TheBarron

 

Hvorfor er du så bestemt på å ha en stoffskiftesykdom? 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

Kan dere ikke prøve å lese hele posten min før dere svarer, alvorlig talt folkens...

Du kan jo ikke gå på stoffskiftemedisin uansett. Det vil fucke opp hele feedback-systemet ditt. 

Og du har nok kunnskap i dette feltet for å si dette til noen? Hvilke behandling de ikke burde ta? Det er opp til en spesialist i stoffskifte sykdommer å bestemme hvilke behandling pasienten burde få eller ikke få, ikke du anonym person på nettet. :0

Seff, er det like mulig at jeg ikke burde gå på stoffskiftemedisin. Men det vet man jo ikke før man har fått full utredning.

Stoffskifteforstyrrelser gir heller ikke plutselige kollapser på tur, slik du beskrev som det verste symptomet i den andre tråden.

Har du prøvd å ta et arbeids-EKG og bli observert av helsepersonell mens du kollapser? Har du blitt observert av andre mens du kollapser? Hva beskriver disse personene at skjer med kroppen din?

Har aldri kollapset på tur, men det føles stadig at jeg skal det. Stoffskifteforstyrrelser skaper kronisk utmattelse og derealisjon som kan simulere at man holder stadig nesten på å kollapse, begge symptomer som jeg føler meg hjemme i. Bruker ikke dette som bevis da, men bruker dette som en av grunnende for å ønske full utredning, så jeg kan få et konkret svar og skyve det vekk for godt hvis jeg ikke har det.

Min fjerne teori er langvarige forandringer i hjernen som følge av at du har vært deprimert, og kuren er å prøve å leve normalt og gjøre aktive ting som gjør deg glad. https://en.wikipedia.org/wiki/Long-term_potentiation  

(Mener ikke å være frekk, men det du sier der er noe som jeg har stadig hørt fra så mange forskjellige leger og psykologer i mange år. Jeg lever mitt liv som vanlig hver dag, men symptomene jeg opplever gjør livet vanskeligere enn det burde være)

Om du fortsatt mener du har en sykdom, så svar meg på dette, hvilke symptomer er mest fremtredende og i hvilke situasjoner/hendelser trigger disse symptomene?

Skal gjenta meg for tredje gang her, jeg mener ikke at jeg har en sykdom. Jeg ønsker å få en konkret utredning på det, jeg trodde i en lang tid at prøvene jeg tok hos fastlegen min var mer enn nok. Men lærte senere at de ikke var det, jeg har ikke tatt T3, fT3 T3 revers og mye flere. Og jeg forstår at det er mange som må kjempe mot helsesystemet for å faktisk få disse prøvene. TSH og T4 er langt ifra en full utredning, mange kan ha normale TSH og T4 nivåer men ha lave nivåer andre steder som ofte blir ignorert dessverre. Spesielt for de som sier de har depresjon, "det er depresjonen som gir deg disse symptomene" Det er nesten aldri "Det kan være en tilstand årsak for din depresjon" 

Litt sårbart at du undervurderer meg her, å si at det er "helt unødvendig" for meg få en full utredning. Hvis mine symptomer hadde vært sjeldne og minimale hadde jeg forstått hvorfor, men jeg har så mye av dem nesten daglig og ødelegger livet mitt. I flere år. Og når jeg leser hva spesialister i dette feltet har skrevet om dette problemet, gir meg lyst til å prøve å få vite hele bildet siden de anbefaler det. Du aner ikke hvor mange det er som har kjempet hardt mot helsesystemet for å få full utredning og endelig fant ut hva de feilet.

