Mellifluous

 

Det er nok godt med propaganda fra begge sider. Har man det i bakhodet, så burde man klare å lage seg sin egen oppfatning av situasjonene som mest sannsynlig er mer realistisk enn å velge "en side".

 

Dessverre klarer folk flest ikke å skape seg egne oppfatninger. Mediene bombaderer de med hva de skal mene. Nyhetene er ikke rapportering av saker, det er fremstilling av saker blandet med kommentarer og meninger om hva og hvordan du skal tenke. Når folk flest heller ikke får servert flere sider av samme sak, men kun 1 og samme side av hver eneste sak, da kan man nesten ikke engang kalle det propaganda, da kan man heller kalle det hjernevasking.

 

Ja, det er dessverre mye sannhet i det du skriver. Mediene (det være seg MSM og de større alternative mediene) har en lei tendens til å unngå å være objektiv. Folket burde lese seg opp begge sidene av en sak/hendelse før de lager seg en personlig mening, men det sier seg selv at det ikke er mulig dersom de ikke møter 'hvaenn' det skulle være med et åpent sinn inntil de har skaffet seg nødvendig informasjon. Men hva kan være løsningen, er der en i det heletatt?

Det er nok godt med propaganda fra begge sider. Har man det i bakhodet, så burde man klare å lage seg sin egen oppfatning av situasjonene som mest sannsynlig er mer realistisk enn å velge "en side".

Jeg har da klart det grusomme ved å søle en god mengde vann over laptoppen min. Jeg gjorde alt i beste evne for å redde den, men batteriet gikk ikke an å ta ut (inni laptoppen skrudd med spesielle skruer). To dager senere prøvde jeg å skru den på, i håp om et mirakel. Jeg ble dessverre skuffet, den ville ikke på.

Så, mine spørsmål er; er det noen som kan ha en viss formening om hva en reparasjon vil koste? Og er det noen verksteder å anbefale?

Det er en Asus zenbook, om det skulle ha noe å si.

Takk

EDIT: Slettet grunnet ny kunnskap og nye meninger.

Er det inne i kroppen til kvinnen, er det kvinnen som bestemmer. Ferdig med den saken. (Med visse, men få, unntak)

Jeg begynner å bli rimelig mett av innvandrer-supportere nå.. .... .

EDIT: Slettet grunnet ny kunnskap og nye meninger.

*shivers*

Jepp, helt korrekt.

Det er nettopp noe av det forpliktelsesproblemer er, det er skummelt å "gi opp friheten" sin og "andre muligheter". Uansett hvor glad man måtte være i partneren sin. Om intensjonene hans er hederlige og han virkelig ønsker å forplikte seg (selv om det er vanskelig), så vil det ordne seg etterhvert - men dersom de ikke er det, så kan det dessverre skjule seg noen ubehageligheter i mørket og i fremtiden. Det er dessverre umulig for meg å si hvilken av delene dette er.

Ja, jeg er også veldig glad i min søken etter forståelse, problemet mitt er vel kanskje det at jeg ikke klarer å slutte. Klarer ikke helt slå meg til ro med "nei, det kommer jeg ikke til å få svaret på". Det er ikke bra nok. Så det blir en slags, hva skal man si, (av frykt for å høres sinnsyk her, hehe) indirekte diskusjon med meg selv som aldri tar helt slutt

 

 

Vi finner alle ut av det en eller annen gang.

Nei, det er kun de som tror på en gud og et liv etter døden (eller reinkarnasjon) som får vite det - dersom de har rett.

 

Vi andre får ikke vite noen ting - dersom vi har rett.

 

That's true.

 

Noen gang satt deg inn i den "tilstanden"? Altså, å ikke eksistere, for alltid? Hvordan blir det? Absurd og helt umulig å forestille seg.

 

Ja, teorien om intet er også fascinerende, men utrolig trist.. Hehe.

