Enra

Jada, så lenge påstanden bekrefter ens egen forutinntatthet så er den riktig. Har ikke noe å si hva som er realiteten for disse folkene. Faktumet er at verdens oljekonsum stiger hvert år.

 

 

Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

 

Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

 

Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Er det fler eller færre mennesker nå enn for 200 år siden?

Antall mennesker i jobb er ikke relevant. Det er andelen mennesker i jobb, som er relevant, og den har hatt nedadgående trend i all historie. I Norge klamrer vi oss fortsatt til troen på at 100% syselsettingsandel, siden det "bare" krever 50% høyere syselsetting. I resten av verden er ikke en gang 50% syselsetting realistisk.

 

Og hvor stor andel av dagens jobber er funksjonelle og produktive? Selgere, reklame, PR er jobber laget ikke for å dekke et behov, men for å lage et unødvendig og kunstig høyt forbruk.

Finanssektoren har presset seg inn mellom konsument og produsent for å skumme fløten av transaksjoner de ikke har noe med. Kun en person hjernevasket av dagens finanssystem, vil mene at bedriftoverskudd skal gå til en aksjeeier, og ikke til arbeiderne som produserer varen.

Mellomledere passer på at ansatte under i hierarkiet jobber, noe de aller fleste fint klarer selv. Realiteten er at arbeidere blir mer produktive, når de gis tillit.

Byråkrater flytter papirer, vi allerede nå er i stand til å automatisere.

 

Verden er allerede automatisert ned til en brøkdel av befolkningen. Vi har bare bygd en stor illusjon oppå, for å holde folk aktive.

Reklame har verdi for selskapet fordi det gjør folk opplyst om at produktet deres finnes og hvilke egenskaper det har. Er ingen opplyst om dette vil de ikke kunne selge noe. Hvis folk velger å kjøpe produktet frivillig vil det si at de verdsetter produktet høyere enn produksjonskostnaden. Velger konsumenten å bruke penger på dette produktet framfor noe annet må det bety at konsumenten ser mer nytteverdi i dette produktet enn alt annet han kunne brukt disse penger på, selv om han selvfølgelig betaler alle kostnadene forbundet med å reklamere for det, som utgjør en liten del av prisen han betaler. Hadde han ikke vært klar over at det eksisterte hadde han ikke vurdert å kjøpe det, så reklame har en verdi både for selskap og forbruker.

En bedriftseier avstår fra konsum og investerer disse midlene i selskapet i bytte mot aksjer, slik at selskapet kan kjøpe alle innsatsfaktorene som trengs for å produsere det bedriften produserer, inkludert arbeidskraft. Aksjeeieren får betalt først når noen kjøper produktet. Arbeideren får lønnsslipp for arbeidet han har utført, selv om ingen ender opp med å kjøpe det ferdige produktet. Aksjeeieren lider et tap om ingen kjøper produktet, men arbeideren allerede har fått betalt. Skal ikke aksjeeieren ha mulighet til å tjene noe når han risikerer å tape penger på å kjøpe disse innsatsfaktorene og betale arbeideren? Hvorfor skal alt det aksjeeieren eventuelt måtte tjene på å risikere å tape penger tilfalle arbeideren i tillegg til hans faste lønn? Skal arbeideren ha rett til dette må han kjøpe aksjer. Er man hjernevasket om man mener at arbeideren skal ha rett til dette uten å eie aksjer?

Nå kom vel NVE ut i en annen artikkel og sa at kapasiteten i strømnettet er sprengt og at folk må rasjonere mer slik at de ikke trenger bygge ut mer kapasitet i nettet, også kommer man med slike forslag?

Hvilket år var det fossilbiler skulle forbys? 2025? Disse folkene som stemmer for dette bør bli straffet hardt.

Risikoen for at den utenlandske entrepenøren som var vesentlig billigere en alle andre går konkurs under veis er nok større en om et seriøst firma være seg utenlandsk eller norsk får oppdraget.

For de som er vesentlig billigere en alle andre må ha en grunn til det og har spart penger på noe de andre ikke har så kan man jo undres på hva det er.

Kanskje arbeidskraft, kompetanse, lønn, HMS.

 

Det er et mylder av måter å senke kostnader på uten at det nødvendigvis går ut over aktørens evne til å fullføre anbudet. Mange arbeidsoppgaver kan f.eks automatiseres. Kassajobber i butikker kan f.eks i stor grad erstattes av automatiserte kasser hvor kunden skanner inn varer. Dette trenger ikke gå ut over kundens tilfredshet, den kan faktisk øke gjennom mindre betalingskø og/eller lavere varepriser hvis implementeringen gjør at butikken kan ha like høye eller høyere marginer enn konkurrentene selv om varene er priset marginalt lavere.

HMS -javel, de som arbeider der har muligheten til å ta en annen jobb hvis forholdet mellom lønn og risiko er bedre der. Kostnaden ved å utbedre HMS eller kostnadene forbundet med å skaffe folk til en jobb som er farligere enn hos konkurrentene må til syvende og sist belastes kunden. Lønn -når man underskriver en arbeidskontrakt går man frivillig med på betingelser som lønn. Hadde lønnen vært bedre en annen plass har man mulighet til å underskrive kontrakt hos de i stedet. Kompetanse -javel, så spørs det hvor høy kompetanse oppdraget krever. Man trenger ikke betale for mer kompetanse enn oppdraget krever.

