Håvar Bettum

Synes det er en svært drøy endring fra Telia å akseptere.

Valgte ifjor å gå over til mobilt bredbånd fordi det var langt bedre og mer stabilt enn den gamle telefonlinjen.

Til tross for at jeg typisk måtte fylle på en ekstra pakke med 80GB eller to hver måned var det verdt det ift kvalitet.

Det kostet altså typisk ca 1000-1200kr for de ca 300GB jeg har brukt hver måned.

Min totalkostnad vil med samme forbruk nå bli over 2000kr/mnd, helt uaktuelt.

Det er mot enhver forventning at datakostnadene går opp, og en slik prisøkning betyr at det gamle nettet må bestilles på nytt og abonnementet hos Telia reduseres til en langt mindre pakke utelukkende for bruk som trenger høy fart.

Telia er tydeligvis fortsatt billigst, så det sier jo sitt om de andre, men det er i overkant utspekulert å få så mange til å bytte over til deres mobile bredbånd, og deretter firedoble prisen.

Jeg har vært fornøyd og lojal Netcom/Telia-kunde i veldig mange år, den tilliten har fått seg en knekk.

Skuffende!

Det går helt utmerket å kjøle huset med både radiatorer og vannbåren gulvvarme.

Det viktigste hensynet er å ha en styring som balanserer vanntemperaturen med luftfuktigheten for å unngå kondens fra radiatorer eller på gulvet

"Vår strøm" og at det forventes at det skal "gi oss billigst mulig pris" er både feil og direkte dumt.

Fossefallene og dammene ligger i et område noen eier, enten private, kommuner eller staten. Det er svært få av oss som eier noenting men vi nyter godt av høye priser og verdier gjennom eiendomsskatt og særavgifter vi eller måtte betalt fra annen skatt, eventuelt kutte velferdstilbudet.

Lave strømpriser har hovedsaklig medført at vi privat bruker unødvendig mye ekstra energi, og ikke bryr oss om å skru av hverken lys eller varme.

Mye av utbyggingen ble gjort for å sikre industrien nok og billig energi, vårt private overforbruk har sørget for å gjøre denne mindre konkurransedyktig. Derfor burde avgiftene vært høyere for å straffe tap av inntekter og arbeidsplasser, ikke omvendt. Vi kan enkelt produsere mye mer energi selv om vi gidder. Det er for billig til at vi gidder det i stort nok omfang, og dermed bruker vi 4 ganger mer enn europeere gjør.

Utfordringen med et større og jevnere marked er at vår industri mister et konkurransefortrinn mot andre land, men det har vi altså egenhendig delvis sørget for selv allerede. Fokuset burde vært å reversere dette tapet, ikke sutre over de småpengene som betales direkte. Hjelper lite å spare noen hundrelapper på strømregningen om andre tapte inntekter utgjør tusenlapper i tap per hode...

Resten av eksportnæringen går bra fordi vi har provosert frem et midlertidig prisfall gjennom lav rente og valutakurs.

Hadde norsk økonomi vært frisk ville ikke styringsrenten vært lavere enn inflasjonen. Dette er i praksis utlån Norges Bank ellers kunne investert i langt bedre avkastning, men lave renter er viktig for å stimulere nyinvesteringer til ny vekst i nye næringer og nye arbeidsplasser.

Da kan ikke bedrifter i slike gode tider bruke opp pengene på å øke kostnadene fremfor å spare/investere. Pengene blir "gitt" av samfunnet for at bedriftene senere kan bidra sterkere tilbake til samfunnet.

I tillegg smøres norsk økonomi med enormt mye sparepengebruk i offentlig etterspørsel. Handelsbalansen på fastlandet er likevel over 200mrd i underskudd! Det er ikke i nærheten av å kunne kalles bra.

Tekna er sikkert dyktige på sine fagområder, men økonomi er tydeligvis ikke noe de har grunnkurs i engang.

Kostnadsnivået i Norge må være lønnsomt også med normalt rente- og valutanivå. Da kan vi diskutere fortjent lønnsvekst igjen.

Jeg fikk omsider prøvd å bruke syntetisk diesel ( såkalt 2. Generasjon/avansert biodrivstoff på de gamle osende klaprende dieselpurka mi for et par uker siden.

