stigga

Helle fjellkniven har vært min trofaste venn på mang en tur i marka og på fjellet. Den er akkurat passe stor, og kvaliteten er god. Bruker den til det meste. Når jeg skal hogge, bruker jeg en turøks.

http://www.helle.no/Default.aspx?tabid=3326&language=nn-NO

Stormberg er helt greit. Kvaliteten er god, og du får mye for pengene. Membranen som brukes er ikke den beste, og pusteegenskapen kan ikke måle seg med f.eks. gore-tex. Men hvis aktivitetsnivået ikke er så høyt, vil du heller ikke ha behov for så gode pusteegenskaper. Glidelåsen i jakkene er ikke de beste.

Hvis du skal ha klær til å fiske i, dvs. si lav aktivitet, vil Stormberg holde i massevis. Skal du gå mye og langt i fjellet, eller klatre, ville jeg satset på noe dyrere.

Dette virket som et bra oppsett!

Ser at strømforsyningen kun gir 250W. Har du satt inn et eksternt skjermkort, eller kjører du kun det interne?

Hei.

Venstre ytre drivledd må stadig skiftes på min Passat 2000 modell.

Det starter med at det blir hull i mansjetten, og grus og møkk gjør at leddet må skiftes. Noen som vet årsaken til dette?

Hvor kommer strofen "den syvende himmel" fra? Noen som vet?

Et spørsmål: Hvorfor må en kjemisk likning være balansert? Hva skjer hvis den ikke er det?

Seriøst spørsmål....

Takker for svar

Hvis du er "fan" av Darwin kan det tyde på at du bør du lese mer om evolusjonsteorien, da det slettes ikke er mange fans av darwin innenfor vitenskapen på samme måte som det ikke er mange fans av Antonio Meucci (oppfinneren av telefonen) hos Telenor: Darwin er enkelt og greit bare en avdødd kollega av dagens forskere, og er på ingen måte viktig for dagens evolusjonsteori på noen annen måte enn at han fremmet den første skissen av naturlig utvalg.

Dagens forskere har forkastet mesteparten av skissen hans og skissert opp en solid pengebinge av beviser fylt med vitenskapelgie data om evolusjonsprosessen.

Ja, jeg skal innrømme at jeg kun har lest "The origins of species", samt en del andre artikler og teori ifbm med psykologistudiet og er ikke fullt oppdatert. Men hovedtrekkene fra Darwin gjelder ennå. Det er vel bare funnet enda flere bevis for at den er riktig.

Denne tråden er ikke ment som noen diskusjon om Darwin eller evolusjonsteori. Jeg lurte bare på om evolusjonsteori kan forklare hvorfor vi er interessert i kunst.

Jeg har imidlertid fått et greit svar av en venn av meg, Knut, som selv er en dyktig kunstner. Han er også en ihuga ateist og skeptiker.

Jeg limer inn svaret hans:

jeg kan si noe om min prosess,men videnskapen forklarer det ganske elegant..

 

her er forklaringen, den mennesklige hjerne har et mye større potensiale en alle andre dyr på denne planeten, vi har også det som heter frontallappen, men det vet du nok..før trodde de at det fantes et bevisthets senter, men moderne videnskap og skanning av hjernen viser at hjernen spiller "orkester" dette skaper det vi kaller subjektivitet, noe mystikkerne og de religiøse kaller Ånd eller sjel....

Med moderne hjerneskaning, kan man i dag se real time at forsjellige sentra lyser opp når man gjør forsjellige oppgaver, både rent motoriske til de mere emosjonelle...

Det kan tyde på at bevisthet er et resultat av kapasitet , størrelsen, denne ekstra delen , og evnen til å hente opp minnet , som er et resultat av kontaktpunkter i hjernen og forsterkning av dem igjenom hjentagelse.

Det er derfor man ser at aldshaimer pasienter mister sin personlighet og blir som bablende barn igjen, når hjernen dør.

En ting er helt sikkert alt vi er og gjør er knyttet til hjernen, det betyr at når hjernen dør så utslettes vi som subjekter..synd er det men slik er det.