Mine mest fremstedene (daglig) symptomer er:

depresjon (mye følelsesløshet, gledesløshet, irritasjon, motivasjonen er helt borte, noen ganger angst)

hjernetåke (hodet føles stadig veldig blank, det er vanskelig å tenke konkret, vanskelig å hente fram ord og hukommelse problemer)

kronisk utmattelse (våkner opp hver dag og føler meg aldri uthvilt, jeg sover alltid minst 7-8 timer hver natt, føler jeg stadig holder på å svartne ut, spesielt når jeg er i fysisk aktivitet)

temperatur problemer i forskjellige deler i kroppen (jeg fryser veldig ofte på kun hendene og beina mine, mens i andre steder som magen og hodet føler jeg meg ofte kokende varm. Holdt meg oppe en god del netter, selv om rom temperaturen er normalt.

derealisjon (føler meg frakoblet fra verden rundt meg, at alt er uvirkelig, som å være i en drøm, osv)

hår problemer (mister veldig mye hår hver gang jeg vasker det, greier eller retter det)

mye vekt forandringer (går stadig opp og ned i vekt, 2 år sida gikk jeg opp 20 kg i på en kort tid, har helt siden da prøve å slanke meg, går en del kg ned i vekt men opplever at jeg noen ganger går opp igjen)

forstoppelse (vanskelig å få jobben gjort, hvis du skjønner, må sitte lenge å presse)

Jeg har ikke noen spesielle triggere, føler de er der stadig uansett.

Er forsatt ingen bevis på at jeg absolutt har en sykdom, men jeg mener disse burde være en god nok grunn for meg til å ønske å be om full utredning.

 

Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

Så den eneste psykiatriske behandlingen du har fått for depresjon er medisinering?

 

Medisinering for depresjon, bipolar og ADHD. Også har jeg gått til flere psykologer, terapeuter og kurs.

Du har jo Bjørn Johan Øverbye i Arendal. Han har forsket en del på det selv og underviser i det. Han driver en privatklinikk og han er en blanding mellom lege og alternativmedisiner med røtter knyttet ned i egen forskning og mye fysikk.

 

Sjekk f.eks denne: http://dr-overbye.no/stoffskifteboken/

Han var faktisk den første jeg prøvde å kontakte, før Volvat. Men når jeg ringte til arbeidsstedet hans fikk jeg bare ei sur dame på telefonen som fortalte meg at Bjørn hadde sluttet, jeg spurte om noen andre hadde tatt over for han og ble svart "Nei, det er ingen som vil gjøre det han gjorde" Så jeg aner ikke hva som har skjedd der.

 

Hvorfor er du så fast bestemt på at det er en endokrin (stoffskifte) sykdom? 

Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

Jeg gjentar, hvorfor er det et problem at jeg ønsker å få full utredning? Skader det noen?

Jeg regner med at du også har vært utredet for hyper- og hypotyrose, siden du har hatt familiehistorikk med lik sykdom, så da kan dette strykes av listen.

Nei, jeg har ikke hatt full utredning på disse enda. Det er det jeg prøver å si her, leger nekter å gjøre full utredning p.g.a alle blodprøvene jeg har tatt hos fastlegen er innenfor normalnivå så de mener det er unødvendig.

Måten du formulerer deg på, høres for meg ut som at du er fast bestemt på å ha en sykdom, og prøver å legge frem mest mulig symptomer for å forsikre deg om at du faktisk er syk. Unnskyld om jeg tråkker ut i det nå, men min første tanke her er hypokondri.

Jeg har hypokondri fordi jeg ønsker bare å få en full endokrinologisk utredning for mine livsødeleggende symptomer?

Disse symptomene er noe jeg har opplevet flere ganger i mange år, lenge før jeg begynte å lese om sykdommer, endokrinologi osv. I begynnelsen regnet jeg med at det var bare depresjon, og jeg holdt meg kun til behandlingen jeg fikk i psykiatrien. Det var ikke til mye senere jeg begynte å lure på om det kunne være noen fysisk årsak, spesielt fordi ingen antidepressiva, stemningstabiliserende, antipsykotikum, osv har virket for meg. 

Ber dere om å lese alt, trenger virkelig noen råd fra andre akkurat nå.

I mitt forrige tråd (her) på dette forumet spurte jeg om hvilke flere tester og utredninger jeg kunne prøve å ta for å prøve å se om det er en sykdom jeg har som skaper disse diverse livsødeleggende symptomene for meg.

