Gå til innhold

Atom_Mirny

Medlemmer
  • Innlegg

    39
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Atom_Mirny

  1. Innlegget ditt er så dumt at jeg tolker det som en spøk. Eller du er kanskje på ett nivå hvor du tror at åpen kildekode = github :S

     

    Uansett, det jeg snakket om er at mens mange fortsatt brukte lukkede og begrensede teknologier som f.eks. Silverlight leverte NRK media basert på systemer som er innebygget og tilgjengelig i stort sett alle plattformer.

    Innlegget ditt er så latterlig at det er vanskelig å ta det seriøst. Nrk er verken mer åpen eller mindre åpen enn konkurrentene sine, jeg kan ikke se at de tilbyr teknologi som er voldsomt mye bedre for brukerne enn det f.eks. Netflix eller TV2 kan tilby.

     

    Og apropos det å være tilgjengelig på alle plattformer. Når kommer NRK sitt innhold i sin helhet til å bli lagt ut på Youtube eller Netflix? Det er der folk er, ikke på en eller annen proprietær app eller nettside. Nrk sin nåværende strategi bidrar bare til mer fragmentering og dårligere brukervennlighet.

  2. Er det noen flere butikker av typen Dagestad i Oslo? Dvs. som selger mye fine sko, men som også fokuserer på kvalitet, fagkunnskap og som kan være behjelpelig med vedlikehold av skoene en kjøper der.

     

    Annet spørsmål, er det flere enn Dagestad som selger Alden i Oslo?

  3. Min erfaring med asiatiske toaletter som har slike hånddusjer ved siden av (må ikke forveksles med japanske toaletter) er at det blir svært mye vann overalt på gulvet etter at føtter og evt. underliv er vasket rent. I Norge vet en som regel hva en kan forvente når en åpner båsen på et offentlig toalett og det ligger "vann" overalt rundt toalettet , i midtøsten er det mer usikkert.

  4. Tror nok du missforstår litt (med vilje ? ) Erna skal selvfølgelig lære av det Sør Koreanske samfunnet. Hva er det politiske myndigheter gjør, som gjorde det mulig for Sør korea å bygge opp flere industri giganter. Slik som verfts industrien, elektronikk industrien osv. Det er forutsetningene for å bygge industri som er de avgjørende brikkene. Vi har tydeligvis gjort en del feil, siden land basert industri sakte men sikkert er blitt bygget ned her i Norge. Sør Korea og andre land har gjort en del ting riktig, siden de kan utkonkurrere land som USA, Kina osv. på mange områder. Samsung f.eks ble grunnlagt i Sør Korea. De kjenner du kanskje til ?

     

    Sør-Korea produserer enormt mange flere tapere i arbeidsmarkedet enn Norge og har en mye tøffere foreningskultur, hvor det å rapportere om mulige feil ikke nødvendigvis blir prioritert. Kommer du deg ikke gjennom en beintøff utdanningsløp kan du bare drite i å få en seriøs jobb og landet sliter da også med et av verdens høyeste selvmordsrater. 

     

    I tillegg kan umulig HMS være veldig høyt prioritert sammenliknet med norske arbeidsplasser, da bla. TU har rapportert om mistenkelig mange dødsfall i forbindelse med bygging av norske rigger.

     

    Er det dette Erna skal lære videre på sin reise?

  5. Jeg har aldri påstått at klærene blir renere med ekstra mye såpe. Det beste er korrekt dosering. Når du påstår at Miele-maskinen ikke klarere å skylle ut nok med ekstra skylling ved overdosering, er det da noen annen som kan det siden du spesifiserer Miele?

     

    Jeg jobber ikke med å vaske klær og har således minimalt med erfaring med andre vaskemaskiner enn min egen Miele-maskin. Derav den ekstra spesifikasjonen.

     

    Jeg stoler mer på produsenten enn en tilfeldig påstand på et forum at man skal halvere doseringen. Hvis man doserer for mye kan det være såperester igjen i tøyet, men det blir rent. Men hvis man doserer for lite vil tøyet ikke bli rent og man få fettlus/vaskelus på tøyet, og over tid vil tekstilene bli grå og harde.

     

    Hvem bryr seg hvem du stoler på eller ikke? Vi er ikke er for å overbevise deg om noe som helst. Dette er ikke en politisk debatt, men et forum hvor man overraskende nok diskuterer småting som hvor mye såpe man bør putte i en vaskemaskin.

     

    Søker du på nettet og leter i Mieles egen bruksanvisning vil du finne påstander som bekrefter det flere av oss sier i denne tråden. Du vil for øvrig også finne masse informasjon på nettet, gjerne produsentens egne anbefalinger, som støtter opp under din egen teori.