 

 

" Men det er sunt for norske entreprenører at det er konkurranse fra utlandet. "

 

Kankse. Men nationalekonomiskt och før skattebetalarna är det helt galet att driva in skatt och sedan skyffla pengarna utomlands. Har man interna leverantörer stannar pengarna inom andet, och kan cirkulera runt i systemet vidare. Skickar man pengarna (resurserna) så är dom borta, dom kommer inte tillbaka.

Absolutt ikke, da skattebetalerne kan få mer vei igjen for hver krone om man går for en utenlandsk aktør som gjør samme jobben billigere. Mener du virkelig at nordmenn kunne opprettholdt eller økt levestandarden vi har ved kun å kjøpe ting som produseres innenlands?

 

 

Tull, de billigste selskapene slår seg bare konkurs etter kort tid også må man vente ekstra lenge og bruke ekstra med penger på å få ting ferdig.

 

Risikoen forbundet med at selskapet går konkurs er selvfølgelig noe en må ta med i beregningen når en inngår en kontrakt, men jeg kan ikke se at man tar noen mindre risiko i så måte ved kun å vurdere norske tilbydere.

" Men det er sunt for norske entreprenører at det er konkurranse fra utlandet. "

 

Kankse. Men nationalekonomiskt och før skattebetalarna är det helt galet att driva in skatt och sedan skyffla pengarna utomlands. Har man interna leverantörer stannar pengarna inom andet, och kan cirkulera runt i systemet vidare. Skickar man pengarna (resurserna) så är dom borta, dom kommer inte tillbaka.

 

Problemet er at vi ikke har et fritt marked for produksjon og distribusjon av strøm i Norge. Strømleverandørene har ikke noe annet alternativ enn statkraft når de skal koble seg på nettet, og øker de nettleien for å finansiere en slik kabel vil man ikke kunne si "nei takk, da kobler jeg meg til leverandør B i stedet som har 20% lavere nettleie. Javel, dere kan tilby en mer lukrativ fastprisavtale eller en mindre volatil spotpris i stressperioder, men økningen i nettleie gjør det ikke verdt det". Det kan godt være en slik kabel kunne vært bygget i et fritt marked, men da måtte det gitt flere fordeler for sluttforbruker enn ulemper, som alt i alt ville gjort det lønnsomt for denne å finansiere utbyggingen gjennom høyere nettleie.

Først innføres subsidier for å sette opp møller, som gir lavere strømpris i markedet, så lav at eldre møller ikke lengre blir lønnsomme, så foreslås det å subsidiere disse eldre møllene slik at disse ikke blir tatt ut av drift. Det er helt tullete. Subsidier for å bøte på ringvirkningene av subsidier. Øker du skatten for å subsidiere kraftproduksjon gjør du produksjon av alt annet mindre lønnsomt, og du får mindre produksjon av andre ting folk trenger mer!

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

 

Det er kanskje dette som er forskjellen på de som tror sosialisme er bedre enn kapitalisme?

 

Jeg for min del tror vi får det best dersom vi ikke er prinsipielle, og satser videre på det som har vist seg å være bra i Norge.

Håper ikke private får eierforhold til hverken veier, vann, elektrisitet, skoler eller helsetjeneste.

Samtidig bør private slippe til for at ikke det offentlige byråkratiet skal sovne og innbille seg at folk flest er til for dem.

Det høye skattenivået i Norge(60%) er kan hende den viktigste faktoren for velferden vår.

Samtidig bør vi ikke glemme at det er arbeidsplassene i konkurranseutsatt industri som egentlig skaffer inntektene, slik at en arbeidsplass av denne type skaffer livsopphold til 4 andre.

De aller beste arbeidsplassene er i Statkraft og Statnett, som forvalter arvesølvet vårt.

Dette er offentlige arbeidsplasser, så verdiskapningen kan like gjerne fellesskapet stå for.

 

Hvorfor er de aller beste arbeidsplassene i Statkraft og statnett? Først promoterer du konkurranseutsetting, så promoterer du statlige monopolproduksjon. Jeg er forvirret.

"Privat verdiskapning er mer effektiv enn statlig verdiskapning."

 

Hva er verdiskapning?

Staten bygger veiene våre med skattepenger, som i høyeste grad er verdiskapning ved at vi alle får en bedre hverdag.

Slik ønsker vi å ha det, for dersom private skulle bygge veiene ville vi hatt bomstasjoner for all fremtid.

Det samme kan vi si om strømforsyningen.

Strøm, vann, helse og skole overlater vi ikke til det private markedet da vi ikke ønsker at privat grådighet skal få hånd om dette.

Samtidig er det slik at dersom de offentlige skal drive en virksomhet som posten, har det en tendens til å ende i mye byråkrati og moderniseringen stopper opp.