Jeg ble anbefalt her å få en grundig endorkinologisk utredning, så jeg bestilte time hos endokrinolog på Volvat Oslo Majorstuen. Jeg var hos han på onsdag 1. juni, og jeg er langt i fra fornøyd med timen jeg hadde der. Jeg oppsummerte symptomene jeg opplever hver dag eller opplever flere ganger i en hvis periode til han (depresjon, hjernetåke, kronisk utmattelse, svimmelhet, kvalm het, derealisjon, temperatur problemer i kroppen, unormalt hjertebanking i fysisk aktivitet, intensiv kløing, konstipasjon, mister mye hår, tørre øyer, osv) Disse er ikke en gang alle symptomene som jeg nevnte til endorkinologen, ga bare ut noen for å gi dere en perspektiv på åssen jeg har det.

Han sier da til meg at ingen av symptomene jeg nevnte til han viser tegn på noe stoffskifte sykdom, hormon ubalanser, noe endokrinologisk, osv. Også sier han: "Stoffskifte sykdommer skaper ikke depresjon, det er kun ubehandlet depresjon som overtid kan påvirke stoffskiftet ditt."

WHAT?!?!?!

Hva er det egentlig denne endokrinologen tenker for noe? Han har nok rett i at depresjon kan overtid påvirke stoffskiftet, men å rett å slett si at stoffskifte sykdommer ikke skaper depresjon er jo helt på bærtur! 

Ikke tok han noe undersøkelse på meg, han skrev ut kun 2 prøver for meg å ta: kortisol og blodprøve for mine veksthormoner. Og det var kun på grunn av at disse var de eneste prøvene jeg ikke hadde tatt enda ifølge han, "Hvis jeg ikke hadde gitt deg noe utredning her idag, ville jeg ikke ha gjort jobben min. Men jeg har bare disse to prøvene å tilby deg." Fordi alle prøvene jeg hadde tatt hos fastlegen min (her) som jeg viste til denne endokrinologen var tydeligvis nok bevis på at det er ingenting galt med meg...

Jeg nevnte til han at jeg har enda ikke hatt full utredning i stoffskifte, har ikke tatt T3 fritt, T3 revers, og flere. "Det der er bare Internett snakk" Omg... Min mor var til å med der og fortalte at det er historie med stoffskifte sykdommer i familien vår (min mor har fjerna hele skjoldbrukskjertelen og min tante har fjerna halve) Men neida, mine prøver fra fastlenge sier han, beviser at det er absolutt ingenting galt med meg. Har hørt så mange historier om at stoffskifte sykdommer kan gjemme seg fra de typiske blodprøvene du tar hos legen, så jeg håpte på at en endokrinolog ville utrede meg mer grundig, men tydeligvis ikke. Nå vet jeg forsatt ikke om jeg har noe sykdom eller ikke, fordi både fastlege og denne "endokrinologen" mener at det er ikke nødvendig å ta mer grundigere utredninger.

Det verste av alt er jo at foreldrene mine velger å tro på alt av dette, og forteller meg til å slutte å lete etter en løsning. "Det er bare depresjon du har, aksepter diagnosen du har fått." Som jeg har gjort i en ganske lang tid nå, har jeg følgt behandlingen i psykiatrien. Men når jeg har vært gjennom over 10 forskjellige medisiner for depresjon og bipolar og ingen har gjort noen forandring, pluss jeg opplever diverse symptomer i tillegg (som jeg nevnte ovenfor) da må man jo ta grep og se om det er en ignorert årsak som ligger der. Jeg sier ikke at jeg tror på at jeg har en sykdom som skaper dette for meg, men jeg vil bare vite hele bildet mitt så mest som mulig. Forstår ikke hvorfor dette er et problem for dem.

Jeg er alene i en kamp her, mot foreldre, psykiatrien, helsesystemet og sykdommen min. Man skulle jo tro at alle av dem skulle kjempe sammen med meg mot sykdommen min, men tydeligvis ikke. 

Jeg ønsker noen råd, anbefalinger for hva mitt neste skritt burde være. Er det noen stoffskifte spesialister i Norge dere anbefaler, eller noe annet?

 

 

Hvis du kollapser om du går en tur, ville jeg absolutt ha bedt om et arbeids-EKG. Det vil si at du tar et EKG mens du jogger på tredemølle eller sykler på spinningsykkel på sykehuset. I tilfelle det er noe med hjertet.

