Drit og Dra

Som nevnt flere gratisalternativer, men valgte selv å investere i Lr6

Abonnement passer meg dårlig da jeg gjerne bruker det mye bare i perioder av året.

 

Gratisalternativene mangler ofte litt på brukervennlighet og finpussing og oppdatering av kamera/objektiv profiler

 

Noen konkurrenter til Lr6 

https://www.on1.com/products/photo-raw/

http://www.dxo.com/us/photography/photo-software/dxo-photolab

https://affinity.serif.com/en-gb/photo/

 

Blir det snakk om film-editering er DaVinci Resolve (gratis versjon) verdt en kikk:

https://www.blackmagicdesign.com/products/davinciresolve/

Jeg har selv brukt Lightroom og Photoshop i noen år, men gikk lei av tungvinte programmer og middelmådige resultater. Testet ON1 Photo RAW; greit nok, mange funksjoner, men buggy og uferdig. Testet så Capture One; ble fullstendig forelsket i både bedre resultater jeg oppnådde på kort tid ift. bare tilnærminger jeg hadde brukt mye lenger tid på i Lightoom og Photoshop, et brukergrensesnitt med uendelige tilpasningsmuligheter, raskt og herlig program. Ga blaffen i straffegebyr for for tidlig avslutning av Adobe-abonnementet dagen etterpå og har ikke sett meg tilbake et sekund.

https://www.phaseone.com/Products/Software/Capture-One-Pro/Highlights.aspx

Hei, dere,

Et klassetrinn har ved en barneskole vært i en prosess av organisatorisk art det siste året, med møter og informasjon begge veier. Noen foreldre har gått sammen og kontaktet skolen med sine synspunkter om prosessen og de kommende resultater, og har fått grei tilbakemelding fra skolen.

En liten gruppe av disse foreldrene igjen har i tillegg tatt kontakt med skolen med private synspunkter i samme sak som omhandler deres egne barn. Noe av denne kommunikasjonen har av skoleledelsen blitt gjengitt til andre foreldre -- både *at* det har forekommet privat kommunikasjon fra noen foreldre, *og* noe av innholdet i denne. Rektor vedgår at så har skjedd, men ser ikke at dette er håndtert galt fra deres side.

Så lenge nevnte foreldre ikke eksplisitt har gitt samtykke til at andre kan få vite om denne kommunikasjonen eller dens innhold, og skolen viderebringer dette til andre foreldre, betraktes vel dette som et tydelig brudd på taushetsplikten fra skolens side? Denne private kommunikasjonen inneholdt ingen sensitiv informasjon (som f.eks. i barnevernssaker), men likevel informasjon av slik art som har forsuret forholdet noe mellom den lille og den store gruppen foreldre, all den tid foreldrene som fikk vite dette har snakket videre til andre foreldre igjen om hva som ble opplyst av fra skolen.

Den lille foreldregruppens tillit til skolens håndtering av privat kommunikasjon falt dramatisk da dette ble kjent, og at rektor i tillegg ikke vedkjenner seg noe feilhåndtering i denne saken, har gjort at den lille foreldregruppens tillit til skolen og rektor har gått fullstendig til bunns.

Hvem kan rektor klages inn for? Fylkesmannen? Er det noe som heter fylkesskolesjefen? Det er jo en barneskole, en eller annen instans i kommunen? Tips til videre håndtering? Det er ikke snakk om noen sensitiv art slik at noen rettssak på noen måte ønskes, men at rektor får seg en liten skrape er på sin plass.

På forhånd takk.

Det meste kan sikkert fakes, men da vil jeg tro man beveger seg over i dokumentforfalskning, og det er neppe noe man ønsker å ha på seg. I et slikt tilfelle som her, hvor det er noen få store kjeder hvor det ville være en smal sak å kontakte for å få verifisert et tilbud, ville det nok være svært uklokt.

Anyway, en halvtimes arbeid sparte oss for vel 3000,- (ned fra 25000,-), hvilket jeg synes var et greit forbruk av tid og krefter.  

Pruting er gøy! De fleste forhandlere har som sagt litt å gå på, men hvis man ikke spør, får man i alle fall ikke avslag. I verste fall får man bare et nei, i beste fall kan man spare litt.

God kveld!

