Hans Kotthaus

Det er premissene som bestemmer mye av utfallet av utregningen. Her er en annen utregning (fra MIT) som også har med Volvo XC40:

https://www.carboncounter.com/#!/explore?cars=36718;36886;36573;36191;35930;36594

Litt merkelig å sammenligne gresstrimmere med buskryddere. Stihl FSA burde vært sammenlignet med busktrimmer Ryobi RBC36X26B, og ikke med RY36ELTX33A-0. Førstnevnte har sykkelhåndtak og er egnet for større oppgaver, og ble ikke tatt med i testen.

Ikke alle stasjonære PC er berørt av feilen, det bør kanksje også nevnes.

Jeg har arbeidet med det som i artikkelen benevnes med innovasjon, nemlig å få ideer som i utgangspunkt kan være skisser eller en enkle prototyper, til å bli til ferdige produkter med kommersiell potensiale. Jeg finner det merkelig at artikkelforfatteren ikke nevner industridesign som en vesentlig faktor innen innovasjonsarbeidet. Industridesign betyr i praksis å systematisk utforske mulighetene en ny idè innehar, og finne en form som er tilpasset menesker/brukere/markedet og som er enkel og rasjonell å serieprodusere.

Det en del myter rundt oppfinnelser og innovasjon som fører til uheldige virkninger. Oppfinneren er en viktig bidragsyter, innovasjonsarbeiderne er viktige bidragsytere, og produsenter og distributørene av innovasjon er viktige for å få solgt produktene. Så det er en kjede av aktører som skal til for å lykkes med innovasjon. At 10% lykkes er ikke dårlig sett i forhold til alle de faktorene som spiller inn i et innovasjonsprosjekt. Det er ikke bare den tekniske gjennomførbarheten, men også endringer i markedet, og samspillet mellom de ulike aktørene i denne verdiskapningskjeden som har innflytelse på suksessen. Som flere har nevnt allerede er det å feile også et fremskritt, sett i lys av at all innovasjon har et element av utforskning i seg, og at utforskning gir nye erkjennelser som kan brukes i nye prosjekter. 

Rådgiveren for EU og flere andre instanser, Marina Mazzucato, har påpekt at det ofte ikke er enkeltindivider som skaper de store fremskritt, men store, offentlig-finanserte programmer. Hun mener at tiden er inne for å aktiv bidra med en innovasjonskultur gjennom politisk styrte langtidsprogrammer som fokuserer på et område og et mål, mission-driven innovation. 

https://www.wired.co.uk/article/mariana-mazzucato

Takk for en velskreven artikkel og fakta-sjekk. Det er et stort behov for mer god vitenskaps-journalistikk all den tid det spres usanne og spekulative nyheter på nettet. 

En underforstått premiss er utelatt i artikkelen. Mye av fremskrittet som presenteres som positiv i artikkelen er gått på bekostning av naturverdier. Den underliggende antakelsen at naturen er et gratis gode, at den ikke har en egenverdi, og at den kan brukes og forbrukes, har ført til at verden er blitt slik den er idag. 

"Interiørarkitekt Trond Ramsøskar tviler på at noen er i stand til å se forskjell." Det er vel noe av poenget i hele denne kommentaren, at det er utseende det kommer an på, Og at det er lett å holde rent. Bruksegenskapene over tid, holdbarhet i et langtidsperspektiv, miljøvennlighet, inneklima og andre helseaspekter er ikke nevnt. Det er sjelden at man i disse miljøtider fremdeles finner folk som forsvarer vinyl. Vil man pakke seg inn i plast, så er det bare å velg vinylgulv og vinyltapet.

Dessverre er det ikke stor bevissthet om at plast kan være så mangt, se mitt innlegg her

https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:6347008642230861824

Jeg mener at alle de samarbeids- og kompensasjonformer som er nevnt i artikkelen kan fungere forutsatt at menneskene evner å samarbeide over tid. Hvordan mener artikkelforfatteren at en bedrift bør utvikles? Det synes å gå frem av de første avsnittene at både gründer og leverandører bør man kvitte seg meg så rask som mulig, for å ha handlefrihet. Er det et godt råd til angående gründere?

Artikkelen gir et meget overfladisk bilde av utviklingshverdagen. Alle kan være kreative, men ikke alle er det. Det å ta en ide og omsette denne i et salgbart produkt, den egentlige innovasjonen, krever som regel mange flere ideer. Potensialet i en ide blir først synlig når ideen er foredlet, gjennom strukturering og design. Siste avsnitt er interessant, den viser at det ikke er lett å få mange kreative til å dra i samme retning. Også her kreves det ideer.

Enig med aanundo ang. hvor plastsøppel-problemet er størst. Sjekk denne linken som viser kart hvor plastsøppelet kommer fra: http://www.spiegel.de/wissenschaft/mensch/interaktive-weltkarte-wo-der-plastikmuell-herkommt-a-1018215.html

Men det er tross alt også et problem i nordlige farvann, uten at det er klart hvor søppelet kommer fra. Et prosjekt fra Wegener Institutt har vist store forekomster av plast i 2500m dyp mellom Grønland og Svalbard: http://epic.awi.de/42934/

Jeg er enig i at kunnskap ikke er miljøskadelig, spørsmålet er på hvilke nye felt denne kunnskapen fra oljeindustrien kan anvendes og hvor den virkelig er relevant. Overskriften antyder at artikkelforfatter mener man bør fortsette å bygge på utvinning av fossilt råstoff i Stavanger regionen. Etter min mening er det å gå i feil retning.