Første fylling var med Shell REx diesel, og andre var da jeg oppdaget at Eco1 åpnet ny stasjon i Asker.

Glem alt vås om at biodrivstoff ødelegger motor og alt annet tull. Jeg har fått ny bil! Hadde aldri forventet å merke så stor forskjell på både gange, kraft og forbruk. Attpåtil er det knapt eksos ut av potta lenger, og det lukter knapt!

Jeg kjørte over 100 mil før jeg fylte på nytt med 100% syntetisk, totalt 73 liter, og før har forbruket pleid å ligge på ca 0,9/mil. Denne gangen skal jeg måle enda mer nøyaktig, men den bruker uansett merkbart mye mindre.

Jeg hadde tidligere problemer med EGR og ei lampe som stadig tente før bilen gikk i nødmodus. Det er nå historie, og bilen er mye sprekere, spesielt dreiemomentet er tydelig bedre. Den går også mye stillere og jevnere enn før.

Det er helt vanvittig at det skal diskuteres om ikke helt rene blanke hydrokarboner er bedre enn den originale illeluktende søla vi har vært vant med fra før.

Jeg kommer kun til å fylle vanlig diesel igjen om jeg er helt nødt.

Det er så mye bedre at det egentlig er verdt flere kroner høyere pris, men jeg fylte sist for 11,99 mens nabostasjonen tilbudte stinkesøle for 14,22

At vi attpåtil skal diskutere om vi skal utnytte mer av alt som gror igjen eller blir liggende igjen etter hogst er jo bare en merkelig debatt, og selv bæsjen vår kan bli drivstoff med denne metoden. Er det bedre å la den flyte i fjorden?

Om vi skal diskutere energibruk/-sløsing til produksjon så får vi gå i oss selv hjemme, der kaster vi bort mange ressurser der!

Dette er faktisk fremtidens drivstoff til det som ikke kan bruke batterielektrisk.

Håper vi får opp produksjon, volum og utvikling raskest mulig så dette blir skikkelig god butikk for landet også!

Jeg var skikkelig tviler inntil jeg først studerte nærmere, og så prøvde det.

Nå vil jeg takke politikerne som turte å kjempe for det, så Venstre fortjener aller mest applaus!

"Ladeanlegget er også forberedt for «vehicle to grid» (V2G), som vil si at strøm fra batteriene i bilene kan sendes ut på strømnettet ved behov. På sikt skal dette bidra til å gi redusert pris på lading."

Regner med de mener netto lavere pris, og biler som leverer mer enn de bruker faktisk tjener penger. Det blir et aktuelt scenario fremover når biler lades opp fra egne solceller hjemme, og kan selge overskudd der de står parkert.

Også merkelig med vår etterhvert store elbilpark at ikke Norge er med i prøveprosjektet med V2G, men kanskje vanskeligere å finne samarbeidspartnere her som har fått med seg hvordan fremtiden blir.

Jeg har ventet lenge på at slike produkter blir tilgjengelige, gode og billige nok til å brukes i boliger, spesielt for å utnytte restvarme fra vedovner som allerede varmer stue og vann.

Snittforbruket av elektrisk energi er for mange av de som bruker solfangere og vedovner nede i 300-500 watt. Mye av dette vil best kunne dekkes av solceller+batteri, men det mangler det siste "missing link" for å unngå å bruke generator for å være helt selvforsynt på all energi, eller rettere sagt frakoblet hele nettet om ønskelig.

Det er svært interessant å se at det nå er flere klynger som forsker og utvikler slike løsninger, og markedet og mulighetene er nok langt større enn hva de tror.

Temperaturområdet 50-150K er spesielt interessant.

Batterier er fremfor noe "den nye oljen". Markedet vil eksplodere de neste årene, og pga etterspørsel gi svært god butikk for de som kan produsere store nok volum billig nok.

Energikostnaden til dette, som all annen industri er en vesentlig faktor vedsiden av nærhet til råvarer og marked.

Ingen kan konkurrere med Norge på kraftpriser så lenge vi slutter å sløse bort overskuddet i husholdninger og andre næringer.

