Gå til innhold

Melbille

Medlemmer
  • Innlegg

    9
  • Ble med

Innlegg skrevet av Melbille

  1. 0laf skrev (1 time siden):


    Ja, i følge det som har kommet frem, så har han ny identitet, slik at han går under annet navn og er trolig ikke lett å kjenne igjen, samt at han angivelig ikke bor i Kristiansandsområdet?

    De bildene som finnes av han, er veldig gamle, så vidt jeg forstår har det ikke blitt publisert nyere bilder, han har også blitt anonymisert i de få intervjuene han har deltatt i.

    Ut ifra det som har blitt skrevet i mediene, så har han klart seg greit de siste 4-5 årene etter at han slapp ut.
    Han har dog uttalt at han er klar til å vitne mot Kristiansen igjen i en eventuell rettssak, da kan det kanskje bli verre å være anonym?

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/o0zXB/baneheia-drapsmann-hengt-ut-og-drapstruet-paa-facebook

    Han har faktisk blitt kjent igjen tidligere, dette var vel så sent som i 2016. Tror han bor i Tønsberg. Hadde jeg vært en av disse karene, hadde jeg satt inn alt på å flytte utenlands og forsøke starte på nytt.

    • Liker 1
  2. Hallo,

     

    jeg har en 2013 modell laptop i7 ivy bridge med DDR3-minne 8gb, har lyst å oppgradere til 16 gb.

     

    Lurer da på om det går an å kjøpe to stk 8gb kort, 1600 mhz per stykk og få 3200 mhz ram, eller bør jeg gå for pakkeløsningen til flere butikker, f.eks 2 x 8 gb kort med 800 mhz per stykk til totalt 1600 mhz (samme hastighet som jeg har idag?)

     

    Altså :

     

    - Jeg har 2 stk 4 gb-rambrikker (800 mhz pr stykk) til 8 gb og 1600 mhz totalt

    - Flere nettbutikker selger 8 gb-rambrikker (800 mhz pr stykk) til 16 gb og 1600 mhz totalt

    - Noen nettbutikker selger enkeltvis 1 stk 8gb-rambrikker på 1600 mhz.

    - Er det da mulig og smart av meg å bare kjøpe to stk av brikkene på 8 gb (1600 mhz pr stykk) og få 16 gb og 3200 mhz totalt?

     

    Går dette an? Jeg vet ikke om laptopen min er dimensjonert for dette. Jeg er ikke så mye inne i det tekniske, derfor jeg spør. :)

     

    (1.35 V) på brikkene jeg har nå.

     

    Lenkene :

     

    https://www.komplett.no/product/752034/pc-nettbrett/pc-tilbehoer/minne/crucial-ddr3l-1600mhz-16gb-sodimm#

     

    https://www.elkjop.no/product/data/pc-komponenter/minne/CMM8GD316SO/corsair-ddr3l-so-dimm-minne-8-gb

     

    mvh

  3. Så lenge du øker etter hver eneste økt, er du på rett spor. :) Det er først når man begynner å miste reps man må se på programmet. Armene får jo f.eks kjørt seg greit i en forholdsvis tung 5 x 5 i benkpress. Man gir jo armene enda mer juling når man så går over til dips senere i økten, samt skråbenk med manualer.

     

    Jo tyngre du trener en muskelgruppe, jo mer hvile må til før muskelgruppen igjen er klar til dyst. Det er denne faktoren som etterhvert kan bremse ned benkpressen.

     

    Det er meget mulig at du etter 2,5 måneder fortsatt kan ha lineær progresjon i benkpress ved 5 x 3, det er ikke sikkert de to ekstra settene er nødvendig. Jo mer viderekommen man blir, jo mer volum må til for å fortsatt trigge vekstrespons.

     

    Av disse øvelsene er benkpressen best og viktigst, derfor bør man legge alt til rette for å øke i den, og her kan dips på sikt komme i veien. Da kan det være en idè å slanke ned en del på enten settene i benkpressen eller på dipsene, for å legge til rette for fortsatt lineær progresjon. Men programmet ditt ser jo egentlig greit ut, dette er mer tips som kan anvendes hvis (når) evt problem oppstår.