Ville også tatt ortostatisk blodtrykk. Dvs ta blodtrykket når du sitter og når du reiser deg opp.

 

Du burde også legge ut prøvesvarene ja. 

 

Men hva mener du egentlig med at du "kollapser på tur"? Er det beina som gjør vondt? Eller beina som svikter under deg? Eller hodet, svartner det for deg? Eller blir du veldig tungpusten? Isåfall, var du godt trent før dette skjedde, trente jevnlig etc? 

 

Hei. Jeg har tatt EKG med å ligge stille og de fant ingen forstyrrelser med hjertet mitt. Er det da ingen vits å prøve arbeids-EKG?

 

Arbeids-EKG vil vise rytmeforstyrrelser som blir trigget når du er i fysisk aktivitet. Disse vises ikke når du ligger stille.

 

I tillegg vil du bli observert av noen som kan dokumentere hva som skjer med deg når du kollapser. Du sier jo at du kollapser når du er på tur, men det hadde jo vært nyttig om helsepersonell observerte deg når det skjedde og fant ut hvorfor, eller hva?

 

Tenkte meg det ja, grunnen til at jeg spurte er fordi min mor sier at man blir kun henvist til arbeids-EKG utredning hvis de finner forstyrrelser i EKG først. 

Jeg kollapser ikke når jeg går på tur, men jeg føler jeg er i nærheten på å kollapse etter jeg har gått i noen minutter. Pluss jeg blir svimmel, kvalm og derealisasjon blir verre.

Jeg har vært innom den og desverre mange andre. Jeg gidder rett og slett ikke medisiner lenger, fordi ikke én eneste av dem har gitt noen effekt for meg. Jeg har kun fått bivirkningene. Orker ikke mer falske forhåpninger.

 

Enhver slik medisin har bivirkninger, og de er sterkest i starten desverre.

Håper du kommer i kontakt med en god psykolog så du får hjelpen du trenger.

Jeg tror problemet er at du og mange andre her bare prøver medisiner i monoterapi. For personer med moderat eller lettere depresjon er monoterapi sikkert bra, men for de med dypere depresjoner er monoterapi veldig ofte ubrukelig. Det folk burde prøve mer er kombinasjonsterapi, det viser mye mer effekt. Jeg har lest gode saker om å kombinere SSRI med trisyklisk, spesielt Zoloft sammen med Noritren. Måten de virker på blir noe helt annet når du kombinerer dem.

Jeg vet hvor slitsomt det er å prøve å finne noe som virker, jeg har selv gjort tabben med å bare prøve monoterapi i lang tid. Ikke gi opp håp enda!

Hvis du kollapser om du går en tur, ville jeg absolutt ha bedt om et arbeids-EKG. Det vil si at du tar et EKG mens du jogger på tredemølle eller sykler på spinningsykkel på sykehuset. I tilfelle det er noe med hjertet.

Ville også tatt ortostatisk blodtrykk. Dvs ta blodtrykket når du sitter og når du reiser deg opp.

 

Du burde også legge ut prøvesvarene ja. 

 

Men hva mener du egentlig med at du "kollapser på tur"? Er det beina som gjør vondt? Eller beina som svikter under deg? Eller hodet, svartner det for deg? Eller blir du veldig tungpusten? Isåfall, var du godt trent før dette skjedde, trente jevnlig etc? 

Hei. Jeg har tatt EKG med å ligge stille og de fant ingen forstyrrelser med hjertet mitt. Er det da ingen vits å prøve arbeids-EKG?

Det meste ser helt greit ut av det du har fått testet, men skal prøve å vurdere dette ut i fra det du forteller.

 

Jeg reagerer litt på verdiene for urinsyre og TSH.