  6. Det at produkter kan komme forskjellig ut i ulike tester kan være fordi testkriteriene er forskjellige. Noen tester legger veldig mye vekt på pris, mens andre tester (som denne) prøver å finne den beste roboten uavhengig av pris. Og så kan det være ulik vektlegging av brukervennlighet, funksjoner, rengjøringsresultat, og så videre. Det er derfor man alltid bør lese hele testen, og derfor vi også i testene våre nøye beskriver hva vi har testet og hva vi har lagt vekt på. Leser du en test og du mener en bestemt funksjon vi har lagt vekt på ikke er viktig for deg, kan det være at du bør velge et annet produkt. Det er umulig å kåre en testvinner som er perfekt for alle – men vi prøver å legge vekt på de tingene vi mener er viktig for flest mulig av leserne. :-)

     

    At ulike tester vektelegger ulike egenskaper er helt ok, mitt poeng var at delresultatene er totalt forskjellig, det være seg rengjøringsevne, hastighet eller brukervennlighet. F.eks. Miele sin robotstøvsuger har fått toppskåre på rengjøringsevne i enkelte tester, middels resultat i andre og her dårligst av alle, mens Roomba 980 får her toppskåre og av andre middels resultat på rengjøringsevne.

     

    Det er ikke nødvendigvis en kritikk av Tek, kan hende deres testmetodikk er bedre enn andres, bare litt frustrasjon fra en som har lyst på robotstøvsuger, men som overhodet ikke blir noe klokere av å lese alle testene. Dessuten er jeg redd den vil ødelegge møblene mine, men det er nå en annen sak.

  7. Var interessert i video av hvordan de ulike robotstøvsugerne jobber i rommet, men videoene viser jo kun en 4-5 minutter med testpersonen løpende rundt i rommet. Kjekt om dere neste gang lar støvsugeren jobbe gjennom en hel dag mens dere er på jobb og viser dette i rask film. Da får man mye mer inntrykk av hvordan de ulike maskinene arbeider seg gjennom et rom (tilfeldig vs systematisk).

     

    Ellers har jeg vanskelig for å lese tester av robotstøvsugere. Det finnes utrolig mange tester etterhvert av de samme maskinene og det er forskjellige testvinnere og -tapere i hver eneste test. Maskinen fra Miele er kåret til testvinner i flere tester, men taper altså her. Roomba 980 nærmest slaktes i andre tester. Virker som metodene man bruker for å teste disse maskinene ikke er gode nok, alternativt er QA hos produsentene elendig slik at man ender opp med å teste maskiner med feil (noe jeg mistenker med varianten fra Miele).

  8. Jeg var av den oppfatning at tøymykner var helt nødvendig i alle år inntil jeg i en periode prøvde uten. Når skjønner jeg ikke poenget med det. Det ødelegger syntetiske plagg (treningstøy), jeans og liknende plagg med strech, du risikerer å utvikle allergier og det skylles omtrent rett i havet, altså ikke bra for miljøet. Det dummeste jeg vet er håndklær dynket i tøymykner. Alt vannet preller av og det er umulig og tørke seg med dem.

     

    Gensere, t-skjorter, skjorter og andre plagg av høy kvalitet er myke vask etter vask uten tøymykner. Håndklær hiver man i tørketrommelen etter vask, da blir de både utrolig myke og beholder samtidig tørkeegenskapen.

  9. Det at leigetakaren har røykt og hatt hund inne kan fint brukast som argument for at du trekker ein betydelig andel av depositumet for å betale eit saneringsfirma til å ta utvasken, og ikkje berre vanlig utvask.

     

    Legg på kostnaden for å slipe og lakkere et evt. parkettgulv ved utflytting, koster fort 15-20000 kr avhengig av størrelsen på boligen.

  10. En del klimafornektere gjentar dette stadig: at "CO2 er planteføde", og at høyere konsentrasjon angivelig bare er bra for klimaet på jorden.

     

    Anbefaler at du leser Dag Olav Hessens nye bok "C - en uautorisert biografi" som er en glimrende bok om karbonets historie og livsviktige rolle i alt levende og ikke-levende på jorden. Her behandles alt fra organiske til uorganiske materialer, fotosyntesen, klimaproblemet og en rekke andre forhold. Stoffet er forklart på en faglig korrekt måte, men likevel populærvitenskapelig slik at det er leselig for folk uten ekspertkompetanse.

     

    Isolert sett er det selvsagt riktig at CO2 er planteføde, og tester beviser helt tydelig at planter som står i en luft med høyere CO2-konsentrasjon vokser raskere. Men det er en grov misforståelse å tro at dette "løser" klimakrisen. I sum er økt CO2-konsentrasjon katastrofalt for klimaet, og også vegetasjonen på jorden. Dette handler om den delikate balansen mellom ikke bare CO2-konsentrasjonen i luften, men også tilgangen til vann og særlig fosfor, samt en rekke andre forbindelser. Det hjelper ikke å øke tilgangen til én komponent så lenge det er mangel på noe annet. Plantene som dominerer biosfæren i dag er gjennom evolusjon blitt optimalt tilpasset til å fungere i det lokale klimaet de befinner seg i (naturlig nok), og endringer i klimaet, værtyper, økt forekomst av tørke/flom, økt gjennomsnittstemperatur etc.etc. vil slett ikke være noen gevinst for det mangfoldet av planter og vegetasjon som vi er helt avhengige av (ikke minst for matproduksjon).

    CO2 er planteføde. Høyere konsentrasjon er bare bra for klimaet på jorden.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...