skriver en liten gjenfortelling av hva som skjedde, hva jeg ville gjort annerledes og hva jeg tenker å gjøre ved neste møte, hvis noen er interessert og har lyst til å hjelpe til.

Jenta på bussen (play by play )

Jeg ser jenta jeg hadde lagt merke til på bussen forrige uke, og setter meg I et sete vendt mot henne i håp om øyekontakt og/eller en mulighet til å ta en bedre, mer diskre titt på henne. Hun er definitivt min type (ikke bare alder ) og jeg begynner å vurdere om jeg skal tørre å ta kontakt.

Sitter og håper at vi får blikk-kontakt og kan utveksle et smil først, men vil selvsagt ikke stirre heller. Jeg får god hjelp etter det som føltes som en evighet i kø (ikke at jeg klager), ved at et par som sitter i mellom oss har et veldig dramatisk farvel på et busstopp. Paret har sittet og klint hele turen, og istedenfor å skille lag, så velger de å fortsette klininga utenfor bussen etter at den har stått der stille i ca. et halvt minutt.

Både jeg og jenta jeg er interessert i legger merke til hendelsen, og vi smiler til hverandre i det vi får øyekontakt.

“Digg” tenker jeg. Nå har jeg i alle fall en grunn til å snakke med henne. Jeg bestemmer meg for å bare hoppe i det, og flytte meg ved siden av henne på neste stopp.

Det gjør jeg, og jenta blir litt overrasket idet hun tar av seg høretelefonene og jeg sier hei. Jeg forteller henne at jeg bare måtte prøve å ta kontakt, siden jeg hadde angret ellers, men glemmer å si at jeg synes hun var pen, men det var vel kanskje åpenbart?

Hun er øyeblikkelig positiv, enda et pluss synes jeg, og sier at det bare er hyggelig å snakke. Jeg spør henne om det skjer ofte med henne, og det gjorde det faktisk sier hun. Jeg tenker at det ikke er så rart med tanke på at hun er veldig pen, men tørr ikke si det av en eller annen grunn.

Selv med en hyggelig tone, så blir jeg veldig nærvøs siden jeg aldri har gjort sånt før, noe jeg også forteller jenta (dårlig move), mens hun fortsetter med linja om at det bare er hyggelig. Jeg spør henne om arket hun hadde sittet og lest på mens hun var på bussen og antar at det er for eksamen eller noe, men hun holdt på å forberede seg til en debatt hun skulle moderere.

Vi snakker kort om hvor vi bor (hennes insj) og hvor vi skal, om køen og sånne småting. Hun merker nok at jeg er veldig nervøs, og har sikkert opplevd lignende flere ganger.

Ved neste lille avbrekk i samtalen spør jeg om telefonnummeret hennes, som jeg følte meg nesten pliktet til å gjøre av en eller annen grunn (angrer) og jeg får tilbake at “jeg har kjæreste hvis det var noe sånt du tenkte på”. Hun sier fortsatt at det bare er hyggelig at jeg tok kontakt og oppmuntrer meg til å gjøre det i fremtiden.

Ellers blir det litt småsnakk, som at jeg sier at om hun er nervøs for å moderere debatten, så var jeg kanskje mer nervøs av å snakke med henne. Omtrent på denne tiden kommer vi til hennes stopp og vi sier hade bra og jeg sier lykke til.

Hva nå?

Var egentlig ganske i tvil om at hun hadde kjæreste i det hele tatt, og på vei hjem dagen etter så ser jeg jammen meg en profil av henne på Happn også. Da tyder det jo veldig på at hun ikke var interessert, men ikke ville ødelegge motivasjonen min til å ta kontakt med andre.

Jeg fortsetter å vurdere hva jeg gjorde feil og hva jeg kunne gjort bedre, for jeg føler at jeg faktisk hadde en sjanse. Om jeg har en sjanse fortsatt er et annet spørsmål. Hva jeg gjør hvis jeg ser henne på bussen igjen har jeg heller ikke helt bestemt meg for, men jeg heller mot å takke henne for at hun var så åpen og utadvent mot meg, og endelig fortelle henne at hun er veldig pen.

Mest sannsynlig har hun nok fortsatt ikke interesse, men jeg skal i alle fall prøve å vise en mindre nervøs side av meg selv og gi henne en god grunn til å snakke med meg dersom hun ser meg på bussen igjen, også dersom det bare skulle være som bekjente og ikke noe mer.

Synes dere dette er riktig framgangsmåte? Har jeg noen som helst sjanse, eller er jeg maksimalt en kandidat til friend-zone? Hva gjorde jeg feil i mitt første forsøk? Føler helt klart at det kunne blitt noe mer dersom jeg spilte kortene mine riktig og hadde vært mer naturlig og sjarmerende.

Setter pris på alle tips og kritikk!

EDIT: Kan legge til at jeg fikk navnet hennes og sa hva jeg het.