Ja, identiske produkter og varelinjer. Vel, når det kommer til anskaffelse av annet enn trivielle ting ser jeg på innhenting av tilbud og litt sunn konkurranse forhandlere seg imellom som en helt naturlig del av innkjøpsprosessen. De aller fleste forhandlere har litt å gå på, og selv om en evt. rabatt tas av deres fortjeneste, velger de selv hvilke tilbud de vil gi. Og du som forbruker velger selv om det blir noe av kjøpet eller ikke.

I dette tilfellet har jeg spart 3000,- og fått inkludert innbæring (istf. kun frakt til døren) på en halvtimes arbeid med telefoner og mailing til tre ulike forhandlere -- vel anvendt tid i mine øyne.

Skal kjøpe ny seng og er i løpende kontakt med flere forhandlere for å innhente tilbud og la dem konkurrere litt på pris seg imellom. En forhandler ber så om å få oversendt tilbudet fra en annen aktør som ligger noe lavere førstnevntes tilbud, men dette har jeg avslått da jeg ikke synes det er forretningsmessig eller etisk riktig å gjøre dette. Det kan tross alt bidra til å påvirke forholdet forhandlerne seg imellom, og kanskje også produsent om de vil klage på at noen "dumper" prisene.

Jeg kan forstå at man ønsker å verifisere at jeg faktisk har fått nevnte pris og ikke bare oppgir en fiktiv lav pris for å presse dem, men det er noe av risikoen å drive i salgsbransjen.

Synspunkter?

Takk for svar. Oppfølgende spørsmål følger... :-)

Kan jeg kreve å få starte hos ny arbeidsgiver i fall jeg får 100% fritak fra arbeidsplikten? Kan nåværende arbeidsgiver nekte meg det, eller hente meg tilbake i fall hun ombestemmer seg? Kan hun si at jeg får 100% arbeidsfritak, men ha som betingelse at jeg ikke får lov til å ta nytt arbeid før tiden er ute?

Hva med utilgjengelighet? Om jeg blir helt fritatt fra arbeidsplikten, må jeg sørge for å være tilgjengelig? Har ikke tenkt å bevisst gjøre meg utilgjengelig, men om jeg blir fritatt vil jeg ha mulighet til å dra på hytta (hvor det er dårlig dekning), ønske å dra på treningstur, etc. Det virker urimelig at om arbeidsgiver har budsjettert økonomisk med et 100% arbeidsfritak, men hun likevel setter betingelser som at jeg må være tilgjengelig i hele arbeidstiden.

Har ingen planer om å kreve lønn fra gammel arbeidsgiver i tillegg til fra ny, om jeg begynner hos ny "før tiden".

Er i oppsigelsestid med stilling hos ny arbeidsgiver som ligger klar etter oppsigelsestidens utløp. Er foreløpig i vanlig jobb, men det kan bli aktuelt for arbeidsgiver å frita meg fra arbeidsplikten resten av oppsigelsestiden av konkurransehensyn (skjerme meg for kunder).

Hvis jeg fritas fra arbeidsplikten, kan jeg da kreve å få begynne hos ny arbeidsgiver før oppsigelsestiden er ute? Kan et fritak fra arbeidsplikten graderes slik at arbeidsgiver på den måten kan holde på meg? Kan jeg kreve å få 100% arbeidsfritak? Kan jeg være utilgjengelig for arbeidsgiver i arbeidsfritaksperioden, eller må jeg være tilgjengelig hele tiden for å kunne svare på eventuelle spørsmål? Har arbeidsgiver bestemmelsesrett i disse spørsmålene, eller må vi bli enige om disse i fellesskap?

Og til sist, om jeg får 100% arbeidsfritak og jeg begynner hos ny arbeidsgiver før den opprinnelige oppsigelsestiden er ute, betraktes jeg da som helt fristilt i forhold til spørsmål om lojalitetsplikt, å kunne gå på tidligere kunder, osv.? Eller må jeg forholde meg til den opprinnelige oppsigelsestiden?

Da har jeg fått svar fra advokat, som henviser til nevnte dom, BL-2008-196505. Retten kom fram til at man i en oppsigelsestid hvor man er fritatt fra arbeidsplikten også har krav på provisjonsbasert lønn, men ikke nødvendigvis kan kreve samme størrelse som et gjennomsnitt siste år tilsier. I denne saken ble lønnen skjønnsmessig fastsatt av retten. Basert på dette bør arbeidsgiver og arbeidstaker kunne komme fram til en rimelig løsning.

Altså må jeg godta en viss reduksjon i lønn, men ikke et fullstendig bortfall av provisjonen. Hvor mye får det forhandles om.