 

Med mindre man ikke vil se dette i øynene da;-)

 

Å lage kunst har utviklet seg sammen med hjernen, fra de første streker i sanden , til de mest fantastiske malerier og skulpturer, musikk er knyttet til språkutviklingen.Og hjernen er i utvikling enda, dette lover bra for fremtiden, til menneskeheten!-)

Kort sagt mener han vel at når vi betrakter kunst, lager den en "symfoni" i hjernen vår, et resultat av at vår hjerne har så mange forbindelser om hverandre som inkluderer både følelser, tolkninger, og rasjonell tenkning. Kunst "røsker" skikkelig opp i hjernen og skaper et virrvarr av følelser og tolkninger, men i bunn og grunn sitter det fysiologisk forankret. Denne "røskingen" gjør vel at vi føler et visst velbehag, og som kjent er mennesket hedonistisk og at vi derfor ønsker å betrakte kunst. På lik linje med at vi liker å lytte til musikk.

Det evolusjonære/biologiske perspektivet er bare ett av flere perspektiver i psykologien.

 

Og det er ikke ukontroversielt. Så jeg ser ingen grunn til å sette seg på sin høye hest og kalle andres innlegg for "vås".

 

 

Bi-effektforklaringen gir for øyeblikket mest mening for meg.

 

Ellers er trådstarter ganske nær en del religiøses retorikk: De kommer med et eksempel som de mener lager vansker for evolusjonsteorien, og legger til noe slikt som: "Du skjønner vel at Gud må ha skapt oss slik, din tusseladd!"

Nei, det er ingen underliggende beskjed i det jeg har skrevet. Jeg er rett og slett nysgjerrig på om evolusjonslæren kan forklare hvorfor vi er interessert i kunst siden jeg selv ikke klarer å finne en god forklaring ut i fra evolusjon. Dette innelgget er ikke et angrep mot evolusjonslære.

Ja, er litt enig at det kan være postet i feil kategori. Men det er filosofi også. Derfor ble det denne kategorien. Hvis administrator er enig med Atatar, kan denne diskusjonen gjerne flyttes til vitenskap.

Godt svar egentlig HValder.

Ok. Hvor mange dager skal det gå før en tråd er for gammel da?

Nei har du sett! Lied! Er du ferdig med oppgaven??

PS: HValder, hvorfor kom du egentlig med denne opplysningen?

Den kinesiske filmen "Bak den røde lykten". Fikk terningkast 6 i diverse landsdekkende aviser da den hadde premiere i 1991. Jeg trodde jeg skulle DØ av kjedsomhet da jeg så den på en fullstappet Colosseum kino i Oslo. Antakelig de to værste timene i mitt liv.

Når jeg tenker etter så tror jeg det vil være vanskelig å finne en evolusjonsmessig forklaring. Evolusjon søker å forklare utvikling, og ikke "sjelelige" interesser. Der evolusjon lett kan forklare interesser som mote, biler og sport, har den rett og slett ingen interesse av å forklare sinnets (eller selvets) interesser i seg selv.

Interesser er mer et psykologisk/filosofisk tema snarere enn fysiologisk/biologisk.

Joa, sant nok. Men damene kommer til de som skaper musikken og kunsten. Ikke til de som betrakter den. Og selv om jeg kan dra damer på mitt Rembrandt-bilde som jeg har på veggen, er det fordi det indikerer at jeg har penger og kaste bort. Så da er det ikke kunsten i seg selv som drar damer, men det at jeg har penger.

Parringsdansen til fugler er en del av det seksuelle spillet, og forklarer ikke hvorfor mennesket synes kunst er interessant.

Jeg burde kanskje endre tittelen på innlegget til: Kan evolusjonsteori forklare hvorfor mennesket er interessert i å betrakte kunst?

Takker for svar da!

Hallo!

 

Jeg sitter å jobber med en sosiologi oppgave om psykologi og kunne trengt hjelp fra noen som har litt mer peiling enn meg. Sånn jeg har forstått det blir vi mennesker styrt av indre drifter hvis vi ser det fra et deterministisk syn, slik som feks psykodynamisk teori. Psykoanalysen skal hjelpe oss med å frembringe minner fra barndommen slik at de kommer til overflaten, jeg gikk utifra at pasienten da fikk en "aha" opplevelse og kunne ta kontroll over sin egen skjebne nå som han forsto hovedårsaken til at livet hans har gått nedover til nå. Men det er jo en tankemåte som har fri vilje som utgangpunkt, altså det helt motsatte av determinisme. Freud var deterministisk og også grunnleggeren av psykoanalyse, hvordan mente han at psykoanalysen skulle hjelpe mennesker med å komme videre i livet, eller har psykoanalysen en helt annen hensikt enn det jeg har trodd?