"Hvordan treffer folk hverandre" var jo nesten bare mer en dagbok om å treffe andre folk på gata enn det var tips om naturlige steder å møte folk. Traff jo en jente på bussen her om dagen, og det gikk jo ikke forferdelig, men det ga faktisk ikke så veldig mersmak. Har aversjon mot å gjøre andre folk brydd.

Hadde ikke hatt noe imot å møte en på 23 nei Tanken med tråden var mer det at jeg aldri har vært med en jente fra 16-19, og at alderen min løper litt fra meg når det kommer til å potensielt være med en veldig ung jente.

Tinder gir veldig "meh" resultater for meg. Fikk en match på Happn idag da (hvor jeg føler det er penere jenter uansett). Hun var forresten 22 år. Får se hva jeg prøver meg med i første melding. Er veldig dårlig på flørting med ukjente, som jeg fikk erfare i person med jenta på bussen her om dagen.

"Yngre jenter er mindre erfarne og forventer ikke så mye"

Uhm. What. Da jeg var yngre ble jeg sjekket opp hele tiden og forventet verdens kjekkeste smarting på min egen alder.

Nå er jeg 27 og tar til takke med litt mer normale typer.

 

Erfaring er absolutt ikke noe jenter ser etter, jenter ser etter så mye at det er ikke på lista en gang. Hvis du er kjekk, morsom, sosial, smart, ambisiøs, god utdannelse etc så har alderen din og "erfaringen" ingenting å si.

 

"Jeg har kjæreste" er forresten standard-unnskyldningen hvis man ikke er interessert i å ha kontakt med random-fyr-på-byen, jeg har brukt den mange ganger. Jeg har også oppfordret dem til å fortsette å sjekke opp folk, hvorfor ikke, liksom.

 

Bortsett fra det ønsker jeg deg lykke til.

Joda, det er nok sant. Alder har nok ikke så mye og si, for det har vel heller mer med at eldre gutter ofte er mer modne, har karriere, selvtillit osv. osv. Om man er 25 men er like moden og har kommet like langt som en på 18, så er jo det til og med et minus.

Du er spot on når det kommer til "jeg har kjæreste" unnskyldningen. Ble ikke akkurat sjokka nå som jeg så jenta dukke opp på Happn litt tidligere idag. Setter pris på at hun avslo meg på en mild måte, for det var nok en ganske dårlig "audition" fra min side.

Spent på hvordan hun reagerer neste gang jeg ser henne på bussen, om hun setter seg for å snakke, bare sier hei eller kanskje ignorerer meg. Skal ikke presse meg på akkurat, dersom jeg ikke får signaler, men gir hun meg en ny sjanse skal jeg ta den! Aldersforskjell be damned!

Det er helt greit å like noen, uansett om det er enkeltpersoner eller grupper. 

 

Men det eneste det høyere tallet på fødselsdatoen din viser, er at du muligens har færre leveår igjen enn dem, og kortere igjen til midtlivskrisa, det er ikke akkurat attraktivt i seg selv.

 

Det som er attraktivt med de som er eldre, er det de har opparbeidet seg i disse årene. Hvem er mest attraktiv for jenter flest på 20, en mannlig fit 20-årig NHH-student med sixpack og masse venner, eller en 35-årig NAVer som bor i kjelleren hos mor?

 

Ok, det var veldig overfladisk sagt, men jeg finner deg også overfladisk om du tror alder gir deg bonuspoeng just because alder.    

 

Du skriver jo f.eks. at du har dårlig selvtillit, ikke treffer mange damer os.v. Hva med å gjøre noe med dette først? Hvorfor er ikke du i den flotte alderen av 25 ute og gjør masse aktiviteter der du treffer damer i alle aldere?    

DET hadde vært en god start.

Selvtillit kan være så mangt. Har bare dårlig selvtillit når det kommer til det å lage et minneverdig førsteinntrykk og å snakke med jenter/ukjente uten at samtalen stopper opp (lettere å finne felles interesser med gutter). Jeg vet at jeg kan gjøre et veldig godt inntrykk dersom jeg får litt mer tid på meg. Har god selvtillit ellers, og er fornøyd med den jeg er. Mye mer enn jeg hadde for 6-8 år siden også

Update:

Fikk nok mot til å gå opp til jenta jeg hadde sett på bussen før. Hun var veldig snakkesalig og positiv, men hadde kjæreste (får vel ta henne på ordet). Det var i alle fall ikke noe snakk om/problem når det kom til alder, og hun var bare smigret og oppmuntret meg til å prøve å snakke med andre i offentligheten. Vi får se hva som skjer i fremtiden. Nå vet jeg i alle fall helt sikkert hvordan ståa er.

