Mirna

 Jeg lurer på en spesifik ting som jeg har lurt på lenge, kanskje det kan være vanskelig for deg å svare. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men skal prøve så godt jeg kan. Jeg vet at vi er på denne verden for å bli testet og for at Allah skal se om vi klarer å holde oss unna det å synde og gjøre dumme ting. Jeg går jo på skole i Oslo og dermed blir man kjent med mange ulike mennesker og miljøer. Det har seg slik at jeg føler Gud på en måte prøver å holde meg unna problemer som kan føre til at jeg synder. Jeg for eksempel har vært veldig forelsket i en gutt og prøvd å få kontakt med han, det gikk aldri og jeg tenkte at han sikkert bare er en person som ikke liker å bli kjent med jenter. To uker etter har han klart å bli kjent med en annen jente på en helt smooth måte. Hun har fanget han fra meg og det såret meg liksom. Jeg vet dette virker klisje, men har ingen andre måte å forklare det på. Uansett, jeg vet at det ikke er lov til å ha kjæreste i islam, men for det prøvde jeg meg på han, og selv om jeg tok det valget at jeg skulle synde, så tok Gud meg bort fra denne feilen og heller er det enn annen jente som nå gjør en feil ved å flørte med han og bli sammen med han. Hvorfor prøver Gud å redde meg og ikke hun jenta? Hun er jo også muslim men Gud lar henne synde.. Jeg har det veldig vondt pga han gutten, og hun jenta har det jo dritbra med han nå. Men når vi alle dør vil jo det være motsatt. Hun har syndet og ikke jeg, fordi Gud holdt meg unna syndingen. Jeg vet ikke om du forstår, men dette var bare på en måte et eksempel. Det skjer sånt hele tiden, jeg havner i problemer som jeg selv vil havne i og tar helt feil valg, men jeg får ikke gjort de feilene fordi det alltid skjer ett eller annet som stopper det. For eksempel hadde vi tenkt å røyke hasj en dag, flere venner, sammen med noen gutter som er vant til det. Alle er muslimer. Da vi var på vei dit fikk jeg plutselig en telefon om at pappa var veldig syk så jeg måtte hjem. Jeg fikk ikke prøvd røyk, men alle de andre gjorde det. De gjorde en feil  og selv om jeg gjorde den feilen i "hodet" og hadde tenkt å gjøre det fikk jeg egentlig aldri gjort det. Derfor syndet ikke jeg men alle andre.

Så, er dette helt tilfeldig?Eller er jeg bare en veldig heldig person som Gud har valgt å holde unna synding og hjelpe meg til paradiset? For selv om jeg vet at Gud elsker alle like høyt, vet jeg at jeg og Gud har på en måte et sterkt bånd, jeg snakker på en måte med han når jeg har det vanskelig. Jeg vet ikke om alle de andre jentene gjør det, men jeg vet ikke om hvorfor Gud alltid redder meg og ikke andre fra sånne problemer. Hva prøver Gud å fortelle meg, horfor hjelper han meg så mye når jeg er en som velger dumt selv.