 

Beklager hvis spørsmålet mitt er uklart, ble litt rotete:P

Freud var svært inspirert av Darwin. Freud mente at mennesket ble født med to grunnleggene drifter som vil prege oss resten av livet. De to grunnleggende driftene er sex og aggresjon, to drifter som er viktige i kampen for tilværelsen.

Problemet er at samfunnet vi vokser opp i, ikke godtar disse driftene. Mennesket vil derfor gå rundt med en stadig angst for å "vise" driftene, men ved hjelp av ulike ubevisste og mer eller mindre automatiserte forsvarsmekanismer holder mennesket angsten i sjakk.

Ved hjelp av sinnets tre deler: id, ego og super-ego, illustrerte Freud den konflikten som menneskene stadig bærer på. Det blir en ustoppelig maktkamp mellom disse tre spektrene hos mennesket, hvor ego er den som må velge "side". Til hjelp finnes de ubevisste forsvarsmekanismene. Den dynamiske utvekslingen mellom id, ego og super-ego danner grunnlaget for vår personlighet.

Id er de medfødte driftene og som hele tiden ønsker utløp.

Ego er det rasjonelle mennesket, som slites mellom id og super-ego.

Super-ego er den moralen og reglene som samfunnet påtvinger mennesket.

Videre er sinnet (som har sitt sete i ego) delt inn i en ubevisst og en bevisst del. Forsvarsmenkanismene sørger for at de "ulovlige" driftene blir undertrykt og skjøvet ned i det ubevisste. Men siden driftene er så sterke, vil de hele tiden påvirke den bevisste delen (ego).

Derfor må forsvarsmekansimene hele tiden jobbe på spreng for å opprettholde balanse i mennesket og hindre angst. Freud mente at de første fem leveårene vil sette rammene for resten av livet. Det er i de første fem leveårene mennesket utvikler seg raskest, og derfor vil konflikten mellom id, ego og super-ego i denne alderen gjøre at veldig mye må undertrykkes.

Det som skjer i de første fem leveårene har derfor en deterministisk virkning for mennesket resten av livet. Det som blir undertrykt ned til det ubevisste vil for alltid bestemme hvordan mennesket reagerer og tenker resten av livet.

Siden vi mennesker er biologiske vesner, vil vår biologiske arv også være med på å bestemme hvordan vi blir. Driftene våre sørger for det. På denne måten blir mennesket til slutt et produkt av biologi (medfødte drifter) og samfunnet. Arv og miljø. Men den grunnleggende delen av oss er biologien fordi det er driftene som setter i gang det hele.

Hensikten med psykoanalyse er å bli bevisst de undertrykte prosessene, slik at mennesket blir minst mulig angstfylt. Dette kalte Freud "katarsis". Men det å bli bevisst sine ubevisste og undertrykte behov, betyr dessverre ikke det samme som at vi har fritt spillerom. Når vi blir bevisst de ubevisste og undertrykte behovene, vil vi være i stand til å bevisst velge hva vi vil gjøre med den energien som driftene representerer. Det vil i praksis si at vi får utløp for dem på noe som er mer godtatt av samfunnet. F.eks. å bli kunstner, å bli en sportsutøver osv. Dette kalles reaksjon-formasjon (også kalt kanalisering), og er en forsvarsmekanisme vi bevisst kan benytte oss av.

Menneskets frie vilje består dermed av at vi kan velge hva vi vil bruke de medfødte driftene til. Fri vilje betyr altså ikke at vi er frie til å gjøre hva vi vil, men at vi kan velge blandt det samfunnet godtar. Selv om vi har en slags fri vilje, vil alltid de medfødte drifene og måten forsvarsmekansimene håndterer dem være med og bestemme hvordan vi er som mennesker.