Kroppen kan bruke urinsyre som en antioksidant og det kan indikere at du har en del oksidativt stress. Det er også normalt å få økt oksidativt stress hvis man er stresset, noe som ofte er tilfelle under en depresjon. Det gir også normalt en energi-balanse som tipper vekk fra bukspyttkjertelen til fordel for binyrene. Du bør derfor prøve å ikke bruke stimulanter. Jeg vil tippe at du har lave nivåer av magnesium. Du bør søke å få i deg mange gode antioksidanter naturlig i kosten. Søk gjerne litt på dette så finner du gode kandidater. Det som flyter i serum trenger ikke være indikativ på hva som er status på cellenivå. Mange organsystemer ofrer dette til fordel for andre systemer, så blodet er å regne som en transportkanal. Synes også rådet du har fått ang å ta D3 er bra. Dette kan bety mye, da symptomene man får ved lav D-vitamin nivåer passer inn i sykdomsbildet ditt. Dette er et sekosteroid som regulerer tusenvis av gener i kroppen og mangel av det vil føre til tilsvarende mange dysreguleringer.

Subklinisk høye TSH verdier kan komme av at skjolbrukskjertelen ikke produserer nok til at feedbackloopen gjør at verdiene er relativt høy selv om det er innenfor normalreferanse. Det som også er interessant er å sjekke F-T3 og den reverse formen av T3, som fungerer som en brems for at kroppen skal hente seg inn. Du kan be om urinanalyse og se om parametrene til den stemmer.

 

Overvekt hemmer normalt en god del av prosessene i kroppen og en vektnedgang vil bedre dette, selv om det ikke ser ut som du er en typisk kandidat for alvorlig metabolsk syndrom. Langtidsblodsukker på 5 er bra. 

 

Hva spiser du typisk og hvordan er søvnmønstret ditt ?

Går det mye i godteri og usunne ting ?

Merker du spesielle endringer i kroppen/humøret/adferd rundt menstruasjon ?

Har du vondt noen steder i kroppen ?

Når du sier at jeg ikke burde gå på stimulanter, mener du da ADHD medisiner? Jeg går på Elvanse for ADHD.

Jeg spiser vanligvis kjøtt mat (pulser, kylling, karbonade, sushi osv)

Jeg spiser godteri en eller 2 ganger i uka.

Jeg er gutt.

Har veldig vondt i ryggen mange ganger, mener dette er kronisk.

Du har tatt mange tester, og det er bra. Du har litt lavt testosteron og d-vitamin, men ingen av dem vil gjøre at du svartner på tur.

 

Blodprøver du ikke har tatt er:

* Kortisol (edit: måles i spytt, ikke blod)

* Infeksjoner (borrelia, kyssesyke, etc)

* Revmatiske prøver

Mine testosteron og d-vitamin nivåer er vel ikke lave nok for å skape symptomer som depresjon heller tenker jeg. Min privat psykiater anbefalte D3 vitaminer til meg etter han så resultatene på blodprøvene jeg tok som han hadde sendt meg til, mens min fastlege anbefalte ingenting etter han så resultatene på prøvene som han hadde sendt meg til. Blodprøvene som jeg viste i min forrige post er prøvene jeg tok hos min fastlege, jeg tror ikke jeg tok prøve for testosteron når jeg tok prøvene min privat psykiater hadde sendt meg til. Hvis jeg hadde gjort det lurer jeg på hva han ville ha sagt om det.

Da tenker jeg du også har tatt SCID I+II?

Nei har ikke tatt denne type utredning.

Takk for grundig svar.

Hvor gammel var du da du var innlagt som barn, og hvor lenge var du der? Var noen av familien din innlagt med deg?

Har du tatt noen psykologiske tester: MMPI, Rorschach, elns?

 

Jeg stusser fremdeles på at du som er så tappet for energi har endt opp med ADHD-diagnose. Har legen gått vekk fra den?

Det var Bipolar II, du hadde?

 

'Zapene' du opplevde, har de forsvunnet helt?

Jeg var ganske ung når jeg var innlagt som barn, husker ikke nøyaktig hvor lenge jeg var der. Jeg var ikke innlagt sammen med noen i familien min, men min mor har også vært sykehus innlagt før. 

Jeg har tatt en del psykologiske tester hos leger og psykologer, for asperger, depresjon, bipolar, ADHD. Jeg fikk ADHD diagnose fordi de mente jeg møtte kriteria for det etter jeg tok testen, de stilte spørsmål om åssen jeg var i min barndom og åssen jeg er nå. Resultatet ble at jeg hadde oppmerksomhets problemer og energi/rastløshet som barn, men nå idag har jeg kun oppmerksomhets problemer.