     

    Jeg gikk rundt et benkpressplatå ved å redusere, og etterhvert fjerne dips fra programmet mitt. :)

  4. Det som trengs er bedre diagnostiske verktøy for å kunne spore opp signalstøyen som kan komme fra f.eks mange forskjellige steder i nervesystemet. Problemet oppstår jo først og fremst når denne nevrologiske bakgrunnsaktiviteten når den bevisste delen av hørselssenteret i hjernen.

     

    Uavhengig av hvor årsaken opprinnelig har startet så signalstøyen inn til lyttesenteret i hjernen. Når det så kommer til medikamentelle forsøk på å dempe ned / fjerne tinnituslydene, så sitter man i praksis igjen med et problem som kan forsøkes å angripes i to ender - den ene enden er hvor i kroppen signalet oppstår (f.eks i det indre øret eller i andre deler av nervesystemet) . Den andre enden er den bevisste delen av lyttesenteret i hjernen som signalet må innom for at lydopplevelsen i det hele tatt skal registreres. Får man f.eks ved hjelp av medikamenter stengt av denne signalbanen, er problemet mer eller mindre løst. 

     

    Lidokain ~ intravenøst har midlertidig dempet ned, og i et par tilfeller fjernet tinnituslyder, men dette har vært veldig kortvarig. Men her har bieffekter som svimmelhet og oppkast meldt seg, så sluttgevinsten er ikke særlig stor. Likevel viser det at auditive nervesignaler kan brytes ned kjemisk. Det faktumet gir en veldig bred plattform for videre alternative forsøk. 

  5. Alle typer "fremmedlegemer" i mellomøret bidrar til svakere hørsel og dermed kan det være lettere å oppdage en tinnituslyd. Nedsatt hørsel er jo også en form for stillhet. Alt som bidrar til svakere lydbilde kan gi tinnitus. Så ja, det kan være et symptom på ørebetennelse, men også mye annet.

  6. Heller og Bergman utførte et eksperiment i 1953 der de plasserte 80 personer uten tinnitus i et lydtett rom i fem minutter og ba dem i etterkant å beskrive opplevelsen. 93 % av dem rapporterte om summing, ringing og plystring både fra ørene og inne i hodet. Flere av dem trodde de egentlig tok en hørselstest, men det de opplevde var faktisk fem minutter med total stillhet.

     

    Dette viser at nært sagt hvem som helst kan oppdage og registrere den elektriske nerveaktiviteten som foregår i signalbanene mellom øret og hjernen. Biter man seg i tillegg merke til slike lyder vil hjernen memorere dem og spille dem av selv i en del tilfeller der lydkilden har sluttet å spille melodiene.

     

    Det man da må forsøke å gjøre er å trene hjernen til å ikke lenger registrere lydene. Hvilken følelsesetikett man har tillagt lydene avgjør hvor plagsomt dette blir for personen. Er denne negativ vil den kontinuerlige påvirkningen av lydene resultere i en ond sirkel som kan være vanskelig å bryte. Jeg vil råde deg til å omgi deg med svake omgivelseslyder til en hver tid, dette for å tvinge hjernen din til å ta i mot konkurrerende lyder kontinuerlig. Dette gjelder også om natten når du sover, fordi nervefiltrene er aktive 24 timer i døgnet. De må ha konkurrerende lyd for at de lettere skal omprogrammeres til å ikke prioritere lydsignalet.

     

    Merk deg at det er din reaksjon på lydene, og ikke lydene i seg selv som er problemet. Lydene du har lagt for hat må hele tiden ha konkurranse fra andre lyder, men du skal ikke overdøve dem totalt. I konkurranse med andre lyder vil hjernen din etterhvert venne seg til å stadig spille av tonene lavere og lavere, men dette vil ta tid. Jo mer plaget du er, jo lengre vil det ta, men du vil til slutt komme til et punkt der signalet ikke lengre vil registreres.

     

    God jul.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...