Hadde industri hatt lignende refusjonsordninger som oljeleting og -boring så hadde det blitt fart i sakene.

Men vi må vise alle investorer i verden hvor lave kraftprisene er ved å mangedoble elavgiftene til annet forbruk så kraftoverskuddet sender markedsprisene ned til nivåene var før vi begynte å sløse med strøm til oppvarming.

Vi har helt glemt hvorfor vi fikk så mye lønnsom industri i Norge i tiden før oljebonanzaen startet

Det store problemet med straumtoppane er at det er vanskelig å gjere noke med dei utan at folk også må endre sin daglige rutine.

Dei store straumtoppane får vi på dei tidene av dagen der det ofte også er vanskelig å gjere så mykje anna.

 

Samfunnsøkonomisk vil det være ei katastrofe om det blir mykje å spare på å bruke straum på tidspunkt der folk enten ikkje er heime eller ligger å sover, då dette vil føre til elektriske brannar på tidspunkt der det ikkje er nokon som kan slå av og sløkke dersom det skjer noke.

Er det nokon som har spurt forsikringsselskapa som må ta regninga kva dei meiner om smart straumbruk?

 

Det som først og fremst også vil skje fremover er at energilagring for å jevne ut toppene, samt bruke når det er billig, vil få et helt annet omfang enn hva varmtvannsberederen har hatt som funksjon i mange tiår.

Vi kan lagre opp hele varmeforbruket også i vann, og hente derfra ved behov.

Elbilene vil også helt sikkert bli integrert som en del av huset. Batteriet i bilen vil tilsvare mye mer enn berederen er i dag, og tappes fra til vaskemaskin og matlaging når naboen må betale høy pris. Deretter lades det jevnt og lenge når det er billigst strøm.

Det er etternølerne som må betale dyrt, de som kan tilpasse seg kan gjøre det minst like trygt som i dag, så det er ikke bare tidsstyrte apparater som blir løsningen fremover.

Det stemmer nok godt at 9 av 10 ikke bryr seg, men de samme forbrukerne har heller ikke forstått hva som kommer før AMS er på plass og tariffene justeres. Dette er helt naturlig, de fleste har annet å tenke på til daglig enn noe som virker fjernt, teknisk komplisert og unødvendig for de i øyeblikket. Sånn er "folk flest"

Etter at første sjokkregning kommer i posten vil derimot rådyra bli gode, for å si det mildt.

Det blir mye hyl og skrik og beskyldninger i øst og vest fra de som ikke i alle årene i forkant selv har gjort bevisste valg for å enkelt tilpasse seg endrede vilkår.

Det er svært mye å hente inn av besparelser i vårt husholdningsforbruk på automasjon alene. Det er også mye å hente på annet tap, samt å produsere mer energi selv.

Det er lett å bli plusshus allerede i dag, men ingen gidder før de oppdager hvor stor gevinsten av det er for seg selv.

AMS blir selvsagt en gevinst for kraftbransjen i første omgang, men det vil på sikt gi folk selv store gevinster når de utfører tiltak også. Samfunnsgevinster ved å frigjøre mer energi til jevnere og billigere kraft for industri, samt eksportinntekter, er det også kun fordeler med.

Det har aldri vært god butikk å sløse med noe.

De var litt forut for sin tid ift strømprisene. Det blir realitetene først etter at AMS er på plass i 2019, når utbyggingene i nettet prises inn på nettleien med +30%, når elavgiftene er tvunget opp for å dekke andre avgiftstap, og kablene er på plass over Nordsjøen.

Da blir prisene 100-150 øre/kWt også i Norge.

Energisikkerhet er også et poeng. Hvor trygt er det for hver av oss å være så prisgitt et produkt vi er tvunget til å kjøpe for å ha det varmt.

80% av husholdningers energiforbruk er elektrisitet, i Europa er det heller omvendt at 20% er strøm og 80% alt mulig annet, først og fremst billig norsk og russisk gass.

Vi har gjort oss sårbare, ikke som nasjon, men som individer. Alle som ikke enkelt kan velge billigste og beste energikilde til enhver tid vil måtte stå fremoverbøyd med buksa på knærne og ta imot fremover....