Takk for hjelpen og gode betraktninger.

Kontrakt med ny arbeidsgiver ble skrevet før oppsigelsen, med tiltredelse snarest mulig etter oppsigelsestiden. Skulle jeg få lønn fra gammel arbeidsgiver i oppsigelsestiden og tiltre i ny stilling før den er omme, blir det nok avtalt at lønnsutbetalinger fra gammel arbeidsgiver stopper. Noe overlapping av lønnsutbetalinger vil jeg ikke hevde.

Ingen karantene avtalt i arbeidskontrakt, ingen klausuler. Alt støttes til vanlige lover og regler, og det skal følges.

Om arbeidsgiver nekter meg arbeid og således fratar meg inntektsgrunnlaget mitt utenom fastlønnen, mener jeg som det tydelig framgår her at jeg synes dette er urimelig. Dette er egentlig advokatmat, så jeg får avvente tilbakemelding fra den kanten.

Takk for svar, alle, så langt.

Riktig, ordningen med relativt lav fastlønn er avtalt på bakgrunn av at den ikke skulle være en sovepute for manglende arbeidsinnsats, men likevel skapelig nok til at man ikke burde å være bekymret for å ikke kunne betale regningene sine om man hadde en dårlig måned, var syk, el.l. Provisjonen skulle derfor være et insentiv til å yte mer, og også belønne mer om man gjorde en ekstra innsats. En helt grei modell som har fungert i mange år, for mange ansatte.

I en normal måned utgjør fastlønnen litt over halvparten av den totale lønnsutbetalingen, så et påtvunget bortfall av provisjonen vil få betydelige konsekvenser. Derfor mener jeg det er fullstendig urimelig om jeg får arbeidsnekt med kun fastlønn, og således blir frarøvet muligheten til å oppnå vanlig lønn -- som en hvilken som helst vanlig arbeidstaker med regulær fastlønn ville ha fått.

Hvorvidt jeg juridisk sett har en sterk sak får jeg høre med advokat om, det finnes ikke altså en eller annen domsavsigelse å referere til såvidt du vet?

Jeg kan forstå at en avtalt lønn i oppsigelsestiden ikke nødvendigvis blir fastsatt på bakgrunn av tidligere opptjent provisjon, men heller etter noe som avtales om vi kommer dithen. Kanskje ikke full provisjon som i et snitt av tidligere måneder/år, men ihvertfall noe som er bedre enn ingenting.

Takk igjen. Jeg har sett den domsreferansen før, men Hr Google har ikke vært særlig behjelpelig med å finne link til selve domsavgjørelsen, ei heller beløpet som nevnes. Regner med at en advokat lett vil kunne finne fram til den om den danner presedens for slike saker og vil være aktuell her. Har du en link til den?

Et fritak for arbeidsplikt i et arbeidsforhold med kun fastlønn ser jeg er ganske uproblematisk. Her, hvis jeg får arbeidsnekt, nekter jo arbeidsgiver meg alle muligheter til å påvirke egen lønn, og i praksis begår et avtalebrudd all den tid arbeidsgiver ikke utbetaler det som er avtalefestet jeg skal få utbetalt, selv om den varierer fra måned til måned.

Skal selv lete litt rundt etter avtaleloven, m.v.

Takk for svar. I arbeidsavtalen står det at det opptjenes provisjon for DB på salg av varer og tjenester, og at dette utbetales sammen med vanlig lønn. Tolker jeg svaret ditt riktig vil dette si at siden jeg ikke får lov til å arbeide, opptjener jeg heller ikke noen provisjon og vil følgelig da ikke få utbetalt noe mer enn fastlønn? Eller mente du å si noe annet?

For ordens skyld: Jeg har ingen karantenebestemmelser i arbeidsavtalen, og jeg vil fullt ut følge lover og regler, skrevne som uskrevne, for å få en ryddig avslutning på arbeidsforholdet.

Takk for svar. Jeg har ingen planer om å godta dette uten videre, men jeg lurer egentlig mest på om arbeidsgiver har sitt på det tørre her juridisk sett. Jeg kan forstå at arbeidsgiver ikke ønsker å utbetale provisjon for noe som ikke er solgt/opptjent, men jeg mener selv det veier tyngre at jeg blir fratatt mulighetene til å tjene min avtalefestede lønn. Kan dette ses på som brudd på Avtaleloven eller noe slikt? Juridisk sett brudd på en lønnsavtale?