Hei, jeg er en gutt/mann i begynnelsen av 20-åra som har vært uten jobb i snart 1,5 år og har hatt en mild form for sosial angst i kanskje rundt 8 år. Jeg kommer fra et lite tettsted som er cirka 6 timer unna nærmeste "storby" (Trondheim), her har jeg vokst opp og gått ungdomsskole og videregående - begge fullført. I 2014 bestemte jeg meg for å gå på Universitetet i Oslo for å prøve å komme meg videre i livet, men istedet for å skaffe meg et sosialt liv, som jeg i en grad har manglet i min ungdomstid, og en utdanning ble det heller et mørkt lite kapittel i livet mitt hvor angsten ble større jo lengre tiden var uten mye sosialt samkvem. Etter et halvt år bestemte jeg meg for å flytte tilbake til tettstedet hvor jeg kommer fra for å prøve å bli kvitt angsten, og etter 1,5 år med blant annet hjelp fra fastlege og spes. sykepleier er jeg på bedringens vei. Nå prøver jeg å få jobb i tettstedet jeg bor i, men det er jo et svært lite sted og det er ikke mange stillinger som utlyses ei heller jeg har kompetanse til - og derfor har jeg lyst til å flytte et annet og større sted.
Jeg likte godt å bo i Oslo fordi av det praktiske var så tilgjengelig og den følelsen av å være anonym enkelte ganger var også en god følelse, spesielt når man kommer fra et lite tettsted, og har lyst til å flytte til en større by og da f. eks Trondheim.
Spørsmålet mitt er: er det noen andre som har vært i en lignende situasjon? For eksempel det å ha sosial angst og flytte for å "starte et nytt liv" ved å skaffe seg ny jobb, sosial omkrets og lignende, hvordan gikk det?
Ingen venner, ingen jobb og ingen framtid
i Kjærlighet, relasjoner og dating
Skrevet
Hei, jeg er en gutt/mann i begynnelsen av 20-åra som har vært uten jobb i snart 1,5 år og har hatt en mild form for sosial angst i kanskje rundt 8 år. Jeg kommer fra et lite tettsted som er cirka 6 timer unna nærmeste "storby" (Trondheim), her har jeg vokst opp og gått ungdomsskole og videregående - begge fullført. I 2014 bestemte jeg meg for å gå på Universitetet i Oslo for å prøve å komme meg videre i livet, men istedet for å skaffe meg et sosialt liv, som jeg i en grad har manglet i min ungdomstid, og en utdanning ble det heller et mørkt lite kapittel i livet mitt hvor angsten ble større jo lengre tiden var uten mye sosialt samkvem. Etter et halvt år bestemte jeg meg for å flytte tilbake til tettstedet hvor jeg kommer fra for å prøve å bli kvitt angsten, og etter 1,5 år med blant annet hjelp fra fastlege og spes. sykepleier er jeg på bedringens vei. Nå prøver jeg å få jobb i tettstedet jeg bor i, men det er jo et svært lite sted og det er ikke mange stillinger som utlyses ei heller jeg har kompetanse til - og derfor har jeg lyst til å flytte et annet og større sted.
Jeg likte godt å bo i Oslo fordi av det praktiske var så tilgjengelig og den følelsen av å være anonym enkelte ganger var også en god følelse, spesielt når man kommer fra et lite tettsted, og har lyst til å flytte til en større by og da f. eks Trondheim.
Spørsmålet mitt er: er det noen andre som har vært i en lignende situasjon? For eksempel det å ha sosial angst og flytte for å "starte et nytt liv" ved å skaffe seg ny jobb, sosial omkrets og lignende, hvordan gikk det?
Håper teksten var informativ og forstående.