Slike reklameartikler fra Enova og varmepumpeforeningen er alltid like generaliserte, kunnskapsløse og direkte villedende som de alltid har vært.

Ok, oljefyring er "bad" og blir forbudt, men kun fossilt. Folk kan og bør beholde oljefyren og oljetanken om den er fullt brukbar. Selvom andre varmekilder legges til er den svært verdifull som backup, og nye kondenserende oljekjeler brenner så rent og effektivt at det er feilinformasjon å si dette er fy fy for miljøet når andre fyrkjeler med flis, pellets og ved spyr ut enormt mye mer partikler, nox etc.

Jeg elsker vedfyring, jeg er forpliktet til det som bondegutt, og ja det kan være et kjempegodt alternativ for å erstatte olje, men 99% bør holde seg unna vedkjelen og heller velge peisovn med vannkappe. For Vedkjel trengs det for mye kunnskap, og derfor fyrer omtrent samtlige jeg har vært borti feil, i tillegg til mye mangler på innreguleringer og styring for å sikre god forbrenning, drift og kostnader. Mange peisovner er i praksis langt bedre, selvom de på papiret har lavere virkningsgrad. Det er kun teori.

Pellets er enklere, men markedet sørget Enova for å ødelegge før det kom i gang på en sunn måte.

Det samme må dessverre sies om mange varmepumper som Enova hyller. Deres egen feltstudie i samarbeid med VVS-foreningen og varmepumpeforeningen viste en gjennomsnittlig årsvarmefaktor på 1,8!!!

Da er det ganske villedende å fortelle folk at det lønner seg. Som med vedkjelene er det ikke produktets skyld, det er for mange av oss i bransjen som overhodet ikke har peiling på hva vi driver med når vi dimensjonerer, prosjekterer, installerer, innregulerer, finjusterer og instruerer hvordan det bør være, og som oftest mye manglende sådan på disse områdene. Alt blir gjort A4, men ingen hus eller husstand er like.

Oljefyrte hus har ofte svært begrenset kapasitet på det elektriske anlegget. Både varmepumper og elkjeler krever derfor på toppen store oppgraderinger på dette. Når vi vet hva AMS vil gjøre med tariffene er dette svært korttenkt Enøk-rådgivning. Det blir kostbart i både installasjon og drift. Ekstra kortvarig lykke om cop blir 1,8 på toppen av det....

Enova hopper over at disse støttebeløpene også fordrer energimåling av strøm og varme som koster mer enn de 10.000 ekstra som dette gir.

De som lar oljefyren stå, men supplerer den med en eller flere alternativer som vedfyring, solfangere og mindre varmepumper ender typisk med et oljeforbruk på ca 0-20% av tidligere. Når dette er på tider en elkolbe ellers vil medføre ekstrem kostbar spisslast fra 2019 så blir det svært praktisk å la den få leve videre.

Enova må slutte å dele ut millioner for å holde liv i de mest overprisede og dårligste produktene og løsningene for forbrukere.

Det ødelegger markedet og en sunn kunnskapsbasert markedsutvikling.

Det er bare bløff å kalle innretningen på tilskuddene teknologinøytralt, da kunne det ikke vært beløpsgrenser. De billigste og dårligste produktene/tiltakene støttes derfor med 25%, mens de mer kostbare typisk må nøye seg med 10-15%

Det er en favorisering og konkurransevridning, ikke nøytralt.

Aller helst burde det ikke vært tilskudd, men skal det opprettholdes så må det rettes mot faktiske resultater.

Vi som leverandører må ansvarliggjøres mer for at resultatet blir som forventet, og tilskudd gis ift energiresultater. Det siste er Oslos modell.

Aller helst burde tilskuddene endres til eget skattefradrag fordelt over 10 år, og hva forbrukerne trenger er egne Enøk-lån til å finansiere gode nok helhetlige tiltak i hele huset. Dette kan tilsvarende betales over 10 år med avbetalingen som skattefradrag. Finansier moroa med 10 øre/kWt ekstra elavgift så blir det skikkelig fart i fokuset på å finne de aller beste løsningene for hvert enkelt hus og de som bor der.