Stas at du er eldre enn henne? Ja. De aller fleste jenter er mer interessert i gutter/menn som er noen år eldre enn dem selv, og jeg vet om mange jenter som aldri kunne tenkt seg å date en som var yngre, eller til og med fra samme årskull! Men alder hjelper deg ikke mer enn om du har six-pack. Det gjør det litt mer tiltrekkende, men det er ikke det som avgjør om hun vil ha deg som kjæreste eller ikke. 

Joda, er klar over det. Er ikke så blåst når det kommer til forhold. Føler at jeg har en del mer å tilby enn bare alder.

Jeg er straks 30, og dama mi er 19. Vi møttes da hun nettopp hadde fylt 18. Trikset mitt er å drite i folks fordommer, og konsentrere meg om hva som gjør meg glad. Det er ingenting som er så attraktivt som ungdommelighet. Dette finner man i omtrent alle verdens kulturer.

 

Ingen har noensinne kommentert det negativt. I hvert fall ikke til ansiktet mitt.

Høres bra ut! Er nok sant, er bare å drite i hva andre måtte tenke. Dersom alt annet stemmer skal jeg ikke la et tall stå i veien for egen lykke.

Glemte å poste som anonym sist... Skitt au, falsk bruker uansett. Visste at jeg kom til å glemme det

Hadde egentlig forventet flere som syntes jeg burde se etter noen nærmere min egen alder. Ingen som har noen innvendinger altså? Hører gjerne fra dere også!

Har f.eks lagt merke til en jente på bussen. Så og si sikker på at hun går på VGS, så da kan hun være alt fra 17-19. Da er det vel bare å kjøre på og ta kontakt neste gang jeg ser henne? Føler jo at det er en sjanse for at hun får vite min alder og bli skremt bort av det, men det er vel også en god sjanse for at det bare vil være stas for henne også?

 

Jeg har blitt 25 år gammel, men føler meg mest tiltrukket til jenter fra 16-19 år. Er dette normalt? Galt? Ekkelt?

 

Jeg har aldri vært i et forhold og har egentlig lite erfaring generelt når det kommer til jenter. I tenårene var jeg for sjenert og ukomfortabel med enkeltpersoner til å være noe spesielt aktiv. Er dette en grunn til at jeg søker etter noen i den aldersgruppen kanskje?

Jeg synes ikke aldersforskjellen er så voldsomt stor her. 16 er nok "for ungt" for deg (sett med samfunnets øyne), men 19 ser jeg ikke noe problem med.

 

Jeg ser poenget ditt med spørsmålet. Og kanskje du er inne på noe. Men om du fortsatt strekker deg etter 16-åringene om 3-5 år, så er nok problemet betydelig større enn i dag.

Takk. Tenker at med (de fleste) på 16, så får det bli med fantasien ja. 19 er jo så og si innafor om man bruker den formelen med å dele på 2 og plusse på 7.

Føler også at 25 ikke er fullt så ille, mens 28+ hadde vært noe helt annet. Følte vel kanskje det samme om 25 da jeg var 22 da, men men...

Føler på en måte litt at siden jeg aldri fikk opplevd å være intimt sammen med en ung jente er dette noe jeg alltid har ønsket å oppleve. Alderen løper jo litt ifra meg, og er det ikke sosialt akseptabelt nå, kommer det i alle fall ikke til å bli det senere.

 

Jeg møter sjeldent nye damer uansett, og tenker at kanskje eneste måten å komme i kontakt med nye på er å hoppe i det og snakke med ukjente jenter offentlig. Det virker mye mindre skummelt å prøve seg på en jente med mindre erfaring enn en på halvveis ute i 20årene som forventer mer.

 

"Drømmen" er jo å møte en jente som er ca. 18 år, med litt erfaring, men som likevel er moden for alderen. En jente som gjerne skulle hatt et forhold med en litt eldre gutt som meg.

 

Burde jeg gi opp tanken om et forhold med en tenåring, eller er det mulig det kan fungere?

Forklaringen din er spot on. Men dette kan like gjerne funke med ei litt eldre jente som også er introvert eller socially awkward.

 

Bruk tinder. Fra tid til annen dukker det opp ei introvert jente. Hun har større sannsynlighet for å ha mindre erfaring med gutter. Det er sannsynligvis ei sånn jente du også ser etter i alderen du leiter i. Men det er virkelig ingen grunn for deg til å henge deg opp i alder. Ting endrer seg når du selv for mer erfaring. Dette følger også av din egen logikk.

Er ikke keen på noen som er så veldig introvert eller socially awkward egentlig. Trenger en som kan lede samtalen og være litt frampå. Med mindre erfaring tenkte jeg mere en som så etter en litt eldre gutt som har slitt med å finne det.

Har prøvd Tinder, uten mye hell. Ser ganske bra ut, men har veldig standard bilder. Føler at jeg får ufattelig lite matcher uansett. Har egentlig aldri vært i nærheten av noe der, selv om jeg søker alt fra 18-25. Skal sies at jeg er veldig picky da.