Bipolar II diagnosen fikk jeg for noen måneder sida ja, fordi jeg møtte kriteria for hypomani. Men nå hos min nye psykiater mener han at jeg er Bipolar I som jeg ikke er enig i det hele tatt. Jeg har aldri vært manisk i mitt liv (som jeg forstår så er mani at man blir så hysterisk at man noen ganger kan bli psykotisk), jeg har definitivt vært hypomanisk eller noe lignende en god del ganger i livet (eufori, rastløshet, vært oppe hele natta og tankene mine eksploderer med "kreative ider") Hadde jeg vært Bipolar I ville jeg nok hatt noen oppturer gjennom dette året mener jeg, men jeg har vert deprimert hver eneste dag i over et år. Med Bipolar II har man lengre perioder med depresjon enn oppturer.

Mine "brain zaps" har forsvunnet ja, har ikke opplevd dem siden jeg var 16 eller 17. Så over 5 år sida minst.

Ok, fikk utskrift av prøvene jeg har tatt:

@Emanicpate: ME er en utelukkelsesdiagnose som man ender opp med når en ikke finner noen annen sykdom. Det betyr at pasient og behandler må gjennom ganske mange utredninger på veien dit. Det har ikke så mye med dyktighet å gjøre. 

 

TS: I tillegg ville jeg gått for en grundig endokrinologisk utredning. Det prøvene som fastlegen tar er relativt grovmaskede.

Det kan hende du må ordne det selv hos privat helseforetak, dersom fastlegen ikke vil henvise.

 

De spriker jo en del disse psykiatriske diagnosene du har fått. Vet hva som har blitt vektlagt av symptomer? 

 

Hvordan er det i slekten din? Er det noen med psykiske plager, rus, større livsvansker, elns?

Skjedde det spesielle hendelser i årene før du ble syk? Fysisk eller psykiske påkjenninger, elns?

Hvor gammel er du?

Hvordan har helsen din vært opp gjennom årene?

Kan du kort beskrive oppveksten din; tilknytningen til dine nærmeste, tapsopplevelser, misbruk, påkjenninger av noen art, overbelastninger, sykehusinnleggelser som barn, osv? Jeg sikter til hendelser du tenker har preget det som den personen du har blitt i dag.

Har en del i familien som har helse problemer, noen tar medisiner for hjerteproblemer, noen har diabetes, osv.

Spesielle hendelser? Hmm, har hatt perioder hvor jeg har vært deprimert og hatt angst helt siden jeg var 13. Men de periodene var veldig kort varig og de var veldig annerledes enn det jeg opplever nå. Det handlet om tristhet, grubling, negativ tenking, panikk og angst. Mens nå opplever jeg bare tomhet av følelser, hjernetåke, utmattelse, svimmelhet og kvalm het. En ting jeg vil nevne jeg opplevde en del ganger før jeg ble syk, var at jeg fikk "brain zaps". Helt tilfeldig ville jeg føle slag i hodet, jeg nevnte dette aldri til noen.

Jeg er 22 år gammel.

Min helse har vært såpass normal, men rundt tida jeg ble 20 år gammel begynte min vekt å øke gradvis opp. Jeg var 75 kg for ikke så lenge sida, nå er jeg 109 kg.

Min oppvekst? Jeg vokste opp med en veldig støttende familie, ingen misbruk eller missbehandling. Har ikke hatt noe tragisk tapsopplevelse, har ikke opplevd noen traumatiske hendelser heller (det nærmeste jeg kan tenke på er de gangene jeg hadde angst og panikk anfall, men de var ikke utløst av noen hendelser, de kom bare plutselig.) Overbelastninger? Mener du å bli sliten eller få vondt i kroppen? Ja, har opplevd det en del ganger. Jeg har hatt noen sykehusinnleggelser som barn ja.

Hvis du kollapser om du går en tur, ville jeg absolutt ha bedt om et arbeids-EKG. Det vil si at du tar et EKG mens du jogger på tredemølle eller sykler på spinningsykkel på sykehuset. I tilfelle det er noe med hjertet.
Ville også tatt ortostatisk blodtrykk. Dvs ta blodtrykket når du sitter og når du reiser deg opp.