Oljefyring er allerede kraftig redusert, dette går mot slutten. Det er snart kun eldre mennesker som gjør dette av gammel vane, og det er for ille å be 80-90-åringer å bygge om varmesystemet for sine siste år. Skal enkefru Johansen lære seg hvordan varmepumpa justeres?

Det er bedre neste huseier tar disse valgene for sitt eget fremtidige behov.

 

ca 25 000 batteri anlegg i Tyskland 2016

Ja. Og ca 1,5 millioner solcelleanlegg i Tyskland. Altså ca 1,6% av anleggene har batterier.

Solceller har de jo montert i store volum i veldig mange år, mens batteripakker først har kommet for fullt nå det siste året.

Første store salgsmesse i Europa for husholdningsbatterier for slike løsninger,EES, ble arrangert sammen med Intersolar i München i juni 2015.

Slike løsninger vil bli en selvfølge etterhvert, i kombinasjon med elbilen(e) i garasjen som sikrer enda mer backup når man da naturligvis samtidig er hjemme og bruker strøm.

I Norge kan dette fort ta av allerede i 2019 når AMS er på plass sammen med nye tariffer for effektbasert nettleie og timesprising. Det vil rett og slett lønne seg med et batteri som jevner ut effektuttaket fra nettet, og samtidig kan lades på billigste timer og tappes de dyreste timene.

Elbilene vil helt garantert få funksjoner som bidrar til slike besparelser i hjemmet også.

Da vil elbiler også eksplodere i salg i Tyskland. Det gjør solcelleanleggene enda mer lønnsomme, spesielt de nyere som ikke har like gode feed-in-tariffer som de gamle.

Med lagring på plass blir det også enda mer økonomisk å produsere strøm selv, slik det har vært veldig lønnsomt med solfangere og vedfyring til vann for de som allerede har en romslig varmelageingstank og vannbårent varmesystem i huset.

Veien er svært kort med bevisste valg til å bli helt selvforsynt og plusskundeordningen må bli langt mer attraktiv for at huseierne i det hele tatt skal se kost/nytteverdien av å være tilkoblet nettet i fremtiden.

Det vil gi både energibransjen og AS Norge en skikkelig hodepine når kundegrunnlaget og inntektene forsvinner. Det vil bli stadig dyrere for etternølerne som må dele på nettleiekostnader og avgiftsinntekter.

Energimarkedet vil snus opp ned, og det er ikke lenge til.

De blir tatt like mye på senga som mediabransjen har blitt med smarttelefoner og nett-TV.

Blir artig

For å få denne støtten må det brukes altfor mye på både energikonsulenter og unødvendige ekstratiltak til at det er noen vits å søke.

Problemet i markedet er kunnskapsnivået blant de "profesjonelle". Det blir ikke bedre av å dele ut penger til hverken de eller kundene.

Langt mer nyttig ville det vært å gi Enøk-lån som også kan skrives av over ti år på skatten.

Italia har en lignende ordning med stor suksess, og det aller viktigste er at det fremmer kunnskap og kvalitet på produkter og løsninger uten å virke konkurransevridende.

Enova-tilskuddet bidrar til å holde liv i det motsatte og bør legges ned snarest!

Med andre ord, tradisjonelle solceller er svaret.

 

Solceller har allerede utkonkurrert slike solkraftverk, og med batterienes fremmasj også de anleggene som har brukt salt for å levere energi utover kvelden.

Når slike anlegg ble planlagt og bygget kostet solcelleparker over det dobbelte, idag under halvparten, og prisene fortsetter nedover.

Kostnadene på solceller har også blitt så lavt at individuell hjemmeprodusert energi er billigere enn fra store kraftverk.

Det er begynnelsen på slutten for energimarkedet slik vi kjenner det.

"Gjerset trekker fram betydningen av at det offentlige går foran som bestiller for å få utviklet nye klimaløsninger."

 

Det store spørsmålet er om flertallet av de vi velger inn på Stortinget applauderer denne utviklingen.

Dagens regjering satser fortsatt de store pengene mer oljeutvinning, og dersom både skip og biler blir elektriske, hva da med oljeprisen?

