Veronicha

Hei. Jeg har samme diagnose, og det har ødelagt livet mitt rett og slett. Har rotet til såpass mye, at nå er jeg 32 år og går siste året i en bachelorgrad I økonomi og administrasjon. Jeg har alltid hatt ønske om høyere utdanning. Jeg er på lik linje med deg interessert i sykdom og helse, og startet av den grunn sykepleie for noen år siden. Etter to dager fikk jeg totalt panikk og stakk fra alt sammen. Noe jeg har vane for å gjøre. Etter dette undersøkte jeg hvilke studier som ikke krever mye sosialt samvær som student og i jobb, og fant ut at noe innen økonomi vil passe.

Men herregud hvor feil jeg tok. Jeg har stort sett tatt hele studiet hjemme. Har aldri vært med på gruppearbeid, presentasjoner, diskusjoner etc. Og nå er det ikke lenge til det er på tide å søke jobb. Jeg har en helt umenneskelig angst for dette, sitter så innmari dypt, at bare jeg lar meg selv tenke på det, så holder jeg på å svime av. Det føles ikke mulig i det hele tatt. Og i og med at jeg har en unnvikende pf, så kommer jeg mest sannsynlig ikke til å klare å søke jobb. I tillegg er dette studiet så vagt, så generelt, og omtrent halve Norges befolkning har en bachelorgrad I økonomi og adm. Nettopp fordi det ikke er et så krevende studie, det er egentlig en forlengelse av VGS. Dette gjør at jeg sitter her og tenker hva i huleste har jeg å tilby en arbeidsplass, har ikke talent eller interesse økonomi, og på toppen av det en sosial hemming, som gjør at jeg ikke fungerer så bra foran andre. Jeg har skjønt lenge at dette studiet var helt feil for en person som meg. Jeg angrer på at jeg ikke tok en fagutdanning i begynnelsen av 20 årene, mens jeg enda hadde litt energi og selvtillit.

Så nå sitter jeg her da, 32 år gammel, en haug med studielån, i en bachelorgrad som er helt feil og mest sannsynlig ikke kommer til å være noe verdt. Jeg prøver å holde motet oppe, og tenker at hvis jeg tar bort angsten, hva er egentlig interessene mine? Hva kunne jeg ha klart og likt å jobbe som? Men jeg føler jeg ikke klarer noe som helst. Unnvikende pf er virkelig ødeleggende for egen identitet. De som har det skjønner nok hva jeg mener. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, og kommer nok ikke til å få noe svar. Men føler meg i en håpløs situasjon uten noe god ending. Noen tips? Jeg har skjønt såpass at jeg må bare fullføre, jeg er på siste året, så det hadde vært tåpelig av meg å avslutte nå. Men hva jeg skal gjøre etter det, aner jeg rett og slett ikke. Kjenner også på utrolig mye press fra familie. Og alle som vet hva jeg holder på med. 

Hei. Jeg vet at det har blitt anbefalt mye her. Men jeg sliter enda med å finne ut hva jeg skal velge til min far på 56. Han har røykt siden han var 14, er et ekstremt vane menneske, med andre ord liker ikke å prøve nye ting. Så dette blir en utfordring. Han røyker tobakk, rød mix3. Vet at min søster har prøvd en del E-sigg og hun fikk problemer med halsen! Fikk teste de ut jeg og, som en eks røyker må jeg si at de hadde ekstremt mye 'throat hit' .. Det tror jeg ikke er noe for min far da han har begynnende kols. Dette er utrolig viktig for meg, å få dette til å fungere. Håper noen kan komme med tips? Gjerne fra Laktus:-)