Da posten måtte konkurrere ble det fart i nytenkingen og en fikk kjøpe konvolutter og innpakning på postkontoret, noe som egentlig burde være en selvfølge også under statlig drift.

Skal en debatt om markedskreftene være konstruktiv er det vanskelig å generalisere, da faktorer som byråkrati og fortjeneste ikke er faktorer som prinsipielt utelukker offentlig drift. 

Verdiskapning er produksjon av noe som har større verdi enn summen av innsatsfaktorene. En effektiv økonomi er en økonomi hvor alt som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Profitt er viktig da det gir et incitament til å produsere noe som har større verdi for folk enn det koster å produsere. Til større verdi sluttproduktet har og til lavere verdi innsatsfaktorene har til høyere blir profittpotensialet. Derfor er grådighet i aller høyeste grad en positiv ting når handel skjer frivillig og produksjon gjøres av private aktører hvor eierne har rett til alle inntekter samtidig som de dekker alle utgifter forbundet med produksjon av noe.

En frivillig handel er gjensidig fordelaktig. Kjøper jeg skorta di for skoene mine må skjorta di ha større verdi for meg enn skoene mine og er du med på handelen må antakeligvis skoene mine ha større verdi for deg enn skjorta di. Jeg utnytter deg til å skaffe meg varer som har større verdi enn de jeg har, og du utnytter meg for å skaffe deg varer som har større verdi enn de du har. I et samfunn hvor mer produksjon skjer privat må denne betingelsen oppfylles om en handel skal skje.

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

 

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre.

 

Det handler om å utnytte markedet til egen fordel, slik kineserne er blitt eksperter på.

Har jeg forstått kinesisk tankegang rett, så bruker staten kapitalen sin for å styre produksjonen av ting som skal selges i vesten.

En studerer markedet og finner ut at det er god butikk å produsere f. eks. verktøy og setter i gang i stor stil.

En fyller opp 100 kontainere med boremaskiner og sender de til Europa. Når skipet nærmer seg er det høystbydende som får tilslaget.

Av og til ender det med at ting blir solgt til under kostpris, men snittet gjør at det blir god butikk.

En utnytter fordelen med billig arbeidskraft og masseproduksjon, der alternativet er arbeidsledighet.

Tankegangen til kineserne ser ut til å fungere.

Tyskland bruker "Feed-in" for å skaffe landet arbeidsplasser og industri.

Kanskje det ikke er så lurt å sitte med hendene i fanget og vente på at markedet ordner opp.

Norge har mye kapital, men denne brukes i liten grad for å skaffe nye arbeidsplasser.

Jeg mener tankegangen er feil her hjemme.

 

Alternativet til at den kinesiske staten fortsetter å ta folks penger gjennom et forholdsvis høyt skattenivå og investerer de i produksjon av ting utlendinger trenger, og så investerer fortjenesten i utbygging av spøkelsesbyer og annen til dels overflødig infrastruktur er at folk får beholde mer. Dermed vil pengene i stedet gå til privat kinesisk konsum og private investeringer. Jeg tror dette ville vært en positiv dreining som vil gi kinesere en høyere levestandard, en forsterkelse av den positive trenden Kina har gått gjennom de siste tiårene gjennom gradvis å tillate mer sosial og økonomisk frihet. Tas penger fra folk har de mindre penger å bruke på konsum og lønnsomheten forbundet med å produsere ting som kunne blitt konsumert er ikke-eksisterende.

Privat verdiskapning er mer effektiv enn statlig verdiskapning. Grunnen er ganske enkel; produserer en privat aktør et dårlig produkt taper han penger, og taper han mye går han konkurs. De gjenværende aktørene vil derfor til enhver tid være temmelig gode. Produserer staten et dårlig produkt vil den i stor grad kunne dekke tapet gjennom mer skattlegging. En privat aktør har heldigvis ikke denne muligheten, der slås aktøren konkurs og konkursboet selges til høystbydende.

 

 

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre. Går etterspørselen etter mat opp vil prisen gå opp, det vil bli mer lønnsomt å produsere mat og vi vil få mer produksjon av mat. Dette sørger for at vi får mer produksjon av ting folk har større behov for enn andre ting. Hva om folk har større behov for andre ting enn energi og mat? Ressursene som staten bruker på å utvide mat- og kraftproduksjonen i dette tilfellet vil generelt bli tatt fra folk og bedrifter gjennom bl.a. inntektsskatt. Du vil få mer mat- og kraftproduksjon, men mindre produksjon av alt annet ettersom lønnsomheten forbundet med å produsere alt mulig annet faller sammenlignet med om staten lot være å gjøre noe.

 

Oljeprisfallet sier oss igrunn det at produksjonen av denne energitypen er større enn etterspørselen. Hvorfor vi da absolutt skal bruke de ressursene vi pleide å bruke på å produsere energi i oljeform til å produsere energi i en annen form er for meg uforståelig. Det kan være folk har større bruk for helt andre ting enn energi, som kreftbehandling, boliger, smarttelefoner, klær, underholdning etc. Mange av ressursene oljesektoren tidligere overbydde andre i kampen om vil falle i pris helt til det blir lønnsomt for noen andre å bruke de.

 

Ikke uenig.