 

Utviklingen innen både fornybar energi, energilagring og elektrisk transport har på siste 5 år endret alt som tidligere er trodd, tenkt og ønskedrømmet. Det er også 3 ulike teknologier som på én gang dundrer frem på markedet.

Om 5 år til vil det være så tydelig i alle statistikker at dagens forventninger om fremtidig oljeforbruk blir lagt i grus.

Da ramler også det norske oljekorthus, da vil oljeprisen falle til historisk lavt nivå og fortsette ned.

Det er tøft og hardt å endre ting for brått, men på dette området vil vi hå på en stjernesmell i ekspressfart om vi ikke allerede fordeler de nødvendige kuttene litt hardere og mer radikalt.

Refusjonsordningen bør aller først fjernes, oljebransjen får belage seg på fremførbart underskudd slik alle andre er nødt til. De må ta risikoen selv.

Særskatten må også senkes. Høres rart ut men vil bli nødvendig krav fra bransjen med lavere prisnivå til slutt likevel for at selskapene skal gidde å pumpe opp den oljen som er der.

Tilsvarende lettelser ble gitt til mindre kraftverk fra grunnrenteskatten fordi lave strømpriser gjorde at mange risikerte konkurs. Mange planlagte utbygginger ville også stoppet opp uten at grensen ble hevet til 10MW.

Den omstillingen alle er enige om vil vi måtte takle langt raskere, men det har tydeligvis ikke noen av de største partiene tenkt å innse ennå.

Det er ikke engang snakk om visjonær politikk, det begynner å bli skremmende åpenbart.

Venstre har mye å krangle om i statsbudsjettet, og håper det er mer enn en fattigslig bensinavgift som blir tema.

Her ute på bygdene har vi hatt lange tradisjoner for lokal produksjon av bioetanol.

Dette er en energikilde vi faktisk kan foredle på egenhånd nokså enkelt med råvarer og utstyr på plass.

Det straffes derimot med inntil 6 års fengsel å gjøre det.

På tide å endre loven først kanskje? Deretter kan vi jo satse på at bønder vil spille på lag i det grønne skiftet

Troen på at tilskudd og subsidier skal fikse markedet har tydeligvis ingen grenser.

Seriøse aktører gir både best mulige råd og/eller tilhørende produkter og utstyr. Eller anbefaler hvor,hva og hvordan som ellers bør utføres utover eget felt.

En snøring av enda mer og flere løsninger som ikke har en helhet er absolutt ikke veien å gå for å nå målene.

En typisk husstand kan med dagens priser på strøm, bensin og diesel spare 50.000kr årlig på bevisste valg og tiltak. Det bør være motivasjon mer enn god nok.

De som følger med vet også at det allerede er vedtatt endringer som vil medføre store prisøkninger på spesielt nettleie og varierende strømpriser når AMS er på plass i 2019. Det vil utgjøre ytterligere 10-20.000kr/årlig differanse mellom husstander som kan tilpasse seg fremfor bare godta hvordan det blir.

Avgiftene vil helt garantert også måtte justeres i takt med redusert forbruk og dermed inntekter på statsbudsjettet.

Det er kunnskapsnivået hos oss "profesjonelle" aktører det er store mangler på, ikke tilgjengelighet på gode produkter og løsninger å tilby.

Derfor bør vi ansvarliggjøres og settes krav til ift resultatene, ikke dele ut blindt med penger.

Miljøorganisasjonene har mye mål og gode meninger, men dette er et særdeles idiotisk forslag.

Forslaget er slett ikke dumt, men vil i praksis ikke bare gjelde lading i fremtiden.

En elbils funksjon vil snart også bli som backupkraft til boligen, og balansekraftsalg til naboene uten batteri.

Det EU her legger til rette for er at energimarkedet enda raskere kan snus på hodet fra enveis energimarked til multienergimarked. I praksis samme utvikling som media og kommunikasjon har tatt siste 20 år.

Før måtte vi kjøpe vi alt vi hadde behov for av nyheter og media. Nå produserer, lagrer og deler alle alt.

Når først forsikringsselskapene skal overta innkrevingen burde hele avgiften også differensieres ift årlig kjørelengde som premien ellers justeres etter.