Jeg forstår hva du mener, men du sitter her inne og søker råd / lufter tanker av en grunn. Det må ut. Finnes det noen enkel måte å ta det opp på? Nei. Nå må jo du selvsagt velge dine egne ord, men jeg kunne for eksempel startet med å forklare hva intensjonen min med det som kommer er. Avklare fra begynnelsen jeg ikke på noen som helst måte ønsker å såre henne, eller påføre henne dårlig samvittighet. Men at det er viktig for meg å si dette, for jeg har gått rundt og hatt det vondt (og det vil hun selvsagt ikke) - og ikke helt visst hvordan jeg skal legge dette frem. Altså, ærlighet, rett fra start. Legge alle kort på bordet, intensjoner, tanker, begrunnelser, følelser, og intensjoner igjen.

Om jeg føler / skjønner at noen misforstår meg, så spør jeg rett ut "Hva tror du intensjonen min er?", på den måten kan jeg lettere og uten videre misforståelser forklare hva intensjonen min egentlig er, og at det virkelig ikke er hva de først trodde. Dessverre er det mange som setter opp en urasjonell vegg av selvbeskyttelse når man føler en ubehagelig følelse (som for eksempel dårlig samvittighet), og føler ofte, uten grunn, at den andre er ute etter å TA deg. De fleste krangler i forhold der begge parter er glade i hverandre, kommer av misforståelser om hverandres intensjoner, og mangel på å se hverandre fra hverandres ståsted. Derfor er det viktig å prøve å være flink med denne kommunikasjonen under hele den vanskelige samtalen.

Og selvfølgelig, alt må tas i en rolig og behersket sinnstemning. Det funker ikke å rope ting til hverandre, eller bare tenkte på seg selv og sine egne følelser. Et annet tips er å begynne med ord som "jeg føler" istendenfor "du får meg til å føle". Alle "du" "deg" "ditt", etc er farlig farvann. Da kommer denne selvbeskyttelsen igjen, da det oftes oppfattes som en anklagelse, og det er ikke det du vil, du vil bare formidle hva du føler og hvordan du har det. Det må selvsagt komme frem at noe av det er pga. ting hun gjør/sier/whatnot, men da kan du bekrefte ovenfor henne at du vet at hun ikke mener noe vondt med det, at du vet det ikke kommer fra et vondt sted eller en vond intensjon fra hennes side.. Men pga. mangel på ___ eller for mye av ___ så føler du det sånn, og at du sier dette fordi du er så glad i henne og vil ikke ha det vondt når du vet dere kan ha det så bra og blablabla.. Formidle forståelse ovenfor henne samtidig som du får ut hva som gjør deg vondt.. Dersom hun ikke føler seg angrepet eller direkte anklaget for å være slem, er det mye lettere å vekke forståelse og å få henne til å se ting fra ditt perspektiv.. 

Nå.. Jeg er ikke noen psykolog, og prøver heller ikke være en. Funker dette på alle? Det aner jeg ingenting om. Jeg har bare funnet av egen erfaring at dette er den beste metoden for meg. Du må gjøre det du er komfortabel med, det er du som kjenner henne og deg selv best. Lykke til iallefall.

Reinkarnasjon er en fascinerende teori.

Vi finner alle ut av det en eller annen gang.

Menneskets hjerne er vår beste venn og vår verste fiende. Tørsten for å forstå alt er raskeste vei til selv-ødeleggelse. Enkelt og greit for vi kan ikke forstå alt. Uansett hvor enkelt det er å si, så må vi velge hvilken del vi velger å mate, bestevennen eller fienden. Og det, min venn, er en livslang kamp.

(...)

Dette er helt sant, men det har også vært tilfeller av folk som har vært død lengre enn de her stoffene vil virke. Hvorvidt nevnte personer snakker sant eller ikke er jo en relativ tro.

Kanskje du bare har det for godt. Jeg har inntrykk av at "alle" må ha noe å klage over (...)