Allikevel kan det være nødvendig å skille mellom tallverdier/penger( og systemverdier) og reelle materielle verdier.

 

Hvordan skal en fastsette verdien på disse "reelle materielle verdiene" på en god måte hvis en ikke skal bruke prisen markedet setter gjennom kontinuerlig frivillig utveksling av disse?

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

 

Oljeprisfallet sier oss igrunn det at produksjonen av denne energitypen er større enn etterspørselen. Hvorfor vi da absolutt skal bruke de ressursene vi pleide å bruke på å produsere energi i oljeform til å produsere energi i en annen form er for meg uforståelig. Det kan være folk har større bruk for helt andre ting enn energi, som kreftbehandling, boliger, smarttelefoner, klær, underholdning etc. Mange av ressursene oljesektoren tidligere overbydde andre i kampen om vil falle i pris helt til det blir lønnsomt for noen andre å bruke de.

 

 

Peanøtter koster omtrent 1700 dollar per tonn på markedet. Dvs ca 70 milliarder dollar med en årlig produksjon på 42 millioner tonn. 

 

Poenget er at påstanden er feil, og ikke bare feil, den er grovt feil. Noe som er litt spesielt når man klager over at andre presenterer data feil.

 

AtW

Kommer an på om man bruker markedspris til sluttbruker eller pris fra produsent. Bruker man pris til sluttbruker, som er det mest relevante om man lurer på hvor høyt folk verdsetter peanøttene i den formen den konsumeres virker estimatet å stemme.

 

 

Ja, well played, det eksemplet viser virkelig hvem som driver med absurde definisjoner.....

 

AtW

 

Jeg vedkjente feiltolkningen og beklaget for det. Når kommer unnskyldningen fra piketty og oxfam?

Peanøtter koster omtrent 1700 dollar per tonn på markedet. Dvs ca 70 milliarder dollar med en årlig produksjon på 42 millioner tonn. 

 

Poenget er at påstanden er feil, og ikke bare feil, den er grovt feil. Noe som er litt spesielt når man klager over at andre presenterer data feil.

 

AtW

Kommer an på om man bruker markedspris til sluttbruker eller pris fra produsent. Bruker man pris til sluttbruker, som er det mest relevante om man lurer på hvor høyt folk verdsetter peanøttene i den formen den konsumeres virker estimatet å stemme.

Den fattigste 10% av befolkningen tjener alle under 2 dollar dagen, og utgjør omlag en milliard mennesker, mao 730 milliarder i året. Mener du den gjennomsnittsfattige bruker over halve inntekta på peanøtter?

 

Så argumentet ditt er "pengene gjør mye større nytte for seg om de går til de fattige, derfor er det fint om de rike for de" eller?

 

Verden har blitt mindre ulik de siste 100 årene, det er bra, nå øker problemet igjen, det er dårlig.

 

EDIT: sjekket nå, og virker som verdens totale produksjon av peanøtter er på 60 milliarder i året.

 

AtW

Beklager, jeg forstod ham feil (Leon Louw), han snakket om verdien av den årlige verdensproduksjonen av peanutter, som han påstår er $440 mrd. Det jeg kommer fram til er at den årlige produksjonen er på 43,9 millioner tonn (2014, med skall). På meny selges disse til ca 172 kr/kg eller 172 000 kr/tonn. 43 900 000 tonn x 172 000 kr/tonn = 7 550 800 000 000 kr. Dette er antakeligvis litt dyre peanutter da, til sluttbruker i Norge. Leon Louw kommer frem til litt under halvparten av verdien. Poenget var at formuen til de 8 rikeste var som peanøtter å regne. Det er det samme som de 8 rikeste har i formue. Jeg fant endelig artikkelen og siterer den;

"Although the world’s new ideological frontier is “inequality”, no-one defines the term coherently. Oxfam’s headline-grabbing absurdity is that the world’s eight richest people have more “wealth” than the world’s poorest 50%. Oxfam’s very rich managers know the wealth ($440bn) they attribute to the eight is peanuts literally and figuratively. It happens to be roughly the value of peanut sales and is well below 1% of the world’s actual wealth (the sum of GDP, capital, savings, housing, human capital, social security, possessions and the like).

Famed inequality junkie Thomas Piketty relies on equally absurd definitions. He, like all socialists, reaches loony conclusions by attaching zero value to what socialists supposedly value: government ownership and welfare. Socialists also devalue what ordinary people value (cars, phones, houses, appliances, jewellery, furniture, services, education, healthcare, skills, jobs etc).

“Inequality” implies a socioeconomic definition of equality, but none exists. We are never told under what conditions disparate people would be “equal”. Or life on verdant islands versus barren deserts. Equality of circumstances cannot be conceived, let alone achieved. Measured by quality of life indices (life expectancy, healthcare, housing, education, food, social security etc), there has never been more equality and less poverty, yet we endure a daily deluge of sensationalised “inequality” propaganda. .."

https://www.pressreader.com/south-africa/business-day/20170329/281736974287921

https://en.wikipedia.org/wiki/Peanut

https://nettbutikk.meny.no/varer/snacks-godteri/notter/peanotter/peanotter-m-skall-7041110121486

 

 

 

 

 

 

"Robotisering vil gi færre jobber og lavere lønn"

 

 

Men viktigere, altså  materiell velstand;  vil robotisering gi bedre og billigere produkter med mindre slit?

