Christian Lysholm

Del 1, som omhandler mikroplast, er meget svak.

Man later som om man ikke vet at turbinbladene utsettes for kraftig erosjon og må skiftes ut eller repareres etter noen få år fordi de aerodynamiske egenskapene er redusert. Et godt eksempel er Ørsteds anlegg ved Anholt. "faktasjekkerne" fra TU har sikkert sett foto av erosjon på fremkant av turbinblader. Men velger å ikke formidle dette i artikkelen.

Derimot skriver de at det hender seg at litt "maling" skaller av.

Vindindustrien forsker intenst med å utvikle stoff som kan brukes til å beskytte bladene. Polyurthane er et stoff som brukes i forskjellige former, som "maling" eller som tape.

Man har lykkes med å lage beskyttelses hinner som varer både et og to år, den såkalte inkubasjonstiden. Når den beskyttende hinnen utmattes forsvinner den, og erosjonen, mælt i tapt masse pr tidsenhet, øker. Etter to - tre år til kan produksjons kapasiteten ha sunket med 20 - 35 %.

Det er ikke bare den erosjonsmotstanden som er viktig. Plastikken må beskyttes mot UV. Dette gjøres ved å tilsette UV filtre. De aller fleste UV filtre som er blandbare med polyurethane er hormonhermere. Kan tilføye her at Vestas ikke vil fortelle hva de bruker som UV filtre. Og det virker som om konsesjonsmyndighetene ikke bryr seg.

Det er en masse ting "faktasjekkerne" har utelatt i det første av 9 punkter. Frykter at kvaliteten på de reserende 8 punkter er like dårlig.

Svein M skrev (1 time siden):

Tysk rettsvesen har bestemt at kravet til avstand mellom de nye store vindturbinene (5 MW) og nærmeste bebyggelse skal min. være 3,5 km. Dette på grunn av lavfrekvent støy. Dette er miljøkonsekvenser som norske vindturbiner ikke er pålagt, men som vil komme også i Norge, dersom det tyske kravet blir lagt til grunn. Danmark har også en grenseverdi for lavfrekvent støy. Innendørs lavfrekvent støynivå skal ikke overstige LAeq 20 dBA (Energistyrelsen – Danmark).

Hva da med 4.2MW turbinene som f.eks skal bygges på Haramsøya. Burde ikke det være krav med tanke på lavfrekvent støy også i Norge. Og hva burde da minste avstand til bebyggelse være.

 

Avstand til bebyggelse bør være minst 3 km. Helst 5 km eller mere under de akustiske forholdene som er på og omkring Haramsøya.

I dag så jeg meldinger fra folk som hørte gravemaskinene godt 3 km unna. Det lover ikke godt.

Disse innretningene vil "kringkaste" lyd og infralyd ekstra godt, Høyt utgangspunkt og over vann. Meteorologiske forhold har betydning. Infralyden vi sikkert være målbar med instrumenter flere mil unna under "gode" forhold.

Men dette vil si at det ikke bør være noen vindturbiner på disse øyene.

Når det gjelder dyr og fugler: De lider av disse vibrasjonene. De stresses og cortisol nivået stiger, akkurat som hos mennesker. Det er beskrevet eksempler på at noen arter ikke vi  hekke nærmere enn 8 km fra slike vind anlegg.

Jeg har ikke lest  papirer fra saksbehandlingen, men har en følelse at heller ikke denne konsesjonen har vært fullstendig behandlet.

Kommunen og fylket burde ruste seg med biologer og fysikere, snarest.

Um, kanskje TU har utelatt disse 'problemene' fordi de ikke er reelle? Vis meg gjerne kilde på at infralyd fra vindmøller kan være skadelig på 15km avstand.

Du skjønner at punktering av torv og myr fører til nedbryting av torv, mose og planterester, dermed frigjøring av CO2?

Du skjønner at mikroplast etc fra erosjonen av rotorbladene må falle ned et sted? Kan bli transportert i lufta flerfoldige km, men blir avsatt på bakken og i vann.

Du skjønner at trykkbølger, altså infralyd kan nå langt, også i luft? 90 km er nevnt i litteraturen, når det gjelder infralyd fra vindturbiner. 900 km når det gjelder Concorde (fra Heathrow til Jæren). Når det gjelder infralyd fra vindturbiner og helseplager finnes mye stoff. Ganske ferskt og ganske nære oss er disse undersøkelsene i Finland. 

https://www.eike-klima-energie.eu/2019/03/14/der-infraschall-von-windstromanlagen-ist-erst-ab-15km-entfernung-nicht-mehr-schaedlich-fuer-bewohner/

https://www.wind-watch.org/documents/health-problems-in-finland-caused-by-infrasound-from-wind-turbines/

Finnene vil undersøke mere: https://syte.fi/2019/04/14/bulletin-syte-starts-measuring-infrasound-from-wind-turbines-in-finland/

Litt om hjertet:

http://www.epaw.org/victims.php?lang=en&article=n424

Alvorlige problemer med vindkraft er utelatt. Noen eksempler eksempler:

Veier og oppstillingsplasser punkterer torv og myr. Dette frigjør store mengder CO2.

Erosjon på turbin bladene produserer store mengder mikroplast, mikrofibre og nanopartikler som sprer seg utover økosystemer og drikkevann. Slike partikler kan være giftige i seg selv, eller kan binde til seg tungmetaller og bakterier. Fibre kan være kreftfremkallende.