Du burde også legge ut prøvesvarene ja. 

Men hva mener du egentlig med at du "kollapser på tur"? Er det beina som gjør vondt? Eller beina som svikter under deg? Eller hodet, svartner det for deg? Eller blir du veldig tungpusten? Isåfall, var du godt trent før dette skjedde, trente jevnlig etc? 

Hodet, det svartner for meg. Blir svimmel og kvalm i tillegg, tungpusten også. Tror ikke jeg vil si jeg har noen gang vært "godt trent", men har hele livet mitt elsket å gå på tur. Det er ikke så lenge siden sist jeg forsatt hadde energi til å gå tur i flere timer, mens nå hvis jeg går tur i noen få minutter utløses alle disse plagene...

 

Når det gjelder "tåkete hjerne" må du være obs på at medisiner også kan ha bivirkninger. Ville ikke eksprimentert med medisiner på egen hånd.

 

Kan det være at årsaken til dette finnes i virkelige ting som skjer i livet ditt, som du eventuelt kan analysere og forandre på? Eller har du et perfekt awesome liv der du har blitt den du ønsker å være, det er bare at du har disse rare symptomene?

 

Jeg kan til tider være nedfor, men da er det fordi det har skjedd kjipe ting i lengre tid. Det er ikke alltid man kan gjøre noe med disse tingene, men man kan jo prøve å forandre på litt småting.

 

Det hjalp meg en del å prøve å finne ut:

-Hvem har JEG LYST TIL å være, innen det jeg har mulighet til? Har jeg lyst til å være en som bare sitter inne foran pc'en, eller har jeg lyst til å være en som f.eks. har en bra jobb, er med i en organisasjon for noe jeg liker, drar på fjellturer, gleder seg over de små tingene, os.v.

 

Hvis jeg er en annen enn den jeg har lyst til å være blir ting kjipt igjen.

 

Anonymous poster hash: 8b0ca...e8d

 

Det har ikke vært noen hendelser i livet mitt som har utløst dette. Som jeg forklarte i posten min, er dette ikke bare psykisk men fysisk også. Jeg kollapser nesten av å gå en liten tur for eksempel, dette vil jeg nok si er langt i fra noe man opplever av å gå gjennom "kjipe ting" i livet. Selvfølgelig har jeg følt meg nedafor p.g.a ting i livet, men det er jo helt normalt for mennesker. 

Men setter pris på din tilbud likevel, takk.

Som alltid når folk som spør om dette har også du unnlatt å ta med hvilke prøver som allerede er tatt. Hvordan skal vi kunne foreslå flere prøver da? Det du kan gjøre er å be om en utskrift av prøvene du har tatt og legge dem ut her.

 

Fastlegen kan for øvrig ta de samme blodprøvene som en spesialist.

Beklager veldig. Jeg hadde en utskrift av prøvene men finner den ikke. Skal prøve å få ny utskrift og legge dem ut her.

Du burde utredes for både ME og Boreliose. ME er ikke så lett å utrede, igrunnen. Flere av symptomene dine er generelle, det kan være så mange slags årsaker bak. Det er noe med energitapet ditt, som gjør at jeg ville ha sett nærmere på disse tilstandene. 

 

Flere av medisinene du har brukt er ikke antidepressiva, hvem har skrevet ut dem? Har du blitt utredet av psykiater/psykolog?

Ja jeg har blitt utredet av forskjellige psykiatere og psykologer, fått mange forskjellige diagnoser over årene. Først depressiv lidelse, deretter bipolar, og nå hos min nyeste psykiater har jeg fått ADHD diagnose. Men likevel ingen av medisinene har gjort noe. Antidepressiva for depresjon virket ikke, stemningstabiliserende for bipolar virket ikke og ADHD medisin virket ikke.

So, eh. Er veldig på tynn tråd her. Mange ganger til at folk ikke responderer på behandling mot depresjon er fordi de har en ubehandlet sykdom som ligger bak. Håper virkelig det stemmer for min situasjon, hvis ikke, aner jeg ikke hva mer jeg kan prøve egentlig. :/

Hei.