 

* Gi keiseren det som keiserens er ( dvs. penger/fiktiver og system) og  gud (dvs. det levende samfunnet /virkeligheten) det som guds er.* 

Det er to problemer her:

1. Kapitalistene får mer av kaka. Det gir mindre til resten av folket.

2.Arbeidsløshet skaper sosial uro,misstemning og til slutt revolusjon.

 

I årevis har kapitalistene skodd deg under ulike regjeringer.. AP lover å øke skattene for de rike, men sier samtidig at skattene også vil treffe vanlige folk. AP har _ALDRI _ holdt løftet sitt når det gjelder å beskatte de rike. Det er alltid vanlige folk som får regningen.

 

 

Hvem er disse kapitalistene? Hvor mange slike rike folk er det i forhold til "vanlige" folk i Norge? Om vi hadde økt skattene til 90% for disse rike folkene, hadde det vært nok til å senke skattene for "vanlige" folk? 

 

Sett i ett større perspektiv. Hva tror du hadde skjedd med vanlige folks inntekter når de rike ble borte?

 

 

 

Problemet er ikke hvor mange det er, problemet er hvor mye av ressursene de besitter.

 

Som resultat av en grei politikk? Da hadde nok vanlige folks inntekter økt.

 

AtW

 

Jeg burde formulert meg mer tydelig.

Jeg sikter til mennesker som sitter på enorme formuer, hundrevis av milliarder kroner. Dette er ikke bærekraftig og vil til slutt velte hele lasset.

I USA har ledere opptil 1000 ganger inntekten til de ansatte. Ledere som hives ut, får med seg svimlende summer, som f.eks. Rex Tillerson: 1,5 milliarder, børsdirektøren i New York fikk med seg en milliard etter at han begikk økonomisk kriminalitet.

Når slike folk kan erstatte ansatte med roboter, vil de forsyne seg enda mer av kaka.

Noen få mennesker i USA eier halvparten av alle verdier.

Dette skyldes mangel på moral og empati, samt en bunnløs griskhet.

Vi ser allerede nå hvordan ansatte skivses ut  og leies inn på oppdrag. Disse blir da selvstendige næringsdrivende uten sikker jobb og selv ansvarlig for pensjon og sykeforsikring.

Ja, jeg er redd griskheten til mange bedriftseiere vil sko seg stort på bekostning av tidligere ansatte.

Jeg mente ikke å si at kapitalisme er feil. Kapitalisme bør følges opp med strenge reguleringer. I USA er det meste av reguleringer fjernet, og resultatet er som nevnt over, samt at middelklassen ikke har hatt lønnsøkning siden 70-tallet.

Det har nå ført til at USAs største narsissist, Donald trump er president.

 

Hvis det var kriminelt ble han antakeligvis straffet? Tenker du på statistikken til piketty og oxfam når du sier de rike eier halvparten av alle verdier? Den er ubrukelig. De tar utgangspunkt i at offentlige tjenester som alle har rett på, deriblant de fattigste i samfunnet, som rettsvesen, helse- og omsorgstjenester, utdanningstjenester, infrastruktur, pensjoner, trygdeordninger, sosialboliger etc. er verdt 0,-. I tillegg har du selvfølgelig ting som klær, mobiltelefoner, mat som de ikke teller med men som utgjør en enorm sum når det er snakk om så mange mennesker. Det er ideologisk motivert tulleforskning utført uten noe interesse for å fremme sannheten men heller deres ideologiske overbevisning om at vi må ha mer sosialisme og omfordeling av velstand. USA har bl.a. dodd frank act som er 2300 sider med reguleringer for finanssektoren. De har en sentralbank, et statsbeskyttet monopol som sitter i kjernen av finanssektoren og økonomien og som gjør alt i sin makt til å manipulere markedsrenter og senke ledigheten, men som gang på gang bare oppnår å skape pris- og gjeldsbobler med følgende prisvolatilitet, privat gjeldsnedbygging og arbeidsledighet. Dette er politisk innblanding i markedene. Et forsøk på planstyring av økonomien. Det helt motsatte av et fritt marked. Du har i tillegg hatt politikere som tilstrebet seg etter å regulere og gi incentiver til banksektoren til å tilby bosted til alle, gjennom blant annet statlige garantiordninger. USA er dessuten ganske stor på konkurranseregulering (anti-trust) så at dette er et fritt marked er ikke riktig. Du kan finne enkelteksempler på personer som har skaffet seg velstand gjennom å begå urett, men i det store og hele må du skape noe som har verdi for folk, som de kjøper frivillig for å tjene penger.

 

Kritikk av Piketty og Oxfams påstander om ulikhet https://youtu.be/LlfnaLFcIbM?t=1

 

 

Ja, disse fattige som har sine enorme formuer i klær og kjøleskapet stappfullt av mat... Det er uansett detaljer som kun skiller mellom ekstremt grotesk fordeling av verdier og sinnsykt grotesk fordeling. Problemet er tilstede uansett.