Infralyd er skadelig for mennesker. Undersøkelser i Finland viser at mennesker kan skades ut til 15 km avstand.

Hvorfor har TU utelatt slike problemer? Jeg håper det er pga uvitenhet!

Først og fremst må en velge en bil uten kobolt, kfr barneslaveri. Dernest med så lite som mulig andre metaller med dårlig bærekraft. F eks litium og niodymium.

Merkelig at ikke miljøet ved utvinningen av div metaller er med i regnestykket. Og hva med barneslaveriet i Kongo? Når har TU tenkt å skrive om det?

 

 

 

Å utvinne radioaktive mineraler er vanskelig i et såpass befolket område. Det er ikke uten grunn at Australia ikke vil ha slike prosesser på sin grunn, ikke i ødemarka engang. Og kineserne sliter med denne type gruvedrift. Og det sterkt forurensede avfallet? Dumpe det i Norsjø?

 

Australia er jo verdens tredje største eksportør av uran?

 

AtW

Hvorfor skifte tema? Men la gå. Kan du forestille deg å flytte Ulefoss og bebyggelsen i Fensfeltet for å få plass til den type drift som er ved de fleste urangruver i Australia? Et kjempestort dagbrudd, et stort areal for knusing, anrikning, og slutt-anrikning, pluss store arealer og dammer for de forskjellige typer tørre og våte deponier.

Eller du kan se på Mount Weld hvor moderbergartene er karbonatitter liksom i Fensfeltet. Herfra sendes anriket malm til Malaysia for prosessering. Og ikke uten kontroverser!

 

 

Jeg skifter ikke tema, jeg kommenterer påstanden din om at Australia ikke vil ha slike prosesser sin grunn, ikke engang i ødemarka. Såvidt jeg kan se er det en påstand uten dekning.

 

AtW

 

Du skiftet tema til Uran utvinning, som for øvrig er forbudt i enkelte regioner i Austr.

Mount Weld har nokså lik geologi og mineralogi som Fensfeltet. Hvorfor blir ikke de skitne prosessene foretatt i Australia? Hvorfor eksporteres avfallet?

 

Å utvinne radioaktive mineraler er vanskelig i et såpass befolket område. Det er ikke uten grunn at Australia ikke vil ha slike prosesser på sin grunn, ikke i ødemarka engang. Og kineserne sliter med denne type gruvedrift. Og det sterkt forurensede avfallet? Dumpe det i Norsjø?

 

Australia er jo verdens tredje største eksportør av uran?

 

AtW

Hvorfor skifte tema? Men la gå. Kan du forestille deg å flytte Ulefoss og bebyggelsen i Fensfeltet for å få plass til den type drift som er ved de fleste urangruver i Australia? Et kjempestort dagbrudd, et stort areal for knusing, anrikning, og slutt-anrikning, pluss store arealer og dammer for de forskjellige typer tørre og våte deponier.

Eller du kan se på Mount Weld hvor moderbergartene er karbonatitter liksom i Fensfeltet. Herfra sendes anriket malm til Malaysia for prosessering. Og ikke uten kontroverser!

 

Å utvinne radioaktive mineraler er vanskelig i et såpass befolket område. Det er ikke uten grunn at Australia ikke vil ha slike prosesser på sin grunn, ikke i ødemarka engang. Og kineserne sliter med denne type gruvedrift. Og det sterkt forurensede avfallet? Dumpe det i Norsjø?

Malmen har vert der og strålt i vei så lenge folk har bodd der så jeg skjønner ikke problemet. Gruvedrift handler om to ting. Utvinne og fjerne materialet, og for det andre, å foredle materialet. Det som har størst konsekvens for de som bor i området  er utvinningen. Det har den konsekvensen at det radioaktive materialet, som du ikke klaget på før, forsvinner ut av området. Det burde da være i din interesse. Det eneste problemet er prosess avfall som er ett problem ved all gruvedrift. Dette er avfall som ikke er radioaktivt men som allikevel skader folk/miljø i langt større omfang enn radioaktivitet noen gang vil gjøre. Så skal du klage, så klag på ett reelt grunnlag.

 

Foredlingen skjer under kontrollerte forhold og prosesser og både folk og fe blir beskyttet fra dette. Det trenger ikke en gang skje i ulefoss området. Faktum er at Thorium samlet i konsentrert form er langt enklere å kontrollere enn når det ligger spredt rund omkring.

 

Ikke bli en Ludvig som ser på alt som fali' . Lær deg hva radioaktivt materiale er og at uten radioaktivitet hadde din tilblivelse aldri funnet sted.

Det ville være greiest om dere leste dere opp på problematikken sjeldne jordarter og thorium utvinning. Spesielt håndteringen av avgang og prosessavfall.

Hvorfor vil ikke Australia drive med dette?

Hvorfor protesterer folk i Malaysia mot å ta imot malmen?

Kanskje litt mye forlangt, men lær dere litt om alfapartikkel stråling.

Å utvinne radioaktive mineraler er vanskelig i et såpass befolket område. Det er ikke uten grunn at Australia ikke vil ha slike prosesser på sin grunn, ikke i ødemarka engang. Og kineserne sliter med denne type gruvedrift. Og det sterkt forurensede avfallet? Dumpe det i Norsjø?