Symptomene jeg har opplevd hver dag i over et år nå har vært:

1. Depresjon

For det meste følelse av tomhet, gledesløshet, meningsløshet og suicidalitet. Har hatt perioder med ille angst og panikk anfall.

2. Tåkete hjerne

Klarer ikke å tenke ordentlig, er veldig blank i hodet, hukommelsen er mye verre enn før og det er vanskelig å hente fram minner. Alt føles også veldig uvirkelig og "drømmeaktig"

3. Ille utmattelse

Føler meg sliten og energi løs hele tida, vanlige rutiner som å dusje har blitt vanskelig. Å gå en liten tur får meg nesten til å kollapse.    

Jeg har prøvd mange forskjellige antidepressiva. Zoloft, effexor, abilify, lamictal, litium, solian, seroquel og wellbutrin uten noe effekt. Har også prøvd dem i kombinasjoner men det virket heller ikke. Derfor vil jeg prøve å finne ut om det er en annen årsak som ligger bak alt, som kan være årsaken til min tilstand. Har vært hos fastlegen min og tatt forskjellige blodprøver men alt var på "normal" nivå. Vil dette si at det ikke er noen vits å få time hos en endokrinolog? Finnes det ikke flere måter å ta prøver på, som urin prøver og avføringsprøver? Eller er det noen spesifikke blodprøver jeg burde spør om å ta også?

Har lest at mange som lider av forskjellige sykdom likevel får "normale" resultater fra prøver de tar som ikke stemmer, og derfor har mange blitt udiagnosert veldig lenge.

Jeg sier ikke at jeg absolutt tror på at dette er sant for meg, men vil gjerne prøve å være så sikker som mulig. Men siden alle mine nivåer kom ut som "normal" sier fastlegen min at det er ingen vits å henvise meg til noen andre, har han rett? Jeg har ønske om å få time hos en endokrinolog og ta prøver der, ønsker også å ta prøver hos en nevrolog. Kan jeg få time hos dem uten henvisning fra min fastlege? Pluss, er det noen andre profesjoner som jeg ikke har nevnt dere anbefaler jeg burde ta prøver hos?

Bytt lege. Såvidt jeg kan se så er Solian ganske kraftig og skal bare brukes ved akutte situasjoner. Har du brukt denne medisinen før? Er det noen andre medisiner du kan prøve? Meningsløst å fortsette på noe som ikke funker, noen leger forstår det andre ikke. Som sagt så er det bare å bytte lege og så får du krysse fingrene for at du får en som hører hva du sier.

 

https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

Nei jeg har ikke gått på den før, men har lest så mye positivt om den at den virker som antidepressiv i lave doser og antipsykotikum i høye doser. Jeg har prøvd veldig mange antidepressiva men ingen har virket for min depresjon.

Tror det hvis den er reseptbelagt, men politiet og tollen tar noen ganger hensyn til situasjonen og at du har bestillt i "god tro" (mener jeg det heter). Du får hvertfall ikke beholde medisinen. Det er andre regler hvis du tar dem med fysisk over grensa. Medisiner bestillt over nett kan være lureri, du vet ikke hva du får.

 

Hvis du får dem gjennom så ville jeg vurdert å kaste dem. Hvorfor gidder du å bestille piller over nett egentlig? Får du ikke resept av legen?

Legen min nekter å skrive ut resept ja, tvinger meg bare til å forsette å stå på en medisin som ikke virker.

Du kan få bøter hvis du blir tatt. Det er strenge regler på legemiddler i Norge, sjekk denne http://www.toll.no/no/handle-pa-internett/legemidler-og-kosttilskudd/

 

http://www.legemiddelverket.no/Bruk_og_raad/Internett-og-medisiner/sider/default.aspx

 

http://www.nrk.no/livsstil/en-pille-kan-koste-tusenlapper-1.8251470

Medisinen jeg kjøpte er verken på narkolista eller dopinglista, så jeg kan forsatt bli straffet?

Jeg har kjøpt Solian, et antipsykotikum, på nett. Den er for depresjonen min. Fant nettopp ut at det er ulovlig å bestille medisiner fra utlandet. Men hva vil dette si? Får jeg noen straff? Bot? Fengsel? Så lenge det ikke er narkotika, rus eller på dopinglista går det vel fint?!