 

AtW

 

Når du snakker om et stort antall mennesker utgjør det enorme verdier og får statistikken til å se helt annerledes ut. Som et eksempel dras verdien av peanøttene de fattige spiser. Verdien av de utgjør $440 milliarder. Poenget er at når man ser på alt som gir en reell velstand og ikke bare verdien av finansielle papirer og annen formue utgjør verdiene til de 8 rikeste noe sånt som 0.001% av alle verdier i privat eie, og 0.01% av hva de fattigste halvdelen av befolkningen eier. Før kunne kun veldig velstående kjøre bil, ta fly, se finalen i forball-VM. Nå har en langt større del av befolkningen tilgang til disse tingene. Man trenger ikke en gang være tilstede på stadioet hvor kampen spilles, man kan se det for nesten ingenting på TV. De rike kan reise noe mer luksuriøst. De har finere biler, eller en yatch de kan lande helikopteret på, men middelklassen og store deler av den fattige delen av befolkningen har gått fra å ha ingen bil til å ha en bil. Forventet levealder har gått kraftig opp for de fattigste. Det er en langt større forbedring i levestandarden slik jeg ser det, sammenlignet med hva som har vært tilfellet for den rike delen av befolkningen. Man burde heller fokusere på at levestandarden for den fattigste delen av befolkningen har økt enormt over de siste 100 årene, i stor grad som følge av liberalisering av markeder og kapitalisme. Dette er fantastisk. Verden er blitt mindre ulik. Ulikhet er ikke et "økende problem" slik statistikkene til Piketty og Oxfam får det til å se ut som.

 

 

 

 

"Robotisering vil gi færre jobber og lavere lønn"

 

 

Men viktigere, altså  materiell velstand;  vil robotisering gi bedre og billigere produkter med mindre slit?

 

* Gi keiseren det som keiserens er ( dvs. penger/fiktiver og system) og  gud (dvs. det levende samfunnet /virkeligheten) det som guds er.* 

Det er to problemer her:

1. Kapitalistene får mer av kaka. Det gir mindre til resten av folket.

2.Arbeidsløshet skaper sosial uro,misstemning og til slutt revolusjon.

 

I årevis har kapitalistene skodd deg under ulike regjeringer.. AP lover å øke skattene for de rike, men sier samtidig at skattene også vil treffe vanlige folk. AP har _ALDRI _ holdt løftet sitt når det gjelder å beskatte de rike. Det er alltid vanlige folk som får regningen.

 

 

Hvem er disse kapitalistene? Hvor mange slike rike folk er det i forhold til "vanlige" folk i Norge? Om vi hadde økt skattene til 90% for disse rike folkene, hadde det vært nok til å senke skattene for "vanlige" folk? 

 

Sett i ett større perspektiv. Hva tror du hadde skjedd med vanlige folks inntekter når de rike ble borte?

 

 

 

Problemet er ikke hvor mange det er, problemet er hvor mye av ressursene de besitter.

 

Som resultat av en grei politikk? Da hadde nok vanlige folks inntekter økt.

 

AtW

 

Jeg burde formulert meg mer tydelig.

Jeg sikter til mennesker som sitter på enorme formuer, hundrevis av milliarder kroner. Dette er ikke bærekraftig og vil til slutt velte hele lasset.

I USA har ledere opptil 1000 ganger inntekten til de ansatte. Ledere som hives ut, får med seg svimlende summer, som f.eks. Rex Tillerson: 1,5 milliarder, børsdirektøren i New York fikk med seg en milliard etter at han begikk økonomisk kriminalitet.

Når slike folk kan erstatte ansatte med roboter, vil de forsyne seg enda mer av kaka.

Noen få mennesker i USA eier halvparten av alle verdier.

Dette skyldes mangel på moral og empati, samt en bunnløs griskhet.

Vi ser allerede nå hvordan ansatte skivses ut  og leies inn på oppdrag. Disse blir da selvstendige næringsdrivende uten sikker jobb og selv ansvarlig for pensjon og sykeforsikring.

Ja, jeg er redd griskheten til mange bedriftseiere vil sko seg stort på bekostning av tidligere ansatte.

Jeg mente ikke å si at kapitalisme er feil. Kapitalisme bør følges opp med strenge reguleringer. I USA er det meste av reguleringer fjernet, og resultatet er som nevnt over, samt at middelklassen ikke har hatt lønnsøkning siden 70-tallet.

Det har nå ført til at USAs største narsissist, Donald trump er president.