Det ligger faktisk ganske mye i dette. Vi har dessverre blitt et slikt samfunn. Mye vil ha mer.

Jeg tror hun er veldig klar over at du fortsatt er der og villig til å ta henne tilbake dersom hun skulle ønske det. Det er en trygghet hun ikke er villig til / klar for å gi slipp på. Men, spenningen med deg er borte og hun leter nå etter en ny spenning. Dessverre tror jeg også at dersom (.. når) hun finner en ny spenning, og bygger opp en form for trygghet der, så vil hun sakte men sikkert begynne å gi slipp på deg.

Men.. jeg kan jo ta feil. Hva tror du?

Har du prøvd å si rett ut hvordan du har det og hva du føler? Mangel på kommunikasjon er som regel første problemet i sånne tilfeller som det høres ut som du har her. At du 'sperrer inne' dine egne tanker og følelser, for å skjerme henne. Evt. bagatelliserer deg selv og det du trenger, fordi du mener hun har det verre. Det går ikke. Da er det bare èn part som får sine behov dekket, og det kommer ikke til å funke i lengden.

At man kan være åpne med hverandre er viktig, i alle forhold. Å kunne være seg selv, ytre tanker og følelser, uten å være redd for at den ene eller andre skal fly i taket / falle i bakken av den grunn. Det er tydelig at du er veldig glad i henne, og jeg regner med hun er det i deg også. Dere må kunne kommunisere med hverandre, for det er ikke sikkert at hun er klar over at du går rundt og har det slik som du har det, selv om du kanskje synes det er åpenbart. Og kanskje, dersom hun visste, ville hun gjort noe annerledes for å få deg til å føle deg elsket. Kanskje sitter hun også med tanker og følelser hun ikke tør/vil dele med deg.

Det er en sårbar posisjon å putte seg selv i, det å åpne seg emosjonelt og fortelle et annet menneske hva man føler og tenker, spesielt dersom det er noe vondt. Men man må gjøre det, det sier seg selv at dersom man lukker seg inne og ikke sier hva man føler og tenker - at man ikke vil kunne få den kjærligheten man trenger.

Tenker ingenting. Det skjer med alle, mann som kvinne. Finnes grenser på hvor mye man skal gruble og tenke over ubetydelige saker.

Kom over et individ (i USA vel og merke) som trodde man kunne OD på cannabis. Helt sikker i sin sak var han. Hvorvidt ignoranse er hovedårsaken til at såppas mange er imot det her til lands aner jeg ikke, men jeg kan ikke unngå mistanken min. Jeg mener, noen av argumentene de bruker kan jo sies om alt (til og med lovlige substinanser). Feks. "Man begynner å røyke weed før man blir nysgjerrig og prøver sterkere saker", det samme kan man si om vanlig tobakk. De fleste som røyker weed har prøvd tobakk først, for ikke å snakke om alkohol. "Tilgangen er lettere dersom man røyker weed". Jo, et valid poeng. De fleste "må" ha shady kontakter for å skaffe seg weed, og dermed også få tilbud om andre, mindre 'snille' rusmidler. Men, om man legaliserer cannabis, vil jo den type kontakt så og si forsvinne. På lik linje med om man ulovliggjorde alkohol, og måtte ty til shady langere for å skaffe seg det. Det problemet finnes ikke i dagens samfunn, tilknyttet alkohol, for der finnes bedre, tryggere og mer kontrollerte måter å skaffe seg det på - fordi det er lovlig. Forøvrig er dette bare et sandkorn i ørkenen i den store debatten for og imot. Likevel noe å bemerke seg.

Det er merkelig med de som er imot leglisering av cannabis, men ikke reagerer på at alkohol er lovlig. Ignoranse?

Vel, om man skal tro de forskjellige opplevelsene mennesker som har vært erklært død (men likevel lived to tell the tale), så varierer det. Alt fra et sort ingenting, til helt "unike" opplevelser, til kjente og kjære avdøde. Dette er et tema det bare forblir teorier om.