Å eie et kjøretøy, uansett type bør således være en billig startpris, f.eks 500kr også økes den med avtalt kjørelengde.

<8000km 500kr

12000km 1000kr

16000km 1500kr

20000km 2000kr

30000km 3000kr

Etc

På den måten blir betalingen av vei og vedlikehold mer rettferdig fordelt ift bruk.

Lav årsavgift gjør det også mer attraktivt å beholde den gamle fossilbilen til de turene denne trengs, mens den nye elbilen dekker de fleste daglige kjøreturene.

Det er jo tross alt bruk som koster samfunnet, ikke at folk eier en bil ekstra.

Resten av provenytapet dekkes av drivstoffavgiftene og veiprisingen der det er spesielle behov for det.

Det er noe forbannet tull at sykehus i sentrum gir mi der trafikk dit. De fleste sykehus er og blir i større grad stor region- og spesialistsykehus.

Folk flest bor faktisk ikke i sentrum uansett, og fremover vil folk bo enda mer sprett igjen når transport blir tilnærmet gratis, og attpåtil med privatsjåfør og alle mulige andre funksjoner.

Her i Vestfold ble sentralsykehuset plassert passelig midt i Tønsberg sentrum, men såpass kronglete tilgjengelig at de fleste likevel er avhengige av å kjøre dit, og pga bytrafikk veldig tregt å komme til.

Er man syk er det ikke et tema å ta bussen, og bytte mellom buss, tog og trikk til man til slutt er fremme.

Sykehus må også kunne ta imot helikopter, det er heller ikke like greit i alle bysentrum, og ambulanser må raskest mulig nå flest mulig i sitt område.

Aud Tennøy og TØI har noen tanker og ideer her som er direkte livstruende.

Det kan da ikke være vanskelig å gjøre det til en del av arbeidskontrakten? Vet du at du er en kreativ sjel så be om mer bonusbasert avlønning og lavere fastlønn.

Nei, vent! Det ville blitt for kronglete for alle de som skal ha et stivbeint generelt opplegg avtalt av fagforeningene.

Rettsvesenet i Norge er forøvrig Lotto uavhengig av saker fra før eller ei...

Der har en annen forening sørger fort å nekte sine medlemmer å jobbe på nettopp provisjon, så risikoen for David hadde blitt minimal i kampen mot Goliat.

Har nevnt dette for norske "energirådgivere" og "konsulenter" i hvertfall 5 år som en måte å også utnytte alt overskudd fra solvarmeanlegg sommerstid.

Også for de som driver med ventilasjon, men det er stort sett rimelig like traust i alle bransjer.

Innovasjon er ikke noe Ola Nordmann Hvermannsen tør tenke på før alle andre rundt har prøvd først lenge nok

Det er alltid en av de store og ledende som går på en kraftig smell i overgangen til ny teknologi og funksjoner i et marked.

Det virker som det er Toyota som gjør alt de kan for å vinne vandrepokalen etter Nokia, BlackBerry og Kodak når det nå er bilbransjen som snus på hodet og riste bort gårsdagens løsninger.

Det er nokså godt gjort at disse enorme selskapene ikke klarer å kvitte seg med feil strategisjefer i tide. De må ha en ekstrem evne til å manipulere og overbevise alle under og rundt seg om at deres plan er den eneste riktige.

Når etterhvert tyskerne også får hver sin elbil i garasjen som kan styres til å lade når prisene er lavest så vil ikke overføringskapasitet bli noe tema, spesielt ikke når det i neste omgang har konkurrert ut både kull- og kjernekraftverket.

Det alle glemmer er at bilene vil også utgjøre en svært hurtigregulert balansekraft de store kraftverkene heller ikke kan konkurrere med på noen måte.

Med f.eks 10 mill biler á 50kwt/10kw i Nord-Tyskland utgjør dette en reserve på 50Gwt/10GW.

Det kan godt hende det blir et og annet marked for hydrogen, men de kan glemme at de får produsert gratis i et slikt scenario, og prisen blir dermed tilsvarende dyr som det alltid har vært.

Beklager alle hydrogen-entusiaster, jeg forstår dere håper, men det er kost/nytte som alltid vinner, og derfor er det både nå og for alltid noe som forblir en nisje.