 

Hvis det var kriminelt ble han antakeligvis straffet? Tenker du på statistikken til piketty og oxfam når du sier de rike eier halvparten av alle verdier? Den er ubrukelig. De tar utgangspunkt i at offentlige tjenester som alle har rett på, deriblant de fattigste i samfunnet, som rettsvesen, helse- og omsorgstjenester, utdanningstjenester, infrastruktur, pensjoner, trygdeordninger, sosialboliger etc. er verdt 0,-. I tillegg har du selvfølgelig ting som klær, mobiltelefoner, mat som de ikke teller med men som utgjør en enorm sum når det er snakk om så mange mennesker. Det er ideologisk motivert tulleforskning utført uten noe interesse for å fremme sannheten men heller deres ideologiske overbevisning om at vi må ha mer sosialisme og omfordeling av velstand. USA har bl.a. dodd frank act som er 2300 sider med reguleringer for finanssektoren. De har en sentralbank, et statsbeskyttet monopol som sitter i kjernen av finanssektoren og økonomien og som gjør alt i sin makt til å manipulere markedsrenter og senke ledigheten, men som gang på gang bare oppnår å skape pris- og gjeldsbobler med følgende prisvolatilitet, privat gjeldsnedbygging og arbeidsledighet. Dette er politisk innblanding i markedene. Et forsøk på planstyring av økonomien. Det helt motsatte av et fritt marked. Du har i tillegg hatt politikere som tilstrebet seg etter å regulere og gi incentiver til banksektoren til å tilby bosted til alle, gjennom blant annet statlige garantiordninger. USA er dessuten ganske stor på konkurranseregulering (anti-trust) så at dette er et fritt marked er ikke riktig. Du kan finne enkelteksempler på personer som har skaffet seg velstand gjennom å begå urett, men i det store og hele må du skape noe som har verdi for folk, som de kjøper frivillig for å tjene penger.

Kritikk av Piketty og Oxfams påstander om ulikhet https://youtu.be/LlfnaLFcIbM?t=1

 

 

 

The moment of Singularity... trenger for all del ikke bli pent for oss nei. Syntes det er rart det forskes på AI tilsynelatende uten at sikkerhet er avgjørende for videre framgang.

Det er profitt som teller. Det er tross alt profitabelt å fiske havet tomt og hogge ned alle trær.

 

Menneskeheten styres ikke av behov eller fornuft, de styres av grådighet.

Med mindre ressursene eies av private aktører. Da vil de tilstrebe seg etter å forvalte en måte som gjør at man også har en ressurs å høste i morgen, hvis behovet for trær er stort nok til at det blir lønnsomt å plante nytt framfor å selge det til boligbyggere. Forvalter man en ressurs på en lite lønnsom måte vil man tape penger. Staten kan dekke tapet med skatt. Private aktører må dekke det med egen pengepung, og taper de mye går de konkurs. Problemet med statlig eierskap er at de ikke har de samme incentivene til verdiskapning som private aktører, først og fremst gjennom at eieren selv må bære kostnaden for dårlig forvaltning. Staten kan overføre kostnaden til skattebetalere, som er tvunget til å betale skatt. Private aktører må skaffe penger selv enten ved å spare eller ved å hente finansiering i markedet. Dette gjør at private aktører har et sterkere incentiv til å unngå å tape penger.

 

La oss si du eier en drikkevannskilde. Vil du tømme den så fort som mulig til under markedspris og gå glipp av muligheten til å fordele salget over lengre tid og dermed muligheten til å oppnå høyere snittpris? Eller du eier en skog. Vil du kappe ned alt så fort som mulig uten å igjenplante og la et område som kunne gitt ny skog om 20 år stå brakk? Eller du eier en boligblokk. Vil du la være å vedlikeholde og gjøre den uegnet til utleie om 20 år når du kunne vedlikeholdt og fått inntekter over 100 år? Eller du eier et fiskevann. Vil du selge så mange fiskekvoter som mulig og etterlate vannet tomt for fisk etter et par år?

Det er vel å bra med teori, men det har aldrig hindret virkligheten.

 

Ta olje, en ikke fornybar resurs......

 

Tilbakeføring av vatnkraftanlegg i US, osv

 

(Audun_K)

Ja, men for at det skal funke for produsenten må delene ikke ryke innenfor garantitida. Det er derfor det er vanskelig.

 

Nyere bilmotorer er forresten helt fantastisk mye bedre enn eldre på omtrent alle andre områder enn akkurat enkelthet.

 

 

Godt poeng mht bilmotorer, det kan jeg ikke si imot. De lukter bedre også.

 

Jeg er ikke enig mht feil, det kan finnes ut med stresstesting/betatesting, som gir en rimeligvis god indikasjon på levetiden.

 

Det holder med et lite feil for å gjøre hele dingsen ubrukelig, så det koster ikke så mye i seg selv.

Blårussen ser på kravlisten og lager anmerkninger med rød tusj på hva som kan "forbedres", slik at produksjonskostnadene går ned. Sparer en 1 dollar ved hvert enhet øker man overskuddet, så hvorfor skal en ikke gå så langt som mulig?

 

Levetiden kan man drite litt i, dette tar man på garantien,  så får den lett uvørne brukeren en ny dings og er "fornøyd med god service", og breker så fint om god service, og da kan bedriften få mersalg utifra et feildesign.

 

(Beklager, nå er jeg bare litt for kynisk...)