Et annet relevant spørsmål er: Hvor vil det være behov for olje også etter at all transport foregår fossilfritt? Er det noen områder der man ikke kan erstatte oljen uten store omkostninger?

Videre er spørsmålet om man ikke trenger å se på andre av Stavangers naturgitte forutsetninger som utgangspunkt for nye bærekraftige satsinger.

Silicon Valley oppsto rundt Stanford University grunnlagt av en visionær guvernør, et lærested som har som mål å produsere kunnskap og som har frembrakt både presidenter og nobelprisvinnere, allerede før Hewlett og Packard, og før Fairchild Semiconductors var etablert.

https://www.stanford.edu/about/history/history_ch3.html

Et annet forhold som ikke er kommet frem her er at kledning, panel og lister som leveres idag er tildels av det groveste slaget når det gjelder den sagte overflaten. En grovskåren overflate som står ubehandlet vil suge opp fuktighet i et helt annet omfang enn en glatt overflate. For hundre år siden var det vanlig å ha glatt-høvlet treverk som først ble oljet før det ble malt. Det spørs hvorfor vi idag skal nøye oss med den grove overflaten som tilbys? Her har vel trevareleverandørene og malingsprodusentene svaret.

Jeg har et hundreogti år gammelt hus med original panel. Her er mitt forsøk på en forklaring på problemet: I mange århundre har man hatt tette panelvegger eller shingel-vegger slik som i stavkirkene. Nå har man fått vegger der bordene er erstattet med lister og der det er mellomrom mellom listene. Med horisontal vestlandsregn vil listene/bordene dermed bli fuktig på alle sider, mens en tett panelvegg har en tørr inner- og en fuktig ytterside. Det er yttersiden av en tett panelvegg som er slite-overflaten. Solen sliter også på denne overflaten, ved å tørke ut og varme opp hvert panelbord. Når det er lister med avstand imellom, vil listene varmes opp samtidig med at innersiden fremdeles er våt. Perfekte forhold for råtesopp.

@Flippo: Interessant link der det bl.a. også konkluderes med at aksellast bestemmer sammen med type veidekke i stor grad veislitasjen. Aksellast for en personbil er minimal i forhold til en lastebil. Det som slites fra veidekket, vil virvles opp. Hvor mye som vil bli værende i luften på og ved veien, er antageligvis avhenging av trafikkmengde, hastighet, kjørestil, vindforhold osv. Er svevestøv da virkelig noe argument mot elbiler?

Solinnståling er ikke direkte relatert til effekten av et solaranlegg. Mitt lille eksperiment-oppsett med en 200W monokristalint panel produserer strøm i 10 av 12 måneder på 58 grader nord, fra morgen til kveld, sålenge det er lyst,også i regnvær. Panelet er i drift siden 2013. Gode solarpaneler idag kan ikke sammenlignes med hyttepanelene som ble solgt for 10 år siden.

På grunn av mindre luftforurensning i Norge sammenlignet med Tyskland, antar jeg at det er like gode muligheter for å produsere solarstrøm i Sør-Norge som i Nordtyskland. Forhåpentligvis erkjenner myndighetene/Enova mulighet for å gi støtte til dem som ønsker å koble en datalogger til sitt solaranlegg, eller sette opp en målestasjon. På denne måten vil det enkelt kunne etableres et nett av målestasjoner slik at man får fakta om solinnstrålingen.

Hva er moden teknologi? Er det noe å lære av Kina? Sjekk Beijings investeringer i el-busser og ladestasjoner:

http://eandt.theiet.org/news/2015/dec/beijing-largest-ev-charging-station.cfm

En ladestasjon for hurtiglading av opptil 30 busser.

For noen dager siden kunne CCTV fortelle at Beijing planlegger innkjøp av 5000 el-busser i 2020.

Borten Moe kan nok mistenkes for å ha noen særinteresser her.

Elbil politikken er stort sett er suksess, og et forbilde som det blir referert til i utlandet. Om man som f.eks. SP politiker hadde som mål å redusere CO2 utslipp ved å redusere bilbruken, så er det en rekke virkemidler som står til disposisjon:

- Få folk til å flytte til mer sentrale strøk slik at det bli mer lønnsom å etablere nye kollektivløsninger i disse sentrale strøkene.

- Få folk til å bli hjemme og jobbe fra hjemmekontor, gjennom betydelige skattemessige fordeler for hjemmekontor, ikke lommepenger som idag.

- Gi skattefordeler til folk som få levert maten på døren, istedenfor å måtte reise og handle.

Relevante tips for dagens nyskapingsvirksomheter.

@ Halvor Sølvberg: Dokumentarfilmen fra SVT viser tydelig at det er lurt for oppfinnere og gründere å sette seg tidlig inn i hva det betyr å ha et patent i eget navn, til forskjell fra et patent i firmaets navn, når firmaet er et AS (AB) og dermed egen juridisk enhet. Forskjellen er stor også om man eier firmaet 100%.