De undertrykte driftene vil som sagt hele tiden forsøke å få utløp, men siden forsvarsmekanismene hele tiden forsøker å holde de i sjakk, kan folk utvikle en nevrose (f.eks. depresjon) hvis de ikke blir bevisste og kan få utløp for driftene gjennom en samfunnsgodtatt aktivitet. Ved en nevrose er forsvarmekanismene for dominerende. Driftene får ikke nok utløp.

På motsatt side kan mennesket utvikle en psykose dersom forsvarsmekanismene ikke fungerer godt nok. Psykopater, drapsmenn, voldteksmenn er eksempler på folk som ikke har effektivte forsvarsmekanismer som hindrer de biologiske driftene i å få utløp.

Som en oppsummering mente Freud at psykoanalyse kunne hjelpe folk videre i livet ved å bli bevisst de ubevisste konfliktene som til slutt ville ende i katarsis. Ved å bli de bevisst, vil vi få en større mulighet til å velge "godkjente" aktiviteter. Dette hindrer angst, og vi får et lettere liv uten store bekymringer.

Dette er selvfølgelig en svært forenklet forklaring på Freuds teorier, men jeg håper det ga deg noe svar på spørsmålet ditt.

Jeg er en stor fan av Darwin og evolusjonsteori. Jeg har imidlertid et problem som jeg håper noen kan hjelpe meg med.

Hvorfor er mennesket interessert i kunst ihht. evolusjonsteori? Hva slags funksjon har kunst i kampen for å overleve?

Takker for innspill!

Jeg har fått et problem med et popup-vindu med en mobilreklame som dukker opp når noen går inn på dineVibber.no. Dette er det ikke jeg som har lagt inn. Noen som vet hvordan jeg skal bli kvitt dette? Er det spam? Hvordan har det dukket opp?

Hei.

Jeg vurdere å bytte webhotell.

Noen som har erfaring med one.com?

hva er bra?

Hva er dårlig?

Nå var ikke fri vilje nevnt som et konsept, i filosofisk sammenheng. Det der var nok bare for å "pynte" på teksten.

Spurte en pastor som driver denne bloggen, om Gud har gitt mennesket fri vilje og om det står noe om dette i Bibelen.

Her er svaret:

Riktig at Bibelen snakker om at mennesket har fri vilje. Bibelen forteller at Gud skapte menneskene med frihet til å høre på Gud eller ikke (1Mos 1-3: Adam og Eva og frukten). Det nye testamentet fremstiller også frelse som et valg hvert menneske selv kan ta. Mennesket kan selv velge å tro på Jesus, eller velge å la være. Du kan lese om dette i f.eks. Johannes 3:16.

Determinisme er kanskje mer et mekanistisk uttrykk, mens skjebne er mer et metafysisk begrep.

 

Men ordene peker på det samme: at alt er forutbestemt.

 

@Hamnli2: Gud åpner ikke for at mennesket har fri vilje, men gir mennesket en illusjon om fri vilje.

 

Ingen gud gir illusjonen om fri vilje. Jeg er rimelig sikker på at fri vilje ikke er nevnt i en eneste religiøs tekst. Konseptet fri vilje er derimot noe menneskeheten bare har tatt for gitt i et par tusen år.

Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. -Peters første brev, kap. 5, vers 2.

Men det du en gang har sagt, må du legge vinn på å gjøre. For av fri vilje og med egen munn har du gitt Herren din Gud løftet. - Femte Mosebok, kap. 23, vers 23.

Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver. -Første Krønikebok, kap. 29, vers 17.

Om Bibelen ikke er en religiøs tekst, hva er da en religiøs tekst?

Sitatet fra Stephen Hawking er nok ikke bokstavelig ment, men heller som et tankekors og et stikk i siden til de som har urokkelig tro på Newtons fysikk.

Grunnen til at vi ser oss for før vi går over veien er fordi vi lærte det av våre foreldre. At vi må passe oss for bilene. Ikke fordi vi ikke tror på skjebnen. Eller et deterministisk verdensbilde. (for den som måtte pirke).

Determinisme er kanskje mer et mekanistisk uttrykk, mens skjebne er mer et metafysisk begrep.

Men ordene peker på det samme: at alt er forutbestemt.

@Hamnli2: Gud åpner ikke for at mennesket har fri vilje, men gir mennesket en illusjon om fri vilje.