 

Tror du ikke produsenten taper penger på garantisaker? De må jo gi forbruker et nytt produkt, uten kompensasjon, en enhet de kunne latt være å produsere i første omgang hadde varen vært av bedre kvalitet. For noen er kvalitet veldig viktig, og da er det at enheten ryker i seg selv noe som gjør den uegnet til ens bruk, og ikke noe som kan plastres på ved at han får et nytt produkt. Garantisaker er ikke god PR i mine øyne, det er ikke noe som får meg til å ville kjøpe et produkt fra aktøren framfor andre.

 

The moment of Singularity... trenger for all del ikke bli pent for oss nei. Syntes det er rart det forskes på AI tilsynelatende uten at sikkerhet er avgjørende for videre framgang.

Det er profitt som teller. Det er tross alt profitabelt å fiske havet tomt og hogge ned alle trær.

 

Menneskeheten styres ikke av behov eller fornuft, de styres av grådighet.

Med mindre ressursene eies av private aktører. Da vil de tilstrebe seg etter å forvalte en måte som gjør at man også har en ressurs å høste i morgen, hvis behovet for trær er stort nok til at det blir lønnsomt å plante nytt framfor å selge det til boligbyggere. Forvalter man en ressurs på en lite lønnsom måte vil man tape penger. Staten kan dekke tapet med skatt. Private aktører må dekke det med egen pengepung, og taper de mye går de konkurs. Problemet med statlig eierskap er at de ikke har de samme incentivene til verdiskapning som private aktører, først og fremst gjennom at eieren selv må bære kostnaden for dårlig forvaltning. Staten kan overføre kostnaden til skattebetalere, som er tvunget til å betale skatt. Private aktører må skaffe penger selv enten ved å spare eller ved å hente finansiering i markedet. Dette gjør at private aktører har et sterkere incentiv til å unngå å tape penger.

La oss si du eier en drikkevannskilde. Vil du tømme den så fort som mulig til under markedspris og gå glipp av muligheten til å fordele salget over lengre tid og dermed muligheten til å oppnå høyere snittpris? Eller du eier en skog. Vil du kappe ned alt så fort som mulig uten å igjenplante og la et område som kunne gitt ny skog om 20 år stå brakk? Eller du eier en boligblokk. Vil du la være å vedlikeholde og gjøre den uegnet til utleie om 20 år når du kunne vedlikeholdt og fått inntekter over 100 år? Eller du eier et fiskevann. Vil du selge så mange fiskekvoter som mulig og etterlate vannet tomt for fisk etter et par år?

Kan være folk faktisk vil ha et billigere produkt framfor et litt dyrere produkt som lar seg reparere. Deler som er laget for å sitte ut levetiden kan på elektronikk ofte være loddet eller limt på for å spare kostnader. Problemet her er europarliamentet som er arrogant nok til å tro at de vet hva forbrukere vil ha bedre enn produsentene som maksimerer sin profitt nettopp ved å produsere det folk aller helst vil ha og gjøre det ulovlig å velge løsninger som gjør de i stand til det.

I et anarkokapitalistisk samfunn produseres lover av private aktører i et fritt marked. Hvilket privat "rights enforcement agency" -loviverksettelsesbyrå de to er medlem av bestemmer hvilke lover de to er forpliktet til å følge. Tilhører de forskjellig byrå må de to byråene forhandle seg imellom, eller hvis de har vært borti lignende tvister før, bruke en løsning de på forhånd har kommet til enighet om å bruke i alle lignende saker, ikke ulikt slik forsikringsselskaper forhandler seg imellom i dag. Hvis de begge hører til et byrå som forsvarer eiendomsrett og hvor anarkokapitalisten har tilegnet seg eiendommen på legitimt vis er saken grei og anarkokommunisten vil straffes for brudd på eiendomsretten og få straff fastsatt av loviverksettelsesbyrået. Tilhører begge et loviverksettelsesbyrå som mener ingen kan eie noen ting, som mener det å skade andre og kanskje drepe andre er ok så vil man antakeligvis få en kaotisk situasjon. Spørsmålet er hvem som vil leve under sistnevnte lover.

Hvordan situasjonen løser seg kommer selvsagt an på hvilket lovsystem de lever under, ikke hvorvidt den ene eller andre er anarkokapitalist, sosialdemokrat, anarkokommunist etc..

 

Jeg skjønner at EU sliter med markedet på internet. Men da ønsker jeg at de ser på alle andre butikker i verden som reklamerer for produkter de selger, inne i butikken! Det er ikke lov, ifølge denne saken her.

Google er i den kinkige situasjonen at de har det som kalles en dominerende posisjon i markedet. Du kan ikke bruke en dominerende posisjon i et marked til å styrke din posisjon i et annet marked.

 

Dette er det egentlig bred enighet om at er en god ting. Selv økonomer med libretarianske tendenser er for regulering av slikt (antitrust).

 

Bing kan altså gjøre dette uten konsekvenser. Google kan ikke. "With great power comes great responsibility.".

 

Hvis du er interessert i å høre hva kritikken av anti-trust går ut på sett med øynene til en økonom fra den østerrikske skolen (austrian economics), som forsåvidt også er en "libertarian", vil jeg anbefale dette foredraget av Dr. Walter Block fra 2014 på "Rothbard University" om konkurranse, monopoler og anti-trust.

Kritikk av konkurranseregulering i vitseform.